Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3.3 Fra visjon til verdiskaping: Hvordan stimulere utviklingen?


Den norske IT-veien - Bit for bit

3.3 Fra visjon til verdiskaping: Hvordan stimulere utviklingen?


Politikk 3.3.1Norge skal være i første rekke internasjonalt i bruken av informasjonsteknologi for å øke verdiskapingen. Dette gjelder både offentlig sektor, privat sektor og samhandlingen mellom disse.

For å nå det ambisiøse målet - å være i fortroppen internasjonalt i bruken av informasjonsteknologi - må vi bruke vår økonomiske styrke og handlefrihet til å tilrettelegge for morgendagens kommunikasjonsløsninger, til å stimulere bransjesamarbeid og utvikle et konkurransekraftig næringsliv. En offensiv og krevende offentlig bruker vil bidra til å utvikle et konkurransekraftig næringsliv. Det må letes etter de fordeler et tett, lite og ensartet samfunn som det norske kan gi med tanke på å finne effektive og "smarte" løsninger. Det må samarbeides mellom næringer og bransjer, mellom offentlig og privat sektor.

Med de utfordringer vi står foran, må norsk informasjonsteknologiindustri, programvarebransjen og telenæringen frembringe internasjonalt konkurransedyktige løsninger og produkter. En sterk nasjonal IT-sektor er viktig også for å oppnå vekst og verdiskaping i annen landbasert næringsvirksomhet.


Politikk 3.3.2Norges ledende stilling i geografisk og maritim informasjonsteknologi skal utnyttes til anvendelser nasjonalt og i offensiv satsing internasjonalt.

Norge er helt i første rekke internasjonalt i bruk av geografiske informasjonssystemer. Det må utnyttes til å skape konkurransefortrinn internasjonalt. Gjennom det offentlige vil det bli utviklet et krevende hjemmemarked som vil være et godt utgangspunkt for internasjonal satsing. Norges miljøprofil internasjonalt bør utnyttes som drahjelp for norske leverandører.

Tiltak 3.3.2aDigitale kart for hele Norge, både land- og nære sjøområder, bør foreligge som grunnlag for kartproduksjon, og som geografisk informasjon for ulike edb-anvendelser.

Geografisk informasjon er grunnlagsinformasjon for en rekke anvendelser, eksempelvis transport- og trafikkplanlegging, navigering, arealplanlegging, regulering og andre administrative anvendelser. Produkter som elektroniske kart og navigasjonssystemer for å bedre sikkerheten til sjøs bygger på digitale kart.

Tiltak 3.3.2bDen elektroniske sjøveien langs norskekysten for enklere og sikrere navigering bør fullføres.

På basis av digitale sjøkart og satellittbaserte posisjoneringssystemer som gir stor nøyaktighet, kan sikkerheten i våre nære sjøområder bedres betraktelig. Utarbeidelsen av digitale sjøkart er allerede godt i gang og bør fullføres. Etableringen av en elektronisk sjøvei gir i tillegg til økt sikkerhet en rekke muligheter for norsk industri på eksportmarkedet gjennom utvikling av løsninger og systemer.

Tiltak 3.3.2cStat og kommune bør samarbeide om et informasjonsnettverk for geodata i lokal forvaltning, i tilknytning til de nettverkssatsingene som foregår i forvaltningen.

Rask og effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker er viktig. Her spiller geografisk informasjon en sentral rolle. Det er viktig at kommunene har rask tilgang til nødvendige data. Det bør igangsettes et prosjekt for å utvikle en demonstrator for plan- og byggesaksbehandling som kan brukes i kommunikasjonen mellom forvaltningen og utbyggerne. Utbyggere bør få enkel tilgang til stedfestet informasjon om utbyggingsarealer, arealer som er vernet osv.

Tiltak 3.3.2dNorge bør få et effektivt nasjonalt informasjonssystem for eiendomsdata.

Gjennom etablering av den elektroniske grunnboken og med Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) ligger Norge langt fremme med eiendomsinformasjon i digital form. Bygningsinformasjonen i GAB bør kompletteres med data om bygninger og leiligheter for å dekke behov innenfor kommunal forvaltning, boligtaksering, finansiering, forsikring, statistikk og eiendomsforvaltning. Arbeidet med å etablere digitale eiendomskart som del av et samlet informasjonssystem bør fullføres.


Politikk 3.3.3Ved bruk av informasjonsteknologi skal Norge bli et foregangsland internasjonalt på feltene miljøeffektivitet og miljøovervåking.

Informasjonsteknologien bør tas i bruk for å effektivisere produksjon og forbruk og bidra til en mer målrettet styring. Teknologien bør også benyttes til å formidle miljøinformasjon til produsenter og forbrukere. Gjennom å utvikle, forvalte og spre metoder som forener kundetilfredsstillelse og lønnsomhet med redusert miljøbelastning og ressursforbruk, kan informasjonsteknologien gi et miljøvennlig samfunn.

Tiltak 3.3.3aDet bør utvikles et felles referansesystem for miljøinformasjon som forenkler gjenfinning og bruk av miljødata, for næringsliv, organisasjoner og forvaltningen.

Gjenfinning og spredning av miljøinformasjon må forbedres. Til tross for flere gode enkeltsystemer råder fortsatt informasjonskaos innenfor miljøområdet. Et referansesystem vil på en enkel måte gi opplysninger om hva som finnes av miljødata, og hvor de finnes. Systemet vil øke tilgjengeligheten til miljøinformasjon og gi et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Samtidig vil ressursbruk knyttet til innsamling, gjenfinning og gjenbruk av miljøinformasjon bli mer effektiv .

[Boks 3-2]

Miljøovervåking


Politikk 3.3.4Offentlige myndigheter bør arbeide for økt anvendelse av informasjonsteknologi i alle deler av samferdselssektoren og arbeide for en effektiv transportsektor med stor vekt på sikkerhet.

Tilpasning og videreutvikling av informasjonsteknologi til bruk i de enkelte deler av transportsektoren vil bidra til mer rasjonell og effektiv bruk av ressursene. Utviklingen går raskt, og mulighetene for anvendelse er mange både i offentlig sektor, i næringslivet og hos de enkelte trafikanter. Mer avanserte betalings- og billettsystemer og systemer som tillater veiprising vil også kunne ha en positiv innvirkning på faktorer som kapasitetsutnyttelse, trafikksikkerhet og miljø.

I store deler av transportsektoren er det betydelige muligheter for å ta i bruk informasjonsteknologi på nye og forbedre bruken på eksisterende områder. Det pågår allerede aktiviteter for å vurdere potensialet for økt IT-bruk, men det er behov for en samlet strategisk satsing, ikke minst innen forskning.

Tiltak 3.3.4aArbeidet med å etablere et digitalt veiinformasjonssystem med digitale veikart, satellittbasert posisjonering og veidata bør fullføres.

Bruksområder for et slikt system vil bl.a. være miljø- og trafikkovervåking, ruteplanlegging og drift- og vedlikehold av veiene.

Ved bruk av digitale veikart i kombinasjon med satellittbasert posisjonering av kjøretøy og med tilgang til annen veiinformasjon kan det oppnås betydelige effektiviseringsgevinster i transportsektoren. Slike systemer var i bruk under OL på Lillehammer og prøves nå ut for ambulanser, drosjer og varetransport. Arbeidet med å bygge en slik infrastruktur bør fullføres.

Tiltak 3.3.4bDet bør arbeides for at ny informasjons- og teleteknologi kommer tyngre inn i transportsektoren.

Informasjonsnettverk i transportsektoren kan bidra til mer effektiv transport og dermed også bedre miljø. Geografisk avgrensede demonstrasjonsprosjekter bør gjennomføres i samarbeid med etater og bedrifter i flere bransjer for å vinne erfaringer for større satsinger.


Politikk 3.3.5Samarbeid om effektiv bruk av informasjonsteknologi i forretningsdriften i bransjer og næringer skal stimuleres, men næringslivet har hovedansvaret.

Elektroniske informasjonsnettverk representerer et stort verdiskapingspotensial for norsk næringsliv og bidrar til effektivisering og utvikling i både privat og offentlig sektor. Forretningsdrift må effektiviseres og legges om slik at tidlig tilgang på informasjon og god utnyttelse av informasjonsteknologi bidrar til å skape konkurransefortrinn. Hovedansvaret for dette ligger hos næringslivet. Det offentlige kan ha en støttefunksjon som for eksempel delfinansiør og initiativtaker til slike samarbeidsprosjekter. Bransje- og næringsorganisasjonene har viktige roller for å skape grunnlag for fellesløsningene.

Tiltak 3.3.5aDet skal gis støtte til pilotprosjekter for etablering av elektroniske informasjonsnettverk i næringer og bransjer som har gode forutsetninger for å utnytte slike og hvor gevinster og effekter av informasjonsnettverk er betydelig. Bl.a. er følgende områder aktuelle: bygg- og anleggsbransjen, petroleumssektoren, næringsmiddel- og møbelindustrien og reiselivsnæringen.

Utbygging av elektroniske informasjonsnettverk i bygg- og annleggsbransjen kan gi mer og bedre samarbeid og informasjonsflyt mellom bedriftene. Det vil gjøre det lettere å opprette temporære prosjekttilpassede nettverk og styrke muligheten for gjensidig kompetanseoppbygging. Særlig viktig er det å tilrettelegge for bedre samarbeid med underleverandører.

Informasjonsbehandling utgjør ca. 50 % av kostnadene i forbindelse med utbygging og drift av olje- og gassforekomster. Oljeselskapene har i dag omfattende interne elektroniske nettverk, mens ekstern kommunikasjon i hovedsak er papirbasert. Det er derfor behov for et felles elektronisk informasjonsnettverk i petroleumssektoren som også omfatter relevante enheter innenfor offentlig forvalting.

Norsk reiselivsnæring kjennetegnes av mange små aktører. Bruk av nettverk med mulighet for overføring av informasjon i form av bilder, video og lyd er derfor spesielt interessant for reiselivsnæringen. Myndighetene bør støtte pilotprosjekter med sikte på regionalt og nasjonalt samarbeid for markedsføring og salg av norske reiselivsprodukter på internasjonale markeder. Satsingen må bygge på de erfaringer som allerede er gjort gjennom bl.a. prøveprosjekt på Internett .

[Boks 3-3]

IT i norsk møbelindustri


Politikk 3.3.6Elektronisk kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling skal bli like akseptert, tillitvekkende og ha samme juridiske holdbarhet som tradisjonell papirbasert skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon.

For å stimulere til bred bruk av elektronisk kommunikasjon i hele det norske samfunnet er det nødvendig å gjennomføre både pilot- og innføringsprosjekter i stor skala. Slike informasjonsnett krever avklaring av en rekke forhold og utvikling av nye fellesordninger med klar ansvarsplassering. Det gjelder f.eks. sikkerhetsløsninger for personvern og beskyttelse av økonomiske interesser, adressestrukturer for nettene og juridiske avtaler for samarbeid og informasjonsutveksling over nett.

Tiltak 3.3.6aDet skal legges til rette for elektronisk handel med elektronisk datautveksling i både privat og offentlig sektor.

Elektronisk dokumentutveksling (EDI) bidrar til effektivisering, kostnadsreduksjon og økt servicegrad og kan gi økt konkurransekraft og strategiske fortrinn for næringslivet. Nytteverdien er stor i handel- og transport, betalingsformidling og innkjøp, og kan understøtte og forenkle samhandlingen i verdikjeder. EDI bør også tas i bruk ved næringslivets innrapportering til det offentlige.

Offentlig sektor vil som stor kunde kunne effektivisere sine innkjøp betydelig forutsatt at leverandørsiden har EDI-løsninger på plass. Leverandørene vil kunne nyte godt av effektiv informasjonshåndtering ved egne innkjøp.

Tiltak 3.3.6bDet bør stimuleres til nye, bedre og billigere tjenester i et åpnere og samordnet marked for elektroniske betalingsformidlingstjenester.

Det bør innledes samarbeid om nye tjenester som elektroniske penger og elektronisk overføring av betalingstransaksjoner fra kunde til bank. Overgang til ulike former for elektroniske betalingsordninger kan bidra til økt sikkerhet. Såkalte elektroniske småpengeløsninger kan gi den ønskede anonymitet som kontantkjøp gir. På mange områder kan elektroniske løsninger gi både enklere, mer driftssikre og mindre utsatte løsninger enn den tradisjonelle bruken av kontanter. I et lite land som Norge har vi store muligheter til å få til den samordningen som skal til for at slike nye tjenester kan tas i bruk.

Tiltak 3.3.6cMyndighetene bør tilrettelegge for bruk av åpne nett som elektroniske markeder, slik at varer, tjenester, informasjon og åndsverk kan omsettes elektronisk.

Det er prinsipielt to former for handel som kan foregå over nettet: omsetning av fysiske varer hvor varen leveres etter elektronisk bestilling og omsetning av digitale produkter og tjenester hvor alt skjer over nettet. For begge er elektroniske betalingssystemer viktig. Hittil har nettene hovedsakelig blitt benyttet til kommunikasjon og innhenting av informasjon. I økende grad blir nettene også markedsplass for varer, tjenester, informasjon, programvare, film, musikk og litteratur.

Det bør gjennomføres pilotprosjekter i samarbeid med private aktører for å avdekke de praktiske problemer brukerne vil møte når det gjelder spørsmål som standarder, sikkerhet, rettigheter, skatteregler og handelshindre. Det vil være nødvendig å utrede juridiske, legale, sikkerhets- og policymessige aspekter og eventuelt foreslå endringer for å sikre at nettet kan bli en markedsplass med nødvendig tillit og åpenhet.

Myndighetene bør videre drive informasjons- og opplysningsvirksomhet som øker kunnskapen om elektronisk handel i samfunnet.

Tiltak 3.3.6dMyndighetene og næringslivet må samarbeide om ordninger som gir tilfredsstillende sikkerhet i IT-systemene og i de elektroniske informasjonsnettene.

Dersom sikkerheten i nettene ikke er god nok, vil brukerne være tilbakeholdne med å bruke elektronisk kommunikasjon. Felles løsninger skal bidra til å skape tillit hos brukerne til at informasjon de mottar er autentisk, sikre at sensitiv informasjon bare er tilgjengelig for autorisert bruk, og at uautoriserte brukere ikke kan få tilgang til, endre eller ødelegge informasjon.

Norske myndigheter skal samarbeide innbyrdes og med privat sektor for å få frem og ta i bruk sikkerhetsprodukter og -løsninger. Akkreditering av sertifiseringsorganer og sertifisering av produkter og tjenester er aktuelle virkemidler for å oppnå ønsket informasjonssikkerhet. Dette bør samordnes med tilsvarende internasjonale ordninger. For det offentlige bør det utarbeides retningslinjer og standarder.

Tiltak 3.3.6eDet bør utredes hvilke felles administrative oppgaver som må ivaretas når åpne informasjonsnettverk skal bygges i sektorer og bransjer.

De nye informasjonsnettverkene, for eksempel bransjenett, helsenettverk og forvaltningens nett, er logiske og ikke fysiske nett. De etableres på basis av eksisterende fysiske nett og teletjenester. Viktige felles oppgaver som prinsipper for strukturering og tildeling av logiske adresser og identifikatorer må samordnes. Felles regler for valg av formidlingsvei gjennom nett, løsninger for digitale signaturer og administrasjon av krypteringsnøkler inngår også i fellesoppgavene. Slike ordninger krever samordning over landegrensene for å sikre at norske brukere kan delta internasjonalt. Ordningene har også betydning for brukervennligheten og fleksibiliteten i informasjonsnettverkene .

[Boks 3-4]

Tollvesenets informasjonssystem for næringslivet, TVINN


Politikk 3.3.7Informasjonsteknologien skal brukes til å øke tilgjengelighet og mulighetene for deltakelse for alle grupper av funksjonshemmede

Hver sektor er ansvarlig for å ivareta funksjonshemmedes behov på sitt område. Målet om full deltakelse og like rettigheter gjelder også i møtet med datateknologi.

FN anbefaler at nasjonene oppmuntrer mediene, spesielt tv, radio og pressen, til å gjøre sine tjenester tilgjengelige for funksjonshemmede. Videre bør nasjonene sikre at moderne elektronisk kommunikasjon og serviceytelser som tilbys offentligheten, allerede i utviklingsfasen tilpasses og blir tilgjengelig for funksjonshemmede. FN anbefaler at funksjonshemmedes organisasjoner konsulteres i utviklingsfasen om virkemidler for å gjøre informasjonstjenester tilgjengelige.

Tiltak 3.3.7aOffentlige myndigheter bør fremme arbeidet for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede gjennom åpne standardløsninger. Det bør gjennomføres pilotprosjekter for bruk av telematikk for bedre livskvalitet og utfoldelse for funksjonshemmede. Offentlig elektronisk informasjon og elektroniske publikasjoner bør gjøres tilgjengelig for alle grupper

Informasjonsteknologien gir nye muligheter for kommunikasjon, tilpassede arbeidsoppgaver og et uavhengig liv for funksjonshemmede og kan bidra til økt livsutfoldelse for personer med funksjonshemninger. Fra myndighetenes side er en opptatt av å sikre funksjonshemmede full deltakelse i informasjonssamfunnet.

Det bør etableres et program med fokus på teknologianvendelser for funksjonshemmede. I samarbeid med Norges forskningsråd og forskningsmiljøer bør det legges grunnlag for satsing på nye produkter til et krevende og interessant marked som også vil kunne gi interessante industrielle muligheter. Eksempelvis kan talegenerering, talebasert kontroll og tekstgenerering anvendes i interaktive multimedialøsninger. Krav om standarder og harmoniserte løsninger bør ivaretas gjennom deltakelse i EUs satsing og gjennom nordisk samarbeid.

Tiltak 3.3.7bDet bør utredes hvordan en landsdekkende og samordnet oppfølging, individuell opplæring og tilpasning av IT-løsninger i hjem, skole og på arbeidsplass for funksjonshemmede IT-brukere, bør organiseres og finansieres.

IT-baserte hjelpemidler får stadig nye anvendelsesområder. Teknologien øker muligheten for aktiv deltakelse i hjem, skole og arbeidsliv. Opplæring og individuell tilpassing av utstyret er meget viktig for at de enkelte brukere skal kunne utnytte mulighetene som ligger i datautstyret. Dyrt datautstyr som er innvilget av det offentlige, blir ofte stående og samle "støv" på grunn av manglende opplæring, oppfølging og tilpasning.

Tiltak 3.3.7cDigitaliseringen av produksjonen i norsk forlagsvirksomhet bør komme synshemmede til gode, ved tilrettelegging for elektroniske og tilpassede utgaver.

Datateknologi har effektivisert og forenklet produksjonen av bøker tilrettelagt for blinde og synshemmede. Det samme datagrunnlaget som brukes ved produksjonen i vanlig skrift, bør benyttes ved produksjon av tilpassede utgaver og gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form. Utbredelse av personlige datamaskiner blant blinde gjør diskett og cd-rom til interessante distribusjonsmedier.


Politikk 3.3.8Offentlig sektor skal gå inn som samarbeidspartner i nyutvikling ut fra forvaltningens behov. Det kan gi grunnlag for produkter med muligheter på verdensmarkedet. Det offentlige skal være en krevende kunde på IT-markedet og være et lokomotiv i utviklingen.

Offentlig sektor er samlet sett den største IT-brukeren i Norge og kan spille en sentral rolle som pådriver for bruk av informasjonsteknologi i samfunnet. Både etatsvis og som helhet må offentlige virksomheter arbeide for å utnytte informasjonsteknologien optimalt som verktøy. Som stor IT-bruker må det offentlige bevisst påvirke den generelle utviklingen. Ved å aktivt bruke elektroniske informasjonstjenester kan det offentlige stimulere og bidra til å skape en kritisk masse i utviklingen av et marked for informasjonstjenester. Gjennom sektorløsninger og anvendelser på områder der forvaltningen møter privat sektor, kan offentlig sektor stimulere overgangen til elektronisk kommunikasjon i næringslivet. Sterk fokusering på ikke vellykkede offentlige IT-satsinger må ikke medføre at offentlig sektor unnlater å ta kalkulert risiko i IT-satsingene.

Den enkelte sektor og virksomhet bør bruke offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ved utvikling av nye anvendelser og utforskning av fremtidige anvendelsesmuligheter. Det bør tas initiativ til samarbeid om pilotprosjekter for elektronisk kommunikasjon med bransjer i privat sektor med mye samhandling med staten. Offentlig sektor bør løpende vurdere egen IT-bruk og utvikling med hensyn til lønnsomhet av egenutviklede løsninger kontra kjøp av ferdige løsninger og vurdere egne driftsfunksjoner opp mot det å sette ut drift til andre. En slik holdning vil gi innsparing og bidra til at offentlig sektor blir mer aktiv og offensiv i sine valg og vurderinger.

Tiltak 3.3.8aDet bør utformes en strategi for en samordnet innsats i det offentlige som utviklingspartner for norsk IT-industri, kombinert med klargjøring av forvaltningens behov for og krav til nye produkter og tjenester.

Som stor IT-bruker har offentlige etater et stort utviklingsbehov som kan utnyttes bedre til fordel for norsk industri. Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et viktig virkemiddel for å få til nytenkning i skjæringspunktet mellom offentlige etater og næringslivet. Særlig i forbindelse med utarbeiding og generalisering av kravspesifikasjoner bør man undersøke mulighetene for samarbeidsprosjekter som kan resultere både i generelle kravspesifikasjoner for det offentlige og i konkurransedyktige produkter basert på disse. Det kan være ønskelig å få til en viss konsentrasjon av satsingen.

Gjennom økt samarbeid mellom etater og sektorer kan effekten av den samlede ressursinnsatsen og kompetansen bli bedre og felles utviklingsbehov lettere ivaretas. Denne utviklingen må stimuleres både ved fremheve etatenes ansvar, gjennom tilbud om faglig bistand og mer aktiv støtte for eksempel gjennom nye investeringsmuligheter.

Tiltak 3.3.8bInnkjøpsfunksjonen i den enkelte etat og det felles støtteapparatet for innkjøp må utvikles.

Som stor kunde, både på IT-området og generelt, er det vesentlig å effektivisere innkjøpene. Dette innebærer bedre ledelse, styring og organisering av innkjøpsfunksjonen og bedre rutiner for anskaffelsesvirksomheten. Felles veiledningstjenester, rammeavtaler, standardkontrakter, oversikt over standardkrav til produktene for IT-anskaffelser må videreutvikles. Bedre sammenheng mellom innkjøp, budsjett og regnskap vil gi bedre styrings- og planleggingsinformasjon i den enkelte etat og på overordnet nivå.

Elektronisk datautveksling i forbindelse med bestilling, fakturering og elektronisk betaling vil gi mer effektiv ressursbruk og sikrere leveranser. Utviklingen innenfor IT-baserte logistikksystemer legger et nytt grunnlag for rasjonelle innkjøp. Det bør vurderes om oppretting av en felles database for samarbeid om offentlige innkjøp kan effektivisere innkjøpsfunksjonen generelt .

[Boks 3-5]

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter - OFU


Politikk 3.3.9IT-forskningen skal fokusere på grunnleggende teknologisk forskning, anvendt forskning og produktutvikling på interesse- og nisjeområder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes.

IT-industrien har anslått at de bruker ca. 12% av omsetningen på forskning og utvikling, noe som er mer enn i de fleste andre bransjer. IT-industrien har sammenlignet med andre næringer en høy eksportandel og kunnskapsbehovet er større enn for mange andre bransjer. Norsk IT-industri har lykkes på en rekke nisjeområder. En nasjonal IT-industri er også viktig for avansert IT-bruk i norsk næringsliv og forvaltning. Næringslivet vil fortsatt ha et hovedansvar for at det skjer relevant forskning med et tilfredsstillende omfang, basert på forretningsvurderinger.

Myndighetene skal bidra til en fortsatt sterk satsing på IT-forskning i Norge. Offentlig finansiert IT-forskning skal supplere og redusere risiko for næringslivets egen forskning og utvikling. Den offentlige IT-forskningen skal bygge opp under utvikling og bruk av informasjonsteknologi i alle samfunnssektorer. Grunnleggende forskning er viktig og må følge opp raske teknologiskift dersom den skal kunne utnyttes aktivt. Den næringsrettede IT-forskningen skal sette brukernes prioriteringer og behov i sentrum. I tillegg er informasjonsteknologi et viktig verktøy for annen forskning og utgjør i stigende grad en større andel av andre fagområder.

Utviklingen av informasjonssamfunnet betyr satsing på utdanningssystemet, gode forskningsmiljøer, teknologiprodukter, infrastruktur, nye anvendelser, innpasning i organisasjoner og tilpasning for private og offentlige brukere. Derfor må forskningsinnsatsen ikke bare rettes mot ny teknologi, men også den nye teknologiens forhold til mennesker, organisasjon og samfunn. Problemstillinger rundt nettverksbaserte distribuerte systemer vil være en sentral del av IT-forskningen.

Tiltak 3.3.9aFor å øke innovasjon og nyetablering bør det etableres ordninger som bedrer kommunikasjonen mellom IT-forskningen på universiteter og forskningsinstitutter og norsk industri og forvaltning.

Det offentlige satser store beløp på IT-forskning både ved universitetene og forskningsinstituttene. De fleste teknisk-industrielle forskningsinstituttene har betydelige innslag av IT-relatert forskning. Utfordringen er å få ut resultater i form av nye produkter, tjenester og arbeidsmåter. Det er derfor viktig å bedre den gjensidige kontakten mellom forskningsmiljøene, særlig universitetene, og industrien. Forskningsrådet støtter i dag mobilitet mellom forskningsmiljøene og industrien, men aktiviteten bør utvides og forsterkes. En forutsetning for å få gjennomført dette er at universitetene i sterkere grad selv tar en forskningspolitisk styring av sin egen institusjon.

Forskningsinstituttene på IT-siden bør i større grad bidra til innovasjon og nyetablering på området. Man kan f.eks. vurdere å ta hensyn til hvor mange nyetableringer intituttets forskningsvirksomhet har ført til når man fastsetter den statlige basisbevilgningen.

Tiltak 3.3.9bViktig grunnleggende og strategisk forskning innenfor teleteknikk og datakommunikasjon må videreføres også ved økende konkurranse i telesektoren.

Televerket/Telenor har vært og er en sentral offentlig aktør i utviklingen av norsk telesektor og tilknyttet industri. Økt konkurranse i sektoren krever at det offentliges rolle i den langsiktige kompetanseoppbyggingen på teleområdet må ivaretas på andre måter. Telenor vil i større grad ta bedriftsøkonomiske hensyn ved egne prioriteringer. Fremtidsrettede prosjekter som er viktige for utviklingen av samfunnet, må ikke stoppe opp. Det blir derfor en særlig oppgave for det offentlige å finansiere langsiktig strategisk forskning på telesiden som grunnlag for fremtidig bruk og for nye bedrifter.

Tiltak 3.3.9cForskningen må omfatte samfunnsmessige og kulturelle sider ved utviklingen av informasjonssamfunnet.

Samfunnsmessige og kulturelle sider ved utvikling og bruk av informasjonsteknologi for eksempel i forbindelse med automatisering og nye produksjonsmetoder må inkluderes i IT-forskningen. Det omfatter også nye bruksmønstre, samarbeidsformer og organisasjonsutvikling. IT-bruk og organisasjonsutvikling hører nøye sammen. Andre viktige temaer er informasjonskilder, informasjonsforedling, brukergrensesnitt og sikkerhet, både i tilgang og bruk av data.

Begreper som virtuelle organisasjoner og telependling skaper nye forestillinger om arbeidsplass og arbeidstid. Forskningen må se på hvordan dette innvirker på organisasjoner og påvirker arbeidslivet .

[Boks 3-6]

Utviklingen på reguleringsområdet i Norge


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 9 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen