Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3.4 Spillet om spillereglene


Den norske IT-veien - Bit for bit

3.4 Spillet om spillereglene


Politikk 3.4.1Norsk telepolitikk må sikre at alminnelige teletjenester blir tilgjengelige for husstander og bedrifter i hele landet med pris og kvalitet på høyde med det beste i verden.

Den viktigste statlige oppgaven vil være å lage fremtidsrettede regler som ivaretar de overordnede mål om teletjenester som er tilgjengelige for alle, og til en pris og kvalitet som er på høyde med det beste i verden. Samtidig er det viktig at produsentene av utstyr og tjenester sikres forutsigbare rammebetingelser. For å få den ønskede utviklingen og for å ivareta hensynene bak konkurranselovgivningen, forbrukerlovgivningen og personvernlovgivningen, må disse suppleres med en sterk sektorlovgivning på tele- og medieområdet. Spesielt i forbindelse med overgang fra enerett til regulert konkurranse er det behov for en lovgivning som sikrer effektiv konkurranse, brukernes behov i form av enkelthet, oversiktlighet og den samfunnsmessige styringen med utviklingen, bl.a. for å unngå monopolisering i nye former.

Tiltak 3.4.1aArbeidet med å tilrettelegge for konkurranse for alle teletjenester videreføres og skal være fullført 1.1.1998.

Konkurranse vil bidra til fortsatt fall i teleprisene med bl.a. reduksjon i de avstandsavhengige prisene. Stordriftsfordelene i televirksomhetene er redusert på en del områder, og de samme tjenestene kan leveres ved hjelp av ulike teknologier. Samtidig har teknologiutviklingen medført at kapasiteten på eksisterende linjer har økt dramatisk med tilsvarende fall i enhetsprisene.

Gjennom telefonnettet leveres ikke lenger bare basis telefontjenester. Brukerne får stadig mer differensierte ønsker og behov. Skillet mellom overføring av tale, data og bilde i separate nett er unaturlig når teknologien gjør at dette smelter sammen. Det samme gjelder skillet mellom forskjellige nett- og tjenesteoperatører. Et skille er også uønsket fordi det hindrer samvirkegevinster og hemmer fremveksten av nye tjenester. Opphevelsen av skillene gir muligheter for leverandører til å utvikle og markedsføre tjenester som kombinerer tale, data og bilde. Dette vil bidra til utvikling og fremvekst av nye og rimeligere tjenester.

Et ulikt regulatorisk regime i Norge i forhold til resten av den vestlige verden vil gi konkurranseulemper for norske bedrifter. Håndheving av eneretten vil bli vanskelig på grunn av den teknologiske utviklingen. Dessuten vil det være en ulempe for norsk næringsliv og norske husholdninger om Norge ikke følger EUs tempo i videre dereguleringer.

Tiltak 3.4.1bUlike infrastrukturressurser bør utnyttes for nye tjenester og tradisjonelle kringkastings- og telekommunikasjonsformål.

I tillegg til telenettet finnes det flere nett som kan nyttes til både telekommunikasjon og kringkasting. Disse alternative infrastrukturressursene har hittil ikke vært brukt til dette, fordi det har vært enerett på infrastruktur for telekommunikasjonsformål. Eksempel på slike nett er kabel-tv-nettene og elektrisitetsverkenes interne nett.

Tiltak 3.4.1cEt nytt regelverk bør utformes blant annet på følgende områder: landsdekkende tjenester, konsesjoner og lisenser, samtrafikk, konkurranseregler.

Reguleringen bør være teknologinøytral og ikke gi visse teknologiske løsninger fordeler fremfor andre. Det vil være nødvendig å lage regler for sammenkobling og trafikk mellom ulike selskapers nett og tjenester. Likeså må det lages regler for adgang til å benytte andre selskapers nett og basistjenester som grunnlag for tilbud av egne tjenester. Samtrafikk bør i størst mulig grad baseres på forretningsmessige avtaler direkte mellom de involverte parter.

Det må legges stor vekt på finne løsninger som gjør det enkelt for forbrukerne å orienterere seg om ulike tilbud fra teleselskapene og om forhold som samtrafikk mellom nettene, nummeropplysning osv. Forbrukerbeskyttelse knyttet til regningskrav og klageprosedyrer må gjennomgås.

En må komme frem til et system for prising av teletjenester som ikke fører til urimelige regionale og geografiske forskjeller. Likevel må operatørene innenfor rammene som fastlegges, få en fleksibilitet slik at de ikke mister de lønnsomme delene av markedet. Man må unngå at tap av de lønnsomme delene driver opp prisene på de mindre lønnsomme områdene.

Tiltak 3.4.1dStyring av Telenor gjennom aktivt eierskap er nødvendig for å sikre politiske mål.

Gjennom sin størrelse og med sin landsomfattende virksomhet er Telenor AS en sentral aktør på både IT- og telemarkedet. Telenor vil kunne være et lokomotiv i den videre utviklingen i Norge. Som stor aktør kan Telenor bidra til fremveksten av nisjeleverandører som både kompletterer Telenors tilbud og bringer frem nye løsninger og tjenester. Statlig norsk eierskap vil bidra til å sikre oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver.

Den omstilling som er i gang på telesektoren med effektivisering av produksjonen av de grunnleggende teletjenestene, bør videreføres for å sikre ytterligere fall i teleprisene. Uten en slik omstilling som isolert sett har negative sysselsettingsmessige konsekvenser, vil ikke Telenor kunne tilby tjenester til konkurransedyktige priser. Dette vil føre til høyere telekostnader for bedrifter og husholdninger og undergrave konkurranseevnen i et stadig mer konkurranseutsatt telemarked.

Det forventes at avstandsavhengige priser og priser på tjenester som krever høy overføringskapasitet, f.eks. bildeoverføring, vil falle mer enn gjennomsnittsprisen. En slik prispolitikk vil stimulere til utvikling av nye tjenester og gi et bruksomfang som gjør tjenestene kommersielt interessante, ved at man oppnår såkalt minste kritisk masse eller med andre ord får tilstrekkelig mange brukere. Lave priser er viktig for å sikre næringslivets konkurranseevne og sysselsetting. I overgangen fra monopol til konkurranse må det føres en prispolitikk som sikrer lavest mulig priser og et reelt fall i prisene for alle hustander og bedrifter i hele landet.


Politikk 3.4.2Medielovgivningen bør være mest mulig teknologiuavhengig. Multimedietjenester bør kunne leveres på alle typer nett uavhengig av den tradisjonelle inndeling av infrastrukturen.

Mediene reguleres primært av hensyn til norsk språk og kultur og for å opprettholde et mangfold av medier. Mediereguleringen skjer også av hensyn til rettferdig fordeling av knapphetsgoder som frekvensressurser i eteren og for å forhindre innhold som er uønsket ut fra straffeloven. Reguleringen skal sikre den redaksjonelle friheten og demokratiet, ytringsfriheten - viktige samfunnsmessige oppgaver som mediene ivaretar.

Tiltak 3.4.2aDet bør legges til rette for programsendinger over telenettet.

Vi er vant med et relativt klart skille mellom telekommunikasjon og kringkasting. Den teknologiske utviklingen går imidlertid i retning av at televirksomhet og kringkastingsvirksomhet bygger på de samme digitale grunnkomponentene. Signalene kan formidles i de samme nettene og bidrar dermed til at skillet mellom tele og kringkasting blir mindre tydelig. Det har gitt muligheter for kringkasting over telenettet og skapt grunnlag for nye tjenester som kombinerer elementer fra tradisjonelle kringkastings- og teletjenester. Video på bestilling er et eksempel på dette.

Allerede i dag blir lyd og video formidlet over Internett. Dermed kan en pc fungere både som telefon, radio, fjernsyn og videospiller. Den teknologiske utviklingen utfordrer tilvante måter å tenke på.

Tiltak 3.4.2bRegulering av innhold må jevnlig vurderes og revideres.

Regulering av innhold bør i prinsippet basere seg på teknologiuavhengighet. De samme reglene bør gjelde uavhengig av om fjernsyn, radio, PC eller telefon benyttes og uavhengig av om innholdet formidles gjennom Internett, eteren, kabelfjernsynsnett eller telenettet.

Tiltak 3.4.2cDominans i eierskap på infrastruktur må ikke medføre tilsvarende kontroll over programtilbudet.

Et eget regjeringsoppnevnt utvalg har utredet eierskapsforholdene i mediene og foreslått en rekke tiltak for regulering av eierskap. Når Regjeringen skal ta stilling til forslagene om fremtidig regulering av eierskap, bør det legges opp til et klart skille mellom infrastruktur og innholdsproduksjon. En tiltagende konsentrasjon av eierskap på få hender vil kunne svekke uavhengigheten og mangfoldet av meninger og ytringer.

På den annen side vil en for stram regulering av eierskap gjøre det mindre attraktivt å investere i medievirksomhet og dermed svekke kapitaltilgangen til næringen. Det vil ikke minst innebære en ulempe for etablering av nye norske medievirksomheter som baserer seg på kapitalintensive IT-løsninger.


Politikk 3.4.3Forholdene skal legges til rette for at norske allmennkringkastere kan benytte digital teknologi i produksjon, bearbeiding og kringkasting av sine programmer.
Tiltak 3.4.3aDet bør utarbeides planer for utbygging av digital kringkasting.

Landsdekkende kringkastingsselskaper samarbeider i dag med Telenor om tekniske prøvesendinger med digital lydkringkasting. Også nærkringkastingssektoren er med på arbeidet. Fordelene ved digitale radiosendinger er mange: nettet er billigere i drift, gir digital lyd av cd-kvalitet, bedre mottaksforhold i bil, bedre utnyttelse av frekvensspekteret og muligheter for datatjenester i tillegg.

NRK vil gjennomføre prøvesendinger i perioden frem til 1998 da regulære digitale radiosendinger trolig vil starte og digitale radiomottakere for forbrukere vil være på markedet. Fra 1998 og frem mot tusenårskiftet vil det bli bygd ut et landsdekkende sendernett for digital lydkringkasting. Det vil være nødvendig å opprettholde det eksisterende analoge sendernettet i en overgangsperiode. Flere viktige spørsmål ved digitale fjernsynsoverføringer er uløst. Digitalt fjernsyn ligger derfor noe lenger frem i tid.


Politikk 3.4.4Ved produksjon, formidling og gjenskaping av åndsverk i digital form skal rettighetshavernes interesser sikres like godt som ved tradisjonell fremstilling og formidling av åndsverk.

Åndsverkloven regulerer rettighetene til skapende og utøvende kunstnere, kringkastingsselskaper og produsenter av bl.a. film, plater og dataprogrammer. De virksomhetene som baserer seg på denne loven, som forlag, presse, teater, film- og platebransjen og kringkastingsselskap, står for en verdiskaping på mer enn 3% av brutto nasjonalprodukt. Dette er like mye som landbruk, skogbruk og bergverk til sammen.

Opphavsretten må respekteres, og det må ytes økonomisk godtgjørelse for bruk av opphavsrettslig beskyttede verk også ved digital formidling. Dette er en forutsetning for at det skal bli trafikk på de elektroniske motorveiene, og for at det kan skje en utbygging av dem. Den digitale utviklingen gjør det nødvendig å avklare flere spørsmål, men grunnprinsippene i opphavsretten står fast. Siden opphavsretten er et internasjonalt rettsområde, må spørsmålene først og fremst løses internasjonalt.

Tiltak 3.4.4aDet må etableres ordninger som sikrer opphavsrettigheter ved bruk i digitale produkter.

Digital teknologi gjør det enklere å utnytte og misbruke verk som er opphavsrettslig beskyttet, blant annet fordi en digital kopi av et digitalt verk er like fullverdig som originalen og ikke uten videre kan identifiseres som en kopi. Disse økte mulighetene for misbruk innebærer samtidig at det blir mer komplisert å kontrollere uautorisert utnyttelse av opphavsrettslig beskyttede verk. Samtidig er det viktig å utvikle ordninger slik at brukernes behov for rettighetsklarering kan ivaretas.

Norge bør arbeide aktivt for å etablere internasjonal opphavsrettslig regulering som gjelder åndsverk i digital form. Fordi informasjonsteknologien opphever avstandsbegrensninger og er grenseoverskridende, kan tjenestene i prinsippet tilbys på et globalt marked. Tilpasning av reguleringen til den teknologiske utviklingen er derfor en internasjonal utfordring. Norge deltar aktivt i nordiske, europeiske og internasjonale fora hvor disse spørsmålene drøftes. Nordiske løsninger som har vist seg å fungere godt, må få sin plass i den nye internasjonale reguleringen.


Politikk 3.4.5Personvernlovgivning og regelverk må tilpasses de teknologiske muligheter som åpner for gjenbruk, deling og flyt av informasjon samtidig som personvernet opprettholdes.

Mer og mer informasjon foreligger i elektronisk form. Kostnadene ved å bearbeide informasjon synker dramatisk. Behovet for et sterkt personvern øker i takt med at potensialet for manipulering med informasjon om enkeltmennesker øker. Samtidig må personvernlovgivningen utvikles slik at den tillater rasjonell utnyttelse av personopplysninger som ikke er følsomme. Dette må gjøres uten omfattende byråkratiske prosedyrer. Forbrukerhensyn må vektlegges tungt.

For følsomme opplysninger om rase, religion, politiske, seksuelle og straffbare forhold og helseforhold er det naturlig med strenge regler for hva som kan registreres, hva opplysningene kan brukes til, og i hvilket omfang informasjon kan videreformidles. Innenfor rammen av et høyt sikkerhetsnivå må det legges vekt på å finne praktiske utnyttelsesmuligheter til fordel for den enkelte og samfunnet. Opplysninger som ikke er følsomme, f.eks adresseopplysninger, bør underlegges få restriksjoner.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal gjennomgå og foreslå endringer i personregisterlovgivningen, kommer til å vurdere disse spørsmålene i lys av den teknologiske, økonomiske og administrative utviklingen på informasjonsteknologi- og teleområdet på generell basis.

Tiltak 3.4.5aDet bør nedsettes en ekspertgruppe som kartlegger muligheter for utvidet bruk av informasjon på tvers av virksomhetene i offentlig sektor. Dette bør veies mot de begrensinger gjeldende lover og regelverk setter, og det bør foreslås endringer som kombinerer personvern, sikkerhet og kvalitetsøkning med gjenbruk og flyt av informasjon.

Det bør legges stor vekt på åpenhet overfor dem som registreres, informeres om hvem som lagrer opplysninger om dem, og hva opplysningene skal brukes til. Samtidig må det være en viss smidighet i praktiseringen. Prinsippene kan i mange tilfeller ivaretas uten underretning og samtykke overfor den enkelte. Regjeringen vil følge opp internasjonale avtaler og konvensjoner på personvern og sikkerhetsområdet. EU har nylig vedtatt et direktiv om beskyttelse av personopplysninger. Direktivet skal sikre at personopplysninger som utveksles mellom medlemslandene, sikres et høyt og ensartet beskyttelsesnivå.


Politikk 3.4.6Gjennom internasjonalt standardiseringssamarbeid skal det tilrettelegges for samtrafikk mellom nett. Standardiseringssamarbeid er viktig i utvikling av nye anvendelser og tjenester.

Standardisering tilrettelegger for konkurrerende aktører på IT- og telemarkedet. På kommunikasjonsområdet er standarder en grunnleggende forutsetning for å skape tjenester som kan vokse til det volum som gir aksept i markedet. En OECD-rapport om de økonomiske sidene ved IT-standardisering fremholder at felles standarder gir vesentlig større verdi for alle parter sammenlignet med en situasjon med sameksisterende konkurrerende standarder. Avmonopolisering av markeder og økt konkurranse setter standardiseringsarbeidet under press.

Nye anvendelser som elektronisk datautveksling, geografiske informasjonssystemer for miljøovervåking og trafikkstyring og anvendelser hvor mange aktører sammen skal realisere systemer, forutsetter standarder.

Tiltak 3.4.6aDet bør utformes en strategi for hvordan utbyttet av deltakelse i internasjonal IT-standardisering kan økes. Strategien bør se forskning, utvikling og større nasjonale satsinger i sammenheng med standardiseringsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Både globalt og i Europa har det pågått en omfattende debatt om problemene ved IT-standardisering. En tilsvarende bevisstgjøring og formålsrettet diskusjon bør settes i gang i Norge i samarbeid med standardiseringsorganisasjonene.

Sammensmeltingen av tele-, kringkasting- og datateknologi forsterker behovet for standarder som kan tilrettelegge for samspill mellom nett og tjenester som opprinnelig var ment for helt ulike formål. Ved å ivareta brukerbehov i standardiseringen øker sannsynligheten for markedsaksept av de løsninger som standardene tilrettelegger for. Offentlige myndigheter, både i rollen som regulatør og som stor IT-bruker, har interesse i at standardiseringsarbeidet fungerer godt.

[Mobiltelefontetthet (graf)]

Mobiltelefontetthet (Kilde: Telenor)


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 19 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen