Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3.6 Norsk språk og kultur i de digitale rom


Den norske IT-veien - Bit for bit

3.6 Norsk språk og kultur i de digitale rom

Det er nødvendig å øke bevisstheten om mulige konsekvenser for kultur- og medieområdet som følger av digitaliseringen, globaliseringen og konvergering mellom ulike medier og teknologier. Dagens situasjon kjennetegnes ved en sterk dominans fra internasjonale aktører. Innholdet som formidles gjennom informasjonsteknologibaserte medier og kommunikasjonssystemer er i for liten grad utviklet med grunnlag i norsk kultur og samfunn. Stimulering av norsk innholdsproduksjon må være en oppgave både for det offentlige og det private i alle sektorer.


Politikk 3.6.1Norsk språk og norskspråklig programvare må være tilgjengelig i digitale medier og kommunikasjonssystemer.

Norske brukere bør få tilbud om programvare som er tilrettelagt for norske forhold. Utenlandsk programvare bør oversettes i henhold til felles norske definisjoner og språknormer for brukergrensesnitt. Det må arbeides for at norsk programvare og norske informasjonsprodukter på norsk blir tilgjengelige i de nye digitale mediene og kommunikasjonssystemene.

Stoff som statsinstitusjoner legger ut på datanett, for eksempel på departmentenes informasjonssystem ODIN, må oppfylle kravene i lov om målbruk i offentlig tjeneste. For norske databaser til offentlig bruk må hovedregelen være at en skal kunne søke både på bokmål og nynorsk. Samisk språk må også ivaretas på en tilfredsstillende måte.


Politikk 3.6.2Myndighetene bør satse på norsk innholdsproduksjon.

Vår videre kulturelle utvikling er avhengig av et bevisst forhold til nasjonal tilstedeværelse i de globale elektroniske informasjonsnettene.

Tiltak 3.6.2aFor å øke andelen av norskspråklig materiale i digital form må forleggere, forfattere, forskere og utdanningsinstitusjoner samarbeide med henblikk på å gjøre norsk materiale tilgjengelig på digitale medier, blant annet i datanettene.

Film-, video-, cd-, cd-rom-produksjon m.m. er næringsvirksomhet som produserer varer for et kommersielt marked. Produktenes innhold og kvalitet er viktig i en kulturpolitisk sammenheng, som uttrykk for språklige og kulturelle verdier eller meninger og som skapere av kulturell og språklig identitet. Når mulighetene for spredning øker, vinner vanligvis de produktene som har de største potensielle markedene. Budskapet som disse formidler, vil ha bedre forutsetninger for å nå frem til publikum på "meningsmarkedet".

For å ivareta norske språkpolitiske prinsipper er det viktig at staten aktivt bidrar til å øke andelen av norskspråklig materiale på datanettene. Spesielt gjelder dette undervisningsmateriale. Hvis dette ikke gjøres, vil det engelskspråklige presset på det norske språket øke.

Tiltak 3.6.2bDet bør legges tilrette for at historisk lyd- og bildemateriale hos allmennkringkasterne kan utnyttes i nye digitale produkter og i elektroniske publikasjoner.

Allmennkringkasterne, særlig NRK, besitter historisk lyd- og bildemateriale som er en betydelig ressurs både kulturhistorisk og økonomisk. Det samme gjelder de norske filmhistoriske arkivene. Samtidig eksisterer det et stort behov for materiale som kan utnyttes som byggesteiner i ny programvare. Digital teknologi kan effektivisere utnyttelsen av dette materialet. Forholdene bør legges til rette for at slikt materiale kan utnyttes i nye digitale produkter.


Politikk 3.6.3Kultursektoren skal utnytte informasjonsteknologi aktivt.

Informasjonsteknologien gir nye muligheter innen kultursektoren. Tilgjengeligheten for publikum og samhandlingen mellom kulturinstitusjonene kan bedres.

Tiltak 3.6.3aFolkebibliotekets rolle i informasjonssamfunnet og bruk av informasjonsteknologi bør utredes.

Nærheten til det brede publikum gir folkebiblioteket en mulighet til å fungere som møtested rundt informasjonsteknologi i kommunen. For å utvikle folkebiblioteket i rollen som kunnskaps- og informasjonsknutepunkt overfor det brede publikum vil ikke minst utvidet bruk av informasjonsteknologi være vesentlig. Folkebibliotekene vil i denne sammenhengen kunne ha betydning for å øke tilgjengeligheten til informasjon og bruk av informasjonsteknologi.

Folkebibliotekene og skoleverket har mange felles oppgaver og er i henhold til lov om folkebibliotek pålagt å samarbeide. Folkebibliotek og skole bør sammen utvikle metoder for bruk av informasjonsteknologi som pedagogisk virkemiddel for kunnskapstilegnelse. Også i videreutdanning og fjernundervisning bør det stimuleres til å gjøre større bruk av folkebibliotekets kompetanse.

Tiltak 3.6.3bArkivverket bør intensivere sitt arbeid med elektronisk formidling og elektronisk arkivering av offisielle saksdokumenter.

Riksarkivarens primæroppgave er å forvalte arkiver fra statlige virksomheter og gjøre dem tilgjengelige for videre bruk. Elektronisk lagring skal ivareta generelle forsvarlighetshensyn, effektivitet og tilrettelegge for langtidsbevaring og senere bruk. Riksarkivet har gjennom de siste ti årene spilt en sentral rolle i de større prosjektene som er gjennomført for å modernisere arkivfunksjonen og saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Dette understøtter Riksarkivarens primære forvalter- og formidlingsoppgaver i kultursektoren.

Det skal stimuleres til innsamling og ordning av private arkiver lokalt og regionalt, og legges til rette for at slike samlinger blir tilgjengelige på biblioteker og museer.

Tiltak 3.6.3cMuseumsvesenet bør bygge ut kompetanse både på teknologifeltet og i formidling slik at museene kan bruke informasjonsteknologien til å bli kunnskapsbanker og møteplasser for læring, opplevelse og samfunnsdebatt.

Museenes kataloger og andre kunnskapsbaser er primært bygd opp for eget fagpersonale. Hvis dette materialet skal brukes av publikum, må både brukergrensesnitt utvikles og innholdet tilrettelegges pedagogisk.

Informasjonsteknologien er et viktig hjelpemiddel i museenes utstillingsvirksomhet. Teknologien gir muligheter for utvidet bruk av bildemateriale og til å tilby stoff for de som ønsker å fordype seg i utstillingenes tema.

Tiltak 3.6.3dDet bør arbeides med å etablere et kulturnett som knytter bibliotek, arkiv og museer sammen, og som åpner for tilgang utenfra.

Det skal iverksettes samarbeids- og koordineringsaktiviteter med henblikk på å etablere en mer enhetlig oppbygging, felles søkemekanismer og bedre integrasjon på IT-området innen bibliotek, arkiv og museeer. Det er innledet et samarbeid mellom noen sentrale aktører med sikte på å utarbeide en felles IT-plan for sektoren. Denne planen kan utvides til å omfatte hele kultursektoren .

[Boks 3-8]

Dokumentasjonsprosjektet


Politikk 3.6.4Norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid må brukes til å styrke norske produksjonsmiljøer for informasjonstjenester og nye medier.

Innholdsindustriens rolle vil få enda større betydning etter som informasjonsinfrastrukturen stadig utvides og utvikles. Dette vil øke etterspørselen etter brukervennlig, nyttig høykvalitets informasjon og informasjonstjenester. Mulighetene for kunnskapsbaserte virksomheter vil styrkes.

Norge skal derfor aktivt delta i samarbeid på dette feltet. Blant annet tas det sikte på norsk deltakelse i EU-program INFO2000 som har som mål å støtte den europeiske informasjonsindustrien, utvikle nye informasjonstjenester og styrke det språklige og kulturelle mangfoldet i Europa . Videre vil Norge delta i EUs program Media II for utvikling og distribusjon av audiovisuelle produksjoner.


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 24 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen