Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

1. Revolusjonen vi lever...

Den norske IT-veien - Bit for bit

1. Revolusjonen vi lever midt oppe i

Informasjonsteknologien er en drivkraft som vil endre vår hverdag og vårt samfunn like gjennomgripende som den industrielle revolusjon i sin tid gjorde. I virkeligheten lever vi midt oppe i denne revolusjonen. Vi er alle daglige storbrukere av informasjonsteknologi.

Når vi gjør noe så dagligdags som å handle mat, bruker vi informasjonsteknologien. Varene i hyllene har ikke lenger prislapp, men strekkoder. I kassene leses disse strekkodene av et elektronisk øye. Når vi skal betale, bruker vi bankkortet i betalingsterminalen og kontoen belastes direkte. For oss som kunder har informasjonsteknologien bragt oss raskere gjennom kassakøen og gjort det mulig å handle uten kontanter i lommeboka.

Men de forandringer vi som kunder ikke ser, er enda større. Når prisen leses i kassa, går det samtidig informasjon til et datasystem som gir forretningen løpende oversikt over lagerbeholdning og etterspørsel. Lagersystemet kommuniserer med leverandørene, og bestillingene skjer automatisk når hyllene er i ferd med å tømmes.

Salgsstatistikken er alltid helt à jour og kan utnyttes til å skaffe butikken kunnskap om hvilke varer som selger. "Hyllevarmere" - varer som få kjøper - kan lett plukkes ut. Det er blitt enklere å føre kontroll med varemottak, svinn og fakturaer. Oversikter og periodiske rapporter kan lages ved behov fordi informasjonen foreligger i det øyeblikk varen er solgt. Betalingsformidling og likviditetsstyring er både mer effektiv og sikrere.

Informasjonssystemene og kommunikasjonsmulighetene gir butikkjedene mulighet til å samle salgsinformasjon fra alle butikkene og dermed få et bedre grunnlag for innkjøp og salgsopplegg. Både butikkjedene og grossistene har i informasjonsteknologien fått et verktøy som gjør det mulig å effektivisere bl.a. lagerstyring og distribusjon. I stedet for å holde lager, kan varene leveres etter prinsippet "just-in-time". Når en vare bestilles fra grossist kan det utløse en elektronisk ordre til leverandøren som så setter i gang produksjon etter bestillingen. Utgiftene til lagerbeholdning reduseres ved at varene produseres og leveres først når de trengs.

Brukt på denne måten kan informasjonsteknologien redusere kostnadene for forretningene og grossistene. For kundene gir det billigere varer.

Hverdagsoppgavene blir enklere

Strekkodene viser hvordan informasjonsteknologien både kan forenkle hverdagsoppgaver for oss, effektivisere arbeidet og skape muligheter for nye måter å organisere arbeidsoppgaver og bedrifter på. På svært mange områder er informasjonsteknologien så integrert og selvfølgelig at vi må vite om den for å oppdage den.

Husholdningsapparater som vaskemaskiner og mikrobølgeovner styres av små datamaskiner - mikroprosessorer. I bilen er elektronikken og dataløsningene dyrere enn stålet. I fjernsynet ser vi hendelser fra andre verdensdeler idet de skjer.

Telefonen din har nå muligheter for å ta imot to samtaler på samme linje samtidig, du kan viderekoble telefonnummeret til hvor i verden du måtte befinne deg, og telefontjenesten har innebygd telefonsvarer. Vi kan bruke telefonen til å betale regninger, overføre penger mellom konti og både bestille og avbestille bøker i bokklubber.

Skoleelever i grunnskole og videregående skole blir fortrolige med tekstbehandling og regneark i norsk- og matematikkundervisningen. Innen høyere utdanning er informasjonsteknologien et uunnværlig verktøy i de fleste fag.

Vi opplever informasjonsteknologien i form av bedre, billigere og enklere produkter og nye produkter og tjenester. Vi ser at oppgaver som tidligere krevde spesialistkompetanse, kan utføres av de fleste, fordi mye av kunnskapen er bygd inn i produktene.

[Prisutviklingen på dataminne (graf)]

Kostnadsutviklingen på dataminne fra 1970 til år 2000 (Kilde: Telenor Forskning)

Hele verden for våre fingrer

Grunnlaget for informasjonsteknologien ligger i at både lyd, tekst og bilder digitaliseres - brytes ned i såkalte "bit" og uttrykkes i to tall: 0 og 1.

I en digital verden er det ingen forskjell på formidling av telefonsamtaler, data eller fjernsyn. Alt kan hentes inn over en dataskjerm og være tilgjengelig for alle, verden over. En hjemmedatamaskin er ikke lenger en avansert skrivemaskin med stor hukommelse. Den er en inngang til et verdensomspennende nettverk, et adgangskort til informasjon, kunnskap, underholdning og samarbeid med andre.

Etter hvert som de elektroniske komponentene yter stadig mer, koster stadig mindre og blir lettere å bruke, blir disse mulighetene tilgjengelig for stadig flere.

Grensene for det mulige flyttes

Vi har bare så vidt begynt å utnytte de muligheter informasjonsteknologien gir for å utvikle nye tjenester og produkter, forenkle og forbedre produksjonsprosessene og organisere arbeidet annerledes:

Med virtuell virkelighet-teknikken kan man bevege seg i kunstige, men naturtro omgivelser. Teknikken kan brukes til å illustrere hvordan et hus blir å bo i, hvordan en ny kjøkkeninnredning vil fungere - eller til å gi en realistisk kjøreopplæring uten å bevege seg ut i trafikken.

Ved hjelp av elektroniske sjøkart og satellittkommunikasjon kan båtene langs kysten navigeres med sikkerhetsmarginer på få meter og gjøre kysttrafikken langt tryggere. På veiene kan løpende trafikkinformasjon, digitale kart og datamottakere i hver bil hjelpe oss med å finne frem og avvikle trafikken med mindre køer og færre ulykker.

Ved å kommunisere i nettverk kan det opprettes såkalte virtuelle bedrifter eller prosjektorganisasjoner som skal løse bestemte oppgaver.

Fagfolk som sitter hvor som helst i landet eller i verden, kan samarbeide om krevende oppdrag. Arbeidsoppgaver kan utføres der man er, enten på reise, hos kundene eller hjemmefra .

[Boks 1-1]

Nett og infrastruktur i Norge

Det er i nettene det skjer

Første del av datarevolusjonen brakte de personlige datamaskinene ut til mange arbeidsplasser og inn i mange hjem. Nå knyttes disse datamaskinene sammen i nett, og mange nett knyttes sammen, som f.eks. i Internettet, som har minst 30 millioner brukere.

De tradisjonelle telelinjene, mobilnettene, kabelnettene og satellittene er informasjonsteknologiens vei- og transportnett. Dagens telefonnett binder oss allerede sammen og gjør at vi kan kommunisere med mennesker i alle verdens kriker og kroker. Digitaliseringen av telefonnettet og innføring av såkalte tjenesteintegrerte nett ( ISDN ) gjør at tale, tekst og bilde kan overføres i det samme nettet. I løpet av 1996 vil ni av ti telefonabonnenter i Norge kunne skaffe seg et slikt abonnement.

I tillegg til telenettet finnes det en rekke andre nett som kan brukes til flere formål enn i dag. Kabelfjernsynsanleggene, elektrisitetsverkenes interne overvåkingsnett og andre sambandsnett kan også benyttes til å formidle telefonsamtaler, datakommunikasjon, radio- og fjernsynsprogrammer. Når eneretten til å drive telefonnett oppheves, vil de alternative nettene bli tatt i bruk. Dette vil gi større kapasitet, konkurranse og lavere priser på tjenestene.

1001 nett

Om noen få år kan "alle nett brukes til alt". Da vil tilbudene vi får om teletjenester , fjernsynsprogrammer og datakommunikasjon bli langt større enn i dag. Vi vil kunne få tilbud om spesialtjenester som å bestille videofilm fra en sentral eller få utdrag av Dagsrevyen levert over nettet.

Avstand hindrer ikke lenger kontakt og samarbeid mellom bedrifter og enkeltpersoner.

Forskjeller i tidssoner kan være et større hinder enn avstand. Medarbeidere i forskjellige verdensdeler kan løse prosjekter sammen. Eksperter kan konsulteres direkte. Behandlingstiden kan reduseres ved at bearbeiding flyttes fra verdensdel til verdensdel etter som dagtiden forskyves.

Men datanettene gjør det også vanskeligere å regulere og begrense utbredelsen av tilbud vi ikke ønsker. Datanettene inneholder også vold, pornografi og propaganda for nasjonalistiske og rasistiske bevegelser. Vi må finne nye og egnede virkemidler for å bekjempe dette.

[Boks 1-2]

Internettet

Når hverdagen endres, endres samfunnet

Informasjonsteknologien har gitt grunnlag for en kraftig rasjonalisering og effektivisering av tradisjonell industri. Datamaskiner benyttes til oppgaver som spenner fra tekstbehandling til styring av maskiner, og hele fabrikker bemannes med dataroboter. Bruk av betalingskort og automatisering av oppgaver har redusert behovet for ansatte i banker og på postkontorer.

Informasjonsteknologien skaper samtidig nye arbeidsoppgaver og et voksende marked for ny næringsvirksomhet og nye yrkesgrupper. Når telenettene kan formidle langt mer enn i dag, vil innholdet, det som skal formidles - nye tjenester, informasjon, nyheter, kultur og underholdning - stå for en større del av verdiskapingen. Det er der arbeidsplassene og fortjenestene vil komme.

Det er sikkert mulig å bremse denne utviklingen ved å støtte opp under det bestående næringsliv. Men det er ingen varig løsning på de problemene som kommer, dersom norsk næringsliv blir gammeldags og vår arbeidsstyrke mangler evne til å ta i bruk informasjonsteknologien. Utstyr, teknologi og produksjon kan flyttes over landegrensene. Det som ikke like lett kan flyttes, er den kunnskap og kompetanse som arbeidsstyrken og befolkningen har.

Kompetanse og kunnskap blir et stadig viktigere grunnlag for verdiskapingen, spesielt for de muligheter informasjonsteknologien skaper. De utfordringer informasjonsteknologien reiser, må derfor møtes med at norsk næringsliv kontinuerlig tar de nye mulighetene i bruk. Utdanning og videreutdanning blir helt sentralt. Et samfunn der kunnskap betyr stadig mer, er samtidig et samfunn i stadig omstilling fordi kunnskapen hele tiden utvikles og forandres. Da må tryggheten skapes gjennom evnen til å mestre forandring.

Nye kanaler for informasjon og kommunikasjon vil påvirke og danne grunnlag for å videreutvikle vårt demokrati. Det etableres nye påvirkningskanaler og politiske saker behandles i større tempo. Vi får nye muligheter for dialog mellom politikere og befolkningen. Slik kan teknologien brukes til å gi hurtigere og bredere tilgang til informasjon om muligheter og rettigheter og til å påvirke demokratisk styring og deltakelse.

Menn synes å være raskere til å ta i bruk de nye kommunikasjonsmulighetene teknologien gir enn det kvinner er. Dette nødvendiggjør et bevisst forhold til likestilling både i skole og på arbeidsplassene - både generelt og når det gjelder informasjonsteknologi spesielt. Det er ikke ønskelig med en utvikling som gir forskjeller mellom dem som behersker, og dem som ikke behersker den nye teknologien, og mellom dem som har større og dem som har mindre anledning, til å anvende den nye teknologien.

Noen vil hevde at den nye teknologien kan svekke kontakten mellom mennesker. Det er viktig at en er oppmerksom på slike farer og aktivt treffer mottiltak både for enkeltmennesker og for grupper slik at foreningsliv, aktivt kulturarbeid m.m. ikke blir skadelidende. Men faren for det er neppe stor, fordi ingen teknologi kan erstatte menneskenes behov for samvær med hverandre. Den nye teknologien vil også kunne forenkle hverdagen og en får mer tid til sosial omgang og kontakt. Nye kommunikasjonsformer gir også grunnlag for nye former for mellommenneskelig kontakt.

[IT- og telemarkedet i % av BNP]

IT- og telemarkedet i % av BNP (Kilde: EITO 95)

[IT- og telemarkedet - investeringer pr. innbygger]

IT- og telemarkedet - investeringer pr. innbygger i ECU (Kilde: EITO 95)

[Boks 1-3]

Tidligere IT-planer i Norge

Som utkant må vi være i forkant

Norge må være i forkant i utviklingen. Bare da kan vi skape de nye arbeidsplassene. Siden begynnelsen av 60-årene har handelen mellom landene blitt gradvis større. Hindringer som toll og importrestriksjoner er redusert og fjernet. Informasjonsteknologien vil bidra til å øke verdenshandelen og trekke stadig nye områder inn i den globale økonomien. Norge har en åpen økonomi og er i stor grad avhengig av utviklingen i verdensøkonomien. Vi må sørge for at vi får vår del av de nye markedene for informasjonstjenester og -produkter.

Vår velstand vil i økende grad avhenge av vår evne til å skape og produsere innholdet i informasjonssamfunnets produkter og tjenester, sammen med vår evne til å utnytte informasjonsteknologien til å produsere og selge tradisjonelle varer på en billigere og mer intelligent måte.


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 24 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen