Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

2.2 Hva skjer med avstandene?


Den norske IT-veien - Bit for bit

2.2 Hva skjer med avstandene?

Informasjonsteknologien reduserer ulempene ved store avstander. Det må utnyttes for å skape nye arbeidsplasser i distriktene. Distriktene må utnytte informasjonsteknologien til å få frem og utnytte sine kvaliteter og fortrinn. Informasjonsteknologien kan bedre tjenestetilbudet i distriktene, bl.a. i helsesektoren ved hjelp av telemedisin.

Informasjonsteknologien kan oppheve mange av ulempene ved avstand. Gjennom nettene kan vi like gjerne kommunisere med bedrifter eller kolleger i USA eller i Ofoten som i Oslo. Vi kan bestille månedens bok i bokklubben like greit fra Hammerfest og Haugesund som fra Homansbyen eller betale regningene over telefonen like enkelt fra Karasjok eller Kalvåg som fra Reine og Regjeringskvartalet. Ved Lofoten sykehus kan legene ved hjelp av telemedisin få hjelp fra verdens fremste eksperter i diagnose og behandling. En forsmak på kunstutstillinger gjennom Internett er like lett tilgjengelig for innbyggere i Tromsdalen og Trøgstad som på Tøyen.

Slik kan informasjonsteknologien styrke tjeneste- og kulturtilbudene i distriktene og gjøre det mindre attraktivt å flytte. Slik kan nye tilbud skapt av informasjonsteknologien bidra til å styrke bosettingen i distriktene.

Linefiske online

Informasjonsteknologien kan også styrke og utvikle det tradisjonelle næringslivet i distriktene. I fiskeindustrien bør informasjonsteknologien utnyttes til å styrke samarbeidet mellom fiskeren og fiskeindustrien, mellom industri og marked. Utviklingen av et helhetlig system som ivaretar alle deler av verdikjeden må være et viktig satsingsområde. Informasjonsteknologien kan brukes til organisering på nye og mer effektive måter. Fisketransportører som frakter fersk vare med trailere til kontinentet, har tatt i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi både til å styre lasten trygt frem, kunne dokumentere at transporten ikke har forringet varekvaliteten, til å være i kontinuerlig kontakt med sjåførene og kunne omdirigere hvis spesielle forhold inntreffer, og til å kunne utnytte ledig kapasitet ved retur.

[Boks 2-3]

Elektronisk sjøvei gir industriell verdiskapning i Norge

Fellesoppgaver til distriktene

Også i det offentlige har informasjonsteknologien gjort det mulig å finne alternative organisatoriske løsninger til fordel for distriktene. Informasjonsteknologien har gjort det mulig å legge landsomfattende dataregistre og felles tjenester til distriktene. Når vi skal kjøpe bruktbil, sjekker vi om det er heftelser på bilen ved løsøreregisteret i Brønnøysund. Den som skal skrive hovedoppgave i historie, kan blant annet gjøre kildesøk i Nasjonalbibliotekets databaser i Mo i Rana. Når ligningsfunksjonæren på Økern i Oslo får dataproblemer, ringer hun til Skattedirektoratets brukerstøttesenter i Grimstad. Forskere på høgskoler med begrensede bibliotek kan når de har behov for spesielt stoff, kontakte internasjonale databaser og få samme tilgang til kildemateriale som forskerne ved store sentrale institusjoner.

Men informasjonsteknologien kan også gi mer radikale organisasjonsendringer ved at den tidligere hierarkiske organiseringen erstattes av samhandling i nettverk. Alle kan få tilgang til den samme informasjonen, og fagekspertise og erfaringer kan i større grad deles og nå ut til alle uansett hvor de befinner seg i landet. Bruk av distribuerte saksbehandlingssystemer vil kunne styrke distriktene. Informasjonsgrunnlaget for saksbehandlingen kan gjøres tilgjengelig gjennom nettene, og arbeidsoppgavene og de nødvendige vurderingene kan håndteres fullt ut lokalt og med stor nærhet til brukerne. Det ligger et stort potensial for bedre og raskere saksbehandling gjennom distribuert behandling både i statlige etater og i kommunesektoren.

[Prisutvikling 10 min samtale Oslo - Hammerfest 1989 - 1996]

Prisutvikling 10 min. samtale Oslo - Hammerfest 1989 - 1996 (Kilde: Telenor)

[Prisutvikling 10 min samtale Oslo - Hammerfest 1989 - 1996]

Utvikling i telepriser og konsumprisindeks (1984=100) (Kilde: Samferdselsdepartementet)

Pendler uten å reise

Telependlere kan bli morgendagens pendlere. I stedet for å reise til jobben gjør de jobben hjemme via datanettene. Arbeidet kan også utføres i fjernarbeidssentre, på reise, eller der det ellers måtte passe best.

Det er mange grunner til å etablere fjernarbeidsordninger. Det gjør det mulig å besette stillinger som ellers ville være for langt vekk, å redusere omfanget av arbeidsreiser og å rasjonalisere omfanget av kontorarealer. For den ansatte kan fjernarbeid gi muligheten til å være hjemme når barn kommer fra skolen.

Utviklingen av informasjons- og teleteknologi har gjort at en lang rekke arbeidsoppgaver kan utføres som fjernarbeid. En undersøkelse Statistisk sentralbyrå utførte for Telenor FoU høsten 1994, viste at ca. 9% av de sysselsatte i Norge utførte hele eller deler av sine inntektsgivende aktiviteter hjemme. I tillegg kommer de som utfører deler av sitt arbeid på reiser og andre steder utenom arbeidsplassen.

Ulempene ved fjernarbeidsordninger kan være faglig og sosial isolasjon, mindre medinnflytelse, fare for forbigåelse ved forfremmelser og mindre interessante arbeidsoppgaver. Det er også uavklarte spørsmål om hvordan en skal sikre arbeidsmiljøet på en fjernarbeidsplass.

Elev og student hjemme i stua

Fjernundervisning kan foregå i nye former ved hjelp av informasjonsteknologi. Læresteder som har tatt i bruk informasjonsteknologi i stor grad i egen undervisning, kan lett etablere tilbud som når ut til studenter som ikke kan følge undervisningen på stedet. Fjernundervisningstilbudene kan bygges over samme lest som tradisjonell brevskoleundervisning, men informasjonsteknologi og elektroniske nett gir helt andre muligheter for direkte kontakt mellom student og lærer og elever imellom, både i form av samtaler, gruppearbeid og gjennom elektronisk post. Den større grad av samtidighet som kan oppnås, bringer fjernundervisningen og den tradisjonelle undervisningen nærmere.

Både her i landet og bl.a. i USA ser det ut til at fjernundervisning fra spesielle prestisjefylte institusjoner kan komme til å konkurrere med det ordinære utdanningstilbudet fra institusjoner som ligger geografisk nærmere.


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 9 januar 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen