Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fremskritt med ny teknologi:


Den norske IT-veien - Bit for bit

Faksimile fra Aftenposten 9/10-1995 (fra A-tekts med tillatelse fra Aftenposten).
Forfatter: Mjaaland Marianne

Fremskritt med ny teknologi:

Norge best i telemedisin

I Tromsø ble det utført 7000 telemedisinske konsultasjoner i fjor mot totalt 1500 ved de ti største amerikanske sentrene.

- Vi er ikke bare best i verden. Vi stiller i en klasse hvor de andre knapt stiller til start! sier Steinar Pedersen, leder for Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø).

Med mer enn 7000 konsultasjoner pr. år mot 1500 totalt ved de ti største sentrene i USA føler han at han har god dekning for påstanden.

Legespesialistene i vårt land er skjevt fordelt. Telemedisin gir mulighet for medisinsk ekspertise der folk bor.

Tele-tilbud

Da Telemedisinsk avdeling ble åpnet i Tromsø i 1992, bygget de videre på forsøk satt i gang av Televerket. Pedersen understreker at samarbeidet med Televerket og den gode støtten fra Helse- og sosialdepartementet har vært helt avgjørende for prosjektet. Det startet med overføring av røntgenbilder, og dette er fortsatt grunnpilaren i tilbudet. Hver dag sendes røntgenbilder fra rundt 25 pasienter fra Troms Militære Sykehus til røntgenlegene i Tromsø. Nå skal tilbudet utvides. I løpet av høsten skal de syv Nordlands-sykehusene kobles til RiTø sammen med Kirkenes. Da mangler bare sykehusene i Hammerfest og Harstad før Nord-Norge blir ett "røntgen-rike".

Pasienter med hudsykdommer er den andre store brukergruppen. Almenlegen går sammen med pasienten foran videokameraet i Kirkenes, mens hudlegen ser på utslettet ved sin skjerm i Tromsø. Ved spørsmål om kreft kan vevsprøver tatt under operasjoner i Kirkenes blir vurdert av eksperter i Tromsø mens operasjonen pågår. Et annet vellykket prosjekt gjelder øre-nese-halssykdommer, hvor Tromsø-legene fjerndirigerer en Alta-lege i å føre små kameraer inn i nesen og halsen på pasientene, og hjelper ham med å tolke funnene.

I disse dager starter "pårørendeskolen". Ved Ammerudhjemmet i Oslo lærer familien til senile pasienter hvordan de best kan hjelpe dem. Deres kunnskap skal overføres via videoskjermen til pårørende i Balsfjord kommune i Troms.

Og pasientene er fornøyde. Ved en brukerundersøkelse blant øre-nese-halspasienter i Alta som er blitt behandlet telemedisinsk, ønsket ingen seg til Tromsø. Hudpasientene er like fornøyde.

- Folk har et bevisst forhold til penger. De synes det er bra helsepengene brukes til helseformål i stedet for til SAS og hotellene i Tromsø, sier Pedersen.

- Vårt mål er ikke primært å spare penger, og vi sparer heller ikke penger på prosjektet isolert sett. Det rykker alltid nye pasienter frem i køen. Men telemedisin gir en bedre fordeling av spesialkunnskap og en bedre kvalitet på helsetjenester til flere mennesker. Og det er vårt mål, sier han.

Ved Oslo-sykehusene har interessen for telemedisin hittil ikke vært så stor. De har sett på det som et distriktstiltak for Nord-Norge. Men i Tromsø er de blitt kontaktet av Legevakten i Oslo med spørsmål om de kunne bli koblet til røntgentjeneste på Ullevål sykehus. Nå skal Rikshospitalet involvere seg sterkere, og Pedersen spår en "helsekrig" på nettet. Den som kan levere best kompetanse raskest, blir vinneren, uansett om det er fra Rikshospitalet eller Regionsykehuset i Tromsø.

Hjertelyd i konvolutt

Nå er tilbudet knyttet til utstyr til videokonferanse. Fremtiden vil gi mer fleksible løsninger, mye basert på PC'en.

- Vi vil bruke elektronisk post i større grad. En lege i Nordland skal kunne legge en mistenkelig hjertelyd i en elektronisk fil på sin datamaskin. Så kan spesialisten i Tromsø åpne filen og lytte til lyden når han har tid, forteller en entusiastisk Pedersen, som nesten renner over av nye ideer.

- Vi er i verdenstoppen fordi vi er brukerorientert. På konferanser med EU-land og USA presenteres masse avansert teknologi. Men det blir jo ikke brukt, og hva er poenget da? undrer han.

- Vi står bare i begynnelsen av en rivende utvikling. Mye vil se annerledes ut enn det gjør i dag, men prinsippene vil være de samme, spår Steinar Pedersen.

Faksimile fra Aftenposten 9/10-1995.
Forfatter: Mjaaland Marianne


linkintinnholdsfortegnelse001[innhold]linkinthoveddel011Boks2-11[forrige]linkinthoveddel027[ordliste]


Oppdatert 19 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen