Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

2.4 Den globale grendeskole


Den norske IT-veien - Bit for bit.

2.4 Den globale grendeskole

Utdanningssektoren må bruke informasjonsteknologien som pedagogisk og praktisk hjelpemiddel til å gjøre utdanningen bedre, mer tilgjengelig og mer tilpasset den enkeltes behov. Informasjonsteknologi kan gi betydelige endringer i måten vi lærer og henter inn informasjon på. Skolen må gi befolkningen kunnskaper, ferdigheter og forståelse av hvordan teknologien kan utnyttes. Skole og utdanning må bidra til at grunnleggende verdier som like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, bosted og sosial status, ivaretas og til å motvirke at informasjonsteknologien skaper nye skiller mellom jenter og gutter.

Klasserommet utvides

Boktrykkerkunsten revolusjonerte utdanningen. Kunnskapen kunne samles mellom to permer. Fra en skole som var forbeholdt noen få, fikk vi en skole der bøkene gjorde teoretisk kunnskap tilgjengelig for mange. Organiseringen av læringen kunne endres. Klassene ble større. Elevene fikk bøker og kunne arbeide på egen hånd. Men fortsatt var læreren den sentrale kunnskapsformidleren.

Datamaskinene og informasjonsteknologien revolusjonerer undervisningen på nytt. Klasserommet blir utvidet. Vi aner konturene av et globalt klasserom. Læringen kan bli mer individuell og tilgangen på stoffet lettere. Gjennom informasjonsteknologi og med nasjonale og internasjonale datanett får elevene tilgang til nye informasjonskilder og læringsmåter. Lærerens rolle forandres fra å være krumtapp og allviter i læringen til i større grad å bli veileder og rådgiver i elevenes mer selvstendige og individuellelæringssituasjon.

Fjernundervisning og livslang læring får nytt innhold og nye muligheter. Det nyeste i informasjon og kunnskap blir tilgjengelig, og problemet med utdaterte lærebøker kan reduseres. I stedet for å lese og bli fortalt om holdninger og meninger hos mennesker fra andre verdensdeler kan elevene selv ta kontakt. Elevene kan praktisere sine språkkunnskaper gjennom direkte dialog med elever i andre land.

Men informasjonsteknologien kan ikke fjerne det grunnleggende at ting tar tid, og at læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det vil fortsatt ta tid å lære den lille multiplikasjonstabellen. Det vil stadig ta tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider.

Informasjonstilgangen gjennom Internettet er i ferd med å bli svært omfattende, men fortsatt i stor grad som et engelskspråklig og kulturelt sett amerikansk fenomen. Den nasjonale og nordiske satsingen på skoledatanett, Telenors initiativ med Den elektroniske skolevei og prosjektet Det norske Bokskapet er eksempler på bidrag til at norsk språk, norsk kultur og norske pedagogiske tradisjoner blir synlige på de internasjonale datanett.

Skole og utdanning må bruke informasjonsteknologi som et hjelpemiddel, til å gjøre skole og utdanning bedre, mer tilgjengelig og mer tilpasset den enkeltes behov. Da vil vi også lettere kunne ivareta grunnleggende verdier som like muligheter for alle, uavhengig av sosial status, bosted og kjønn.

Vi må både mestre og forstå

Det er to sider ved kunnskap om informasjonsteknologi: mestring og forståelse. Vi må mestre de nødvendige håndgrepene for å kunne bruke teknologien. Mestring innebærer stadige utfordringer for å lære nye håndgrep og finne ut av nye teknikker og metoder. Bruksområder og bruksmåter utvides og utvikles i stor hastighet. For den som skal henge med i dette, fordres mer enn tekniske beherskelse. Kravene til å forstå, sette inn i en sammenheng og se konsekvenser blir mye større.

De færreste av oss vil ha behov for å vite mye om hva som skjer inne i en datamaskin. Forståelse av symbolbruken på dataskjermen eller mobiltelefonen er derimot kunnskap som de fleste av oss trenger. Selv om en operatør i et kontrollrom opplever at han handler direkte, handler han indirekte og gjennom det edb-systemet som styrer prosessene. Symbolbehandling erstatter og skaper avstand til de manuelle handlingene. Informasjonsteknologien gjør at evnen til å behandle symboler og å forstå sammenhengen med det symbolene representerer, blir stadig viktigere.

Grunnleggende forståelse og innsikt som går utover de tekniske grepene, er nødvendig for å takle stadige forandringer og nye muligheter. Elevene må få innsikt i det logiske fundamentet som informasjonsteknologien bygger på, forståelse for informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger. Kreativitet som man tilegner seg gjennom lek og utforskning, er like viktig som før. Utdanningen må gi elever og studenter kunnskaper, forståelse og ferdigheter som har verdi ut over neste versjon av programvare og maskinvare. Norsk arbeidsliv er helt avhengig av god tilgang på arbeidtakere med oppdaterte IT-kunnskaper. Integrering av oppdatert og fagrelevant informasjonsteknologi er viktig.

[Boks 2-7]

Uninett

Likeverd og like muligheter

Bruken av informasjonsteknologi kan skape nye skiller basert på kjønn, geografi og sosial status. Vi vet at jenter i langt mindre grad enn gutter er opptatt av og tar i bruk de nye tekniske hjelpemidler. I store deler av den vestlige verden ser vi at jenter i liten og synkende grad velger informatikk som fag. Integrering og bruk av informasjonsteknologi innenfor et bredt spekter av fag i skole og opplæring, vil kunne styrke jenters innsikt og interesse for bruk. Barn av foreldre med høy inntekt og høy utdannelse har i større grad tilgang til moderne informasjonsteknologi enn barn fra hjem med lav inntekt og utdanning.

Kunnskaper og ferdigheter i bruken av informasjonsteknologi vil kunne være avgjørende på fremtidens arbeidsmarked. Det er en fare for at vi kan få nye samfunnsskiller mellom de som behersker informasjonsteknologien, og de som ikke gjør det. Skolen er den viktigste arena der vi kan hindre at dette skjer. Det er derfor viktig at jenter stimuleres til å skaffe seg gode IT-kunnskaper. Alle barn, uavhengig av foreldres utdannelse og inntekt, må få kunnskaper i og forståelse av informasjonsteknologi.

Skolen har lenge vært vår mest sentrale læringsarena. Bruken av informasjonsteknologi kan komme til å endre dette. En ikke ubetydelig del av barns kunnskaper kommer gjennom andre kilder, for eksempel fjernsynet. Denne tendensen vil forsterkes. Fjernundervisning gjennom store internasjonale opplæringsinstitusjoner vil være alternative tilbud innenfor både grunn-, etter- og videreutdanning. Internasjonale digitale biblioteker vil være tilgjengelige og stå i konkurranse med norske institusjoner.

Norske utdanningsinstitusjoner vil i fremtiden fremstå som bare en av mange arenaer for læring og kunnskap. Dette er en stor utfordring for norsk utdanning. Norske utdanningsinstitusjoner må kjempe for å være i front både i forhold til norske kandidater og for å være med på den forestående internasjonaliseringen av fjernundervisningstilbud.

[PC hjemme etter kjønn (graf)]

PC hjemme etter kjønn. Prosentandel (Kilde: SSB Bruk av edb i skolen 1995)

[Hva elever bruker hjemme-PCen til (graf)]

Hva elever bruker hjemme-PCen til (Kilde: SSB Bruk av edb i skolen - 1995)

Lære for livet

Store multinasjonale foretak satser på opplæringstilbud som knytter IT-kunnskaper opp mot deres IT-produkter. Det satses enorme beløp internasjonalt på opplæringsprogrammer med et betydelig innhold av underholdning. Store bedrifter sørger for at arbeidstakerne mestrer de produktene som de baserer sin virksomhet på. Dette gjør skolens og den offentlige utdannings ansvar for forståelse og dypere generell innsikt enda viktigere. Store deler av den voksne befolkningen har fått mesteparten av sin IT-kompetanse gjennom produsentenes opplæringstilbud og erfaringer fra arbeidsplassen.

Når forandring blir hovedregelen og ikke unntaket i arbeidslivet, må alle lære å mestre forandring. Fordi informasjonsteknologien i stor grad er årsak til forandringer, vil det være viktig å etablere tilbud slik at hele den voksne delen av befolkningen får muligheter til å tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av informasjonsteknologi. På denne måten kan vi gi alle like muligheter og arbeide for at vi unngår et skille mellom de som kan og de som ikke kan. Teknologien bør utnyttes til å gi tilpassede fleksible tilbud gjennom fjernundervisning for både yrkesaktive og andre.

Grunnlaget legges i skolen

Elektronisk informasjonsbehandling har en femtiårig historie. Gjennom hele denne perioden har vi hatt aktive norske forskningsmiljøer som har sørget for et høyt nivå innenfor forskning og utvikling på dette området. Det var for eksempel det norske Simula-eventyret, det første objektorienterte programmeringsspråket utviklet i Norge i 1960-årene, som la grunnlaget for dagens objektorienterte databehandling og avanserte datasystemer. Objektorientering er et viktig fundament for de grafiske brukergrensesnittene.

Skal vi hevde oss innenfor forskning og utvikling på IT-området, må vi satse langsiktig på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er også viktige forutsetninger for innovasjon og nyutvikling i næringslivet og samfunnet forøvrig.

Norge har ambisjoner om å ha et utdanningssystem som er blant de beste i verden. Vi ser nå hvordan andre land målbevisst satser på å utnytte informasjonsteknologien i opplæringen, både som verktøy og som hjelpemiddel i læringsprosessene. Norge bør ligge i fremste rekke i denne utviklingen. Norske elever, lærlinger og studenter bør ha minst like gode kunnskaper og ferdigheter som elever fra andre land. Gjennom en slik utdanningspolitikk legges grunnlaget for at norsk næringsliv kan ligge langt fremme.

[Boks 2-8]

Simula-eventyret


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 9 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen