Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

2.5 En enklere hverdag for alle?


Den norske IT-veien - Bit for bit.

2.5 En enklere hverdag for alle?

Informasjonsteknologien vil gi oss en rekke nye tjenester og muligheter, kan gi oss bedre informasjon og bakgrunn og bedre muligheter for å planlegge, men vi vil neppe av den grunn bli sittende hjemme. Tvert imot vil vi bli bedre og mer krevende og avanserte brukere av alle tilbud. For brukere med spesielle behov og krav til tilgjengelighet kan informasjonsteknologien gi helt andre muligheter for aktiv deltakelse, redusere funksjonshemningen og gi muligheter for selvstendighet og økt livskvalitet

Hver tredje husstand i Norge har pc, og hver fjerde nordmann har tilgang til mobiltelefon. Ved utgangen av 1995 har anslagsvis annenhver husstand tilgang på mobiltelefon, enten som privat abonnement eller gjennom jobben. Norge er blant de land med den høyeste mobiltelefontettheten i verden. En undersøkelse Statistisk sentralbyrå har gjort for Telenor FoU, viser at halvparten av alle yrkesaktive har tilgang på pc på arbeidsplassen og 25% har terminal. Anslagsvis bruker altså 3 av 4 arbeidstakere datautstyr på arbeidsplassen. Disse tallene viser at det norske folk er ganske fortrolig med den nye teknologien. I Statistisk sentralbyrås undersøkelse kommer det frem at det er ulikheter mellom landsdelene. I de sentrale østlandsområdene er bruken mer utbredt sammenlignet med de øvrige regionene. De nordlige landsdelene ligger etter i bruk av tele- og datautstyr. Statistisk sentralbyrås undersøkelse viser at det ikke er vesentlige forskjeller på menn og kvinner når det gjelder tilgang på tele- og datautstyr hjemme. Men det er tydelige forskjeller i bruken både hjemme og i arbeidssituasjonen. Menn bruker flere typer utstyr og bruker det mer enn kvinner.

I dag brukes pcen i mange hjem til spill og underholdning og til tekstbehandling i skolearbeid, ekstraarbeid hjemme og i frivillig organisasjonsarbeid. I fremtiden kan pcen få en like sentral plass i hverdagen som fjernsynet har i dag, ved at den med multimedieegenskaper og kommunikasjonsmuligheter vil bli brukt som oppslagsverk, til å få kontakt med andre og til underholdning.

[Utbredelse av IT i befolkningen (graf)]

Utbredelse av IT i befolkningen (Kilde: SSB Telenor FoU 1994 og SSB Bruk av edb i skolen 1995)

Informasjon og underholdning

Nye digitale medier som cd-rom er fortsatt i sin spede begynnelse med begrensninger særlig i forhold til video. Dette mediet som er velkjent for plateproduksjoner kan inneholde både tekst, bilde og lyd. På multimedie-cd-leksika kan vi høre kong Håakon snakke, høre tonene fra en fagott og se sluttspurten til Oddvar Brå i VM-stafetten. Hvordan hjerte og bilmotor fungerer illustreres ved hjelp av animasjonsfilm. Thor Heyerdahls ferder med Kon-Tiki og RA og hans mange utgravinger er dokumentert på en av de få norske cd-rom-utgivelsene til nå. Her kan du selv få illusjonen av å være med på ferdene og på utgravingene.

Internettet er blitt et sted hvor større og mindre begivenheter kan lanseres og dokumenteres. Alt fra pizzaresturanter til blomsterforretninger, radio-, fjernsynskanaler og aviser og kulturinstitusjoner av mange slag er på nettet med sine tilbud. Vi kan både bestille, betale og få levert varer og tjenester på de elektroniske markedsplassene. Internettet er blitt et møtested for mange kunstnere, musikere, artister og en arena for samarbeid over landegrensene. Og har ikke minst gitt mange flere mulighet til å ta del i kulturelle begivenheter. For eksempel er Høstutstillingen 1995 tilgjengelig for alle nettets brukere verden over. Det samme er Henie Onstad Kunstsenter og tidsskriftet Hyperfoto . Dataverkstedet Atelier Nord har etablert sitt eget kyberrom-galleri. Galleri Nord i Oslo tilbyr 20 elektroniske kunstbilder på Internett. Utstillinger, faste gallerier og museer gjøres tilgjengelig via datamaskinen, og man kan "vandre" gjennom museumslokalene på skjermen og til og med treffe andre kunstinteresserte som er inne samtidig..

Offentlig informasjon legges i økende grad ut på nettene. Veitrafikkinformasjon, informasjon om ankomst og avgang på de store lufthavnene og fjerntogenes avgangs- og ankomsttider er tilgjengelig på tekst-tv, sammen med nyheter, sport og børsinformasjon. Hvis kommunen legger sine sakskart ut på en database, kan både politikere og folk flest selv sette seg inn i sakene og få direkte informasjon om vedtak som fattes i stedet for å måtte vente på avisenes eventuelle referater. Avisenes rubrikkannonser er å finne både på tekst-tv og på Internett. Er du arbeidssøkende kan du finne både stillingsannonser for ledige stillinger og selv tilby din arbeidskraft. Gjennom hjemmedatamaskinen kan vi få adgang til informasjon vi i dag vanskelig kan nå, både lokal, nasjonal og informasjon fra databaser verden over.

Konkurranse om tid og oppmerksomhet

Fortsatt er enveismediet fjernsyn det dominerende medium i hjemmene, men mange spår en tøff konkurranse om tid og oppmerksomhet når de nye interaktive kommunikasjonsmulighetene kommer i tele- og kabelfjernsynsnettene. Når fjernsynet blir interaktivt, kan vi bli vår egen fjernsynssjef. I stedet for å se hele Dagsrevyen, kan vi plukke ut de innslagene vi ønsker, og bestemme når vi vil se dem. Gjennom egne musikkvideomenyer kan vi bestille den musikken vi ønsker. På samme måte kan vi velge våre favorittfilmer og få dem levert over telenettet gjennom "video på bestilling".

De nye kommunikasjonskanalene har åpenbare styrker og svakheter. Alle disse nye tilbudene gjør at vi kan få mer informasjon og være bedre orientert om de mange ulike tilbud som finnes. Tilbudene vil imidlertid ikke kunne erstatte det å være tilstede på idrettsarenaene, i konsertsalen eller på kveldsundervisningskurset. De nye kommunikasjonskanalene som en ny type samværsform vil heller ikke kunne erstatte den vanlige mellommenneskelige kontakten og følelsen av å få dele felles opplevelser med andre.

På svært mange områder vil ny teknologi bidra til å forenkle hverdagen både i arbeidslivet og hjemme, slik at vi blant annet kan få mer tid til det vi setter pris på. Statistisk sentralbyrås undersøkelse om tidsbruk og tidsorganisering viser at for den voksne befolkning som helhet har fritiden økt med vel en time i gjennomsnitt pr. dag fra 1970 til 1990. I dag bruker vi altså mer tid til for eksempel reising, sport og idrettsengasjementer, fjernsyn og underholdning enn tidligere. For en stor del er det en nedgang i husholdsarbeidet som har gjort de siste tiåras fritidsøkning mulig. Dette har blant annet vært mulig som følge av de mange tekniske hjelpemidlene som etterhvert har blitt vanlige , og som har forenklet praktiske gjøremål i hjemmet. I arbeidslivet har teknologien blant annet ført med seg produktivitetsgevinster, og frigjort tid og ressurser.

[Andel husholdninger med pc (graf)]

Antall husholdninger med pc (Kilde: IDC Norge)

Fra mynter og sedler til digitale kontanter

Vi er etter hvert blitt fortrolige med bankkort og andre former for betalingskort. Felles for mange av disse er at de er knyttet til en bankkonto. Disse betalingsmidlene har derfor ikke kunnet gi den samme anonymitet og enkelhet som kontanter. Men nå er det utviklet elektroniske lommebøker med digitale kontanter som kan overta for bankkortet i mange sammenhenger. 300 år etter at Norge fikk sine første pengesedler, de såkalte Møhlen-sedlene, er vi snart tilbake til de anonyme kontantene, men nå i elektronisk og ikke fysisk form tilpasset vår tids muligheter og uten at de skaper elektroniske spor. Den elektroniske lommeboken skal kunne benyttes til å betale i kassaapparater, p-automater, telefonautomater og andre steder hvor småpenger brukes. I motsetning til bankkortet belaster ikke den elektroniske lommeboken kontoen direkte. Man fyller den opp fra kontoen og bruker så pengene i lommeboken når man betaler.

Systemet for elektroniske småpenger er ikke avhengig av at "kassaapparatene" er koblet til banken. Den elektroniske lommeboken forsynes med en personlig kode slik at ingen andre enn eieren kan benytte den. Innføring av elektronisk lommebok og stadig mindre bruk av kontanter gir også innsparinger og bedre sikkerhet i dagligvarehandelen og for bankene.

Det neste spranget kan komme i såkalte digitale kontanter i nettet, betalingsmidler som er utstedt i nettet for bruk til handel i nettene. Slike kontanter reiser en rekke prinsipielle problemstillinger knyttet til valuta, banklovgivning og handel over landegrensene. Men store aktører innen betalingsformidling og store IT-aktører arbeider aktivt for å finne løsninger.

[Elektronisk lommebok (foto)]

Elektronisk lommebok (Foto: SINTEF DELAB)

Informasjon til trafikanter og reisende

Det satses mye på å gi bedre informasjon til trafikanter og å bedre sikkerheten i alle kollektivtilbud. I luftfarten er tradisjonen lang når det gjelder å bruke informasjonsteknologi og nettverk i trafikkavvikling og overvåking. I sjøfart og kysttrafikken er dette i sin spede begynnelse. Men nå kan rutebåtene langs kysten og særlig de hurtiggående fartøyene få vesentlig bedre navigeringsforhold og økt sikkerhet gjennom en elektronisk sjøvei basert på digitale sjøkart og satellittbasert posisjoneringsinformasjon. Dette vil kunne gi både bedre tjenester, bedre sikkerhet og økt kvalitet for alle som benytter sjøveien langs kysten.

Et annet viktig område er veitrafikkinformasjon med betydning for både privatbilister og ikke minst for yrkestransporten. Det arbeides med mange former for informasjon, alt fra meldinger via radiodatasystemer til dynamisk skiltinformasjon og systemer for ruteplanlegging. Tyske bilister kan i dag få en elektronisk veiviser med seg i bilen. Ved hjelp av en cd-rom-spiller i bilen og en satellittmottaker bestemmes bilens posisjon med få meters nøyaktighet. Du kan fortelle bilens datamaskin hvor du skal og en skjerm med elektroniske kart viser deg veien. Om du foretrekker det, kan du få muntlig hjelp på flere språk.

Økt tilgjengelighet for funksjonshemmede

Informasjonsteknologien åpner nye muligheter for funksjonshemmede.

På samme måte som en ved tilrettelegging for funksjonshemmede skaper et samfunn som er bedre tilgjengelig for alle, ser en at tilrettelegging av informasjonsteknologi også kan bidra til at det utvikles gode løsninger for andre grupper som eldre og nybegynnere. Teknologien kan imidlertid utestenge grupper dersom det ikke legges til rette for ulike typer funksjonshemninger.

Synshemmedes tilgang til skriftlig informasjon kan bedres gjennom elektronisk formidling av aviser og offentlig informasjon, som kan tas ut som digitalisert lyd eller punktskrift. Avisene når de synshemmede abonnentene samtidig med øvrige abonnenter. Det er en særlig utfordring å tilrettelegge programvare som bruker grafiske brukergrensesnitt, for synshemmede. For hørselshemmede er teksttelefon og pc-program for teksttelefon allerede viktige hjelpemidler. Teknologien gjør det også mulig å simultantekste og simultantolke program på fjernsyn. For en rekke andre grupper, som bevegelseshemmede, og talehemmede, har informasjonsteknologien gitt nye kommunikasjonshjelpemidler.

Funksjonshemmedes livssituasjon kan bedres ved at ærend som innkjøp, kontakt med det offentlige, banktjenester og betaling av regninger kan gjøres hjemmefra. En talehemmet person som kan kommunisere med det offentlige fra sin egen pc, kan oppleve at funksjonshemningen i den situasjonen "oppheves". Et kort med nøkkelinformasjon om at brukeren for eksempel har behov for store bokstaver eller lyd, vil kunne brukes til å bedre tilgjengeligheten til ulike former for terminaler. Kontaktløse kort kan forenkle dette ytterligere, fordi brukeren slipper å putte kortet inn i en kortleser.

For funksjonshemmede er målet å bruke teknologien slik at man kan fungere på egne premisser. Når man er avhengig av hjelp til alle dagliglivets gjøremål, blir det å selv kunne bruke telefon via pc, bruke cd-spiller og selv kunne betjene miksmasteren, attraktivt.

Ny teknologi har åpnet nye muligheter for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Men det ligger fortsatt store muligheter i å utnytte informasjonsteknologien og andre hjelpemidler til å skape arbeidsplasser for funksjonshemmede.

[Boks 2-9]

Funksjonshemmede skaper sine egne arbeidsplasser


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 29 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen