1. Innledning

1. Innledning

Teleplan og ECON er bedt av Samferdselsdepartementet å kartlegge det norske bredbåndsmarkedet og å anslå kostnadene knyttet til å bygge ut bredbåndsnettet i henhold til målene i bredbåndsplanen.

1.1 Mandat

Vårt mandat for denne rapporten er todelt. Samferdselsdepartementet antar at kartleggingen bør inneholde:

1.1.1 Kartlegging av bredbåndsmarkedet i alle landets kommuner

Det må etableres en metode for kartleggingen som kan benyttes ved evt. senere kartlegginger. Resultatet fra kartleggingen må fremstilles i form av tabeller med alle data, men også ved oversiktlige kart med farger/skraveringer som viser bredbåndsutbredelse. Det skal foretas sammenlikninger mellom ulike deler av landet. Kartleggingen skal omfatte både privat- og bedriftsmarkedet.

1.1.2 Kostnadsanalyse for utbygging

Det må foretas en analyse av kostnadene ved å bringe bredbåndsutbyggingen i samsvar med målene i eNorge-planen. Momenter som bør inngå i beregningen er:

  • Status for utbygging (transport-, regional-, lokal- og aksessnett) i kommunene (jf. ovenfor)
  • Bredbåndsbehovet i kommunenes institusjoner. Det må klargjøres hvilke forutsetninger en slik beregning bygger på, hvilke teknologier dette krever, hvilke tjenester det åpnes for etc.
  • Kostnader ved etablering/oppgradering av aksessnett, svitsjer, basestasjoner og transportnett.
  • Alternative ambisjonsnivåer for utbygd kapasitet, og dermed alternative kostnadsscenarier.
  • Tydeliggjøring av hvilke kostnader som vil påløpe i den enkelte kommune og totalt for alle kommunene.

Analysen må klargjøre hvilke kostnadsnivå som er brukt, og drøfte om, og evt. hvorfor, ulike kostnadskomponenter kan økes/reduseres i pris.

1.2 eNorge-planen

Ifølge eNorge-planen har Regjeringen tre overordnede mål for IT-politikken:

  • Verdiskapning i næringslivet
  • Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor
  • Deltagelse og identitet.

Økt utbredelse av bredbånd er en del av planen som skal understøtte de over­ord­nede målsettingene. Konkret består målet om gode markedstilbud om bred­bånd i alle landets kommuner av tre deler:

  • I løpet av 2002 tas det sikte på at alle sykehus ha bredbåndstilknytning
  • Innen utgangen av 2003 skal alle videregående skoler ha tilbud om bred­bånds­tilknytning til konkurransedyktige priser
  • I løpet av 2005 skal alle grunnskoler, folkebibliotek og kommune­admini­strasjoner ha et slikt tilbud.

I tillegg skal det offentlige legge til rette for virksom konkurranse og bidra til etterspørsel etter bredbånd.

1.3 Bredbåndsdebatten

Det var først på slutten av 90-tallet begrepet ”bredbånd” begynte å dukke opp i mediene. Senterpartiet var tidlig ute og lanserte ”Norgeshistoriens største IT-satsning” som en av sine saker. Samme år lanserte et NHO-utvalg målet om at 80 prosent av befolkningen skulle ha bredbåndsdekning i 2005.

I 2000 ble oppmerksomheten om bredbånd betydelig økt. I Sverige vedtok man å sikre alle svenske husholdninger bredbåndkapasitet og den svenske staten satset over 8 mrd kroner for å stimulere utbyggingen. I Norge formulerte regjeringen sin satsning til bl.a. at ”Alle landets grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal gis tilbud om tilknytning til telenett med høy overføringskapasitet, såkalte bredbåndsnett, innen utgangen av 2002”

Samtidig startet teleselskapene for alvor sine milliardsatsninger i å oppgradere nettet. På tross av at teleselskapene annonserte med over 10 mrd NOK i inve­steringer, ble særlig Telenor raskt utsatt for kritikk for at det gikk for smått. Blant annet ble valg av teknologi kritisert i den forstand at ikke alle hustander var planlagt å skulle få fibertilknytning. I stedet var Telenor tidlig ute med å forberede en utrulling av DSL.

Holdningen om at satsningen i Norge gikk for langsomt ble utbredt i løpet av 2000. Noe av årsaken til kritikken kan ha vært at Samferdselsdepartementet tidlig mente at bredbåndsutbyggingen kunne besørges av markedet, endog at 70-80 prosent av husstandene ville ha et tilbud i løpet av 2002-03. Internasjonale sammen­ligninger viste imidlertid at Norge ikke lå i front og at mange andre lands regjeringer satset betydelige finansielle midler. Dette bekymret mange, blant annet fordi det hersket en utbredt oppfatning av at informasjonssamfunnet representerte fremtiden for oljenasjonen Norge.

Mot slutten av 2000 begynte imidlertid de økonomiske tyngdelovene å innhente informasjonssamfunnet. I 2001 ble derfor debatten preget av at man blir klar over at for vanlige forbrukere er bredbånds dyrt, at få forbrukere egentlig var interessert og at overføringshastigheten ikke var så rask som forespeilet. I tillegg blir det klart at det gikk tregt i kommunene. Det ble derfor sådd tvil om at regjeringens målsetninger om bredbåndstilknytning kunne nås. Det kom stadig synspunkter fra NHO og IT-næringens interesseorganisasjoner på at det måtte satses sterkere, siden man tenkte seg at tilknytning av offentlige institusjoner kunne fungere som en katalysator for forsert bredbåndsutbygging.

I løpet av 2002 har det stadig vært fokusert på at utrullingen av bredbånd går tregt og at Norge er en ”sinke” sammenlignet med andre land og at politikken er for passiv. Mange uttrykker engstelse for at det skal oppstå skiller i samfunnet mellom de som har tilgang og de som ikke har. Slike skiller kan være både sosiale og geografiske. Man kan kanskje si at i løpet av perioden fra 1999 frem til i dag er målet med bredbånd således endret fra næringspolitiske hensyn over til at bredbånd representerer en offentlig infrastruktur på linje med tradisjonell sam­ferdsel.

Regjeringen har imidlertid holdt fast ved sitt hovedsyn om at utbyggingen skal forestås av markedet og revurderte i stedet målformuleringene om utbredelse av bredbånd. Per i dag er derfor målet i eNorge-planen at alle offentlige institusjoner skal ha tilbud om bredbånd til konkurransedyktige priser innen 2005.

1.4 Metode

For å kartlegge tjenestebehovet i kommuneadministrasjonene, bibliotekene og i skolen har vi gjennomført intervjuer med representanter fra brukersiden, teknisk støtte og programvareleverandører. Vi har gjennomgått prosjektrapporter og erfaringsanalyser i forbindelse med bruk av IKT i det offentlige og ikke minst sjekket hva slags tilbud av tjenester som er etablert eller planlagt etablert på Internett.

Til å kartlegge utbygging har vi intervjuet alle de store operatørene som tilbyr bredbånd i Norge. I tillegg har vi kontaktet om lag 50 mindre bredbånds­opera­tører. Til sammen har vi dermed samlet inn opplysninger som gir oss et godt bilde av dagens tilbud av ulike bredbåndsteknologier i de ulike kommunene i Norge.

Tilknytningsanalysen baserer seg på en skriftlig spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle landets kommuner og fylkeskommuner. På basis av dette hentet vi inn data fra landets kommuneadministrasjoner, bibliotek, grunnskoler og videre­gående skoler. Svarprosenten ligger på i underkant av 60 prosent.

Kostnadsmodellen som beskrives i siste kapittel bygger i hovedsak på tre typer av data: Informasjon om kommu­ner og offentlige institusjoner, data om prising og dekning av ulike tele­tjenester, og kostnadsestimater for utbygging av aksessnett.

Vi viser til vedlegg 1 for en grundig gjennomgang av metode