4. Kommunenes tilknytning

4. Kommunenes tilknytning

Selv om det ikke fremgår eksplisitt av målsettingen i eNorge-planen er det under­forstått at det offentlige, ved å bidra til etterspørsel etter bredbånd, kan stimulere til utbygging av slik infrastruktur, noe som i sin tur kan komme innbyggere og næringsliv til gode. En slik stimulans vil potensielt kunne ha stor betydning i områder som for operatørene er marginale lønnsomhetsmessig. Slik sett under­bygges også målet om deltagelse og identitet i den forstand at infrastruktur skal gjøres tilgjengelig i størst mulig del av landet.

I tillegg kan bredbåndskommunikasjon i kommunene bidra til å videreutvikle offentlig sektor. Med dette tenker vi både på mulighetene for å yte bedre og mer tilgjengelige tjenester overfor innbyggerne, samt på mulighetene for mer effektiv bruk av ressurser på å yte eksisterende tjenester. Dette har vi diskutert i mer detalj i kapittel 2.

4.1 Status 2002

I foregående kapittel så vi på utbygging av bredbånd for ulike deler av Norge. Nå vil vi altså gå over til å se på hvordan situasjonen faktisk er for noen kommunale institusjoner.

Vi har kartlagt kommunenes tilknytning ved hjelp av en spørreundersøkelse høsten 2002. Spørreundersøkelsen blir nærmere beskrevet i vedlegg 1. Svarpro­sen­ten fra de ulike institusjonene er oppgitt i Figur 4.1 og i vedlegget.

Figur 4.1Svarprosent fra de ulike institusjonene i kommunene

Figur 4.1

Kilde: ECON/Teleplan

4.1.1 Hovedresultater

I dette kapitlet bruker vi en noe annerledes bredbåndsdefinisjon enn i resten av rapporten. Vi definerer alle teknologier utenom analoge linjer og ISDN til å være potensielle bredbåndsteknologier. Dette er teknologier som i all hovedsak har potensial til å kunne dekke de behov for kapasitet som de ulike institusjonene måtte ha.

Figurene 4.4-4.12 viser andel rådhus etc. som er tilknyttet med ulike typer tekno­logier. I tillegg er det vist antall ansatte pr. kommune som er tilknyttet med de ulike typer teknologier.

Andel tilknyttede institusjoner varierer til dels betydelig ut fra type institusjon, se Figur 4.2. På topp finner vi de videregående skolene hvor 92 prosent av skolene (95 prosent av elevene ved skolene) er tilknyttet en bredbåndsteknologi. Lavest andel tilknyttede institusjoner i denne undersøkelsen finner vi blant grunnskolene. Kun 42 prosent av grunnskolene er tilknyttet Internett med en bredbånds­teknologi. Imidlertid er 62 prosent av elevene tilknyttet på denne måten. Den store forskjellen mellom andel skoler og andel elever tilknyttet kan forklares ut fra at det er de små skolene (få elever) som ikke har bredbåndstilknytning.

Figur 4.2Andel tilknyttet Internett med bredbåndsteknologier 11Bredbåndsteknologier er her definert som ADSL, SDSL, Leide linjer, Radio, Fiber eller Satellitt.

Figur 4.2

Kilde: ECON/Teleplan

I Figur 4.3 viser vi nærmere hvilke aksessteknologier de ulike institusjonene er knyttet opp med. Av det som vi her definerer som bredbåndsteknologier er det for de fleste institusjoner leide linjer som dominerer, selv om bildet ikke er helt klart for bibliotek og grunnskoler. For de to sistnevnte er den hyppigst forekommende tilknytningsteknologien ISDN.

Figur 4.3Hvilken aksessteknologi de ulike institusjonene er knyttet opp med

Figur 4.3

Kilde: ECON/Teleplan

Vi vil nå gå nærmere inn på de ulike institusjonene og deres tilknytning.

4.1.2 Kommuneadministrasjoner

Kommuneadministrasjoner er ikke et entydig begrep. Vår definisjon av en kom­mune­administrasjon er kommunens sentraladministrasjon og de administra­tive enhetene knyttet opp til de enkelte etater (tradisjonell etatsorganisering). I dag er imidlertid mange kommuner organisert med andre modeller enn tradisjonell etatsorganisering, da gjerne i hovedsak en flat struktur med rådmann/rådmanns­gruppe og selvstendige resultatenheter. Slike selvstendige resultatenheter er holdt utenfor vår definisjon.

Det er 252 kommuner (58 prosent) som har svart på undersøkelsen.

Kommunenes hovedlokasjon, heretter kalt rådhuset, er i stor grad tilknyttet med teknologier som vi regner som bredbånd. Det er leide linjer som dominerer bildet. Leide linjer er ikke nødvendigvis en bredbåndstilknytning. De leveres med kapasitet helt ned i 64 Kbit/s. Om lag 30 prosent av de kommunene som har opp­gitt leide linjer som aksessteknologi har ikke over 256 Kbit/s. Vi velger imidlertid likevel å inkludere leide linjer som en bredbåndsteknologi ut fra argumentet at det er ikke teknologien som mangler, det er beslutningen om å oppgradere til en høyere kapasitet. Det er en tendens i retning av at de kommuner som velger leide linjer er noe større enn gjennomsnittet. ISDN er en teknologi som benyttes i 15 prosent av kommuneadministrasjonene, men kun av 7 prosent av de ansatte. Dette vil si at det er små kommuner som i hovedsak er tilknyttet ved hjelp av ISDN.

Rådhusene

Figur 4.4Type aksess til kommunenes hovedlokasjon (rådhus)

Figur 4.4

Kilde: ECON/Teleplan

Ser vi på kapasitet inn til rådhuset ser vi at nær 70 prosent av de ansatte i sentraladministrasjonene er knyttet til Internett med en linje på mer enn 2 Mbit/s. Det er de store kommunene som i hovedsak har kapasitet mellom 2 og 10 Mbit/s. Blant de kommunene som oppgir 128 Kbit/s eller mindre så er det en overvekt av småkommuner.

Figur 4.5 Kapasitet inn til kommunenes hovedlokasjon (rådhus)

Figur 4.5

Kilde: ECON/Teleplan

Alle kommuneadministrasjonens lokasjoner

Vi har kartlagt aksess og kapasitet også til sentraladministrasjonens lokasjoner utenfor rådhuset. Eksempler på slike lokasjoner kan være at kommunen har lokalisert seg på ulike tettsteder i kommunen ut fra historiske årsaker, eller at kommunen har vokst, slik at avdelinger er blitt flyttet ut til en nærliggende bygning.

Resultatene for alle kommunenes lokasjoner avviker ikke noe særlig fra resultat­ene som gjelder rådhusene. Leide linjer dominerer fremdeles som aksesstype, men andre typer teknologier får større betydning. Det blir også bekreftet at ISDN er en teknologi foretrukket at mindre kommuner.

4.1.3 Bibliotek

Det ligger 434 hovedbibliotek inne i våre lister. 245 av disse har besvart under­søkelsen, noe som tilsvarer 56 prosent. I analysen av bibliotekene rapporteres kun resultater for hovedbibliotekene, filialer blir holdt utenom.

ISDN er en teknologi som benyttes av mange bibliotek (39 prosent). Det er imidlertid kun 19 prosent av de besøkende som bruker bibliotek med ISDN. For fiber er det motsatt. Her er kun 19 prosent av bibliotekene som er knyttet opp med denne teknologien, men disse bibliotekene dekker hele 38 prosent av de besøk­ende. ISDN blir altså i hovedsak benyttet av små bibliotek (bibliotek med få besøkende), mens store bibliotek benytter fiber.

Figur 4.6 Type aksess til bibliotekene

Figur 4.6

Kilde: ECON/Teleplan

Kapasiteten inn til bibliotekene følger i tråd med aksessteknologiene. Mange små bibliotek har 128 Kbit/s eller mindre mens mange større bibliotek har mellom 2 og 10 Mbit/s.

Figur 4.7 Kapasitet inn til bibliotekene

Figur 4.7

Kilde: ECON/Teleplan

I rapporten fra Statens bibliotektilsyn (2002) oppgir 28 prosent av hovedbibliotek­ene at de har bredbånd (definert til kapasitet over 2 Mbit/s), mens 45 prosent av bibliotekene planlegger oppgradering til bredbånd. Tilsvarende tall for dagens tilknyt­ning av bibliotekene fra vår undersøkelse er at 41 prosent av hoved­bibliotekene har en forbindelse på over 2 Mbit/s. Det kan dermed se ut som om en del av planene er realisert for bibliotekene det siste halve året.

4.1.4 Grunnskoler

Ifølge våre lister er det om lag 3.300 12Tallet er ikke helt nøyaktig, fordi det vil forekomme både nedleggelser og opprettelser av skoler som ikke er fanget opp i sentrale lister. offentlige grunnskoler i Norge. Begrepet grunnskoler brukes som en fellesbetegnelse på barne- og ungdomsskoler. Om lag 1.900 skoler har besvart vår undersøkelse, noe som tilsvarer 57 prosent.

Det er ISDN som er den dominerende teknologien både når vi ser på antall skoler og på antall elever. Det er de små skolene som benytter ISDN, mens større skoler gjerne har koblet seg opp med radio, fiber eller leide linjer.

Figur 4.8 Type aksess til grunnskolene

Figur 4.8

Kilde: ECON/Teleplan

Som vi ser over har grunnskoler valgt litt ulike tilknytningsteknologier, selv om det er en overvekt av ISDN. Ser vi på kapasiteten for disse teknologiene faller de inn i to hovedkategorier; 128 Kbit/s eller mindre og mellom 2 og 10 Mbit/s. Kategorien med den laveste kapasiteten er benyttet av skoler med et mindre antall elever enn gjennomsnittet, mens kategorien med over 2 Mbit/s blir i hovedsak benyttet av større grunnskoler.

Figur 4.9Kapasitet inn til grunnskolene

Figur 4.9

Kilde: ECON/Teleplan

I KS rapporten (2002) om IKT i kommunene konkluderes det med at de færreste skoler har tilgang til bredbånd, som blir definert til minimum 2 Mbit/s kapasitet. I syv av ti kommuner har ingen skoler i kommunen kapasitet på mer enn 2 Mbit/s, mens alle skolene har slik kapasitet i færre enn én av ti kommuner. Resultatene er ca. ^3 år eldre enn våre resultater.

Tall fra vår undersøkelse (Figur 4.9) viser at 38 prosent av grunnskolene her i landet (55 prosent av elevene) har en kapasitet på mer enn 2 Mbit/s. Tallene i under­søkelsen er ikke direkte sammenlignbare, men inntrykket fra vår under­søkelse er at det ikke står så dårlig til med kapasiteten inn til mange skoler som KS-undersøkelsen kan tyde på. Dette kan komme av en oppgradering siste år.

4.1.5 Videregående skoler

Det er om lag 470 ordinære offentlige videregående skoler i Norge ifølge våre lister. Av disse har vi mottatt svar fra 311 skoler, noe som gir en svarprosent på 66 prosent.

Mens grunnskoler organisatorisk er underlagt kommunene, så er de videregående skolene underlagt fylkeskommunene.

ISDN som aksessmetode er nærmest fraværende i de videregående skolene. Videregående skoler har en klar overvekt i retning leide linjer, men også fiber og SDSL er bra representert. Resultatene for grunnskolene viste at det var stor forskjell i størrelse på hvilke skoler som var tilknyttet med de ulike teknologiene. Slike klare forskjeller finner vi ikke i tallene for de videregående skolene, selv om tendensene også her går i retning av at mindre skoler er tilknyttet med ISDN/SDSL, mens større skoler er tilknyttet ved hjelp av fiber eller leide linjer.

Figur 4.10 Type aksess til de videregående skolene

Figur 4.10

Kilde: ECON/Teleplan

Det er en klar hovedvekt på kapasitet mellom 2 og 10 Mbit/s for både skoler og elever. Det er svært få skoler eller elever som har 128 Kbit/s eller mindre.

Figur 4.11 Kapasitet inn til de videregående skolene

Figur 4.11

Kilde: ECON/Teleplan

4.2 Analyse av aksess til rådhus

Til nå har vi sett på hvilke typer teknologier og kapasiteter kommune­admini­strasjoner og noen kommunale institusjoner har knyttet seg opp til Internett med. I dette avsnittet vil vi se nærmere på karakteristika ved kommuner som har valgt ulike typer teknologier. Disse karakteristikaene vil vi så bruke for å prøve å gi et bilde på hvilke teknologier de kommunene som ikke har besvart vår undersøkelse, kan ha knyttet seg opp med.

De 241 kommunene som har oppgitt en aksessteknologi i vår undersøkelse (se Figur 4.4) fordeler seg geografisk som vist i Figur 4.12.

Figur 4.12Faktisk tilknytning rådhus

Figur 4.12

Kilde: ECON/Teleplan

For å analysere mønsteret i teknologivalg har vi brukt multinomisk logit, hvor vi har beregnet sannsynligheten for de ulike teknologier samtidig, ut fra ulike mulige forklaringsvariabler som er blitt gjennomgått i forrige kapittel. De forklaring­svariabler som har høyest forklaringskraft er kommunens inntekt, befolkningens utdannelse og andel offentlig ansatte/andel ansatte totalt.

Kommuner med lav inntekt har ofte oppgitt ISDN som aksessteknologi. Kommu­ner med en noe høyere inntekt har gjerne valgt SDSL, mens de kommu­nene med den beste inntekten har valgt fiber. Ut fra kostnader ved tilknytning til de ulike teknologiene er dette et intuitivt riktig resultat.

Det er også en sammenheng mellom aksessteknologi og utdannelsesnivå i befolk­ningen. Kommuner med en høy andel lavt utdannede i befolkningen har en større tendens til å velge enten ISDN eller SDSL, mens kommuner med en lav andel av befolkningen med lav utdannelse gjerne har radio eller fibertilknytning. Dette stemmer overens med teorien om bredbånsdiffusjon som vi beskrev i innled­ningen; brukere med noen spesielle kjennetegn som blant annet høy utdannelse, er tidligere ute i forhold til andre brukere når det gjelder å tilegne seg kunnskap om nye produkter som for eksempel bredbånd.

Kommuner som har en høy andel ansatte i kommunen både totalt og i offentlig sektor har også gjerne valgt enten fiber eller radio/leide linjer, mens kommuner med en lav andel sysselsatte/sysselsatte i offentlig sektor har en tendens til å være knyttet opp med ISDN. Sistnevnte kommuner er kommuner med lav egen aktivi­tet, som eksporterer arbeidskraft ut av kommunen.

Basert på disse sammenhengene har vi estimert hvilken aksessteknologi det er sannsynlig at de kommuner i Norge som vi ikke har data for er knyttet opp med. Kombinert med de aksessteknologier som vi allerede kjenner til, gir dette oss et bilde over en mulig fordeling av aksessteknologier i kommuneNorge (se Figur 4.13). Det er viktig å bemerke at figuren er ment som en illustrasjon på hvilke aksess­teknologier som kan finnes hvor. Den er ikke ment som en informasjons­kanal til hvilken teknologi alle kommunene faktisk har.

Figur 4.13Estimert tilknytning rådhus

Figur 4.13


Kilde: ECON/Teleplan

4.3 Samarbeid mellom kommuner

Vi har en hypotese om at bredbånd lettere blir tatt i bruk dersom kommunene samarbeider med andre kommuner. Årsaken til denne hypotesen er todelt: Vi tror at informasjonsspredning er viktig for utbredelsen av bredbånd. Informasjons­spredning kan både dreie seg om informasjon om faktisk tilgjengelige aksess­teknologier – noe som er avhengig av både geografi og tid (tilgjengelige aksess­teknologier endres over tid). Informasjonsspredning er også viktig i forhold til kunnskap om hva høy kapasitet kan brukes til i kommunen. Den andre årsaken til hypotesen er at transportnettkostnader kan gjøre det fornuftig å samarbeide for å få ned de faste kostnadene til leie av nett.

For å kunne si noe om hypotesen stemmer eller ikke, må vi derfor vite om kommunene samarbeider med andre kommuner eller ikke.

I vår undersøkelse spurte vi om kommunene samarbeider med andre kommuner om bredbåndstilknytning, eller om de planlegger et slikt samarbeid. Kommunene ble også bedt om å oppgi hvilke kommuner dette gjaldt. Ut fra svarene har vi dermed kunnet finne ut om kommuner samarbeider, selv om kommunen selv ikke har svart på vår undersøkelse. Vi har informasjon om 349 kommuner (80 prosent) av Norges kommuner.

Figur 4.14 gir en oversikt over kommuner som samarbeider (39 prosent) eller som planlegger å samarbeide (25 prosent) med andre kommuner om bredbånds­til­knytning, samt kommuner som ikke samarbeider med andre (16 prosent). Hvite kommuner (20 prosent) mangler vi opplysninger om.

Figur 4.14Kommuner i Norge som enten samarbeider med andre kommu­ner i dag, eller som tenker på å samarbeide om bredbånds­tilknytning med andre kommuner i fremtiden

Figur 4.14

Kilde: ECON/Teleplan

Kartet viser at det foregår et utbredt samarbeid mellom norske kommuner om bred­bånds­tilknytning. Kommuner som samarbeider er geografisk samlokalisert. Dersom det kun hadde vært informasjon og kompetanse om egenskaper ved bredbånd og hva dette kan brukes til som hadde vært utløsende for samarbeid, kunne samarbeidskommunene ligget geografisk spredt. Dette viser seg ikke å være tilfelle.

Årsaken til at kommuner samarbeider må derfor ligge i andre eller flere forklar­ings­faktorer som for eksempel faktisk besparelse ved samarbeid om leie av transportnett, eller kunnskap om tilgjengelige aksessteknologier lokalt. Årsaken kan også være historisk; det er etablert samarbeidsrelasjoner med nabokommu­nene på andre tjenesteområder, noe som gjør det naturlig å kontakte disse kommu­nene også med tanke på samarbeid om bredbåndstilknytning. Det kan også hende at årsaken ligger i gode nettverk mellom personer som gjerne er lokalisert i relativ nærhet til hverandre.

Figur 4.15 viser at den foretrukne aksessmetoden er leide linjer for kommuner som samarbeider og kommuner som planlegger å samarbeide. Kommuner som ikke samarbeider sprer seg på flere aksessteknologier, men har en overvekt mot fiber eller leide linjer.

Figur 4.15Påvirker samarbeid hvilken teknologi som benyttes?

Figur 4.15

Kilde: ECON/Teleplan

4.4 Planer for tilknytning i 2005

4.4.1 Planer fremover

I tillegg til å spørre kommunene om dagens tilknytning, ba vi dem også fortelle om de planlegger oppgradering av tilknytningsteknologien og/eller kapasiteten. Kommunene ble bedt om å svare på om det ligger inne en beslutning om dette i kommunenes kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, kommunestyrevedtak eller om det er skrevet kontrakt med operatør.

Planlagt aksess og kapasitet for rådhus

Om lag 40 prosent av kommunene oppgir at de har konkrete planer for opp­grader­ing av rådhusets tilknytning. Det er i hovedsak i årsbudsjett eller i kommune­styrevedtak slike planer er nedfelt. Det vil si at planene er konkrete og relativt nært forestående.

Litt i overkant av 30 prosent av kommunene som har svart, har planer om etablering eller oppgradering av rådhusets Internettaksess, og har i tillegg oppgitt hvilken teknologi de har i dag og hvilken teknologi de planlegger å gå over til. Siden dette er relativt få, må Tabell 4.1 tolkes med forsiktighet.

Imidlertid kan vi relativt sikkert trekke konklusjonen at de fleste som planlegger en endring i sin aksess vil bort fra leide linjer. Noen vil bare foreta en kapasitets­endring på de leide linjene sine, mens de fleste planlegger en overgang til fiber, radio, eller de har ikke bestemt teknologi. Årsaken til vridningen bort fra leide linjer antar vi delvis ligger i utviklingen som har vært på andre aksessteknologier de siste årene, både med hensyn til muligheter og pris, noe som har gjort leide linjer til et mindre konkurransedyktig tilbud.

Av de som skal endre aksess vil også mange bort fra ISDN. Det er ingen aksess­teknologier som utpeker seg spesielt som en teknologi ISDN-kommunene i hovedsak søker seg over til.

Av tabellen ser vi også at uavhengig av hvilken teknologi kommunene har i dag, så er det fiber som er den foretrukne aksessteknologien å gå over til, med radio som nummer to. Det er få kommuner som ser for seg å skifte over til ADSL.

Tabell 4.1Kommuner som har planer om oppgradering av sin Internett-tilknytning. Aksessteknologi i dag og planlagt aksessteknologi

Teknologi til

ADSL

SDSL

Leide linjer

Fiber

Radio

Annet

Vet ikke

Sum

Teknologi fra

ISDN

4 %

5 %

1 %

4 %

4 %

3 %

1 %

22 %

SDSL

0 %

1 %

0 %

3 %

0 %

0 %

0 %

4 %

Leide linjer

0 %

3 %

9 %

16 %

12 %

1 %

12 %

52 %

Fiber

1 %

1 %

0 %

4 %

3 %

1 %

0 %

10 %

Radio

0 %

0 %

1 %

4 %

3 %

0 %

3 %

10 %

Annet

0 %

1 %

0 %

0 %

0 %

0 %

0 %

1 %

Sum

5 %

12 %

12 %

30 %

21 %

5 %

16 %

100 %

Kilde: ECON/Teleplan

Kun litt i overkant av 20 prosent av kommunene som har svart, har planer om etab­lering eller oppgradering av rådhusets Internettkapasitet og har oppgitt hvilken kapasitet de har i dag og hvilken kapasitet de vil over til. Tabell 4.2 må derfor tolkes med enda større forsiktighet enn Tabell 4.1.

De fleste som har planer om oppgradering av hastigheten, vil fra linjer med 128 Kbit/s eller mindre. Tallet er høyere enn tallet for kommuner som vil fra ISDN, noe som sannsynligvis kommer av at en del kommuner har leide linjer med lav kapasitet i dag. Den foretrukne kapasiteten kommunene vil over til er mellom 2 og 10 Mbit/s.

Tabell 4.2Kommuner som har planer om oppgradering av sin Internettilkobling. Hastighet i dag og planlagt hastighet

Hastighet til

128 Kbit/s eller mindre

Opp til og med 384 Kbit/s

Opp til 2 Mbit/s

Opp til 10 Mbit/s

Opp til 100 Mbit/s

100 Mbit/s eller mer

Sum

Hastighet fra

128 Kbit/s eller mindre

6 %

4 %

0 %

22 %

2 %

4 %

37 %

Opp til og med 384 Kbit/s

0 %

2 %

0 %

12 %

2 %

0 %

16 %

Opp til 2 Mbit/s

4 %

0 %

0 %

6 %

6 %

2 %

18 %

Opp til 10 Mbit/s

4 %

0 %

4 %

12 %

2 %

2 %

24 %

Opp til 100 Mbit/s

0 %

0 %

0 %

0 %

2 %

0 %

2 %

100 Mbit/s eller mer

0 %

0 %

0 %

2 %

0 %

2 %

4 %

Sum

14 %

6 %

4 %

53 %

14 %

10 %

100 %

Kilde: ECON/Teleplan

Andre kommunale institusjoner

Bibliotekene oppgir i større grad enn rådhusene at de ønsker en oppgradering til en bredbåndsteknologi fra ISDN. 14 prosent planlegger å gå over til en bred­bånds­teknologi.

Kommunene planlegger oppgradering til en bredbåndsteknologi for 16 prosent av grunnskolene. Grunnskolene skal i all hovedsak bort fra ISDN-tilknytning. 45 prosent av grunnskolene som har ISDN i dag er planlagt å gå over til fibertil­knytning, mens om lag 20 prosent skal over til radio.

Fylkene planlegger en oppgradering fra ISDN for 4 prosent av de videregående skolene. Den store endringen som planlegges for de videregående skolene er en endring til aksessteknologi fra leide linjer. Det tegner seg ikke et helt klart bilde av hvilken teknologi de videregående skolene skal over til.

4.4.2 Forventet tilknytning i 2005

Antar vi at resultatene er representative for landet som helhet kan vi forvente en vekst i bredbåndstilknytningen som vist i Figur 4.16. Tallene for forventet utvikling er basert på antagelsen om at de kommunene som har svart noe på vår under­søkelse, men som ikke har svart på spørsmål om planer, ikke har noen planer for oppgradering eller tilknytning. Dette medfører at vi opererer med et konservativt anslag for vekst i tilknytning

Som vi ser av figuren er videregående langt på vei oppgradert med bredbånds­teknologier allerede, og ut fra de opplysningene fylkeskommunene har kommet med planlegges det ikke noen særlig endring av andel bredbånds­tilknyttede videregående skoler frem til 2005. Endringen i tilknytningen som fylkes­kommunene har oppgitt for de videregående skolene er fra 92 til 93 prosent. For rådhusenes del vil det heller ikke skje de store endringene i andel tilknyttede rådhus. Ut fra kommunenes opplysninger ser det ut som om andel rådhus tilknyttet med en bredbåndsteknologi vil gå fra 81 til 82 prosent.

Der vi imidlertid kan forvente en større endring i andel tilknyttede institusjoner, er for bibliotek og grunnskoler, hvor dagens status er den laveste. Det ligger inne i kommunenes planer en oppgradering av bibliotekene slik at andelen bibliotek tilknyttet med en bredbåndsteknologi vil gå fra 53 til 59 prosent. Kommunene har også planlagt en oppgradering av tilknytningsteknologiene for grunnskolene slik at andel grunnskoler tilknyttet med en bredbåndsteknologi går fra 42 til 52 prosent.

Figur 4.16Forventet utvikling i tilknytning til bredbånd

Figur 4.16

Kilde: ECON/Teleplan

4.5 Analyse

I dette avsnittet vil vi gå dypere inn i noen av de resultatene som er fremkommet tidligere i kapitlet, for å forsøke å finne noen mulige forklaringer på de resultater vi har funnet. Først vil vi imidlertid presentere noen forklaringer på bredbånds­tilknytningen i Norge.

Hvorfor har noen kommuner bedre bredbåndstilknytning enn andre?

For å se om det er noen systematikk i om kommuner er tilknyttet bredbånd eller ikke, har vi brukt en variabel som oppsummerer om kommuneadministrasjonene har bredbånd eller ikke iht. behovsmatrisen som er presentert tidligere. Variabelen viser hvor stor andel av lokasjonene tilknyttet administrasjonen som har til­strekke­lig båndbredde når vi tar hensyn tatt til antall ansatte på hver lokasjon. Ut fra denne definisjonen på en bredbåndskommune er det tre forklaringsvariabler som gir signifikante utslag når vi benytter oss av binomisk logit som metode (regresjonsanalyse).

Klarest ser vi det for en variable som uttykker kommunenes bundne kostnader. Det er en helt klar negativ sammenheng mellom kommuner med høye bundne kostnader og bredbånd. Dette virker intuitivt riktig, såfremt en ser på en bred­bånds­tilknytning som en kostnad og ikke en mulighet til å kunne redusere kostnader. Kombinert med andre tiltak innen IKT og gjerne også organisatoriske endringer kan bredbånd bidra til å redusere kostnadene for en kommune, bare oppgradering til bredbånd skjer ved hjelp av en fornuftig aksessteknologi. Resultatet over tyder på at en slik utnyttelse av en oppgradering av Internett­aksessen ikke er fremtredende i kommuneNorge.

En annen forklaringsvariabel som gir oss et signifikant resultat er at dersom mange nabokommuner er knyttet opp med bredbånd, så virker dette positivt inn på om egen kommune knytter seg opp med bredbånd. Dette er også et forventet resul­tat. Tidligere i dette kapitlet har vi sett at samarbeidskommuner har en tendens til å være samlokaliserte. Samarbeid med nabokommuner gjør at informa­sjon og kompetanse flyter friere mellom kommunegrenser enn om det ikke hadde vært noe samarbeid på tvers.

Areal virker negativt inn på tilknytning til bredbånd. Store kommuner har altså en mindre sannsynlighet til å ha bredbånd enn mindre kommuner.

Resultater basert på økonometriske modeller kan forklare store deler av den faktiske tilpasningen, såfremt vi har alle forklaringsvariabler inne. Dersom det imidlertid er slik at det finnes forklaringsvariabler som ikke er inne i modellen, så vil en slik modell ikke forklare alt. Den forklaringsvariabelen som vi ikke har klart å ta inn i modellen, men som vi antar kunne hatt forklaringskraft for bred­båndstilknytning er engasjement fra nøkkelpersoner i kommunen, da gjerne rådmann eller IT-sjef. Det er ikke umulig at hadde dette vært en estimerbar størrelse, så ville denne slått positivt inn på kommunenes bredbåndstilknytning.

Kommuneadministrasjoner

Av tilknytningsanalysen har vi sett at kommunenes administrasjon for en stor del er tilknyttet Internett med bredbåndsteknologier med bra kapasitet. De kommune­administrasjonene som ikke har knyttet seg til Internett med en bredbånds­teknologi, har i liten grad planer om en slik oppgradering.

Årsakene til de manglende planene kan være mange. Vi har tidligere i dette kapitlet sett på kjennetegn ved kommuner som velger ulike typer tilknytnings­teknologier. Kommuner som velger ISDN er kjennetegnet ved at de har lav inntekt, lav andel av befolkningen med høy utdannelse og lav sysselsetting. Dette er kjennetegn som er sammenfallende med kjennetegn ved de som mottar informasjon på et senere tidspunkt enn andre. Det er derfor forventet at slike kommuner vil være blant de siste som tilegner seg nok kunnskap om mulighetene for bredbåndstilknytning og om de mulighetene bredbåndstilknytning kan gi.

Bibliotek

Bibliotekene har i mindre grad enn kommuneadministrasjonene bredbånd­s­til­knytning. Litt over halvparten av bibliotekene i Norge er knyttet opp med en bredbåndsteknologi, men til gjengjeld dekker disse bibliotekene ^3 av biblioteks­brukerne.

Som nevnt i kapittel 2 er det et mål å etablere bredbåndstilknytning for biblio­tek­ene ut fra folkebibliotekenes funksjon som ressurssenter for lokaladministra­sjonen og det lokale næringsliv blant annet ved å legge til rette for fjernundervisning og telekonferanser. Å knytte folkebibliotekene opp med bredbånd er også ment å sikre størst mulig del av befolkningen tilgang til moderne datatjenester.

Målsetting om å være et servicefunksjon for lokalsamfunnet er altså på vei oppfylt – spesielt når en ser på antall brukere. Samtidig vet vi fra behovsanalysen i kapittel 2 at de oppkoblede maskinene i all hovedsak benyttes kun benyttes til Internett­oppslag.

Skoler

Vi har funnet i vår undersøkelse at det er stor forskjell i andel skoler tilknyttet med en bredbåndsteknologi om vi ser på grunnskoler eller videregående skoler. Grunnskoler har gjennomgående en lavere bredbåndsdekning.

Det kan være flere årsaker til dette. For det første er det på de eldste aldertrinnene i skolen innholdstilbudet på Internett er best utarbeidet. Dette var vi inne på i behovsanalysen i kapittel 2. Elever ved de videregående skolene har dermed det beste tilbudet, og det er naturlig at disse alderstrinnene dermed også i størst grad vil etterspørre bredbånd for å kunne nyttiggjøre seg eksisterende informasjon.

En annen årsak kan ligge i det organisatoriske. Videregående skoler er underlagt fylkeskommunene, mens grunnskolene er underlagt kommunene. Det kan være slik at informasjon og kunnskap om muligheter ved bredbåndstilknytning flyter lettere mellom fylkeskommuner enn kommuner, fordi det er færre fylkes­kommuner enn kommuner, slik at det blir lettere å koordinere seg.

Vi ser ikke at forklaringen ligger i de økonomiske rammebetingelsene. Fylkes­kommunene har gjennomgående hatt et lavere netto driftsresultat enn kommunene de siste årene.

Hvorfor har så mange av institusjonene valgt leide linjer som aksessteknologi?

Leide linjer er en forholdsvis utbredt aksessteknologi, spesielt for kommune­administra­sjoner og videregående skoler. Leide linjer er også en relativt dyr teknologi. Hvorfor er da så mange institusjoner knyttet til bredbånd med et slikt produkt?

Det er grunn til å tro at mye av grunnen til at så mange har valgt leide linjer som aksessteknologi ligger i historiske årsaker. Telenor har vært pålagt å tilby leide linjer til alle deler av landet til kostnadsorienterte priser. Dette har sannsynligvis vært den eneste tilgjengelige tilknytningsformen for mange kommuner da de i sin tid bestemte seg for å oppgradere sin tilknytning til bredbånd. Når kommuner har valgt en teknologi er det alltid en treghet fra denne teknologien og over til andre typer teknologier, selv om det er et liknende produkt til lavere kostnader. Treg­heten kan komme av både kontraktsmessige årsaker, og av at kommunene ikke er oppdatert på den teknologiske utviklingen til enhver tid.

Vi ser imidlertid nå en bevegelse bort fra leide linjer og over til andre teknologier som for eksempel fiber. Det er mindre bevegelse over til xDSL-teknologier. Sistnevnte kan komme av at kommunene enda ikke har oppdaget de egenskapene xDSL har, spesielt hvis en også ser på kostnadssiden.

Hvorfor er status for tilknytning bedre i denne enn tidligere under­søkelser?

I forhold til tidligere tilknytningsanalyser gir vår undersøkelse et bedre bilde av tilstanden i kommuneNorge. Det kan være flere årsaker til dette.

For det første ligger en stor del av forklaringen i at vi opererer med en definisjon av bredbånd ut fra forventede behov i de kommunale institusjonene. Vår defini­sjon her inkluderer teknologier som har potensial til å være en bredbånds­tekno­logi. Vi inkluderer derfor bl.a. xDSL-teknologier. Inkluderingen av flere teknolo­gier medfører at andel tilknyttet bredbånd øker.

En annen årsak til at andelen er høyere hos oss enn tidligere ligger sannsynligvis også i en faktisk økning i andelen, på grunn av tiden som er gått mellom de ulike undersøkelsene.

Til slutt vil sannsynligvis en del av forklaringen ligge i at ulike undersøkelser bruker ulike metoder og spørsmålsstillinger, noe som ofte kan vi litt ulike resul­tater. Vi har basert oss på en skriftlig spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle landets kommuner og fylkeskommuner, hvor vi stilte likelydende spørsmål om alle institusjonene. Dette gjør oss i stand til å sammenlikne resultater på tvers av institusjoner på en måte som vi ikke kjenner til har vært gjort tidligere her til lands. I forhold til tidligere undersøkelser går denne undersøkelsen også dypere ned i problemstillingen, ved at vi i utgangspunktet ikke definerer hva bredbånd er, men stiller et åpent spørsmål om hvilken teknologi og kapasitet institusjonene er knyttet opp med. På denne måten sikrer vi at respondentene må tenke igjennom hva de faktisk har av Internettilknytning.