I forhold til dagens forvaltningsmodell ser arbeidsgruppen behov for å klargjøre ansvarsforholdene mellom NORID (Norsk Registreringstjeneste for Internett domenenavn) 1NORIDs oppgave er å vedlikeholde .no teknisk og administrativt, samt behandle søknader og utføre registreringer. og offentlige myndigheter. Arbeidsgruppen anbefaler at .no-domenet skal forvaltes slik at Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet får et overordnet politisk og forvaltningsmessig ansvar, med rett og plikt til å legge rammer for hvordan .no-domenet skal forvaltes. Forslaget er i tråd med den såkalte GAC 2GAC (Governmental Advisory Committee) er et rådgivende utvalg for ICANN, bestående av representanter fra myndigheter i ca. 40 land. Utvalget har utarbeidet et sett retningslinjer for prinsipper og delegasjon av nasjonale toppdomener. For nærmere informasjon se: http://www.noie.gov.au/projects/international/DNS/gac/index.htm-modellen for forvaltning av landkodetoppdomener. Arbeidsgruppen anbefaler at forholdet mellom myndighetene og registerenheten i Norge fastsettes i en generell forskrift som legger rammebetingelsene for forvaltningen av landkodetoppdomenet .no. Arbeidsgruppens utkast til en slik forskrift følger som vedlegg nr. 3.

Arbeidsgruppen har vurdert dagens klageordning og kommet til at denne bør utvides til også å omfatte tredjepartskonflikter. Arbeidsgruppen anbefaler at det opprettes ei domeneklagenemnd som tar utgangspunkt i dagens klageorgan, NOK 3NOK står for Norids klageorgan, men med utvidet kompetanse til også å behandle tredjepartskonflikter. Denne tvisteløsningsordningen anbefales finansiert ved et påslag på registreringsavgiften og et gebyr fra klager.

Når det gjelder muligheten til å trekke tilbake urettmessig tildelte domenenavn, anbefaler arbeidsgruppen at registerenheten skal kunne trekke tilbake domenenavn dersom de finner det åpenbart at tildelingen er i strid med tildelingsreglene, norsk lov eller tredjeparts rettigheter, eller dersom domenenavnet uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig virksomhet.

Bakgrunn

Domenenavn er et kjennetegn for IP-adresser. IP-adresser er unike adresser bygget opp som lange nummerserier, som har til hensikt å identifisere hver enkelt bruker (dvs. det utstyret de benytter) som er tilkoplet Internett. På denne måten er det mulig å sende informasjon slik at den kommer frem til rette vedkommende. På samme måte som telefonsystemet bruker nummer til å identifisere brukere, brukes domenenavn for å identifisere vertsmaskiner på Internett. Domenenavn er hierarkisk oppbygd med toppdomener sist (nasjonale/geografiske eller generiske), hoveddomener og underdomener I eksemplet www.odin.dep.no vil .odin være et underdomene, .dep et hoveddomene og .no et landkodetoppdomene. I tillegg til å være ”veivisere” for søk på Internett kan domenenavnene få en kjennetegnsfunksjon.

NORID administrerer domener under .no. NORID er ikke et eget rettssubjekt, men en del av selskapet UNINETT FAS AS, som igjen er et datterselskap av UNINETT AS. UNINETT eies av staten ved Utdannings- og forskningsdepartementet. UNINETT har hatt kompetansen til å dele ut domener under .no siden 1987.

NORID fikk sin kompetanse til å forvalte .no domenet av IANA. IANA 4IANA står for Internet Assigned Numbers Authority. For mer informasjon se: http://www.iana.org/ var opprinnelig den internasjonalt overordnede myndighet med hensyn til administrasjon av Internett. IANA hadde et kontraktsforhold til den amerikanske regjeringen. Med sikte på å internasjonalisere ansvaret for administrasjon av Internett opprettet den amerikanske regjeringen i 1998 den private, ikke-kommersielle organisasjonen ICANN 5ICANN står for Internet Corporation for Assigned Names and Numbers. ICANN har det overgripende ansvaret for organisering og administrasjon av Internettnavn og -adresser på global basis. Mer informasjon ligger på: http://www.icann.org. ICANN skulle gradvis overta ansvaret IANA hadde, men dette er ennå ikke gjennomført. ICANN har ikke levd opp til de krav som ble satt, og det er nå satt i gang en diskusjon om omorganisering av ICANN. Utgangspunktet bl.a. fra ICANNs side er at nasjonale myndigheter må delta mer i ICANNs politikkutvikling.

NORID får også sin faktisk kompetanse fra ICANN som administrerer rotserverne 6Rotservere er de øverste serverne i hierarkiet. Rotserverne har en liste med alle toppdomener og et IP-nummer som peker ut hvilke servere som har hånd om hvilket toppdomene. Det finnes totalt 13 rotservere. Se kapittel 3.1. som leder den digitale strømmen til korrekt toppdomene. En endring av hvem som skal være registerenhet krever at ICANN gjør en teknisk endring i domenenavnsystemet. ICANN har altså faktisk og rettslig tildelt NORID (ved UNINETT FAS AS) kompetanse til å forvalte .no-domenet. NORID er således organisert etter privatrettslige regler og driver sin virksomhet med hjemmel i privatrettslige regler.

Domenenavn omfattes av telelovens bestemmelser om forvaltning av nummer, navn og adresser for telenett og teletjenester, og faller dermed inn under Samferdselsdepartementets og Post- og teletilsynets myndighetsområde. Myndighetene har imidlertid, per i dag, ikke brukt sin kompetanse til å fastsette og tildele domenenavn. Myndighetene har derfor heller ingen direkte instruksjonsmyndighet over NORID.

Per i dag skjer NORIDs forvaltning i ”forståelse med Post- og teletilsynet” slik at NORID frivillig har gått med på at deler av deres virksomhet krever samtykke fra Post- og teletilsynet. Forholdet mellom NORID og myndighetene fungerer godt.

Arbeidsgruppens anbefalinger vedrørende forvaltningsmodell

Etter arbeidsgruppens vurdering fungerer dagens ordning for forvaltning av landkodetoppdomenet .no svært godt. Ordningen har mange fordeler det er viktig å videreføre. Særlig gjelder dette høy grad av effektivitet (bl.a. rask saksbehandlingstid og høy driftsstabilitet), der Norge ligger godt an i internasjonal sammenheng. Ordningen er også vel ansett i markedet og godt innarbeidet over 15 år.

Svakhetene ved dagens ordning ligger først og fremst i at ansvarsforholdet mellom NORID og offentlige myndigheter kan framstå som utydelig. Dette skyldes hovedsakelig at det ikke finnes regelverk eller avtaler som avklarer dette ansvarsforholdet.

Arbeidsgruppen ser behov for å klargjøre ansvarsforholdet mellom NORID og offentlige myndigheter. Arbeidsgruppen mener at det samtidig bør presiseres at offentlige myndigheter skal ha rett og plikt til å legge rammer for forvaltningen av .no. En viss samfunnsmessig kontroll med domenenavnforvaltningen er en forutsetning for at myndighetene skal kunne utforme en helhetlig politikk med hensyn til IKT 7IKT står for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi.-utviklingen. Videre vil et klarere rammeverk for tildelingen legge til rette for bl.a. økt forutberegnelighet for innehavere og søkere til domenenavn.

Arbeidsgruppens anbefaling er at Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet skal ha et overordnet politisk og forvaltningsmessig ansvar for .no, etter mønster fra den såkalte GAC-modellen. GAC-modellen er et sett av retningslinjer for prinsipper og delegasjon av nasjonale landkodetoppdomener. Ifølge modellen skal ansvaret for tildelingen av landkodetoppdomener fastsettes mellom ICANN og nasjonale myndigheter, og mellom nasjonale myndigheter og registerenheten gjennom en overenskomst, forskrift eller ved lov. Arbeidsgruppen anbefaler at forholdet mellom myndighetene og registerenheten fastsettes gjennom en generell forskrift som legger rammebetingelsene for forvaltningen av landkodetoppdomenet .no.

Forskriften bør utformes generelt slik at den gjelder enhver som administrerer landkodetoppdomener for territorier under norsk administrasjon. Videre bør forskriften utformes på en slik måte at det er klart at registerenheten ikke utøver forvaltningsmyndighet på vegne av offentlige myndigheter. Dette krever at forskriften ikke angir rettigheter og plikter i detalj, og at myndighetenes krav har karakter av rammebetingelser. På denne måten vil forskriften ikke delegere offentlig myndighet og forvaltningslovens saksbehandlingsregler vil ikke komme til anvendelse på registerenhetens virksomhet. NORIDs tildeling av domenenavn vil fortsatt skje etter privatrettslige regler. Myndighetene sikrer seg innflytelse over NORIDs virksomhet gjennom å stille offentligrettslige krav til aktiviteten.

Når det gjelder selve organiseringen av NORID, viser de undersøkelser arbeidsgruppen har gjort at de aller fleste aktørene i markedet mener at NORIDs organisasjonsmessige tilknytning til UNINETT/Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) fungerer godt. Bl.a. på dette grunnlaget har ikke arbeidsgruppen sett behov for at en annen tilknytningsform heller bør velges. En statlig tilknytning som UFDs eierskap representerer, kan i tillegg sikre bistand fra det offentlige f.eks. i det tilfellet at registerenheten gikk konkurs.

Arbeidsgruppen mener likevel at det er ønskelig å gjøre noen tilpasninger i NORIDs organisasjonsform, bl.a. for å synliggjøre for offentligheten hvor tildelingskompetansen for .no ligger. Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at NORID skilles ut som et eget aksjeselskap direkte under UNINETT AS.

Arbeidsgruppens anbefalinger vedrørende konfliktløsningsmodell

Tildelingsreglene for domenenavn ble endret i februar 2001. Endringene innebar en betydelig liberalisering med hensyn til brukernes valgfrihet, slik at de nå i prinsippet kan søke om de navn de ønsker så lenge de formelle kriteriene er oppfylt. Disse kriteriene er at man ikke allerede har 15 domenenavn og at det aktuelle domenenavnet ikke allerede er registrert.

Oppmykingen av tildelingsreglene har ført til større fare for såkalte tredjepartskonflikter, altså konflikter mellom søker/innehaver av et domenenavn og en tredjepart som hevder sin rett krenket. Denne typen konflikter behandles ikke av dagens tvisteløsningsorgan, NOK. Det er per i dag veldig få tredjepartskonflikter sett i forhold til antall tildelte domenenavn. De fleste saker løses ved forlik, men noen saker har vært behandlet i rettsapparatet.

Arbeidsgruppen har likevel kommet til at det foreligger et behov for å opprette et særskilt tvisteløsningsorgan som kan håndtere tredjepartskonflikter. For det første er det rimelig at så lenge NORID (potensielt) kan registrere domener som krenker en tredjeparts rettigheter, så bør denne tredjeparten på en enkel måte kunne klage på registreringen. For det andre slipper man på denne måten å belaste et allerede presset rettsapparat. For det tredje vil et særskilt tvisteløsningsorgan trolig kunne oppfattes som mer tilgjengelig enn de alminnelige domstolene. En rettslig prosess kan bli både mer tidkrevende og kostbar for partene.

Arbeidsgruppen mener at det bør være en balanse mellom de ressurser som brukes på tvisteløsningsorganet og den lave andelen av registrerte domenenavn som faktisk ender opp i en konflikt. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen kommet til at den beste løsningen med hensyn til valg av tvisteløsningsordning er at dagens klageordning (NOK) utvides til også å omfatte tredjepartskonflikter. NOK har etablerte rutiner og behandler per i dag tilgrensende saker. Det utvidede klageorganet foreslås kalt ”Domeneklagenemnda” (DOK).

Arbeidsgruppen har følgende anbefalinger til hvordan Domeneklagenemnda bør utformes:

• DOK bør kunne behandle alle typer av tredjepartskonflikter, i tillegg til klager på registerenhetens avgjørelser i tilknytning til registrering av domenenavn.
• Søker og innehaver av domenenavn, tredjeparter som hevder sin rett krenket ved registreringen, registerenhetene og offentlige organer bør ha klagerett til DOK.
• Det bør opprettes en frivillig meklingsordning i forkant av klagebehandlingen for DOK. Det bør fastsettes en frist for meklingsperioden. Denne bør kunne forlenges dersom det er gode muligheter til å komme til forlik. I motsatt tilfelle; dersom mekling åpenbart ikke vil føre frem, bør mekling kunne utelates.
• Tvisteløsningsorganets avgjørelser bør kunne overprøves av domstolene slik at en avgjørelse fra DOK ikke avskjærer partenes søksmålsadgang. Dette vil bl.a. ivareta sikkerheten for å få riktig beslutning i kompliserte saker og dermed rettssikkerheten.
• DOKs avgjørelser gjøres i første omgang rådgivende. Når DOKs virksomhet evalueres bør det vurderes om det er behov for å gjøre nemndas avgjørelser bindende.
• NORID bør få i oppgave å oppnevne representanter til DOK, etter råd fra Norpol (rådgivende organ til NORID). DOK bør ikke ha representanter fra myndighetene, slik at man ikke blander sammen tilsynsfunksjoner og saks- og klagebehandling. Det bør også være NORIDs oppgave å utforme de konkrete saksbehandlingsreglene for DOK.
• Tvisteløsningsordningen finansieres ved et påslag på registreringsavgiften i tillegg til at klager betaler et gebyr tilsvarende tre ganger rettsgebyret. Gebyret foreslås tilbakebetalt til klager dersom nemndas uttalelse går i hans favør eller dersom forlik oppnås.

Arbeidsgruppen mener at domeneklagenemndas virksomhet bør evalueres etter at ordningen har vært virksom i ett år.

Arbeidsgruppens anbefalinger vedrørende tilbaketrekking av tildelte domenenavn

Arbeidsgruppen anbefaler at registerenheten skal kunne trekke tilbake tildelte domenenavn dersom de finner det åpenbart at registreringen er i strid med tildelingsreglene, norsk lov eller tredjeparts rettigheter, eller dersom domenenavnet

uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig virksomhet. Arbeidsgruppen mener det vil fremstå som unødvendig formalistisk dersom registerenheten skulle måtte avvente klagenemndas mening i opplagte saker.

Muligheten til å trekke tilbake domenenavnet reguleres i arbeidsgruppens forslag til forskrift. Dermed angir forskriften en nedre terskel for hvilke saker som skal kunne behandles av domeneklagenemnda.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Flere av tiltakene arbeidsgruppen foreslår må konkretiseres videre. Det er etter arbeidsgruppens mening derfor for tidlig å gi uttømmende vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser. Under gis det likevel noen foreløpige vurderinger.

I forhold til arbeidsgruppens anbefalinger med hensyn til forvaltningsmodell, vil anbefalingene kun få mindre økonomiske/administrative konsekvenser for forvaltningen.

• Selve utarbeidelsen og implementeringen av forskriften som setter rammene for gjennomføring av domenepolitikken, får ikke økonomiske/administrative konsekvenser av betydning.
• Endringen av den organisatoriske tilknytningen til NORID slik at NORID skilles ut som et eget aksjeselskap direkte under UNINETT AS, bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.
• For innehavere av domener og søkere vil forslaget ha indirekte positive konsekvenser i form av bl.a. et klarere rammeverk for tildelingen og økt forutberegnelighet. Forslaget får ingen økonomiske/administrative konsekvenser for brukerne av domener.

Arbeidsgruppens forslag om etableringen av en tvisteløsningsordning får neppe større administrative og økonomiske konsekvenser i og med at forslaget bygger på at dagens klageordning skal få utvidet kompetanse.

• Det foreslås at finansieringen av klage- og tvisteløsningsordningen skal være brukerfinansiert ved at det tas et mindre påslag på registreringsavgiften, samt et gebyr tilsvarende tre ganger rettsgebyret. Den valgte konfliktløsningsmodellen får således økonomiske konsekvenser for brukerne av domener.

• Tvisteløsningsordningen antas å gi samfunnsmessige besparelser i form av færre domstolsbehandlinger av domenetvister enn hva situasjonen ville være uten en slik ordning.

I forhold til arbeidsgruppens forslag om tilbaketrekking av tildelte domenenavn kan forslaget få positiv effekt både for det offentlige og private parter. I opplagte saker slipper partene å føre saken for klageorganet eller domstolene når registerenheten trekker tilbake det urettmessig registrerte domenenavnet.