Historisk arkiv

Vedlegg 4 - Merknader...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Vedlegg 4 - Merknader til forskrift om tildeling av domenenavn under landkodetoppdomener (domeneforskriften)

Til § 1 Formål

I bestemmelsen fremgår det at forskriften skal fastsette rammebetingelser for tildeling av landkodetoppdomener. Forskriften er generelt utformet og gjelder enhver registerenhet som forvalter et eller flere landkodetoppdomener. De norske landkodetoppdomenene er .no for Norge, .sj for Svalbard – Jan Mayen og .bv for Bouvetøya, tildelt Norge av IANA etter ISO 3166 standarden. Per i dag er kun .no i bruk. Forskriften gjelder ikke forvaltningen av generiske domener.

Til §2 Definisjoner

Enkelte begreper som er særegne for domeneordningen, defineres i forskriften. Definisjonene skal legge til rette for en ensartet bruk av begrepene.

I bestemmelsen defineres i bokstav a landkodetoppdomene, som også omtales som nasjonalt/geografisk toppdomene eller ccTLD (Country-Code Top-Level Domain). Dette er det øverste domenet i domenenavnsystemet, altså det siste leddet i domenenavnet. For Norge er dette .no.

Videre defineres i bokstav b registerenhet som er den enheten som forvalter toppdomener i henhold til overenskomst med ICANN.

Registrar defineres i bokstav c som en virksomhet som har inngått en avtale med registerenheten og fungerer som et mellomledd mellom søker/innehaver og registerenheten. Registraren sender inn søknader om domenenavn og endringsmeldinger på vegne av søker/innehaver.

Domeneklagenemnda er i ifølge bokstav d klagenemnda som skal behandle klager på registreringer m.m. etter § 7.

Registreringsdata defineres i bokstav e som de data, eller opplysninger, som søkeren skal oppgi til registerenheten.

Til § 3 Regler for tildeling av domenenavn

Reglene for tildeling av domenenavn skal fastsettes av registerenheten i samsvar med forskriften § 3. Bestemmelsen regulerer kun rammebetingelser for tildeling. Forskriften fastsetter ikke rettigheter og plikter i detalj. Det skal dermed være klart at registerenheten ikke utøver forvaltningsmyndighet på vegne av offentlige myndigheter. Følgelig vil registerenhetens virksomhet heller ikke omfattes av forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

I § 3 fremgår det at tildelingsreglene skal være offentlig tilgjengelige og oppfylle bestemte minstekrav. Minstekravene innebærer at reglene skal sikre høy teknisk kvalitet, være ikke-diskriminerende, ivareta åpenhet, forutberegnelighet og hensynet til personvern og forbrukerinteresser. Videre skal minstekravene ivareta interessene til internettbrukere, enkeltvis og som fellesskap og ivareta nasjonale interesser og ta hensyn til internasjonal utvikling på Internett-området.

Til § 4 Egenerklæring

I bestemmelsen kreves det at den som søker om et domenenavn skal avgi en egenerklæring som skal inneholde et nærmere fastsatt minstemål av opplysninger. Søkeren skal i erklæringen gå god for at det ønskede domenenavnet ikke er i strid med verken tildelingsreglene, norsk lov eller tredjepersoners rettigheter. Videre skal søkeren erklære at domenenavnet ikke uberettiget gir inntrykk av å angå det offentlige.

Registerenheten skal også kunne stille andre krav til søkeren enn de som fremgår av bestemmelsen, som f.eks. at søkeren skal godta behandling i Domeneklagenemda. Per i dag krever NORID bl.a. at søker har gjort seg kjent med navnepolitikken.

Egenerklæringen fritar ikke søkeren for ansvar i forhold til konflikter med tredjepersoner. Egenerklæringen fritar heller ikke søkeren for ansvar dersom domenet likevel skulle vise seg å være i strid med lov. Dersom registerenheten mener at domenet er i strid med egenerklæringen er dette klagegrunn til Domeneklagenemda etter § 7 .

Søkeren skal ifølge annet ledd gi registerenheten rett til å trekke tilbake domenet dersom det åpenbart er i strid med de forholdene søkeren har godt god for i egenerklæring. Registerenheten skal selv tolke hva som ligger i ”åpenbart”. I dette ligger det at registerenheten ikke skal behøve å avvente domeneklagenemndas avgjørelse i opplagte saker og fastlegger dermed den nedre terskel for hvilke saker som skal behandles av klagenemnda.

I tredje ledd oppstilles det krav om at registerenheten og søkeren skal inngå en avtale om registerenhetens bruk av registreringsdataene. Disse dataene skal kun brukes i forbindelse med registrering og opprettholdelse av domenenavn. Hensynet bak kravet er å sikre at dataene ikke har interesse for andre enn de som overtar som registreringsenhet. Dataene kan følgelig ikke brukes til annet formål av f.eks. kreditorer.

Til § 5 Registrarordningen

Registrarordningen reguleres nærmere i § 5. Deler av registreringsprosessen overlates til en registrar. Dette er i samsvar med dagens ordning. Bl.a. skal registraren sende inn søknader om domenenavn og endringsmeldinger på vegne av søker/innehaver. Registrar er nærmere definert i § 2.

Til § 6 Sikkerhetskopi

Registerenheten skal ifølge bestemmelsen sørge for at det finnes kopi av registreringsdata. Registreringsdata er definert i § 2 bokstav e).

Til § 7 Klageordninger

Domeneklagenemnda skal ifølge første ledd ha minst tre medlemmer. Det er opp til den enkelte registerenhet å bestemme hvorvidt de skal ha sin egen klagenemnd, eller om det skal være en felles. Dersom to registerenheter har avvikende tildelingsregler (innenfor forskriftens rammer) kan det være mest hensiktmessig med to domeneklagenemnder.

Det fremgår av annet ledd hvilke typer saker som kan behandles av domeneklagenemnda. Ifølge bokstav a skal nemnda behandle klager på registerenhetens avgjørelser av søknader om domene. Ifølge bokstav b skal de behandle klager på registerenhets vedtak om å trekke tilbake domenenavn etter § 4 annet ledd og etter bokstav c klager fra registerenheten på at domener er registrert i strid med egenerklæringen. Registerenheten har klagerett ved alle antatte brudd på erklæringen, men trolig vil de nøye seg med å klage på at registreringen er i strid med tildelingsregelverket eller norsk lov. Etter bokstav d skal klagenemnda behandle klager fra tredjepersoner om at registreringer er i strid med deres rett, såkalte tredjepersonskonflikter. Videre skal etter bokstav e og f offentlige organ og Post- og teletilsynet ha klageadgang, henholdsvis på at registrering uberettiget gir inntrykk av å angå det offentlige og at registrering er i strid med forskriften.

Klageretten etter bokstav a og b gjelder de vedtaket retter seg mot, altså de med rettslig klageinteresse.

Etter tredje ledd må det offentlige klage innen tre måneder etter at domenenavnet er registrert. Hensynet bak bestemmelsen er bl.a. at berørte parter må kunne innrette seg etter registreringen. Det offentlige er ikke part i saken.

Etter fjerde ledd skal domeneklagenemndas avgjørelser i saker om registerenhetens avgjørelser av søknader på tildeling av domenenavn være bindende. Dette er den typen saker som NOK behandler i dag. Partene må altså følge klagenemdas avgjørelser, i dette ligger det også at registerenheten må iverksette vedtaket. F.eks. dersom klagenemda gir søker medhold i at han urettmessig ble nektet registrering av domenenavn, må registerenheten omgjøre avgjørelsen og registrere domenet i tråd med klagenemndas avgjørelse.

Domeneklagenemndas øvrige uttalelser vil kun være rådgivende. Det er altså opp til den enkelte part hvorvidt han vil innrette seg etter uttalelsen og partene kan gå videre med saken til domstolene.

Det fremgår av femte ledd at klagenemnda skal finansieres gjennom registreringsavgiften og egenandelen.

Klagenemndas prosedyrer skal ifølge sjette ledd vedtas av registerenheten og vedtakene skal være offentlige.

Til § 8 Tilsyn ogkontroll

Post - og teletilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes. Post - og teletilsynet skal kunne kreve at ulovlige forhold rettes innen en nærmere fastsatt frist.

Til § 9 Avvikling av virksomheten

I bestemmelsen oppstilles det nærmere krav til hva som skal skje når registerenheten avvikler virksomheten. Alle registreringsdata skal ifølge første ledd overføres vederlagsfritt til ny virksomhet, eventuelt til Post- og teletilsynet slik at bruken av domenenavnene kan forsette, jf. annet ledd.

I interimsperioden avgjør Post- og teletilsynet hvorvidt driften eventuelt skal følge nye tildelingsregler, jf. tredje ledd. Dette kan være praktisk der tildelingsreglene har vært medvirkende årsaker til at registreringsenheten har måttet avvikle driften.

Dataene skal ifølge fjerde ledd overdras vederlagsfritt. Det gjelder også den avviklede enheten og kreditorer. Dataene vil uansett neppe ha noen kommersiell verdi da også den nye registerenheten skal drive på ikke-kommersiell basis.

Til § 10 Dispensasjon

Post- og teletilsynet gis her hjemmel til å gi dispensasjon fra forskriften. Slik dispensasjon forutsetter at det foreligger særlige hensyn.

Til § 11 Sanksjoner

Post- og teletilsynet får i bestemmelsen hjemmel til å ilegge tvangsmulkt og straff etter teleloven § 10-3 og § 10-4.

Til § 12 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks den er vedtatt.