Historisk arkiv

Vedlegg 7 - Sammenligning...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Vedlegg 7 - Sammenligning av priser, behandlingstider og tilknytningsform for registerenheter i Europa

Dette vedlegget er utarbeidet med grunnlag i informasjon innhentet av NORID. NORID har hentet informasjon dels fra registerenhetenes vevsider og dels i form av spørsmål sendt til medlemmene i den europeiske organisasjonen for registerenheter (CENTR) i september 2001.

Pris og behandlingstid

Tabellen under viser en oversikt over priser og behandlingstider for registerenheter i en del europeiske land. Tabellen gir også informasjon om hvorvidt tildeling av domenenavn i det enkelte europeiske land er automatisert eller skjer ved skjønnsbehandling. Tabellen er systematisert etter hva som er totalprisen for årsavgift og registreringsavgift etter 2 år, slik at de rimeligste landene nevnes først.

Når det gjelder Norge var registrering av domenenavn gratis (subsidiert av UNINETT) inntil 1996. NORID tar fortsatt ikke betalt for registrering av navnetjenere eller behandling av endringsmeldinger.

Land

Priser

Behandlingstid

Automatisert tildelings-prosess

Registrering

Årsavgift

Totalt første år

Totalt etter 2 år

Kroatia .hr

Gratis

Gratis

Gratis

Gratis

1-3 dager

Nei

Slovenia .si

Gratis

Gratis

Gratis

Gratis

1-3 dager

Nei

Storbritannia .uk

65

65

(2 år)

65

65

-

Ja

Danmark .dk

65

65

65

130

-

Ja

Norge .no

250

100

250

350

1 dag

Ja, manuell verifikasjon

Sverige .se

206

206

206

412

-

-

Frankrike .fr

320

121

320

441

2 dager

Nei

Belgia .be

300

200

300

500

-

-

Finland .fi

434

136

570

706

1,5-3 uker

Nei

Østerrike .at

586

293

586

879

< 24 timer

Ja, manuell verifikasjon

Sveits .ch

434

261

695

956

1 dag

Ja, manuell verifikasjon

Spania .es

582

388

582

970

3 dager

Automatikk + manuell

Polen .pl

625

625

625

1250

-

-

Bulgaria .bg

440

440

880

1320

3 dager

Nei

Tyskland .de

936

468

936

1404

< 24 timer

Ja

Luxemburg .lu

400

601

1001

1602

3-5 dager

Nei

Historikk for behandlingstiden av domenenavnssøknader i Norge

Periode

Domene-søknader

Endringsmeldinger

1997 - desember 1999

3-5 dager

5-7 dager

desember 1999 - februar 2001

1-2 dager

1-2 dager

(nytt verktøy)

februar 2001 -

1 dag

1 dag

(ny politikk)

Tilknytningsform mellom registerenhetene og myndighetene

Tabellen under er sortert alfabetisk etter land og gir en kort beskrivelse av forholdet mellom registerenhet og myndighetene i det enkelte landet, herunder hvordan domenepolitikken fastsettes. Det presiseres at tabellen gjengir de informasjoner de ulike registerenhetene selv har gitt.

Land

Registerenhet

Forhold til myndighetene

Politikkfastsettelse

Bulgaria
.bg

Myndighetene har ikke vist interesse for å kommunisere med registerenheten, annet enn ved søknad om domenenavn.

Fordeler/ulemper:
En fordel er registerenhetens stabilitet. En ulempe er at registerenheten av og til kunne ønske støtte fra myndighetene i forhold til ulike uromomenter.

Registerenheten fastsetter reglene. (Det vurderes å bruke et ”politikkorgan”.)

Fordeler/ulemper:
Fordelen er at navnepolitikken settes utfra teknisk faglig vurdering. Ulempen er at det kan fremstå som urettferdig for enkeltgrupper som ønsker sine interesser hørt.

Frankrike

.fr

AFNIC
En non-profit organisasjon med et styre der det sitter representanter for myndighetene, ISP`er og brukere.

Det finnes ingen lovgivning angående domenenavn i Frankrike. Registerenheten er ikke en del av myndighetene.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er nøytralitet i forhold til alle partene.

Politikken fastsettes av registerenhetens styre etter konsultering med internettsamfunnet (høring).

Fordeler/ulemper:
Fordelen er at politikken tilpasses det lokale internettsamfunnets behov. Ulempen er at de ulike partene i internettsamfunnet av og til ønsker ulike ting (f.eks. ISP`er vs. brukere). Da avgjør styret.

Italia
.it

Institute for Telematic Application of the National Council for Research
En forsknings-organisasjon delvis finansiert av myndighetene.

Det er ikke noen formelle retningslinjer, MoU e.l. mellom myndighetene og registerenheten.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er en fungerende selvregulering i tråd med det representanter for det lokale internettsamfunnet ønsker.

Navnepolitikken fastsettes av et eget organ. (Ikke registerenheten, og ikke myndighetene). Dette skal endres i nær fremtid.

Fordeler/ulemper:
Ulempen er at registerenheten står juridisk ansvarlig for konsekvensene av politikken, det eksterne organet har ikke noe ansvar, men det er de som fastsetter politikken.

Slovenia
.si

ARNES
En uavhengig "public institution". Organisasjonen arbeider med forskning og undervisnings- infrastruktur for utvikling av det akademiske datanettverket i Slovenia. Driften av registerenheten er kun en liten del av hovedoppgaven.

4 av 6 styremedlemmer pekes ut av Departementet for utdanning, forskning og idrett. Daglig drift stures av daglig leder for organisasjonen (som velges ut av styret). Ut over dette opptrer organisasjonen uavhengig (f.eks i juridiske spørsmål).

Registerenheten fastsetter politikken i samråd med det lokale Internettsamfunnet. Myndighetene har ikke en spesiell rolle i forhold til politikkfastsettelsen, men rådspørres på lik linje som andre parter.

Spania
.es

ES-NIC
En "public entity" eid av Departementet for vitenskap og teknologi.

I tillegg til eierskapet publiseres navnepolitikken i "Spanish Official Gazette"

Fordeler/ulemper:
Fordelen er at politikken er juridisk bindende gjennom at den publiseres "av myndighetene". Ulempen er at registreringsprosessen blir byråkratisk.

Navnepolitikken settes av den spanske stat ved "Ministerial Order" etter råd fra registerenheten, OEPM (Spanish Bureau of Patents and Trademarks) RMC (Mercantile Central Register), brukerorganisasjoner etc.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er at politikken er juridisk bindende gjennom at den settes av myndighetene. Ulempen er at prosessen for fastsettelse og endring blir byråkratisk.

Sveits
.ch

SWITCH
En stiftelse innen privat sektor. Stiftet av 8 sveitsiske "cantons" (de som innehar universiteter samt myndighetene).

Registerenheten er innen privat sektor. I dag er det ikke noen videre binding til myndighetene.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er rask reaksjonstid i forhold til internettsamfunnets behov.

Annet:
Det er planlagt et "decree" angående domenenavn der myndighetene sier at de har ansvar for domenenavn siden det faller under adressering. (Høres ut som en variant av dagens tolkning av teleloven i Norge).

Politikken fastsettes av registerenheten.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er rask reaksjonstid i forhold til internettsamfunnets behov.

Annet:
Det planlagte "decree" angående domenenavn kan komme til å endre på dette.

Tyskland
.de

DENIC
Registerenheten er et privat registrert kooperativ.

Registerenheten har ingen formelle bånd til myndighetene, men har kontakt med departement for økonomi og justis for utveksling av informasjon.

Fordeler/ulemper:
Fordelen er at registerenheten er godt informert om myndighetenes ønsker, men er likevel uavhengig av myndighetene. Myndighetene på sin side blir holdt informert men trenger ikke ta ansvaret for registerenhetens navnepolitikk.

Medlemmene i registerenheten bestemmer navnepolitikken. Disse utgjør de fleste tyske ISP'er og registerenheten anser at dette representerer internettsamfunnet. I tillegg bes et rådgivende organ med representanter fra myndighetene, jurister og varemerkeinnehavere om råd.

Fordeler/ulemper:
Fordeler er at politikken tilpasses behovene til hele samfunnet.

Østerrike
.at

NIC.at
En privat organisasjon (limited company) eid av en veledig stiftelse (Internet Foundation Austria IPA).

Det er ikke noe direkte forhold eller skriftlig avtale mellom myndighetene og registerenheten. Registerenheten holder kontakt med GAC-representanten for utveksling av informasjon.

Fordeler/ulemper:
Ingen ulemper så langt.

Registerenheten fastsetter navnepolitikken, men forespør et politikkråd med representanter fra det lokale internettsamfunnet (myndighetene, isp'ene, registrarer og brukere).