Historisk arkiv

Hva bør være målsetting...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Hva bør være målsetting for forvaltningen av .no

Arbeidsgruppen er bedt om å vurdere dagens forvaltningsmodell for tildeling av Internett domenenavn for .no-domenet. Videre er gruppen bedt om å vurdere alternative modeller til denne. For å kunne gjøre en vurdering av dagens modell, og eventuelle alternative modeller, må man ta utgangspunkt i hvilke mål man har for forvaltning av domenenavn. I dette kapittelet drøftes hva som bør være målsetting for forvaltningen av .no drøftes under.

Overordnede målsettinger

Både i RFC 1591 og i gjeldende tildelingsregler for domenenavn under .no er det nedfelt formålsparagrafer for den virksomhet som utøves.

Det overordnede målet, slik det er formulert i dag, er altså en forvaltning av domenenavn som er til "allmennhetens beste". Dette begrepet har ikke noe klart og entydig innhold. Utvikling av nye tjenester som kommer allmennheten til gode må imidlertid klart antas å være omfattet av begrepet. I Norge har det vært bred politisk enighet om at et av statens ansvarsområder når det gjelder IKT-utviklingen, er å sørge for at rammebetingelsene for nærings- og velferdsutvikling er gode. Videre har det vært bred politisk enighet om at det er et mål at Norge skal ligge i forkant av utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Når det gjelder domenenavn så har det vært understreket at disse har stor betydning i et åpent elektronisk marked.

På grunnlag av dette er det naturlig å anta at forvaltningen av domenenavn under .no bør fremme utviklingen av IKT og e-handel, bidra til å stimulere til utvikling av nye tjenester og forbedre eksisterende. God tilgang til domenenavn er også av betydning i forhold til den politiske målsetningen om å gjøre IKT tilgjengelig for alle.

Domenenavn spiller en viktig rolle om man vil være synlig på Internett, og er derfor av stor betydning for den enkelte virksomhets konkurranseevne. En god domenenavnspolitikk bør gjøre det attraktivt for norske virksomheter å registrere seg under landkodetoppdomenet .no. For å legge til rette for effektiv konkurranse bør terskelen for å registrere seg under .no ikke være for høy.

Med bakgrunn i politiske målsetninger for IKT-politikken, og med hensyn til den betydning domenenavnene har for å stimulere til handel og annen virksomhet på Internett, må Norge ha en vel fungerende ordning for forvaltning av det nasjonale landkodetoppdomenet .no. Slik arbeidsgruppen ser det må det være et overordnet mål at det nasjonale toppdomenet skal være et naturlig valg for alle brukere som hører hjemme i Norge, og som ønsker å drive virksomhet på eller via Internett. For å bidra til dette bør tildelingsreglene ivareta brukernes behov.

I kapittel 6.2 har arbeidsgruppen konkretisert hva gruppen mener bør være viktige hensyn for en god forvaltning av .no. Kriteriene refererer seg både til hvordan forvaltningsmodellen bør fungere, men kan også gjøres gjeldende for tildelingsreglene.

Når man setter opp viktige hensyn for domenenavnsforvaltning vil noen av hensynene kunne komme i motstrid med hverandre, og det må foretas en avveining mellom ulike hensyn. Dette omtales nærmere i kapittel 6.3.

Viktige hensyn for en god domenenavnsforvaltning

Rask saksbehandling

For de fleste som søker om å få tildelt domenenavn, vil saksbehandlingstiden være av stor betydning. Det kan være et konkurransefortrinn å få etablert et eget domene raskt. Dersom det tar for lang tid å få etablert domenet, kan det bety tapte inntekter for den bedriften det gjelder. Når nye aktører skal etablere virksomhet på Internett, vil ofte valg av domenenavn være viktig i arbeidet med forretningsidé, strategi og markedsføring. Den videre planlegging vil være avhengig av en avklaring av hvilke domenenavn man får tildelt.

Lave kostnader

For at ikke terskelen for å søke om domenenavn skal være høy, er det viktig at prisen holdes på et moderat nivå – også når man sammenligner med prisen i andre land. Særlig vil dette være av stor betydning for mindre bedrifter. Det kan være hemmende for konkurransen og utviklingen av kultur- og næringsliv, dersom det bare er et mindre antall av aktørene som har anledning til å etablere seg på nettet.

Tilgjengelighet og driftssikkerhet

For at forvaltningen av domenenavn skal være vellykket, må den oppfattes som tilgjengelig for brukerne. Dette innebærer at det er enkelt å orientere seg om hvordan man søker om domenenavn, hvilke rettigheter og plikter som gjelder osv.

Videre vil det være av stor betydning for brukerne at systemet fungerer godt rent teknisk sett. Administrasjon av .no-domenet er en teknisk krevende oppgave. Både drift og utvikling av registreringstjenesten, og spesielt vedlikehold av den tekniske infrastrukturen (DNS og registreringsdatabasen), må utføres på en teknisk forsvarlig måte. Selv mindre feil i DNS vil kunne få omfattende økonomiske konsekvenser. Registerenheten derfor ha en nær tilknytning til tekniske fagmiljøer og god tilgang på teknisk fagpersonell.

Fleksibilitet og dynamikk

I tillegg til kort saksbehandlingstid og lave kostnader, vil et fleksibelt regelverk være av betydning for brukerne. Domenenavnsforvaltningen bør derfor ha som målsetting å ta hensyn til enkelttilfellenes egenart, gi rom for kreativitet og valgfrihet for den enkelte.

Utviklingen innenfor Internett og e-handel går svært raskt. Det vil derfor være hensiktsmessig å ha en forvaltningsordning som raskt kan tilpasses endringene i markedet. Et dynamisk regelverk er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå andre mål, som f.eks. fleksibilitet.

Videre vil det være ønskelig med en fleksibel registerenhet som lett kan tilpasse saksbehandlingsrutiner og administrasjon etter som behovene endrer seg. På denne måten kan registerenheten hele tiden tilstrebe raske og rimelige registreringstjenester. Dette er mulig ut fra dagens modell hvor NORIDs virksomhet ikke regnes som forvaltningsutøvelse i henhold til forvaltningsloven.

Rettferdighet og rettssikkerhet

For at forvaltningsmodellen skal ha den nødvendige tillit i markedet er det av stor betydning at den oppleves som rettferdig. Avgjørende her vil være at man har tillit til saksbehandlingsprosessen, og til at denne leder frem til riktige resultater. Generelt sett kan man omtale dette som rettssikkerhet. Begrepet rettssikkerhet er imidlertid ikke noe entydig begrep. Vanligvis siktes det til at den enkelte skal være beskyttet mot vilkårlighet, usaklig forskjellsbehandling og mot at det tas utenforliggende hensyn fra myndighetsutøvernes side. Man skal ha mulighet til å forutberegne sin stilling og forsvare sine interesser. Under begrepet rettssikkerhet hører gjerne også muligheten til å få prøvd sin sak på nytt.

Ivaretakelse av rettssikkerheten til den enkelte fremholdes i de fleste sammenhenger som en målsetting som bør tilstrebes oppfylt.

Avveining av motstridende hensyn

Ulike ideelle kriterier som nevnt over er ikke nødvendigvis forenlige med hverandre. Det må derfor foretas en avveining mellom ulike interesser. Det må videre gjøres en prioritering i forhold til hvilke hensyn man mener veier tyngst, og man må se på mulige tiltak for avhjelpe negative effekter.

Et typisk eksempel på en interessekonflikt mellom ulike hensyn vil være rettssikkerhet sett opp mot effektivitet. Dersom man fullt ut skal ivareta alle forhold som inngår i å ta hensyn til rettssikkerheten, så vil dette trolig kreve så mye ressurser at det ikke vil være forenlig med rask saksbehandling og lave kostnader. Hva som veier tyngst vil bl.a. ofte være avhengig av hvilke typer saker man står overfor. Dersom det dreier seg om store verdier eller store inngrep bør hensynet til rettsikkerheten veie tyngre enn hensynet til effektivitet. I andre tilfeller igjen, hvor konsekvensene av de avgjørelser som fattes ikke er så store, så vil man kanskje foretrekke at hensynet til effektiviteten går foran.

For å ivareta hensynet til enkelttilfellers egenart og særlige behov, vil det være nødvendig med et regelverk som gir rom for utøvelse av skjønn. Utøvelse av skjønn gir mulighet for fleksibilitet, men svekker hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. Hva som veier tyngst vil gjerne være avhengig av hva slags goder eller inngrep det gjelder. For svært standardiserte saker, hvor det er små individuelle forskjeller, vil hensynet til likebehandling og forutberegnelighet veie tyngst. Gjelder det derimot saker med store individuelle forskjeller, og hvor standardiserte regler medfører fare for urimelige utslag, vil behovet for fleksibilitet og skjønnsutøvelse være det mest tungtveiende.

Et dynamisk regelverk som ivaretar behovet for å gjøre endringer raskt i et dynamisk marked, vil også svekke forutberegneligheten og hensynet til likebehandlingen.

Innenfor samfunnsområder med en rivende utvikling vil som regel mulighetene for raskt å kunne endre regelverket veie tyngst. På samfunnsområder hvor man er avhengige av å planlegge langt fremover i tid og har behov for å kunne innrette seg, vil forutberegnelighet kunne være mer tungtveiende.

De signaler som kom fra markedet i forbindelse med liberaliseringen av tildelingsreglene for domenenavn i februar 2001, gikk i retning av at et flertall av markedsaktørene ønsket å prioritere fleksibilitet og effektivitet, og var villige til å akseptere en økt risiko for piratvirksomhet og misbruk av domenenavn for å oppnå dette.

Oppsummering

Arbeidsgruppen mener at:

-
  • Det må være et overordnet mål at det nasjonale toppdomenet skal være et naturlig valg for alle brukere som hører hjemme i Norge, og som ønsker å drive virksomhet på eller via Internett.
  • -
  • Forvaltningen av domenenavn må være i brukernes interesser, bl.a. slik at domenenavnstildelingen skjer raskt, har god kvalitet og lave kostnader.
Konflikter mellom innehaver av et domene og en tredjepart som hevder sine retter krenket, bør ivaretas gjennom egen ordninger (jf. kapittel 14).