Den Norske Kirke

Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep
0030 Oslo

Dato: 21.05.2004 Vår ref.: 03/371-4 TBH Deres ref.: 2003/01022/MS/aa

NOU 2003: 19 Makt og demokrati – høring

Kirkerådet har mottatt brev 1. desember 2003 fra Statsministerens kontor vedrørende det ovennevnte. Vi viser også til e-post fra dere 29. januar 2004, der det ble gitt utsettelse av høringsfristen til 8. juni.

Stortinget vedtok 11. desember 1997 at det skulle igangsettes en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen skulle foregå over en femårsperiode fra 1998-2003. En forskergruppe bestående av 5 medlemmer ble oppnevnt i 1998. Hovedtemaet for utredningen er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse.

Den 26. august 2003 ble sluttrapporten ”NOU 2003:19 Makt og demokrati” avgitt. I regi av maktutredningen er det blitt utgitt om lag 50 bøker, om lag 75 rapporter og et betydelig omfang av fagartikler og øvrige publikasjoner.

Med utgangspunkt i mandatet for utredningen er det i sluttrapporten presentert en analyse av utviklingen og situasjonen nå, knyttet til ulike perspektiver på det norske folkestyret. Kapitteloverskriftene i rapporten indikerer hovedperspektiver og hovedkonklusjoner:

• Maktens former
• Folkestyrets forvitring og politikkens retrett
• Nye organisasjonsformer
• Velferdsstatens omforming og lokaldemokratiets krise
• Rettsorganene overtar politikken
• Statskapitalisme uten strategi
• Kjønnsmakt i likestillingslandet
• Det nye klassesamfunnet
• Det koloniale språkhierarkiet
• Den redigerte offentlighet
• Nasjonal symbolmakt og "Norge" som internasjonal merkevare
• Konklusjon: Makten og folkestyret - de sprengte rammene

Analysen i sluttutredningen avsluttes slik:

”Demokrati bygger ikke bare på makt gjennom folkevalgte organer, men også på rettigheter og rettsgarantier for individer og grupper, ulike former for deltakelse utenom valg, partier og politiske folkebevegelser, påvirkningsmuligheter som brukere, forbrukere og aktive i pressgrupper. Disse ulike formene for tilleggsdemokrati - rettighetsdemokrati, aksjonsdemokrati, deltakerdemokrati, forbrukerdemokrati, lobbydemokrati eller det vi har kalt barometerdemokrati - har supplert folkestyret som formelt beslutningssystem, men kan ikke erstatte det. Demokratiet blir utfordret når folkestyrets vilkår og spillerom blir redusert. Når betydningen av demokrati overføres fra folkestyret som formell beslutningsform til ulike former for tilleggsdemokrati, blir forvitringen av folkestyret tildekket og skillet mellom demokrati og ikke-demokrati utydelig. Derfor er forvitringen av folkestyret et sentralt utgangspunkt for vurdering av demokratiets vilkår.”

Utredningen har gitt en bred beskrivende analyse av ulike utviklingstrekk knyttet til folkestyrets vilkår. Mandatet for utredningen la ikke opp til at utredningen skulle gi en normativ vurdering av mer generelle utviklingstrekk i samfunnet, der vilkårene for folkestyret også vurderes i forhold til andre viktige forhold. Det ble heller ikke forutsatt at utredningen skulle munne ut i vurderinger av hvordan makt- og demokratiforholdene i Norge burde være. I den politiske oppfølgingen av utredningen vil fokuset dreies mer mot slike forhold.

Høringsinstansene bes på denne bakgrunn om:

• Å gi en vurdering av i hvilken grad den beskrivelsen som maktutredningen gir av utvikling og situasjon knyttet til makt- og demokratiforhold i samfunnet oppfattes som faktisk riktig og fyllestgjørende.
• Å gi en vurdering av i hvilken grad utviklingen og situasjonen knyttet til makt- og demokratiforhold er positiv eller negativ ut fra et overordnet mål om et bedre samfunn.
• Å vurdere hvorvidt makt- og demokratiforholdene bør endres, og eventuelt komme med forslag til hvordan dette kan/bør gjøres.

Høringsinstansene bes om å ta utgangspunkt i de vurderingene som gjøres i sluttrapporten (NOU 2003:19).

Kirkerådet vil avgi følgende høringsuttalelse:

”Til sammen representerer publikasjonene fra Maktutredningen et meget omfattende og interessant materiale, og det kreves betydelige ressurser for å få oversikt over og sette seg inn i stoffet. Sluttrapporten er begrenset i sidetall, men likevel svært omfattende og kompleks innholdsmessig.

Kirkerådet har av ressurshensyn besluttet å ikke gå grundig inn i denne saken. Dette til tross for at sluttrapporten inneholder en lang rekke perspektiver og beskrivende konklusjoner som mer eller mindre direkte berører Den norske kirke, slik kirken forstår seg selv og sitt oppdrag.

Kirkerådet vil også vise til at noen av sluttrapportens hovedperspektiver og hovedkonklusjoner som er særlig relevante for Den norske kirke (i første rekke sluttrapportenes kapittel 12.4 ”Kirkens makt på retur”), vil måtte bli drøftet i tilknytning til den offentlige utredningen av relasjonene mellom staten og Den norske kirke (Gjønnes-utvalget) som pågår nå.”

Denne uttalelsen sendes også elektronisk.

Med vennlig hilsen

Saksbehandler:

rådgiver Torbjørn Backer Hjorthaug