Samarbeidspartnere

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Samarbeidspartnere

Myndighetene i samarbeidsland

Myndighetene i samarbeidsland er den sentrale partner som Norge skal føre en bred dialog med, herunder bl.a. med miljøvernmyndigheter og sektormyndigheter på ulike nivå.

Mer konkret vil Norge:

  • bidra til at miljø inngår i dialogen som givermiljøet i et samarbeidsland har med myndighetene
  • bidra til at nasjonal miljølovgivning og standarder følges i utforming og gjennomføring av sektorprogrammer hvor Norge bidrar med finansiell eller faglig bistand
  • sikre at norsk innsats er tilpasset samarbeidslandets planer og er koordinert med andre givere.
  • bidra til at definerte og realiserbare miljømål inngår i norskstøttede sektorprogram.
  • støtte delegater fra utviklingslandenes miljømyndigheter og frivillige organisasjoner til internasjonale miljøforhandlinger.

FN og internasjonale finansieringsinstitusjoner

De multilaterale FN-organisasjonene, herunder UNEP, UNDP, FAO, WHO, UN-HABITAT og UNICEF er viktige samarbeidspartnere. Norge vil fortsette å arbeide gjennom de internasjonale finansieringsinstitusjonene - og sekretariatene til de internasjonale miljøkonvensjonene.

Norge vil være en pådriver for integrering av miljøhensyn i arbeidet til FN-organisasjonene og de internasjonale finansieringsinstitusjonene. Norge vil belønne internasjonale organisasjoner som styrker deres innsats for miljøet.

Mer konkret vil Norge:

  • fremme miljøprioriteringer i multilaterale organisasjoner ved å delta aktivt i styrearbeid, påvirke i utforming av strategier, føre en dialog med sekretariatene og fremme miljøinitiativ sammen med likesinnede land.
  • bidra til å fremme en mer koordinert policy-dialog og utviklingsinnsats på landnivå mellom bilaterale og multilaterale aktører samt de internasjonale finansinstitusjonene med mottakerlandet i førersetet
  • vektlegge UNDPs sentral rolle ifm. godt styresett og UN-HABITATs normative rolle ifm. byutvikling og urbanisering.
  • bidra til å utvikle FNs miljøprogram (UNEP) til en Verdens miljøorganisasjon samt UNEPs normative rolle på miljøområdet

Norge vil :

  • videreføre finansieringen av globale miljøtiltak gjennom GEF
  • arbeide for å legge til rette for og utvikle/forberede viktige GEF-prosjekt i samarbeidsland
  • arbeide for at GEFs styre klargjør og spisser institusjonens mandat og operative arbeid for bedre kjemikalieforvaltning og skogtiltak (herunder støtte til bærekraftig skogforvaltning),
  • arbeide for at konvensjonenes dialog med GEF forbedres.

Det sivile samfunn

Det sivile samfunn har en viktig pådriverrolle og kontrollfunksjon overfor myndigheter i både giver- og mottakerland. Korrupsjon og svakt styresett gjør det viktig å utvikle større bredde i kontakten med samarbeidslandet. Norske myndigheter skal ha tett dialog og nært samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner, både hjemme og ute, med sikte på en gjensidig forsterkning av hverandres innsats.

Norge vil støtte både norske og internasjonale frivillige organisasjoner med særlig vekt på:

  • bidrag til oppbygging av miljøbevegelse i samarbeidsland som grunnleggende vilkår for å få myndighetene på alle nivå til å gi miljø høyere prioritet og føre en mer troverdig og effektiv miljøpolitikk.
  • bidrag til at lokalbefolkning inkludert urfolksgrupper mer effektivt kan hevde og forvalte sine rettigheter knyttet til naturressurser de er avhengige av for å overleve.
  • naturforvaltning og kompetanseoppbygging på lokalt nivå.

Frivillige organisasjonen innehar kompetanse som forvaltningen må trekke lærdom av. Organisasjonene skal stå for gjennomføring av konkrete prosjekt som bygger miljøkompetanse i sivilt samfunn og prøver ut nye tilnærminger til miljø- og naturressursforvaltning. Organisasjonenes innsats vil noen ganger supplere myndighetenes arbeid, men også kunne danne en mal for framtidig arbeid, spesielt på lokalnivå.

Forsknings- og kompetansemiljøer

Det skal legges økt vekt på å trekke inn norske forsknings- og kompetansemiljøer som partner i arbeidet med å fremme kapasitetsbygging og deling av kunnskap og kompetanse. Miljørelatert kunnskap og kompetanse skal brukes aktivt for å sette samarbeidsland i stand til å analysere, overvåke og håndtere egne miljøproblem knyttet til fattigdom og miljø. Norge skal videre bidra til at utdannings- og forskningsinstitusjonene i samarbeidslandene integreres bedre i det globale kunnskapsnettverket knyttet til miljø, naturressursforvaltning og fattigdom.

Næringslivet

Bærekraftig økonomisk utvikling forutsetter oppmerksomhet om de miljømessige konsekvensene av økonomisk utvikling. Norge vil etterspørre en sterkere miljødimensjon i næringslivssatsingen, inkludert landbruket, og vil bidra til at utviklingsland i større grad selv blir i stand til å sette og å håndheve miljøstandarder knyttet til investeringer, næringsutvikling og handel. Internasjonale miljøforpliktelser og nasjonale miljøprioriteringer legges til grunn for norske støtteordninger til næringsutvikling i sør. Norske bedrifters satsing i utviklingsland må legge gode miljømessige prinsipper og hensynet til bærekraftig produksjon til grunn.