Miljøvurderinger, kvalitetssikring...

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Miljøvurderinger, kvalitetssikring og resultatrapportering

Miljøvurderinger og kvalitetssikring

Hensynet til miljø skal ivaretas i alt norsk utviklingssamarbeid. Norge har en forpliktelse til å påse at det blir gjennomført vurderinger av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser knyttet til bruk av norske bistandsmidler. Det er primært mottakerlandets ansvar at slike vurderinger gjennomføres. Givernes rolle er å påse at dette blir gjort på en tilfredsstillende måte, eventuelt setter mottakerlandet i stand til å gjøre det, eller i siste instans selv får gjennomført slike vurderinger. I Bistandshåndboken er det forutsatt at vurderinger av miljø skal inngå som et ledd i analysen av et tiltaks bærekraftighet. Se vedlegg til bistandshåndboka. Det er av avgjørende betydning at miljøvurderingene følges opp i avtalen med samarbeidsinstitusjonen, i mandatet til årlige møter, samt i sluttevalueringen av tiltaket.

I forbindelse med kvalitetssikring av den langsiktige bilaterale bistanden benyttes flere virkemidler:

  • Resultatstyring, gjennom resultatplanlegging og rapportering knyttet til St.prp.nr.1
  • Virksomhetsstyring, gjennom planlegging av og rapportering om ambassadenes egne forvaltningsaktiviteter (VP) og ved tildelingsbrev
  • Bistandshåndboken, med diverse vedlegg, for forvaltning av den langsiktige bilaterale bistanden.

Norge vil også, blant annet gjennom styrearbeid, ta mer aktiv del i å følge opp bruk av midler via de multilaterale aktørene, selv om organisasjonens egne kvalitetssikrings- og resultatsystemer her legges til grunn.

Rapportering

Rapporteringen på ressursbruk og bevilgning til innsatsområdene i handlingsplanen skal så langt som mulig baseres på det internasjonale rapporteringssystemet fra OECD utviklingskomiteen (DAC).

Rapportering på resultatoppnåelse innen de ulike satsningsområdene i handlingsplanen skal i hovedsak baseres på rapporter fra mottakere av prosjekt- og programmidler. Disse bør suppleres av egne eller felles gjennomganger og dialog med mottaker. Når det gjelder miljømål og -hensyn som er integrert i prosjekt og program som ikke har miljø som hovedmål, skal rapporteringen baseres på et skjønnsmessig utvalg av relevante prosjekt som er merket av med policy-markør ”miljø” innenfor DACs rapporteringssystem.

Rapportering til Stortinget på de tematiske prioriteringene vil skje årlig gjennom Utenriksdepartementets St.prp.nr.1. Ambassadenes rapportering skal skje gjennom en egen miljøomtale i de respektive virksomhetsplaner. Et sentralt punkt i denne omtalen skal være tiltak for å støtte oppbyggingen av landets egen forvaltningskapasitet på miljøområdet.

Internasjonalt vil Norge øke fokus på resultater i miljøsamarbeidet gjennom å:

  • styrke samarbeidslandenes kapasitet og kompetanse til planlegging og gjennomføring av miljøvurderinger, miljøovervåking og -rapportering
  • delta aktivt i det internasjonale arbeidet om miljøvurderinger på strategisk nivå, kvalitetssikring og bedre resultatstyring og -rapportering gjennom OECDs utviklingskomité, Verdensbanken og FN.
  • foreslå endringer i rapporteringssystemet til OECD-DAC for mer effektivt å fange opp både de globale og lokale aspektene ved miljørettet utviklingssamarbeid.
  • bidra til at FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) rapporterer effektivt om oppfølgingen av tusenårsmål 7 (miljø) og resultatene fra toppmøtet i Johannesburg og andre relevante miljømål.

Resultatene av miljøsamarbeidet skal tilrettelegges for et bredt publikum i Norge for å øke forståelsen og engasjementet for samarbeidet.