Kommentar til regjeringens nordområdestrategi fra Porsanger kommune

Kommentar til regjeringens nordområdestrategi fra Porsanger kommune

Forsvaret

I gjeldende langtidsmelding for Forsvaret legges det opp til å utnytte eksisterende skyte- og øvingsfelt for nasjonal- og alliert øvings- og treningsvirksomhet i våre nordlige områder hvor Halkavarre skyte- og øvingsfelt er spesielt nevnt.

I denne sammenheng er det viktig å bygge ytterligere opp kompetanse samt legge til rette for best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur for nasjonal- og alliert øving/trening.

Garnisonen i Porsanger og Banak Flystasjon sammen med Halkavarre, utgjør til sammen et av Europas beste, mest komplette og operative øvings- og treningsområde.

Garnisonen i Porsanger har i løpet av de siste år bygget opp en høy kompetanse innen alliert øving/trening både for Hær og Luft.

Ut fra dette ber vi om at regjeringen legger forholdene maksimalt til rette både gjennom tilførsel av personell og infrastruktur for å kunne yte best mulig tjeneste til brukerne. Dette for å utvikle et nasjonal- og alliert øvings- og treningssenter som er skapt, bestående av Banak flystasjon, GP og Halkavarre, Porsanger sitt ”gylne triangel”.

Porsangerfjordprosjektet - Marin forskning og utvikling

Nordområdene dekker et betydelig geografisk areal, men mer imponerende enn størrelsen er nordområdemeldingens ambisjonsnivå for menneskelig utvikling av dette arealet, til lands så vel som til vanns. De rike ressursene skal utforskes og utnyttes på en bærekraftig måte, og kunnskap skal være motoren som driver satsningen mot målet. Det er en strategi vi hilser velkommen. Måten innsatsen organiseres på er nøkkelen til å gjøre visjonen om til virkelighet. Man må se opp for institusjoner som er seg selv nok, og som når retorikken er skrellet bort ikke har andre ambisjoner enn å ese ut, omtrent som en brøddeig. I nordområdesatsingen er det videre ikke bare slik at kunnskap som ikke formidles er bortkastet. Kunnskapen som utvikles må formidles på en måte som bidrar til å realisere visjonen om bærekraftig utvikling av ressursene.

I Regjeringens nordområdestrategi står det å lese at ” I motsetning til utviklingen i en rekke andre havområder, har kombinasjonen av effektiv kyststatsforvaltning og omfattende samarbeid med andre kyststater og øvrige berørte stater, ført til gjenoppbygging av så vesentlige og utsatte fiskebestander som torsk og sild.” (s 13).

Porsanger kommune sier seg enig i dette, men vil samtidig peke på at utsagnet ikke er dekkende for det samlede bildet av det marine økosystemet i nordområdene. Ta for eksempel det faktum at både torsk og sild er delt opp i ulike bestandskomponenter. Innenfor nordområdets geografiske utbredelse er de ulike kysttorskbestandene i alvorlig krise. Dette står ikke nevnt i regjeringens nordområdemelding. Hvordan er det mulig? Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, har tre år på rad anbefalt nulluttak fra disse tidligere så rike bestandene. Det kommersielle uttaket (TAC) ble likevel satt til 21 000 tonn i 2006. I tillegg foregår det et ikke ubetydelig fritids- og turistfiske på de samme bestandene. Situasjonen er nå så alvorlig at kysttorsk nord for 62. breddegrad er ført opp på Rødlisten over truede og utsatte arter, og det regnes som 20 % sannsynlig at den vil være utdødd innen 20 år. Som også EUs Green Paper (Towards a future Maritime policy for the Union: A European vision for the Oceans and Seas) slår fast, er det vesentlige verdier knyttet til det å leve ved kysten som ikke kan registreres i kyststatenes BNP.

Opplevelsen mennesker har når de lever side om side med et produktivt økosystem, som gir et høstbart utbytte av ulike tradisjonelle fiskeslag, tror vi er én slik verdi. Og ditto tror vi det forringer livskvaliteten når disse verdiene forsvinner. Videre er det slik at verdiskapende virksomhet knyttet til turistfiske vil være avhengig av en høstbar kysttorskbestand, ettersom denne aktiviteten hovedsakelig foregår i sommerhalvåret, når den oseaniske torskebestanden ikke er tilgjengelig for fiske langs kysten.

Ansvaret for forskning og rådgivning i forhold til kystøkologiske prosesser er lagt til Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen utenfor Arendal, mens de vesentligste kystressursene finnes nord for 62. breddegrad. Er det en hensiktsmessig organisering? Kan det – for å snu litt på et bibelsk utsagn – være slik at når bare avstanden blir stor nok, så ser man ikke lenger bjelken i sin brors øye, mens splinten i sitt eget blir desto mer interessant. I alle fall har kysttorskressursene i nord langsomt kunnet forvitre uten nevneverdig forsker- eller medieinteresse, mens bortfall av sukkertareforekomster utenfor kysten av Arendal påkaller nasjonal oppmerksomhet som er en liten tsunami verdig.

Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er et prosjekt initiert av Porsanger kommune i Finnmark. Prosjektet ble initiert fordi vi ikke kunne sitte og se på at fjordressurser av torsk, steinbit, rødspette og andre fiskeslag forvitret over flere tiår, uten at noen tok affære. Prosjektet engasjerte førsteklasses forskere fra en rekke nasjonale institusjoner, og målet for anstrengelsene er ikke bare å forstå det som skjedde, men også å handle slik at de økologiske prosessene igjen kommer inn på et spor som kan bidra til ny vekst i de høstbare og biologisk verdifulle ressursene. Organisasjonen kan beskrives som en trippel helix der lokalt politisk initiativ, lokalt næringsliv og nasjonal kompetanse har gått sammen for å løse utfordringer som er for store til at de kan løses av noen av partene alene. Tidlig i prosessen ble det klart for oss at problemstillingene vi arbeidet med hadde stor nasjonal overføringsverdi, og dette har vi formidlet til så vel regionale som nasjonale myndigheter. Vi har satt stor pris på de dialogene vi har hatt med landets to siste regjeringer i så måte.

På side 19 i Regjeringens nordområdestrategi står det at Det er viktig at vi bygger på eksisterende kompetansemiljøer og ikke sprer oss for tynt. De som har skal altså fortsatt få. Porsangerfjordprosjektet er et eksisterende kompetansemiljø, som gjennom sine aktiviteter bidrar til å sette nasjonal dagsorden for hvordan de viktige økosystemprosessene vi alle er avhengige skal forstås. Det er likevel ikke til å legge skjul på at prosjektet må kjempe en daglig kamp for å få tilført nok ressurser til å holde aktivitetene gående. Nordområdesatsingens visjon kan imidlertid bare realiseres gjennom handling.

Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi er et handlingsrettet prosjekt med klare og etterprøvbare mål. Vi kommer gjerne til Utenriksdepartementet for å formidle våre synspunkter på hvordan slik lokal kunnskapsbasert vilje og evne til handling, kan bidra til å realisere nordområdesatsingens visjoner om bærekraftig utvikling i et av verdens mest spennende områder.

Urfolksspørsmål

I Nordområdemeldingen er kvænene sin situasjon og tiltak for utvikling for denne gruppen uteglemt. Kvænene er i dag en nasjonal minoritet og kvænsk har fått status som et eget språk.

Vi ber derfor om at regjeringen satser på å::

  • utvikle og styrke kvænsk språk og kultur
  • arbeide for å ta vare på eksisterende næringer, samt bidra til å utvikle nye næringer blant kvænene i Norge som grunnlag for bosetting og den kvænske kulturen
  • bidra til å styrke nettverket blant kvænene på Nordkalotten
  • styrke kvænsk media

Transport av turister

Regjeringen sier at "Det er viktig å sikre Nord-Norge direkte tilgang til store internasjonale markeder, og på den måten åpne nye muligheter for utvikling av industri og næringsliv i nord. Det er derfor en målsetting å utvikle effektive transportløsninger på tvers av landgrensene".

Regjeringen sier videre at Nord Norge skal fremmes som et attraktivt reisemål også om vinteren.

Finnmark har satt i gang en 3-årig markedsføringskampanje for vinterturisme. Men for at turistene skal kunne komme, må man ha ulike transportkorridorer inn til Fylket. Lakselv Lufthavn – Banak / North Cape Airport er den eneste flyplassen i Finnmark med ubegrenset operativ kapasitet uansett flytyper og flydistanse å fly. Reiselivet og kommunene i Midt-Finnmark har siden 1997 utviklet charterturisme med fly fra Syd Europa over Banak. I tillegg har det vært arbeidet med å få etablert en helårig rute mellom Lakselv og Helsinki. En slik helårig flyrute til Helsinki vil åpne muligheten for å nå 28 nye destinasjoner til resten v verden og bety enormt for reiselivet for hele nordområdet.

Nord-Finland har sin hovedsesong om vinteren, Finnmark har sin om sommeren. Med bedret kommunikasjon mellom regionene vil begge regioner kommet styrket ut av et slikt tiltak.

Vi ber regjeringen at det opprettes en regional anbudsflyrute mellom Finnland og Lakselv Lufthavn for å øke tilstrømning av turister, vekst i næringslivet, utveksling av arbeidskraft, kultur og utdanning.

Flyfrakt av fisk og sjømat til nye fjerne markeder

Fisk og sjømat utgjør en betydelig del av Norsk eksport til utlandet. Regjeringen vil styrke den maritime infrastrukturen gjennom havneanlegg, forsyningsbaser etc. når det dreier seg om leveranser av varer og tjenester.

Regjeringen synes å ha uteglemt en særdeles viktig faktor som vil kunne skape mange nye arbeidsplasser i Finnmark. Det gjelder flyfrakt av ferske råvarer til det asiatiske marked, Russland, USA og Europa. Nordområdene og spesielt Finnmark har dersom en benytter flytransport, en avstandsfordel til Asia. Direkteflyging fra Lakselv til Japan og Kina tar ikke mer enn 8 – 9 timer og gjør det mulig for de norske eksportører å utkonkurrere alle andre eksportører av marine produkter mht ferske havprodukter. Her er vi uslåelig og dette vil også redusere avhengigheten av og sårbarheten overfor ulike sanksjonstiltak fra EU og Russland, som næringen i dag sliter med.

Vi ber regjeringen bidra til at det blir opprettet flyfrakt av ferske råvarer fra Finnmark over Lakselv internasjonale lufthavn til det asiatiske, amerikanske og europeiske marked.

Oljevernberedskap

Regjeringen må ta utgangspunkt i den infrastrukturen man har i dag og som ligger strategisk riktig plassert m.t.p. oljevernberedskap. Lakselv Lufthavn og Nordkapp Havn er strategisk riktig plassert og innehar allerede en infrastruktur man kan bygge videre på innen oljevernberedskap.

Vi ber om at man allerede nå utvikler en bedret beredskap innen olje/gass med utgangspunkt i Lakselv flyplass og Nordkapp havn.

Bjørn Søderholm
Ordfører i Porsanger