WWFs kommentarer til regjeringens Nordområdestrategi

WWFs kommentarer til regjeringens Nordområdestrategi

Hovedbudskap

WWF mener det er positivt at Regjeringen nå har satt fokus på Nordområdene gjennom en ”helhetlig”strategi for norsk satsing i Nord. WWF savner imidlertid en overordnet og framtidsrettet visjon for Nordområdene som utgangspunkt for Regjeringens strategi. Tiltakene og satsingene beskrevet er i for stor grad reaktive basert på dagens situasjon i nordområdene, og de umiddelbare utfordringene og mulighetene identifisert der. Nordområdene er i dramatisk endring. Hvordan vil Regjeringen at disse områdene skal framstå om 50 eller 100 år? Vil Regjeringen virkelig påvirke dagens trender slik at våre etterkommere vil se tilbake på oss som ansvarlige forvaltere? I så fall må det langt kraftigere lut til en de fragmenterte, til dels usammenhengende, motstridende og lite ambisiøse tiltakene som foreslås i Strategien. Det er prisverdig at Regjeringen prøver å samle trådene for nordområdepolitikken i ett strategidokument, men uten et klarere bilde av hvor de ønsker at strategien skal føre oss, vil Regjeringens Nordområdestrategi være like ’enkel’ å manøvrere – og like sårbar – som et visst lasteskip utenfor Fedje…

Innledning

WWF har jobbet i nordområdene og med nordområdesaker i flere tiår, både gjennom WWFs Internasjonale Arktisprogram, som har kontor i Oslo, og gjennom WWFs nasjonale kontorer i Norge, Russland og de øvrige landene omkring polbassenget. WWF setter pris på det fokuset som nå settes på regionen av den norske regjeringen. Vi er også gledelig overrasket over at Regjeringens nordområdestrategi nå ikke kun har fokus på en eventuell norsk storsatsing på petroleumsvirksomhet i Nord, dominert av tilstedeværelse på Stockman- og andre store felt på russisk side. Nå diskuteres det i tillegg bl.a. utvikling av fiskeriene, reiseliv og kunnskapsbaserte næringer. Det er positivt at den tidligere så ensidige satsingen på petroleumsvirksomhet nå ser ut til å bli satt inn i en større, mer allsidig og langsiktig sammenheng.

Det positive i Regjeringens initiativ svekkes imidlertid av det WWF oppfatter som en klar mangel på overordnet visjon og målformulering som kunne – og burde - ha vært styrende for øvelsen. Strategien tar i stedet utgangspunkt i en beskrivelse av dagens situasjon i Nord, og presenterer så en rekke delstrategier, oppgaver og tiltak for å påvirke denne situasjonen, reagere på trender, eller avbøte negative påvirkninger. Disse reaksjonene er imidlertid ikke formulert ut fra et overordnet mål eller en visjon. WWF etterspør forslag på hvordan Regjeringen proaktivt har tenkt å sørge for at Norge realiserer denne visjonen. Hvordan vil Nordområdene framstå om 50 eller 100 år? Hva vil Regjeringen oppnå – på et overordnet og langsiktig plan – med de strategiene og tiltakene som foreslås? Når havbunnen er tømt for petroleumsressurser, disse er brent opp i løpet av noen få år i ineffektive fyrkjeler og bilmotorer, og klimagassene er frigitt og har gjort sin virking, hvordan er da nordområdenes økosystemer og lokalsamfunn, og vårt forhold til våre naboer? Ord som ”et fredens og samarbeidets hav” brukes innledningsvis, men dette må konkretiseres og settes i sammenheng med de bestemte temaene som diskuteres, for eksempel forskning, forvaltning, petroleumsutvikling, bilateralt samarbeid.

Nordområdestrategien: En potpurri av paradokser

WWF mener denne mangelen på visjon og overordnete mål kommer klart til uttrykk gjennom en rekke paradokser i beskrivelsen av Strategien. Disse framstår som svært vanskelige å løse uten klare prioriteringer. Noen av disse paradoksene er:

Klima vs Olje

Regjeringen uttrykker et ønske om at Norge skal framstå som et ledende land globalt i kampen for å redusere utslipp av klimagasser og i bekjempelse av de negative konsekvensene av klimaendringer. Likevel gjennomsyres Nordområdestrategien av en retorikk som beskriver utnyttelsen av områdets petroleumsressurser som kun et ’gode’. Det legges opp til en intensivering og utvidelse av leteaktivitet og utnyttelse som tilsier at jo mer og jo raskere vi klarer å utnytte (les: brenne opp) ressursene, jo bedre er det for landet generelt, og Nordområdene spesielt. De opplagte negative konsekvensene av forbrenningen av disse ressursene – ikke minst for Nordområdene selv – diskuteres ikke.

WWF mener Regjeringen må ha mye mer ambisiøse og klare miljømål knyttet til utvinning og produksjon av petroleumsressursene i Strategien. Dette må reflekteres i forskningsprogrammene, investeringene, og i de praktiske tiltakene. Det må være et absolutt krav med nullutslipp til hav og vann, og denne må være faktisk – ikke beregnet sannsynlighet innenfor tillatte grenser. I tillegg må nullutslippet gjelde også utslipp til luft av produksjonen i Nord; dvs all produksjon og drift knyttet til utvinning, transport og raffinering av hydrokarboner i norske Nordområder må være CO 2-nøytrale. Som et første skritt for å etablere en nullutslippspolicy for petroleum i nordområdene må LNG-anlegget på Melkøya, og gasskraftverket der, utstyres med rense- og deponeringsanlegg for hele CO2 utslippet fra første dag.

Initiativet fra Svalbard om at hele Svalbard, inkl utvinning (og transport) av kull, skal være klima-nøytralt, bør inngå i samme strategi.

Ettersom miljøet i Nord er blant det mest sårbare i forhold til klimaendringer hadde WWF ventet at Regjeringen presenterte ambisiøse mål og forpliktelser på nasjonale utslippsreduksjoner i Nordområdestrategien. Et passende ambisjonsnivå som utgangspunkt ville være at Norges nasjonale utslipp skal reduseres med 30 prosent innen 2020 (relativt til 1990), med sikte på 80 prosent reduksjon fra dagens nivå innen 2050, slik Regjeringens eget lavutslippsutvalg mener er mulig.

Beskyttelse av de mest sårbare områdene vs Massiv innsats på seismikk og geo-kartlegging

Den helhetlige Forvaltningsplanen for Barentshavet knesatte prinsippet om at sårbare områder, der fisk gyter eller viktige hekkeområder for sjøfugl ble vernet for petroleumsvirksomhet etter anbefaling fra de faglige etatene, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Nordområdestrategien trekker opp Forvaltningsplanen som et viktig styringsverktøy. Men dette har liten troverdighet når Regjeringen samtidig har satt av mer midler til å kartlegge mulige petroleumsressurser utenfor Vesterålen, og til seismikk i Nordland VII og Troms II, enn til kartlegging og forskning på sjøbunn og sjøfugl til sammen.

Strategien nevner ”klare spilleregler” og ”forutsigbare regler” som grunnprinsipper i den ”metodiske tilnærmingen til åpning av nye områder”. Et midlertidig moratorium for petroleumsvirksomhet i noen få av de aller viktigste og mest sårbare områdene gir ikke slik forutsigbarhet, verken for næringen eller for forvaltningen. WWF mener Nordområdestrategien skulle lagt føringer for at de eksisterende petroleumsfrie områdene, samt andre av de mest sårbare og produktive områdene, skal sikres et varig vern – og dermed forutsigbarhet. Å investere tungt i seismikk (NOK 70 millioner) i de samme områdene gir klart uttrykk for hvilken vei det bærer dersom et varig moratorium ikke sikres. WWF mener disse øremerkede midlene heller burde brukes til virkelig å sikre at Vesterålen ikke opplever en oljeutblåsning eller et forlis lignende ”Server”-ulykken utenfor Fedje.

Norge skal bli verdensmester i ressursforvaltning vs Dagens over- og tjuvfiske

Regjeringen har gjennom Forvaltningsplanen for Barentshavet, i den nye Nordområdestrategien, og under åpningstalen da Norge tok over formannskapet i Arktisk Råd, lovet å sette helhetlig, økosystembasert forvaltning på dagsorden. Naturverdiene i nord gjør Barentshavet, og dets omkringliggende sjø- og landområder til økosystemer av global betydning. Det hviler et stort ansvar på Norge og Russland for å forvalte og ivareta mangfoldet og økosystemet i nord.

Likevel vet vi at fiskebestandene i Barentshavet er under enormt press fra overfiske og tjuvfiske – også på norsk side. Vi vet også at klimaendringer vil ha en voldsom påvirkning på økosystemet. Allerede i dag har Norge store konflikter med både Russland, Island og EU om forvaltning av fiskeressurser. Endringer i klima kan føre til ustabile bestandsnivåer, bestandsvandringer, og økt usikkerhet – faktorer som vanskeliggjør en allerede presset forvaltning. Forvaltningsregimer som forplikter til føre-var er tvingende nødvendig for å møte en usikker klimaframtid.

WWF ønsker at nordområdestrategien skal ha en overordnet målsetning om at fiskebestander i nordområdene skal forvaltes slik at økosystemene på lang sikt er robuste nok til å opprettholde sine komponenter, prosesser og funksjoner, også i lys av klimaendringer.

Dette vil innebære som et minimum:

  • Etablering av gjenoppbyggingsplaner for arter som er nedfisket.
  • Fortsatt arbeid nasjonalt og internasjonalt mot ulovlig fiske i Barentshavet og nulltoleranse av omsetning av ulovlig fisk.
  • Ny og bedre havressurslov som gir økt beskyttelse av fisk og andre levende marine ressurser.

Kunnskapsproduksjon, kompetanseoppbygging og overvåking vs Akutt behov for handling

Nordområdestrategien legger opp til en storstilt investering i kunnskapsproduksjon, kompetanseoppbygging og overvåking av miljøet. Det skal investeres og arbeides i ulike fora og prosesser, som Arktisk Råd, oppfølging av Rådets klima-rapport – ACIA, og store programmer under det Internasjonale Polaråret (IPY). WWF deler synet på viktigheten av denne satsingen. Likevel vil vi påpeke faren ved å bli hengende i stadige sirkler av utredninger og overvåkingsprosesser, og i arbeid innen fora som ikke i seg selv kan levere politiske virkemidler og forvaltningsverktøy som er egnet for å håndtere de utfordringene forskningen og overvåkingen så grundig dokumenterer. Overvåking skal være et termometer for å måle ”temperaturen” på miljøets ulike indikatorer. WWF ønsker slike sofistikerte termometre for Barentshavet. Samtidig vet vi allerede, ved bare å holde hånden på pannen, at enkelte indikatorer - for eksempel klimaet – allerede har kraftig feber.

WWF vil se mer konkrete planer for igangsetting av tiltak som er store og ambisiøse nok til å imøtekomme de allerede veldokumenterte utfordringen innen klima, fiskeri, petroleumsutvinning og transport / skipsfart i Nordområdene.

Norge som foregangsland og inspirator vs Våre naboers egne behov og utvikling

Nordområdestrategien sier Norge skal utøve myndighet på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte, at vi skal ligge i front internasjonalt innen kunnskap om, for og i nordområdene, og at vi skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene. For at Norge skal lykkes med denne strategien er vi imidlertid helt avhengige av at våre store naboer i nord har sammenfallende interesser med Norge. Strategien belyser viktigheten av et godt samarbeidsklima, spesielt med Russland, men har igjen ingen klar visjonsbeskrivelse for hvordan Norge faktisk kan og skal gjøre seg relevant i denne sammenhengen. Vi er små, selv med våre mineralressurser. Arktis åpnes nå opp, og helt nye konstellasjoner av land, grupperinger, og forvaltningsregimer vil dannes. Hva kan og bør Norges rolle – realistisk sett – være?

WWF mener det primært er to virkemidler som kan gjøre Norges prioriteringer og mål relevante for våre naboer. Det første er en målrettet investering i oppbygging av det sivile samfunn i nordvest-Russland, gjennom solide samarbeidsprosjekter hvor drivkraften kommer fra og dagsorden settes av de russiske aktørene. Slik bygges et fundament for felles forståelse, uten at Norges agenda må eksporteres eller tvangsinnføres.

Det andre er rett og slett at Norge, i håndtering av de virkelig store, komplekse politiske og miljømessige utfordringene i Nord – fra klimaendringer til overfiske til suverenitetshevdelse og forvaltning i de internasjonale allmenningene i Barentshavet – viser en fundamental og langsiktig ansvarlighet overfor økosystem, lokalsamfunn, mindre privilegerte land og samfunn, og framtidige generasjoner. For å få dette til må den norske Regjering ha en klar visjon. Der Forvaltningsplanen for Barentshavet kan, med litt bearbeiding og styrking, bli virkemidlet, kan Nordområdestrategien - også med en dose nytenking og oppjustering av ambisjonsnivå – faktisk bli denne visjonen.

På vegne av WWF,
Stefan Norris, Fagsjef,WWFs Arktisprogram
Maren Esmark, Havmiljøkoordinator, WWF-Norge