Innspill til utviklingsmeldingen

Slett u-landsgjelda (Slug) takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens utviklingsmelding. I regjeringens omtaler av arbeidet med denne meldingen har Norges rolle som pådriver for gjeldsslette blitt trukket frem som et potensielt tema for debatt. Slug anser det som svært positivt at regjeringen anerkjenner den viktige rollen u-landsgjeld spiller i forhold til utvikling i Sør. Vi vil også fremheve at regjeringen har bidratt positivt til å fremme gjeldsproblematikken internasjonalt de siste årene.

Stortingsmelding 35 (2003-04) Felles kamp mot fattigdom inneholder flere viktige punkter om gjeld og gjeldsslette. Vi håper imidlertid at den kommende utviklingsmeldingen vil ha et sterkere rettferdighetsfokus. Frykt for at sletting av illegitim gjeld først og fremst skal tjene mellominntektsland, kan for eksempel ikke være utslagsgivende for prosessen videre.

I forhold til gjeldssletteinitiativer som HIPC og MDRI, er det et stort behov for utvidelse både for lav- og mellominntektsland. Tilbakebetaling av gjeld må ikke gå på bekostning av grunnleggende utvikling og menneskerettigheter. Definisjonen av bærekraftig gjeld må derfor utvides til også å omfatte sosiale hensyn og befolkningens rettigheter og behov.

I tillegg må demokratiske prinsipper få en mer sentral rolle enn i dag. Fra internasjonale finansinstitusjoner stilles det fremdeles krav til politiske og økonomiske reformer i forbindelse med gjeldslette og bevilgning av nye lån. Dette er problematisk av hensyn til både prinsipper om eierskap til politikken og innholdet i kravene i seg selv. Det undergraver det politiske handlingsrommet som er helt avgjørende for at fattige land skal kunne utvikle egne utviklingsstrategier basert på det enkelte lands utfordringer og behov. Kondisjonalitet er grunnleggende udemokratisk. Myndigheter bør først og fremst stå til ansvar overfor sin egen befolkning, ikke overfor internasjonale finansinstitusjoner.

Et internasjonalt system for sletting av illegitim gjeld og som sikrer ansvarlig finansiering vil være helt nødvendig for å unngå en ny gjeldskrise og oppbygging av ny illegitim og/eller ikke bærekraftig gjeld. Dette er høyt prioriterte tema for Slug. Selv om vi har sett noe framgang på disse områdene de siste årene, er det fremdeles svært mye som gjenstår. Vi vil derfor oppfordre Regjeringen til å spille en enda mer aktiv rolle internasjonalt, og håper dette vil gjenspeile seg i utviklingsmeldingen. Arbeidet med å få på plass en ny internasjonal mekanisme for sletting av gjeld, som også vurderer gjeldens legitimitet, bør prioriteres. Norge bør videre ta initiativ ovenfor likesinnede land til å utarbeide retningslinjer for ansvarlig utlån, og fremme prinsippet om kreditoransvar i de internasjonale finansinstitusjonene. OECDs retningslinjer er et positivt initiativ, men målet må være et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långiving. Både et slikt regelverk og en mekanisme for vurdering av legitimitet vil være sentrale diskusjonstema i en arbeidsgruppe på illegitim gjeld og ansvarlig långiving i FN. Vi håper arbeidet med å opprette en slik arbeidsgruppe vil prioriteres fremover.

For å kunne lede an internasjonalt, er det også essensielt at Norge tar ansvar for egen utlånspolitikk. Slettingen av gjelden etter Skipseksportkampanjen var en god start på dette. Norske myndigheter bør nå gjennomføre en fullstendig og offentlig revisjon av alle utestående lån til Norge, og offentliggjøre resultatene av denne revisjonen. Samtidig må norsk ansvarlig utlån i fremtiden sikres. Dette gjennom at Stortinget vedtar nasjonale retningslinjer for ansvarlig utlån, herunder norske utlån fra Garanti-instituttet for Eksportkreditt (Giek) og lån fra Statens Pensjonsfond - Utland gjennom kjøp av statsobligasjoner.

Slug ser frem til et fortsatt godt samarbeid med UD.