2 Styrking av forskning, anvendelse av forskningsbasert kunnskap og høyere utdanning i sør.

2.1 Generelt.

Utvikling av og tilgang til forskningsbasert kunnskap er grunnbetingelser for at et land selv kan ta ansvar og kontroll over sin egen utvikling. Den nasjonale kunnskapsbase er på sin side avhengig av at de nødvendige forutsetningene for høyere utdanning og forskning er tilstede.

Styrking av forskningskapasitet og -kompetanse på det nasjonale plan er først og fremst avhengig av universitetssektoren. Størstedelen av de kvalifiserte forskerne er knyttet til universitetene, og universitetene er ansvarlige for utdanning av nye forskere. Universitetene spiller en viktig rolle i samfunnsutvikling og nasjonsbygging og har en viktig posisjon i den demokratiske utvikling som deltakere og pådrivere i samfunnsdebatten. Universitetene forsyner næringslivet og statsforvaltningen med kvalifisert arbeidskraft og fungerer som formidlere og produsenter av kunnskap. Samtidig har universitetene, særlig i Afrika, vært rammet av budsjettreduksjoner kombinert med et høyt og stigende studenttall. Dette har ført til redusert kvalitet på undervisning og forskerutdanning. Videre har den vanskelige økonomiske situasjonen ført til mangelfull oppdatering av bibliotek og tilgang på internasjonale tidsskrift, noe som igjen har bidratt til å øke kunnskapsgapet mellom Nord og Sør. Mange utviklingsland har følgelig liten mulighet til å tilegne seg internasjonale vitenskapelige nyvinninger. Den korresponderende svekkelsen av universitetenes evne til å utfylle sin sentrale rolle i samfunnet er i dag et alvorlig hinder for mottakerlandenes kapasitet til å styre sin egen utvikling.

Universitetene i Sør representerer naturlige mottakere for norsk bistand til kunnskapsutvikling og forskning. De norske midlene formidles gjennom flere ulike kanaler; NORADs støtte til prioriterte land og regioner, NORADs bevilgning for forskningsbistand, NORADs støtte til høyere utdanning og opplæring inkludert stipendprogrammet som forvaltes av Universitetsrådet (UR), NORADs bruk av konsulentbistand, NUFU-programmet forvaltet av UR ved Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) og UDs støtte til forskningssamarbeid mellom forskningsinstitutter i Norge og forskningsinstitusjoner i utviklingsland.

Det skal legges større vekt på samordning ved at rollene til de ulike aktørene klargjøres slik at de ulike støtteordningene utfyller hverandre på en bedre måte. Videre skal det legges vekt på at de ulike tiltakene utformes i et langsiktig og tverrfaglig perspektiv, har klart definerte målsettinger og sikrer institusjonell forankring i Sør.

2.2. Støtte til forskning og høyere utdanning gjennomNORAD.

Størstedelen av NORADs støtte til universiteter og forskningsinstitusjoner i utviklingsland er en integrert del av landprogrammer for de prioriterte landene eller finansiert over regionbevilgningene. I tillegg forvalter NORAD en bevilgning for tilskudd til forskning og kompetanseoppbygging i utviklingsland der det bl.a legges vekt på å stimulere til sør/sør-samarbeid gjennom støtte til regionale forskningsinstitusjoner, særlig i Afrika sør for Sahara.

Det vil bli lagt vekt på følgende for å oppnå målene:

2.2.1 Det skal i større grad en tidligere legges vekt på nasjonale rammebetingelser for grunnleggende og langsiktig forskning og høyere utdanning på universitetsnivå. Nasjonale prioriteringer og nasjonal politikk for FoU sektoren og utdanningssektoren vil være en sentral del av grunnlaget for å vurdere å støtte tiltak i samarbeidsland. Der nasjonale prioriteringer mangler kan NORAD vurdere å støtte nasjonal politikkutforming på området.

NORAD har allerede startet et arbeid for å vurdere en mer helhetlig satsing på FoU sektoren i samarbeidslandene.

2.2.2 Støtte til kunnskapsutvikling og styrking av universitetssektoren i de enkelte samarbeidsland skal ha en helhetlig tilnærming basert på klart definerte målsetninger. Støtten skal som før inngå som en integrert del av den totale norske bistanden til landet.

NORAD er i ferd med å utarbeide prinsipper for støtte til universiteter i samarbeidsland som i større grad en tidligere vil støtte opp under målene for institusjonsutvikling i bred forstand og bidra til å styrke universitetenes institusjonelle forutsetninger, sentrale forsknings- og undervisningsstøttende funksjoner og en bedret interaksjon mellom nasjonale universiteter, andre forskningsinstitusjoner , offentlig forvaltning, næringsliv og det sivile samfunn.

2.2.3 Det skal fortsatt stimuleres til sør/sør-samarbeid og ytes støtte til regionalt og internasjonalt samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning som er relevant for utviklingslandene, spesielt innenfor temaer og fagfelt der utviklingslandene kan dra nytte av hverandres fortrinn og særlige kapasitet. Det kan være særlig aktuelt å vurdere tiltak som styrker sentrale fagområder som i dag står svakt i en del samarbeidsland.

NORAD gir i dag støtte til regionale og internasjonale forskningsnettverk- og organisasjoner for å bidra til sør/sør-samarbeid og stimulere fagområder og tematisk forskning, nettverk og forskerutdanning. For å styrke relevans og vitenskapelig kvalitet på forskningen som støttes, vurderer NORAD å opprette egne forskningsfond tilknyttet eksisterende organisasjoner i Sør for temarettet forskning og styrking av spesielle fagfelt der institusjoner i samarbeidsland kan søke om midler på kompetitivt grunnlag.

2.2.4 Det skal legges større vekt på informasjonsutveksling og samordning mellom norske aktører som er involvert i støtte til forskning og høyere utdanning i Sør.

NORAD og Universitetsrådet ved SIU er i dialog for å få til synergi og komplementaritet mellom NUFU og NORADs støtte til universiteter i utviklingsland.

2.2.5 NORADs støtte til FoU sektoren og høyere utdanning skal søke å bidra til å styrke mottakerlandenes kapasitet til å samordne bilateral og multilateral støtte til enkeltinstitusjoner og universiteter.

I forbindelse med utarbeiding av prinsipper for støtte til universiteter i Sør, vurderer NORAD spesielt tiltak for å styrke universitetenes helhetlige forvaltning av ekstern finansiering.

2.2.6 NORAD skal fremme større integrering av kunnskapsutvikling i bilateral bistand.

NORAD bes vurdere hvor stor andel av sektorstøtte eller enkelte utviklingstiltak som bør settes av til forskning og kunnskapsutvikling.

2.3. Samarbeid med norske fagmiljøer om støtte til høyere utdanning og opplæring.

NORAD forvalter støtte til høyere utdanning og opplæring i samarbeid med norske fagmiljøer for kandidater fra Norges samarbeidsland i nær sammenheng med den øvrige bistanden. En stor del av bevilgningen går til stipend for videreutdanning ved norske institusjoner på internasjonale diplom- og mastergradsprogrammer. Fra og med 1. juli 1998 er forvaltningen av stipendprogrammet overført fra NORAD til Universitetsrådet ved SIU.

2.3.1. Hensikten med stipendprogrammet er å bidra til strategisk kompetanseutvikling innenfor offentlig forvaltning og det sivile samfunn med fokus på utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsvirksomhet og frivillige organisasjoner . Hovedvekten skal legges på prioriterte land og regioner for norsk bistand. Prinsippet om institusjonell forankring i samarbeidslandene skal ligge til grunn for utvelgelsen av stipendiater, noe som også sikrer at de uteksaminerte kandidater vender tilbake til relevante jobber i hjemlandet. Det skal holdes nær kontakt med senderinstitusjonene i Sør for å sikre kvalitet og relevans i forhold til landenes behov for kompetanse. Et hovedmål vil være å styrke undervisningssamarbeid og utdanning gjennom samarbeid etter "sandwich" type modeller. Feltarbeid i hjemlandet bør inngå i undervisningsopplegget for å stimulere til faglig kontakt med universitet og relevante faginstitusjoner i samarbeidslandene.

2.3.2. Det skal legges vekt på å tilby stipendiatene utdanning ved norske universiteter og vitenskapelige høyskoler på områder som er komplementære i forhold til utviklingslandenes egne undervisningstilbud. Det skal videre legges vekt på at stipendiatene får delta på internasjonale engelskspråklige undervisningsprogram i tillegg til mer profesjonsrettede kurs ved norske institusjoner. Undervisningsprogrammene bør være åpne for andre utenlandsstudenter så vel som norske studenter og innpasses i institusjonenes internasjonaliseringsprosess. Studentene bør i størst mulig grad integreres i det faglige og sosiale miljø ved lærerstedene.

2.3.3. I forvaltningen av stipendprogrammet skal det legges vekt på å bidra til positiv synergieffekt i forhold til NUFU-programmet og andre stipendprogram for studenter fra utviklingsland, som f.eks. KUFs kvoteprogram. Som et bidrag til bedre samordning mellom de ulike stipendprogrammene, ser Departementet positivt på Universitetsrådets forslag om å etablere et nasjonalt stipendprogram for studenter fra utviklingsland.

2.3.4. Arbeidet med oppfølging av uteksaminerte kandidater fra NORADs stipendprogram, gjennom NORADs Fellows Network, skal videreutvikles med sikte på å opprettholde kontakt mellom kandidatene og samarbeidsinstitusjonene i Norge og i utviklingsland samt innbyrdes kontakt mellom kandidatene.

2.3.5. Utvikling av kurs ved institusjoner i utviklingsland og støtte til høyere utdanning skal sees i nær sammenheng med NORADs øvrige støtte til utdanningssektoren generelt og universitetssektoren spesielt. Videre skal det stimuleres til regionalt samarbeid om høyere utdanning. Regional konsentrasjon av ressurser vil også gjøre det enklere å oppnå den nødvendige ‘kritiske masse’ for en bærekraftig etablering av kunnskapssentra i Sør.

2.4. Forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge og i utviklingsland.

Det norske universitetsråd (UR) og Utenriksdepartementet (UD) inngikk i 1991 en femårig avtale (1991-1995) om kompetanseoppbygging ved forskningsinstitusjoner i utviklingsland (NUFU-programmet). I 1995 ble avtalen fornyet med ytterligere fem år (1996-2000). Programmet omfatter forskningssamarbeid med land i Afrika Sør for Sahara, Sør-Asia, Mellom-Amerika og Midt-Østen på områder som institusjoner i utviklingsland prioriterer og hvor det finnes kapasitet, kompetanse og interesse ved norske universiteter. NUFU (Det norske universitetsråds utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning) er et utvalg under UR som fungerer som programstyre for NUFU-programmet. Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) er NUFUs sekretariat og daglige administrasjon. Avtalen omfatter langsiktig forskningssamarbeid, forskerutdanning, personellopplæring- og utvikling og høyere utdanning på master- og doktorgradsnivå. Dessuten finansieres nødvendig administrasjons- og planleggingsutgifter samt støtte til infrastruktur. Avtalen forutsetter at de norske universitetssamarbeidspartnerene bidrar med egne lønnsmidler, slik at det kun gis støtte til utgifter forbundet med gjennomføringen av prosjektene.

UD forvalter i tillegg midler til langsiktig forskningssamarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner, som p.g.a. sin finansielle situasjon ikke har forutsetning for å delta i NUFU-programmet, og forskningsinstitusjoner i utviklingsland. Bevilgningen dekker lønnsmidler både for norske forskere og forskere i Sør.

2.4.1. Når det gjelder NUFU-programmet skal det legges vekt på følgende:

• Forpliktende langsiktig samarbeid basert på prinsippet om likeverdighet. Samarbeidet skal være forankret i institusjoner i Norge og i utviklingsland, fortrinnsvis universiteter.
• Videreutvikling av forskningssamarbeidet og styrking av kvaliteten på det faglige innholdet. Videre skal arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i det desentraliserte styringssystemet klargjøres og rapporteringsrutiner styrkes.
• Styrking av kvinne- og likestillingsperspektivet i det faglige forskningssamarbeidet og utvikling av tiltak for å øke kvinners deltakelse.
• Etablering av tiltak for å styrke universitetene i Sørs tilgang på moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi som et redskap for anskaffelse av kunnskap, deltakelse i internasjonale forskningsnettverk og bedre muligheter for å inngå i internasjonalt forskningssamarbeid.
• Tilretteleggelse for bedre formidling og anvendelse av forskningsresultatene både i Norge og i utviklingslandene.
• Større fleksibilitet til å inkludere støtte til lavere universitetsgrader dersom forutsetningene ved enkelte universitet, særlig i Afrika, ikke er tilstede for samarbeid utelukkende fokusert på forskning eller forskerrettet høyere utdanning. Dette vil være et viktig grunnlag for å styrke den langsiktige forskningskompetansen på universiteter i marginaliserte områder, innenfor svakt utviklede disipliner, overfor underrepresenterte befolkningsgrupper eller for å kunne fange opp flere kvinnelige kandidater til fremtidige forskerstillinger.
• Samordning med norsk utviklingsforskning i regi av Forskningsrådet, NORADs forskningsbistand og generelle støtte til universiteter i Sør og NORAD-finansiert stipendprogram i regi av norske universiteter. I den forbindelse vil det bli vurdert å overføre ansvaret for NUFU-programmet fra UD til NORAD. Dessuten skal det legges vekt på koordinering og arbeidsdeling med andre internasjonale aktører for å forhindre duplisering. Målsettingen med koordineringstiltak skal være å styrke mottakerlandets forskningskompetanse med utgangspunkt i nasjonale behov og forutsetninger.
• Med tanke på videreføring av NUFU-samarbeidet etter år 2000, vil det senest i 1999 bli satt i gang en bred og uavhengig evaluering av virksomheten under NUFU-programmet. Den fremtidige arbeidsdelingen mellom UR/NUFU og andre norske aktører involvert i støtte til universiteter i Sør vil bli vurdert. Evalueringen vil fokusere på erfaringene med den faglige, administrative, finansielle og institusjonelle innretningen på samarbeidsprosjektene. Faktorer som er viktig for å sikre faglig kvalitet, samfunnsmessig relevans for utviklingslandene og langsiktig bærekraftig forskningssamarbeid vil bli belyst. Evalueringen skal gi anbefalinger for eventuelle endringer i forbindelse med videreføring etter år 2000.

2.4.2. Annet forskningssamarbeid mellom norske forskningsinstitutt og institusjoner i Sør, fortrinnsvis universiteter, skal bygge på de samme prinsipper som er nedfelt i tilknytning til NUFU-avtalen. I tillegg skal det legges vekt på følgende:

• Fremming av langsiktig forskningssamarbeid som del av et større norsk engasjement for tverrkulturelt samarbeid og dialog om sentrale spørsmål knyttet til en integrert norsk sør-politikk, som f.eks. miljø og forvaltning av (regionale) naturressurser, styrking av menneskerettigheter og bidrag til demokratisk samfunnsutvikling.
• Utlysning av midler til annet forskningssamarbeid gjennom årligekunngjøringer for å sikre større likeverdighet og objektivitet når det gjelder tilgjengelighet og behandling.
• Utarbeidelse av egne retningslinjer for annet forskningssamarbeid med fokus på bl. a. fordeling av midler mellom Nord og Sør, geografisk- og faglig innretning, rapporteringsrutiner og sammenheng med øvrig norsk bistand.