3. Støtte til internasjonal...

3. Støtte til internasjonal forskning.

Departementet gir støtte til to hovedområder for internasjonal forskning: landbruk (CGIAR) og helse (WHO). I tillegg gis det mindre øremerkede midler til forskning om sosial utvikling (UNRISD). Forskning, kunnskapsutvikling, dokumentasjon og formidling inngår dessuten som en integrert del av virksomheten til flere FN organisasjoner (FAO, UNDP, UNFPA) foruten Verdensbanken f.eks. når det gjelder aktiviteter i skjæringspunktet mellom økonomisk utvikling og miljøproblemer og i samarbeidsprogrammer med FN som UNAIDS.

Gjennom bidrag til internasjonale forskningsinstitusjoner og multilaterale organisasjoner, hvor forskning inngår som en del av virksomheten, ønsker departementet å bidra til:

utvikling, formidling og anvendelse av kunnskap av generell global betydning, og særlig relevans for utviklingen i Sør, med hensyn til bekjempelse av fattigdom gjennom bedring av bl.a. landbrukssystemer, matvaresikkerhet, miljø, helse og sosial velferd
at internasjonale forskningsinstitusjoner vektlegger samarbeid med utviklingsland for å medvirke til økt forskningskapasitet i Sør.

3.1. Prioriteringer.

Departementet vil bidra til at internasjonal forskning foruten å vektlegge vitenskapelige kvalitetskrav prioriterer :

forskning av betydning og relevans for de fattigste
forskning som er tverrfaglig, samfunnsrettet og fremmer internasjonale samordningstiltak
forskning som fremmer kvinne- og likestillingsperspektiv samt hvordan kvinner kan integreres i utviklingsprosessen
forskning som gjennom samarbeid mellom internasjonale og nasjonale forskningsinstitusjoner bidrar til å styrke nasjonal forskningskapasitet og -kompetanse i Sør
anvendelse av kunnskap og tilpasning av forskning til lokale forutsetninger i utviklingsland
anvendelse av forskningsresultater i den operative virksomheten til multilaterale organisasjoner

3.2. Samarbeid med norske fagmiljø

Departementet skal legge vekt på å anvende norsk fagkompetanse i planlegging og oppfølging av støtten til internasjonal forskning, og å bidra til tilbakeføring av erfaringer fra internasjonal forskning til norske forskningsmiljøer. Dette kan gjøres ved hjelp av å:

bidra til at norske forskere deltar på internasjonale møter sammen med eller på vegne av UD og ved at norske forskere inngår et direkte samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner og multilaterale organisasjoner.
etablere en "juniorekspert"- liknende ordning, administrert av Forskningsrådet, for å finansiere utviklingsrettet forskningsopphold for unge norske forskere ved internasjonale forskningsinstitusjoner (som f.eks.CGIAR-instituttene, UNRISD etc.). I tillegg kan man vurdere s ekondering av norske forskere til forskningsrelevante stillinger i multilaterale organisasjoner.