Eksisterende virkemidler

Eksisterende virkemidler

Mange multilaterale og europeiske institusjoner er aktive i søkerlandsregionen. Verdensbanken, enkelte av FN’s særorganisasjoner og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) er naturlige samarbeidspartnere. Det samme er OECD og ulike nordiske finansieringsinstitusjoner, som Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO).

De viktigste nasjonale virkemidler for støtte og garantier har vært ordninger for næringslivet under Garantiinstituttet for eksportkreditt, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges Eksportråd. For det generelle prosjektsamarbeidet innenfor andre sektorer har Utenriksdepartementets Samarbeidsprogram for Sentral- og Øst-Europa stått sentralt.

Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK)

GIEK kan tilby dekning for eksport av de fleste typer produkter og tjenester til over 150 land. Garantiene omfatter en enkelt eller flere transaksjoner, og kan dekke både kommersiell risiko (at kjøper går konkurs eller av andre grunner ikke betaler) og politisk risiko (krig, ekspropriasjon og aksjoner fra offentlige myndigheter som hindrer betaling).

Landene i Sentral- og Øst-Europa med høyeste risiko dekkes av spesielle garantiordninger: Den viktigste ordningen er GIEKs særskilte garantiordning for investeringer i og eksport til SUS og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen). Unntaksvis kan også GIEKs særskilte garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) benyttes. GIEK er i dag en betydelig aktør på det kortsiktige forsikringsmarkedet for kundekreditt, og betjener i hovedsak de eksportørene som ikke får et tilfredsstillende tilbud i det private marked. GIEK er i praksis alene om å kunne tilby dekning for langsiktige lån til kapitalvareeksport til u-land, nyindustrialiserte land og tidligere statshandelsland. GIEK tilbyr også garantier i forbindelse med eksport av skip. GIEKs kunder kommer fra alle kanter av landet og spenner fra små og uerfarne eksportbedrifter til våre største industrivirksomheter. GIEKs garantier er utstedt på vegne av den norske stat. De kan stilles som sikkerhet overfor banker og andre finansieringsinstitusjoner for å lette finansieringen. GIEKs garantivilkår og premier følger i stor grad de standarder og satser som gjelder for tilsvarende garantier internasjonalt.

Investeringsfondet for Øst-Europa

Investeringsfondet for Øst-Europa administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Fondet ble opprettet i 1997 og var opprinnelig på NOK 70 mill. I 2000 ble det bevilget ytterligere NOK 50 mill. til fondet, slik at fondet nå er på NOK 120 mill. Utbyttereglene for fondet ble også moderert.

Fondet har som formål å styrke samarbeidet mellom norsk næringsliv og bedrifter i regionen. Retningslinjene for fondet er i stor grad overensstemmende med retningslinjene for Investeringsfondet for Nordvest-Russland.

Investeringsfondet for Øst-Europa har opplevd stor etterspørsel fra norske investorer. De fleste av fondets investeringer er foretatt i de baltiske landene, i Polen, Ungarn og Tsjekkia.

Investeringene i Polen har vært innenfor treprodukter, fiskeforedling og metaller.

Norske investorer opplever det som svært viktig å stille med en statlig partner ved investeringer i disse områdene. Mange av investeringene ville neppe latt seg gjennomføre uten deltakelse fra fondet.

Norges Eksportråd

Norges Eksportråd ble opprettet i 1945 og er i dag en stiftelse finansiert av NHO og NHD som fremmer eksport av norske varer og tjenester. Eksportrådet bistår dessuten bedrifter og myndigheter når det gjelder internasjonalt teknologisamarbeid. Norges Eksportråd har hovedkontor i Oslo. Den kunderettede virksomheten foregår hovedsakelig på rundt 40 utekontorer i 32 land. Norges Eksportråds nettsted gir norske eksportører informasjon om markedsmuligheter i utlandet.

Arbeidet ved utestasjonene skjer gjennom veiledning og rådgivning av næringslivet og offentlige institusjoner. Ved Eksportrådets kontorer i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn og Tyrkia sitter det personell med inngående kjennskap til de respektive markedene. Kontorene har et omfattende nettverk som stilles til disposisjon for norsk næringsliv. Norges Eksportråd bistår også bedrifter og investorer som ønsker å etablere seg i områder i tråd med intensjonene til investeringsfondet for Øst- og Sentral-Europa.

Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa

  • Russland har fått 1,548 mrd., dvs. 51,5 pst.
  • SUS-landene har fått 0,057 mrd., dvs. 2 pst.
  • De baltiske landene har fått 0,468 mrd., dvs. 15, 5 pst.
  • Andre land i Sentral- og Øst-Europa (SØE) har fått 0,350 mrd., dvs. 11,5 pst.
  • Regionale tiltak i hele støtteområdet har fått 0,577 mrd., dvs. 19,5 pst.
  • Totaltallet er 3,023 milliarder.

Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa

Regjeringens Handlingsprogram for Øst-Europa ble vedtatt av Stortinget i 1992 for en 4-års periode. Programmet ble deretter videreført fra 1997 under betegnelsen Samarbeidsprogrammet med Sentral og Øst-Europa. Hovedmålsettingen har vært å bidra til omstillingen til demokratisk styreform, markedsøkonomi og forbedring av miljøsituasjonen.

Programmet har i all hovedsak vært et bilateralt og konkret orientert virkemiddel overfor land i den tidligere østblokken, basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Landene har selv store menneskelige ressurser som kan mobiliseres til å løse mange av de omstillingsoppgaver de står overfor. Samtidig er støtten til utvikling av nærmere europeisk samarbeid og stabilitet fremhevet.

Prioritet har vært gitt til tiltak som kan bidra til oppbygging av kompetanse gjennom et aktivt og nært faglig samarbeid med norske prosjektaktører og fagmiljøer. Både organisasjoner, firmaer, myndigheter og enkeltpersoner har gjennom bruk av dette virkemiddel deltatt i samarbeidsprosjekter.

Geografisk er det nærområdene i Nordvest- Russland, med særlig vekt på Barentsregionen, samt de baltiske landene som har vært gitt prioritet innenfor programmet.

Siden tilskuddsordningen ble iverksatt i 1992 har det ialt blitt utbetalt vel NOK 3 mrd. over ordningen. Midlene har blitt fordelt som følger:

Totalt

Russland

SUS

Baltiske

Øvrige SØE

Regionale
tiltak

1992-95

1402

613

20

211

308

250

1996

376

204

3

56

22

91

1997

416

224

9

55

12

116

1998

379

236

2

80

3

58

1999

246

156

2

42

2

44

2000

181

115

21

24

3

18

Sum

3000

1548

57

468

350

577

(Alle tall i millioner NOK. Midlene til atomhandlingstiltakene er inkludert.)

Til og med 1996 var det geografisk prioriterte området Nordvest-Russland, de baltiske landene og Polen. Fra og med 1997 ble Polen sløyfet som prioritert område, med bakgrunn i at landet var kommet relativt langt i reformprosessen. Samtidig ble støtten til de baltiske land økt fra ca. 20 pst. til 30 pst. av den totale bevilgning. Godt over 4000 prosjekter har blitt realisert gjennom samarbeidsprogrammet siden starten i 1992. Gjennom mange små prosjekter er det bygget et samarbeid og nettverk sentralt og lokalt mellom prosjektaktørene i Norge og ikke minst i de baltiske land. Dette har vært nyttig som grunnlag både for selve prosjektgjennomføringen og for mer langsiktig samarbeid.

Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa ble utarbeidet og gjennomført tidlig på 90-tallet. Omveltningene i øst var et faktum. Hovedoppgaven var å befeste og fremme den demokratiske utviklingen og gjennomføringen av markedsøkonomi i Sentral- og Øst-Europa, inklusive Russland. Fordi situasjonen i de nye demokratiene i øst fortsatt var betraktet som usikker og uoversiktlig, ble organiseringen av prosjektstøtten basert på samarbeid med norske partnere med kontakter østover. Dette systemet har fungert tilfredsstillende ut fra de forutsetninger og mål som lå til grunn for Samarbeidsprogrammet.

Situasjonen for landene i Sentral- og Øst-Europa har endret seg radikalt siden Samarbeidsprogrammet ble iverksatt. Med unntak av Russland og SUS-landene er alle landene kandidater til medlemskap i EU og langt inne i forhandlinger med sikte på dette. Grunnlaget for at de er nådd dithen er at de oppfyller EUs politiske og i varierende grad økonomiske krav for medlemskap. Det er imidlertid store ulikheter mellom de forskjellige søkerlandene. Derfor må vår innsats i større grad tilpasses det enkelte land.

Mot denne bakgrunn er det oppstått behov for en omlegging av Samarbeidsprogrammet. Det er ikke lenger naturlig at søkerlandene og Russland grupperes sammen i planleggingen og gjennomføringen av norsk samarbeidspolitikk. Russlands tyngde internasjonalt og spesielt i forholdet til Norge i nord har ført til at Russland er gjenstand for en egen strategi med tilhørende oppfølgning. Like naturlig er det at de framtidig nye medlemmer av EU blir gjort til gjenstand for en egen handlingsplan med fokus på deres behov og norske interesser.

I budsjettproposisjonen for 2001 er det understreket at prosjektmidlene under kap. 197.70 heretter vil bli delt i to for å følge opp dels Russland-strategien og dels Handlingsplanen for søkerlandene. Dette vil bekreftes og følges opp i kommende budsjettproposisjoner.

EUs støtte til søkerlandene

EUs multilaterale bistand til søkerlandene i Sentral-Europa er i all hovedsak konsentrert rundt programmene PHARE, SAPARD (landbruks- og distriktsutvikling) og ISPA (miljø-og transportsektoren). Målet med de tre programmene er å forberede landene slik at de kan bli medlemmer av EU så snart som mulig. Totalt vil omlag 3 mrd. euro gå til regionen årlig frem til 2006: Gjennom PHARE vel 1,5 mrd. euro, gjennom ISPA vel 1,0 mrd. euro og gjennom SAPARD vel 0,5 mrd. euro.

Siden 1994 har det under PHARE vært en særlig økning i støtten til tiltak innenfor rettssystemet og administrative strukturer, demokratisering og fremme av et sivilt samfunn, samt infrastrukturinvesteringer. PHARE programmet virker også som katalysator for finansiering fra internasjonale finansieringsinstitusjoner, i hovedsak innenfor områder som miljø, transport, industri, produktkvalitet, arbeidsstandarder m.m. EU har i tråd med dette inngått avtaler med EBRD, Verdensbanken, den nordiske miljøfinansieringsfasiliteten NEFCO, Den nordiske investeringsbanken (NIB), International Financial Corporation og Europarådets Sosiale Utviklingsfond. For perioden 1997-1999 bidro EU med 3,5 mrd. euro til Den europeiske investeringsbankens (EIB) låneaktiviteter. Omtrent to tredeler av PHARE-midlene vil gå til investeringsstøtte og tiltak som kan bidra til økonomisk og sosial utjevning.

SAPARD er en del av oppfølgingen av Agenda 2000 som ble vedtatt i 1999 og skal utfylle PHARE innenfor landbrukssektoren og distriktsutvikling. ISPA er også en del av oppfølgingen etter Agenda 2000, og skal som SAPARD utfylle PHARE. Midler som gis under ISPA skal gå til tiltak og programmer innenfor miljøsektoren og transportsektoren.

PHARE-programmet

PHARE er i dag hovedkilden for EUs finansielle og tekniske støtte til søkerlandene i Sentral-Europa og budsjettene har økt fra 4,2 mrd. euro i perioden 1990-94 til 6,7 mrd. euro i perioden 1995-99. For inneværende periode (2000-2006) er totalbudsjettet på omlag 9,5 mrd. euro. (1,58 mrd. euro per år). Støtten fra PHARE gis i form av gaver og dekker et bredt felt av ulike tiltak. Den er særlig orientrert om søkerlandets egne prioriteringer som ledd i forberedelsene til EU-medlemskap.

De nåværende retningslinjene for PHARE innebærer at iverksettelsen av programmene knyttes tettere opp til søkerlandet. Kommisjonens delegasjoner i søkerlandene får et større ansvar for overoppsynet med prosjektene, mens mottakerlandet får ansvaret for selve gjennomføringen og finansieringen. Nasjonale fond er opprettet for mottak og administrasjon av PHARE-midlene. Fondene skal også kunne bidra til koordinering av andre prosjektmidler. Det er også opprettet Finansierings- og kontraktsenheter i hvert mottakerland. Enhetene tar seg av anbudsrunder, kontraktsinngåelse og betaling på vegne av landets myndigheter.