Sammendrag

Sammendrag

Målsettinger

  • Fra norsk side vil man bidra til at Sikkerhetsrådet vedtar klare mandater tilpasset konfliktsituasjonen.
  • Man vil også bidra til å bedre kommunikasjonen mellom Sikkerhetsrådet og de land som bidrar med personell til FNs fredsoperasjoner (også kjent som Troop Contributing Countries, eller TCC).
  • Videre er det en målsetting å bidra til å styrke FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (Department of Peacekeeping Operations- DPKO), og de øvrige deler av FNs sekretariat, når det gjelder evne til å planlegge, gjennomføre og følge opp komplekse fredsoperasjoner.
  • Norge vil arbeide for en økt grad av koordinering mellom de relevante enheter og institusjoner involvert i FNs fredsoperasjoner, samt en generell styrking av FNs konfliktforebyggende og fredsbyggende tiltak.
  • Norges helhetlige plattform, hvor konfliktforebygging og post-konflikt fredsbygging vektlegges, må danne grunnlaget for en gjenkjennelig norsk profil i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet og i FN generelt. Fra norsk side er det en målsetting å arbeide for å gi FNs utviklingsprogram (United Nations Development Program- UNDP) en fremtredende rolle særlig når det gjelder fredsbygging.
  • Det er en målsetting å bidra til å styrke FNs innsats innen avvæpning, demobilisering og reintegrering av deltakere i krigshandlinger (DD&R), sikkerhetssektor reform (det vil i første rekke si demokratisering av politi, rettsvesen og fengselsvesen, men også andre deler av samfunnets ordensvesen), forhindring av straffefrihet (dvs. gjennomføring av rettsoppgjør etter konflikter), institusjonsbygging, menneskerettigheter (MR), antipersonellmine- og håndvåpen-tiltak, samt spørsmål knyttet til kvinner i konflikt og HIV/AIDS.
  • Fra norsk side ønsker man å bidra positivt til oppfølgingen av Brahimi-rapportens anbefalinger gjennom konsultasjoner og dialog med land i den 3. verden.
  • Bl.a. grunnet de mange konfliktene på det afrikanske kontinent, er det en målsetting å bistå afrikanske land i å bygge kapasitet innen konflikthåndtering og deltakelse i fredsoperasjoner.

Strategi

En sentral målsetting for Norge bør være å støtte sterkt opp om Brahimi-rapportens anbefalinger og Generalsekretærens oppfølgingsplan i FNs relevante fora. Parolen bør være "Husk Brahimi".

I vårt arbeid i Sikkerhetsrådet bør vi i alle relevante sammenhenger understreke viktigheten av å følge opp sikkerhetsrådsresolusjon 1327 i praktisk vedtak og handling (se Annex I, s. 1-2). Man bør bl.a. legge stor vekt på at mandater for eventuelle nye fredsoperasjoner tar høyde for behov for beskyttelse av sivile. Regler for bruk av makt må i denne sammenheng være klare. Fra norsk side bør man også bidra til at Rådet gjør realistiske vurderinger av muligheten for å gjennomføre et planlagt mandat.

Man bør fra norsk side arbeide for at samarbeidet med troppebidragsytende land utdypes, f.eks. gjennom opprettelse av rådgivende grupper under Sikkerhetsrådet med deltakelse også fra troppebidragsytende land og organisasjoner.

For å styrke FNs evne til å planlegge, koordinere og gjennomføre dagens omfattende fredsoperasjoner med deltakelse av personell fra et bredt spekter av fagfelt (såkalte multifunksjonelle operasjoner), bør oppfølging av "startpakken" vedtatt av 4. og 5, komité høsten 2000 (se Annex I, s. 2-3) i første omgang være en norsk hovedprioritering.

UNDP bør i kraft av sitt eierskap til den stedlige koordinator for FN-bistand (Resident Coordinator), sin brede representasjon globalt og sin legitimitet i mottakerland, gis en rolle i å sikre en "sømløs" og langsiktig tilnærming fra FN-systemet på landnivå når det gjelder fredsbygging. Det må i denne sammenheng særlig legges vekt på UNDPs ressurstilgang og mandat. Verdensbankens ressurser til post-konflikt tiltak overskrider langt FN-systemets, og bankens deltakelse i koordinerte tiltak er således av stor betydning.

Man bør fra norsk side legge vekt på å benytte vår betydelige kompetanse innen sivilt politis deltakelse i fredsoperasjoner (CIVPOL). Vi bør også styrke vår kapasitet innen sikkerhetssektor reform og institusjonsbygging. Videre bør vi prioritere ytterligere vår DD&R relaterte innsats, bl.a. gjennom økt kursvirksomhet i Afrika. I sammenheng med DD&R tiltak, bør man fra norsk side arbeide for økt satsning på MR, antipersonellmine- og håndvåpen- tiltak. Vi bør også videreføre vårt fokus på kvinner i konflikt, forhindring av straffefrihet, samt HIV/AIDS-problematikk .

I lys av flere lands bekymring når det gjelder internasjonal tilstedeværelse vis-à-vis staters suverenitet, bør man fra norsk side i dialog med land i den 3. verden understreke at Sikkerhetsrådets rolle er ivaretagelse av fred og sikkerhet i henhold til FN-pakten, og at langsiktig utvikling utenfor denne rammen ikke er Sikkerhetsrådets domene.

Gjennom å videreføre og styrke vårt program "Trening for fred i det sørlige Afrika" (Training for Peace in Southern Africa- TfP) vil Norge kunne utdanne personell i det sørlige Afrika som vil være kvalifisert til å fylle stillinger både ved FNs hovedkvarter og i fredsoperasjoner. TfP vil også kunne utvides til andre deler av Afrika.

De fleste konflikter, også interne, har regionale dimensjoner eller konsekvenser. Konfliktforebygging, konflikthåndtering og fredsbygging må derfor skje innenfor regionale rammeverk. Fra norsk side bør vi legge vekt på å involvere regionale og sub-regionale organisasjoner i våre aktiviteter når det gjelder kompetansebygging innen disse områdene. Norge bør også arbeide for at regionale og sub-regionale organisasjoner involveres i Sikkerhetsrådets beslutningsprosess på linje med troppebidragsytende land.