I. Målsettinger for oppfølging av Brahimi-rapporten

For i størst mulig grad å sikre en rask utplassering, og suksessfull gjennomføring av internasjonale fredsoperasjoner, ønsker man fra norsk side å bidra til at Sikkerhetsrådet vedtar klare mandater som er tilpasset konfliktsituasjonene som skal håndteres.

(1) Fra norsk side er det en målsetting å bidra til at Rådet vedtar klare mandater tilpasset konfliktsituasjonen.

Man støtter også generelt arbeidet med å trekke potensielle troppebidragsytende land (TCC), herunder regionale organisasjoner, tettere med i utformingen av mandater for fremtidige fredsoperasjoner.

En bedret kommunikasjon mellom Sikkerhetsrådet og potensielle troppebidragsytere er viktig for å kunne minske et eventuelt gap mellom ambisjonsnivå i mandater og faktisk tilgjengelige ressurser. Dette vil bidra til å styrke mandatene . Det er allikevel klart at Sikkerhetsrådet bærer det hele og fulle ansvar for utarbeidelse og vedtak av mandater for fredsoperasjoner.

(2) Det er en målsetting å bidra til å bedre kommunikasjonen mellom Sikkerhetsrådet og de troppebidragsytende land/organisasjoner.

Analysen i Brahimi-rapporten legger til grunn et vidt sikkerhetsbegrep. Denne tilnærmingen reflekterer det endrede konfliktbildet etter den kalde krigen, og den tilhørende utviklingen mot flere og mer omfattende fredsoperasjoner i regi av FN.

Fra norsk side støtter en denne tilnærmingen. Vektleggingen av et bredt sikkerhetsbegrep er en grunnholdning for vårt medlemsskap i Sikkerhetsrådet.

FNs Sekretariat er imidlertid betydelig underbemannet i forhold til de oppgaver FN er forventet å skulle følge opp. 400 personer følger opp 58 000 personell i 15 operasjoner verden over. Eksempelvis har bare 6 personer ansvaret for operasjonen i Kosovo. Civpol Unit består av 9 personer som har ansvaret for 9000 sivilt politi (CIVPOL) i felten. Det synes mot denne bakgrunn klart at FN trenger flere stillinger i Sekretariatet generelt og DPKO spesielt for å kunne følge opp dagens komplekse og omfattende fredsoperasjoner med deltakelse fra en rekke fagfelter (såkalte multifunksjonelle operasjoner).

(3) Fra norsk side er det en målsetting å bidra til å styrke DPKOs og Sekretariatets generelle evne til å planlegge, gjennomføre og følge opp komplekse multifunksjonelle fredsoperasjoner.

I tillegg til at FNs fredsoperasjoner nå innbefatter et bredere sett av forskjelligartede oppgaver, er det også et økende fokus på forebygging av konflikter før disse blusser opp til væpnede konflikter. Det fokuseres også på fredsbygging etter at en våpenhvile og fredsavtale har trådt i kraft.

Norsk prioritering av disse spørsmålene i forbindelse med medlemskapet i Sikkerhetsrådet, innebærer ikke at vi mener Rådet skal få et økt ansvar for konfliktforebygging og fredsbygging på bekostning av andre deler av FN-systemet.

Tvert imot mener vi at vektleggingen av en mer helhetlig tilnærming til fredsoperasjoner vil sette store krav til koordinering i FN-systemet mellom bl.a. Sikkerhetsrådet, Spesialkomitéen for fredsbevarende operasjoner, Generalforsamlingens 4. og 5. komité og styrene for de ulike FN-organisasjonene, samt Bretton-Woods institusjonene.

Brahimi-rapportens anbefaling om opprettelse av tverrfaglige planleggingsgrupper (IMTF) for hurtig å samle personell i DPKO fra de ulike delene av FN-systemet ved opprettelse av nye operasjoner, er et forsøk på å bidra til økt koordinering innad i Sekretariatet, samt styrke FNs planleggingskapasitet. Rapportens anbefaling om opprettelse av et informasjons- og analysesekretariat (EISAS) må sees som et forsøk på å støtte opp under dette ved å tilby alle deler av FN et bedre informasjonsgrunnlag.

(4) Det er en målsetting for Norge å bidra til en økt grad av koordinering mellom de relevante enheter og institusjoner involvert i FNs fredsoperasjoner, samt en generell styrking av FNs konfliktforebyggende og fredsbyggende tiltak.

I arbeidet med å sikre en bedre koordinering må en ta utgangspunkt i hvordan FN-systemet fungerer på landnivå. UNDP bør i denne sammenhengen i kraft av sitt eierskap til den stedlige koordinator for FN-bistand (Resident Coordinator), sin brede representasjon globalt og sin legitimitet i mottakerlandene, gis en rolle i å sikre en "sømløs" og langsiktig tilnærming fra FN-systemet på landnivå (dvs. en så problemfri overgang som mulig mellom innledende krise/nødhjelp knyttet til fredsoperasjoner og langsiktig bistand som en del av fredsbyggings-prosessen). En støtter også opprettelsen av en "Fredsbyggings enhet" som bør arbeide i nær kontakt med FNs fond og programmer (særlig UNDP), samt Bretton-Woods institusjonene. GAP-problematikken står her sentralt, dvs. hvordan FN-systemet bedre kan bidra til en utviklingsrettet oppfølging av fredsoperasjoner.

(5) Fra norsk side er det en målsetting å arbeide for å gi UNDP en fremtredende rolle når det gjelder bistand knyttet til fredsoperasjoner for å sikre en "sømløs" og langsiktig tilnærming til fredsbyggings prosessen i etterkant av en konflikt.

Programmer for avvæpning, demobilisering og reintegrering (DD&R) av deltakere i krigshandlinger utgjør viktige virkemidler for å unngå at væpnede konflikter gjenoppstår. En vellykket DD&R-prosess er ofte en forutsetning for normalisering av samfunnet og således også en forutsetning for at en fredsoperasjon skal kunne avvikles suksessfullt.

Fra norsk side støtter en derfor forslaget i Brahimi-rapporten om at DD&R tiltak bør dekkes gjennom ilignede bidrag. Reelt sett vil det imidlertid trolig være vanskelig å få gjennomslag for dette. Vi må derfor regne med at DD&R-tiltak i hovedsak vil måtte finansieres på annen måte.

Norge støtter forslaget om en økt vektlegging av institusjonsbygging og reform av sikkerhetssektoren gjennom bruk av sivilt politi, juridiske- og MR eksperter m.v.

Tiltak knyttet til MR, antipersonellminer, håndvåpen, forhindring av straffefrihet, samt kvinner i konflikt og HIV/AIDS står også sentralt i konfliktforebygging og fredsbygging.

(6) Som en del av vår målsetting om å vektlegge konfliktforebygging og fredsbygging, er det en norsk målsetting å bidra til å styrke FNs innsats innen DD&R, sikkerhetssektor reform, forhindring av straffefrihet, institusjonsbygging, MR, antipersonellmine- og håndvåpen-tiltak, samt spørsmål knyttet til kvinner i konflikt og HIV/AIDS. Det er en målsetning å bidra til at Sikkerhetsrådet vektlegger slike tiltak i utformingen av mandater.

Brahimi-rapportens anbefalinger utgjør en generell reformpakke som, dersom de blir fulgt opp, vesentlig vil styrke FNs evne til å gjennomføre fremtidige fredsoperasjoner.

For at Brahimi-rapportens anbefalinger skal bli gjennomført kreves det bred oppslutning om rapporten. Oppfølgingen så langt viser nord-sør motsetninger i vurderingen av anbefalingene. På bakgrunn av Norges positive stilling blant land i Sør bør vi gå inn i en aktiv politisk dialog med disse land om Brahimi-rapportens anbefalinger.

(7) Det er en norsk målsetting å bidra positivt til oppfølgingen av Brahimi-rapportens anbefalinger gjennom konsultasjoner og politisk dialog med land i Sør om deres innvendinger mot enkelte deler av anbefalingene.

En slik dialog er ikke minst viktig i tilknytning til flere konflikter i Afrika, hvor bl.a. fattigdomsproblemer og stor tilgang til våpen, har ført til langvarige og komplekse konflikter som har satt FNs evne til å håndtere omfattende fredsoperasjoner/prosesser på en hard prøve. Vårt arbeid for å implementere Brahimi-rapportens anbefalinger er derfor viktig også i forhold til vårt fokus på konflikter i Afrika.

Et viktig bidrag i denne sammenheng vil være å styrke afrikanske lands egen kapasitet til konflikthåndtering og deltakelse i fredsoperasjoner.

(8) Det er en målsetting å bistå afrikanske land i å bygge kapasitet til konflikthåndtering og deltakelse i fredsoperasjoner.