Mandat for Utenriksdepartementets rådgivende gruppe for bistand for landbruksutvikling

Bakgrunn

Over halvparten av verdens fattige bor på landsbygda og er knyttet til. primærnæringene. Myndighetene i de fleste utviklingsland har relativt små investeringer i denne sektoren. Andelen til utvikling av landbrukssektoren har samtidig falt i den internasjonale bistanden. Dette gjelder både stat-til-stat bistanden fra de fleste giverland, herunder Norge, og de store multilaterale utviklingsorganisasjonene, som Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og FNs utviklingsprogram (UNDP). Andre multilaterale organisasjoner har ikke hatt tilstrekkelig ressurser - eller til dels skarpt nok fokus - til å spille en så avgjørende rolle for landbruksutvikling som deres mandat skulle tilsi. Til den siste gruppen av multilaterale organisasjoner hører Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og den rådgivende gruppe for internasjonal landbruksforskning (CGIAR).

Mandat

Den rådgivende gruppen skal, basert på en analyse av dagens situasjon, utarbeide begrunnede forslag til strategi for hvordan bistanden til landbruksutvikling kan styrkes.

Strategien skal omfatte:

1. Forslag til initiativ o tiltak som Norge, sammen med andre land, kan fremme internasjonalt or å fremme landbruksutvikling og matsikkerhet, herunder i viktige multilaterale utviklingsorganisasjoner og internasjonale prosesser som Mattoppmøtet .
2. Handlingsrom og opplegg for å styrke Norges multilaterale bistand for landbruksutvikling.
3. Handlingsrom og oplegg for å styrke Norges bilaterale landbruksutvikling, både gjennom stat-til-stat bistanden, nærlingslivsordningene og gjennom frivillige organisasjoner.

I arbeidet skal den rådgivende gruppen vurdere:

a) Hvordan økt satsing på landbruksutvikling i Sør kan bidra til å realisere internasjonale målsetninger, herunder:

• Tusenårsutviklingsmålene (MDGene), bl. a. fattigdomsreduksjon, reduksjon av antallet underernærte, samt bærekraftig utvikling

• Andre sentrale målsetninger i utviklingspolitikken, som styrking av kvinner stilling (jf. Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeidet) og satsing på næringsutvikling (jf. Strategi for Næringsutvikling i Sør og operasjonaliseringen av denne).

• FNs toppmøter, spesielt Mattoppmøtet (WFS) i 1996 og oppfølgingskonferansen (WFS fyl) i 2002.

b) Tiltak for å oppmuntre utviklingslandene til å prioritere utvikling av landbruket høyere, bl. a. gjennom

• rådgiving i forberedelsene av og iverksettelsen av nasjonale utviklingsstrategier og fattigdomsreduksjonsstrategier (PRSPer).

c) en riktig "miks" av områder for bistand til landbruksutvikling, herunder:

• direkte bistand for økt produksjon, herunder innsatsfaktorer og (mikro)kreditter

• bistand til foredling, kvalitetssikring og markedsføring av landbruksprodukter

• landbygdutvikling / "livelihood security"

• kapasitetsoppbygging, godt styresett og god forvaltning: styrking av nasjonale myndigheters evne til å planlegge og implementere en god landbrukspolitikk, både­makro- og makroøkonomisk og juridisk rammeverk

• forskning og utdanning, herunder bistand og samarbeid for å styrke landbruksutdanningens relevans i forhold til fattigdomsreduksjon

• strategier for matvaresikkerhet, som ikke nødvendigvis forutsetter økt matproduksjon

Representanter for UD og NORAD skal være tilgjengelige som ressurspersoner for gruppen i den utstrekning den rådgivende gruppen bestemmer. Gruppen skal konsultere med en sentrale miljøer innen landbruksutvikling i nærtstående land, som Sverige og Danmark.

Avgrensning:

Gruppens mandat avgrenses til landbruksutvikling og matvaresikkerhet i streng forstand _es dvs. produksjon av matvarer og hvordån a-ttiigfolk skal fa tilgang på den maten som produseres (matvaresikkerhet). Begrepet landbruk inkluderer jordbruk, hagebruk, husdyrbruk, agroindustri og utmarksarealer.

Gruppen kan også se på sko so ammefaktor for matsikkerhet, men skal ikke vurdere

skogbruk i hele sin bredde. ask mfattes ikke av mandatet. Gruppen skal se bort fra genmodifisert landbruk som mulig satsningsområde for norsk bistand.

Grupperi skal ikke se på Ødhjelps- og krisesituasjoner, men fokusere på den langsiktige bistandens rolle i jordbruksutvikling. Det er imidlertid relevant å se på landbruksutvikling som et fundamentalt bidrag til å forebygge hungersnød, herunder rammebetingelser som er av betydning for slik forebygging (matvaresikkerhet).

Tidsplan:

Gruppen bestemmer selv møtefrekvens og arbeidsform. En endelig rapport skal overleveres Utenriksdepartementet i løpet av september 2002.

En interimsrapport med enkelte foreløpige anbefalinger skal overleveres innen utgangen av mai 2002. Dette vil gjøre det mulig for departementet å vurdere å spille inn enkelte forslag i budsjettarbeidet for bistandsbudsjettet for 2003, samt for Mattoppmøtet fem år etter i Roma, 10.- 13.06.02.

Sammensetning:

De personer som er nevnt i vedlegget, forespørres om å delta i den rådgivende gruppen. Stein Bie forespørres om å lede gruppen.

Sekretariatet til gruppen utgjøres av UD ved Multilateral avdeling, samt én eksternt opphyret konsulent som fortrinnsvis ikke er tilknyttet samme institusjon som noen av medlemmene i arbeidsgruppen.

Alle representanter i gruppen skal sitte i personlig kapasitet.