Nye utfordringer på det utenrikskulturelle feltet

Det regionale utenrikskulturelle prosjekt er et resultat av tidligere utredninger fra Utenriksdepartementets side og kontakt med regionale myndigheter i perioden 2000 – 2003. I januar 2000 la Utenriksdepartementet frem rapporten ”Oppbrudd og fornyelse. Norsk utenrikskulturell politikk 2001 – 2005” som blant annet pekte på tre overordnete problemstillinger på det utenrikskulturelle feltet: Forholdet mellom kulturutveksling og nasjonal selvpromotering, hvilket Norgesbilde som presenteres i utlandet og forholdet mellom kultur og utenrikspolitikk. Rapporten ble fulgt opp av UD med ”Kultur i en åpen verden. Utenrikskulturell handlingsplan 2001 - 2005” i 2001 i et samarbeid med flere departement og med innspill fra fylkeskommuner, utvalgte større bykommuner, kunstfaglige organisasjoner og andre representanter fra norsk kultur- og samfunnsliv. I ambisjonen om større åpenhet mot det sivile samfunn fra UD sin side lå også ønsket om tettere kontakt og samarbeid med regionale institusjoner både på myndighetsnivå og innen frivillig sektor. I forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen inviterte UD til samarbeid med regionene om bredere innsats på det utenrikskulturelle feltet. I denne forbindelse engasjerte fylkeskommunene i det tidligere SAVOS (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet) seg. Et par av fylkeskommunene tok utfordringen fra UD om en bredere dialog mellom UD og regionene, og tok initiativ til samarbeidsprosjektet. Prosjektet ”Regionalt utenrikskulturelt samarbeidprosjekt” inngår således i Utenriksdepartementets strategi for fornyelse av utenrikstjenesten.

I 2003 lyktes det å få politiske vedtak i fire fylkeskommuner i daværende SAVOS (Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder) og tre kommuner (Bergen, Stavanger og Kristiansand) om økonomisk bidrag til et slikt samarbeid i form av et ettårig regionalt utenrikskulturelt prosjekt. Utenriksdepartementet bidro også økonomisk og stilte kontorplass i Avdeling for presse, kultur og informasjon til disposisjon for prosjektleder. Til å gjennomføre prosjektet påtok Vest-Agder fylkeskommune seg arbeidsgiveransvar i ett år fra 15.05.2003 for prosjektleder Brit Hauge som i prosjektperioden var faglig knyttet til Avdeling for presse, kultur og informasjon i Utenriksdepartementet. Representanter fra kulturadministrasjonen/internasjonal administrasjon i de deltagende fylkeskommuner og kommuner har utgjort referansegruppen for prosjektet.

Partenes forventninger til prosjektet

Prosjektet ble etablert for å undersøke hvordan gjensidig informasjonsdeling og ressursutnytting på sikt kan skape synergieffekter og styrke Norges innsats på kulturfeltet i forhold til andre land. På denne bakgrunn ønsket partene i prosjektet å utvikle modeller for samarbeid der koordinering av forvaltningsnivåenes virkemidler, kompetanse og ressurser var sentrale elementer.

Noen av de sentrale forventningene Utenriksdepartementet hadde, var

1. at prosjektet munner ut i en kartlegging av viktige kulturaktører i regionene og deres samarbeidspartnere i utlandet i form av databaser, intranett/internett sider m. v.

2. at det utarbeides en oversikt, som kan oppdateres løpende, over regionale samarbeidsprosjekter på kulturfeltet med andre land.

3. at det kommer klart frem hvor meget regionale myndigheter bruker årlig av midler på internasjonal kulturvirksomhet.

4. at det skisseres en videre samarbeidsstruktur slik at de regionale aktørene og utenriksstasjonene kan ha direkte kontakt.

5. at det legges tilrette for koblinger mellom aktører i næringsliv og kulturliv i regionene og tilsvarende i andre land.

6. at det legges grunnlag for gode regionale, profilskapende prosjekter i utlandet.

7. at samarbeidet mellom flere aktører skal gi synergieffekt for prioriterte oppgaver som kulturprofilering og omtale av Norge i utlandet.

8. at de regionale aktørene skal få økte kunnskaper om UDs mål og arbeidsmåter når det gjelder internasjonalt kultursamarbeid.

Blant de sentrale forventninger regionene hadde, var

1. at samarbeidet skal bidra til at flere aktører fra regionene får tilgang til den internasjonale kunst- og kulturscenen.

2. at det blir etablert faste kommunikasjons- og informasjonskanaler mellom UD/PKI, utenriksstasjonene og fylkeskommunene/kommune og regionale aktører

3. at det blir lettere for fylkeskommuner/kommuner og aktører/kunstnere å være orientert og delta i internasjonale faglige nettverk for å utvikle prosjekter og få nye impulser.

4. at utenriksstasjonenes lokalkunnskap kommer personer i det regionale kulturlivet i Norge til gode ved å være kontaktpunkt mellom fagmiljø innen kultur-, nærings- og forskningsmiljø i Norge og i utlandet.

5. at utenriksstasjonene kan bidra til flere regionale kultur- og næringsprosjekt i utlandet.

6. at de rådgivende utvalg og faggrupper som vurderer søknader får bredere regional rekruttering for å øke rådenes kompetanse og kunnskap om kulturarenaer i regionene.

7. at prosjektet skal øke regionenes påvirkningsmulighet over den kulturelle utenriksprofilen.

8. at det utarbeides oversikt over tilskuddsordninger i Utenriksdepartementet og andre organ som gir tilskudd til internasjonal kulturutveksling.

Disse forventningene kan sammenfattes i følgende fire punkter:

1. Behov for bedre kjennskap til de ulike partenes arbeidsmåter og ressursbruk
   
2. Behov for oversikter over den internasjonale aktiviteten i regionen
   
3. Ønske om gode kommunikasjonskanaler mellom departement/utestasjone og regionale myndigheter og mellom utestasjonene og aktørene
   
4. Ønske om økt internasjonal aktivitet og oppmerksomhet ute og hjemme som følge av gjensidig informasjonsutveksling og økt kontakt mellom partene

Gjennomførte aktiviteter i prosjektet

Forventningene ble søkt imøtekommet gjennom en omfattende kartlegging og møtevirksomhet der partene kunne utveksle kunnskap og etablere grunnlag for videre dialog. Det ble også enighet om å gå sammen om ett felles arrangement: Kystfestivalen i Brest i juli 2004.

Kartlegging

Kartleggingen omfattet fylkeskommunenes og kommunenes samhandling med andre land, regioner og byer og politisk behandling av internasjonale saker. Videre omfattet kartleggingen de internasjonale aktørenes aktivitet i utlandet, deres fremtidige planer og behov for å øke den internasjonale innsatsen.

Prosjektmøter

Det ble avholdt tre møter mellom PKI-avdelingen og deltagerne fra fylkeskommunene og kommunene: Ett i begynnelsen av prosjektet, et evalueringsmøte rundt årsskiftet og et avsluttende møte i mai 2004. I tillegg har de deltagende fylkeskommunene og kommunene hatt to møter for å drøfte ulike sider ved prosjektet.

Dagsseminar

I mars 2004 ble det avholdt et dagsseminar i Bergen med tittel ”Samarbeid mellom internasjonale kulturaktører på Sør- og Vestlandet og presse-, kultur- og informasjonsansvarlige ved norske ambassader”. 55 deltagere fra kulturinstitusjoner og organisasjoner på Sør- og Vestlandet deltok, foruten ca 20 personer fra PKI-avdelingen, PKI-ansvarlige ved fire utvalgte norske ambassader og fra kulturadministrasjonene i de deltagende fylkeskommunene og kommunene. Følgende ambassader var representert: Ambassaderåd Johan Kristian Meyer, Den norske ambassade i Berlin, ministerråd John Petter Opdahl, Den norske ambassade i London, ministerråd Anne Rikter-Svendsen, Den norske ambassade i Paris og 1. ambassadesekretær Gunn Jorid Roset, Den norske ambassade i Riga.

Seminaret åpnet med foredraget ”Utenriksdepartementets strategi og arbeid med presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet” ved underdirektør Cathrine Martens, Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen, UD. Deretter orienterte rådgiver Rune Bjåstad, Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen, UD, om Utenrikstjenestens intensjoner med og bruk av presse- og ekspertbesøk fra utlandet som ble kommentert av kunstnerisk leder Sven Åge Birkeland, BIT Teatergarasjen om erfaringer fra bruk av presse- og ekspertbesøk. De tilstedeværende fra ambassadene orienterte om presse, kultur- og informasjonsarbeidet ved ambassadene. Det var innlagt gruppearbeid fordelt på de ulike land for å legge tilrette for direkte kontakt mellom ambassaden og de enkelte aktørene. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært positive, og likeledes fra ambassadene. Hovedinntrykket er at det er et stort behov for direkte kontakt og gjensidig informasjonsutveksling mellom ambassade og kulturaktør. Flere av aktørene har i ettertid uttrykt ønske om et tilsvarende arrangement. Flere PKI-ansatte ved andre ambassader har også uttrykt ønske om å delta på tilsvarende hvis det arrangeres en annen gang.

Hospitering

En viktig del av prosjektet har vært prosjektleders ”hospitering” i PKI-avdelingen i UD. Prosjektleder har deltatt i seksjonsmøter, avdelingens ledermøter og faglige møter av relevans for prosjektet, deriblant PKI-utsendingsmøte med tilstedeværelse fra alle ambassadene med egne PKI-ansvarlige. Prosjektleder har gjennom sin arbeidstid i PKI-avdelingen fått et godt innblikk i hvordan det utenrikskulturelle arbeidet inngår som en stadig viktigere del i norsk utenrikspolitikk og hvordan avdelingen arbeider for å nå disse målene. Særlig har kjennskap til arbeidet med delegering av oppgaver og ressurser på PKI-feltet til andre vært viktig. Beslutninger om fordeling av tilskudd til reise- og eventuelt oppholdskostnader i forbindelse med profesjonelle norske kunstneres offentlige opptreden i utlandet er delegert til ulike fagutvalg. Delegeringen er ledd i å styrke samarbeidet med fagmiljøene. Det er opprettet egne fagutvalg for hver tilskuddsordning, som sikrer kunstfaglig kvalitet i presentasjonene. Utenriksdepartementet samarbeider også med organisasjonene og deres fagutvalg om prioriteringer i den internasjonale kulturvirksomhet. Fagutvalg for billedkunst som administreres av ”Office of Contemporary Art” (OCA), fagutvalg for musikk som administreres av Musikkinformasjonssenteret (MIC), fagutvalg for dans og teater som administrers av Danse- og Teatersentrum, fagutvalg for kunsthåndverk som administreres av Norske Kunsthåndverkere og fagutvalg for arkitektur og design som administreres av Norsk Form. Å få ut informasjon om PKI-avdelingens delegering av oppgaver og ressurser til de utestasjonene som har egne presse-kultur- og informasjonsansvarliger er også viktig. Videre hvordan ambassadene arbeider i forhold til departementet, aktører og kontakter i sine vertsland og mot aktører i Norge har vært viktig.

På samme måte har prosjektleder søkt å bringe inn synspunkt i PKI-avdelingen om hvordan internasjonalisering av forvaltning og kulturlivet i denne delen av landet blir en stadig viktigere del av fylkeskommunenes og kommunenes strategier som regionale utviklingsaktører og tilretteleggere. Kulturens rolle som grunnlag for kreativitet og nyskapning i regionene ses både i et lokalt og i et internasjonalt perspektiv og internasjonalt samarbeid vurderes som en forutsetning for å kunne tilby innbyggerne tilfredsstillende kvalitet på tjenester og kulturtilbud i en situasjon der konkurransen om ressurser og oppmerksomhet blir stadig sterkere.

Initiativ til regional/lokal debatt om EØS/EU og kulturlivet

På bakgrunn av det økende samarbeid som eksisterer innen kulturfeltet mellom byer og regioner i Norge og Europa og internasjonalisering av norsk kulturliv er det viktig at kulturens rolle i EU-sammenheng kommer på dagsorden. De deltagende fylkeskommuner og kommuner har uttrykt at det var interessant å knytte dette prosjektet opp mot oppfølgingen av Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform i den delen av plattformen som vedrører europadebatt på regionalt og lokalt nivå. Prosjektleder har i den forbindelse møtt to ganger i ”Kontaktgruppen for oppfølging av Samarbeids-regjeringens europapolitiske plattform” med det formål å få inn kultur som tema i den europadebatten som Kontaktgruppen har fått ansvar for å tilrettelegge på regionalt og lokalt nivå. Prosjektleder har i den forbindelse pekt på to punkt som bør fokuseres i et regionalt perspektiv: Virkningene av EØS-avtalen på kulturlivet og betydning av internasjonal kulturvirksomhet for norske regioner i et regionenes Europa. Kontakten har resultert i at Kommunenes Sentralforbunds’ Konferanseavdeling i samarbeid med Kristiansand kommune planlegger en nasjonal konferanse i Kristiansand våren 2005 om EU og kultur.