1 Helsepolitiske utfordringer

Regjeringen ønsker å føre en politikk som fremmer et solidarisk og humant samfunn der mennesker viser omsorg og omtanke for hverandre. I et slikt samfunn må vi holde dialogen om verdier, mål og virkemidler levende. Dette heftet er en invitasjon til debatt om verdispørsmål i helsetjenesten.

Den offentlige helsetjenesten er en av de sentrale velferdsordningene i Norge. Målet er at befolkningen skal ha likeverdig og god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal bruke ressursene effektivt, slik at befolkningens behov blir dekket. Regjeringen er opptatt av at vi i framtida skal ha en omfattende og solidarisk helsetjeneste som bygger på de samme verdier som har preget helsetjenesten fram til i dag. Regjeringen er imidlertid også klar over at vi står overfor store utfordringer når det gjelder planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten i landet.

Dette er reformene det er lagt mest vekt på i helsetjenesten:

• Opptrapping av ressursinnsatsen i sykehusene gjennom planen for utstyrsinvesteringer og økt vekt på innsatsstyrt finansiering.

• Tiltak for økt utdanningskapasitet, rekruttering og fordeling av helsepersonell.

• Utviklingsarbeid for bedre arbeidsdeling og organisering på ulike nivå i helsetjenesten.

• Omlegging av primærlegetjenesten med sikte på bedre pasient-legekontakt.

• Forpliktende opptrappingsplaner på de mest forsømte områdene; psykiatri og kreftomsorg.

• En gjennomgripende fornyelse av de sentrale delene av helselovgivningen.

• Enda mer vekt på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.

Hvordan sikrer dere likeverdig tilgang til tjenester for alle som har behov?

Nye utfordringer

Tross enorm velstandsutvikling i Norge i løpet av de siste hundre år mener halvparten av befolkningen at de har en eller annen sykdom eller lidelse som trenger behandling. Mens infeksjonssykdommer var utfordringer for helsetjenesten i første halvdel av dette århundre, er dagens sykdomsbilde kjennetegnet ved kroniske tilstander som kreft, psykiske sykdommer, rusmiddelskader, hjertekarsykdommer og muskelskjelettlidelser. Dette er tilstander som krever helsetjenester over lang tid fordi de ofte ikke kan kureres helt. I tiden framover kommer også utfordringene som følger med enøkende andel eldre i befolkningen. Med flere eldre vil det bli flere kronisk syke og pleietrengende.

Hvilke kliniske problemer får for lite (og for mye!) oppmerksomhet?

Mangler ved helsetjenesten

Dagens norske helsetjeneste har mangler både når det gjelder kapasitet og kunnskaper. Helsepersonellet er ujevnt fordelt, så vel geografisk som mellom fagområder. Kunnskapsproblemene handler ikke bare om mangel på kunnskap, menogså om manglende bruk av eksisterende kunnskap.

På hvilke områder har dere størst behov for økte kunnskaper?

Offentlig styring

Et kjennetegn ved den norske helsetjenesten er at den som hovedregel sikres gjennom offentlig finansiering og organisering. Helsetjenesten skal også i framtiden være utformet slik at den ikke fører til større sosial ulikhet,men tvert om bidrar til å utjevne ulikheter i befolkningens levekår. Regjeringen mener likevel det er nødvendig å se på virkemiddelbruken i helsetjenesten. Spesielt gjelder dette bruk av økonomiske virkemidler.

Det betyr ikke at det skal etableres noe rent markedssystem i norsk helsetjeneste. Målene i helsepolitikken kan ikke realiseres uten et sterkt innslag av offentlig styring. Den nasjonale helsepolitikken må hele tiden ha søkelys på de grunnleggende verdiene. Effektene av de ulike virkemidlene må evalueres systematisk. Fagfolk må også si fra om hvordan de opplever virkningene av de ulike virkemidlene.

Hvilke økonomiske virkemidler virker bra og hvilke virker dårlig hos dere?

Et helhetlig menneskesyn

Alle som yter helsetjenester må legge et øre til marken. Hvilke ønsker og synspunkter har brukere, pasienter og pårørende, som bør tas med i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet? Er klimaet slik at pasienten føler det trygt å komme med synspunkter på hvordan tjenesten bør utformes for å møte hans eller hennes behov og ønsker?

Hva gjør dere med synspunkter og klager som dere får fra pasienter og pårørende?

Samarbeid med profesjonene

Enkelte yrkesgrupper i helsetjenesten mener de har liten innflytelse over utviklingen i helsesektoren. Slik skal det ikke være. Nettopp nå er det viktig å mobilisere til deltakelse i arbeidet med å utforme framtidas helsetjeneste. De ulike yrkesgruppene i helsesektoren har rike tradisjoner og århundrelange erfaringer med hva som er etisk og faglig forsvarlig arbeid. Det er viktig at disse erfaringene og tradisjonene får utvikle seg videre.

Hvilke fora kan dere benytte for å drøfte etiske problemstillinger?

2 Menneskelivets ukrenkelighet

Mange mennesker føler seg maktesløse i møtet med helsetjenesten. Ikke sjelden hører en historier om mennesker som har hatt et ubehagelig og hardtmøte med helsetjenesten. Slike historier forteller at verdigrunnlaget for helsetjenesten står sin virkelige prøve i møtet mellom helsearbeideren og den enkelte pasient.

En faglig forsvarlig helsetjeneste skal bestå sin prøve i møtet mellom pasienten og tjenesteyteren og er testen på om helsetjenesten er faglig, men også menneskelig og etisk rustet. Dette møtet skal stå i sentrum for helsetjenesten og være grunnlaget for en mer pasientsentrert tjenesteytelse.

Respekten for individet

Den norske helsetjenesten skal bygge på respekten for menneskeverdet og individets ukrenkelighet. Sykdom, skader og funksjonshemming fører ofte med seg en følelse av maktesløshet, svakhet og sårbarhet. Nettopp derfor er det viktig at helsetjenesten støtter opp under den enkeltes integritet og rett til å bestemme over sitt eget liv. Dette innebærer blant annet at helsepersonell må legge stor vekt på informasjon og opplæring av pasienter og pårørende, slik at viktige valg kan tas med utgangspunkt i kunnskap om konsekvenser og valgmuligheter. Dette gjelder ikke minst ved livets begynnelse og slutt, der helsetjenesten står i fare for å krenke menneskeverdet gjennom overgrep og overstyring.

Hvilke ordninger har dere for informasjon og opplæring av pasienter og pårørende?

Tilbudet til de svakeste

Tryggheten for de som har det vanskeligst skal stå sentralt ved utformingen av helsetjenesten. Mange mennesker med psykiske lidelser er blant de dårligst stilte i dagens Norge. Mange har dårlige levekår i tillegg til at tilbudet av helsetjenester er dårlig. Det ønsker Regjeringen å gjøre noe med. I tillegg til gode helsetjenester er det nødvendig med andre tiltak som sikrer mennesker med psykiske lidelser trygge boliger, aktivitetstilbud og mulighet for å opprettholde kontakt med familie og venner. Helsetjenesten må ha et tilbud som gjør dette mulig. Samarbeid på tvers av fag og sektorer er nødvendig for å få dette til.

Hvordan sikrer dere at tjenestene når de som trenger dem mest?

Brukerne i sentrum

Brukerperspektivet står sentralt i den politikken Regjeringen ønsker å føre. Dette tar utgangspunkt i den respekt for det enkelte menneske som preger andre sider av samfunnet vårt, og innebærer at folkevalgte, forvaltere og fagfolk tar med seg brukernes kunnskap, erfaring og innsikt i utforming og planlegging av tjenester. Helsetjenesten må også i økende grad lære seg å legge avgjørende vekt på brukernes egne synspunkter og valg. Brukernes kunnskaper og erfaringer må brukes aktivt for å øke kvaliteten på tjenestene.

Hvordan samler og systematiserer dere synspunkter fra pasienter, pårørende og samarbeidende personell og instanser?

3 Kjerneverdier i helsetjenesten

Verdier er uttrykk for hva vi som individer, grupper og samfunn anser for å være godt og verdt å strebe etter. Verdier er verken noe objektivt, evig eller uomtvistelig. Likevel synes det å herske bred enighet om hva som er de viktigste verdiene ved en god helsetjeneste.

De verdiene som den norske helsetjenesten skal bygge på må ta sitt utgangspunkt i allment aksepterte verdier og normer i det norske samfunnet. De må også bygge på de verdier de ulike yrkesgruppene i helsetjenesten har som grunnlag for sin profesjonsutøvelse. Verdiene i helsetjenesten skal likevel ikke bare være til innvortes bruk. De skal være alminnelig kjent for folk flest.

Medmenneskelighet

Mange symptomer og plager folk sliter med har ikke medisinsk opphav, men skriver seg fra opplevelser og livssituasjoner folk opplever som vanskelige. Opplevelser av tap, kriser eller sorg kan gjøre folk syke. Hvordan en takler slike utfordringer kan variere fra person til person. Mange finner det nødvendig å oppsøke helsetjenesten i slike situasjonen. Helsepersonell på alle nivåer må derfor være i stand til å møte mennesker i livskriser, og hjelpe dem med å knytte kontakt med organisasjoner og mennesker også utenfor helsetjenesten, som kan bistå i slike situasjoner.

Hvordan møter dere personer som trenger andre støttetilbud enn de helsetjenesten kan gi?

Rettferdighet

Helsetjenestens ressurser vil alltid kunne oppleves som knappe i forhold til etterspørselen. Ressursene må derfor alltid benyttes effektivt og fordelingen av tilbudet til ulike personer må tåle etisk vurdering. Det sentrale rettferdighetsprinsippet i helsetjenesten er at de alvorligste

tilfellene skal ha prioritet. Det er også nødvendig å sikre tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, alder og andre individuelle forhold. Den ferske pasientrettighetsloven er et viktig virkemiddel for å sikre rettferdighet i fordelingen av helsetjenester.

Hvorfor kan det av og til være rettferdig å behandle pasienter ulikt?

Integritet

Pasienter har krav på vern om sin integritet og autonomi, og skal være sikre på at personlige problemer og sykdom blir behandlet med fortrolighet. Alle ansatte i helsetjenesten må respektere pasientens integritet og føle seg forpliktet til å gjøre sitt beste for pasientene ut fra et ønske om å stå til tjeneste for dem og unngå å påføre dem skade eller tilføre ytterligere problemer.

På hvilke områder løper dere størst risiko for å krenke pasienters integritet?

Trygghet

Møtet mellom behandler og pasient står sentralt i yrkesetikken hos alle yrkesgrupper i helsetjenesten. Kvaliteten på denne relasjonen er grunnlaget for den trygghet pasienten opplever i møtet med helsetjenesten. Pasienten må føle seg trygg på at hun eller han får er tilbud som er faglig forsvarlig og bygger på god teoretisk og praktisk fagkunnskap.

Hvordan sikrer dere at tjenestetilbudet holder en forsvarlig faglig standard?

Profesjonalitet

Helsearbeidet skal bygge på solid fagkunnskap med utgangspunkt i den til enhver tid beste kunnskap. Det følger av kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven. Mange pasienter opplever likevel at de i møte med helsetjenesten blir behandlet mer som et objekt enn som et medmenneske. En profesjonell helsearbeider må i tillegg til den rent faglige hjelpen kunne gi omsorgsfull støtte og vern til mennesker som befinner seg i en sårbar situasjon. Det er viktig å understreke at helsearbeidernes rolle ikke er helt sidestilt med tjenesteyteres roller i en del andre sektorer av samfunnet.

Hva synes du selv er spesielt med din rolle som helsearbeider?

4 Samarbeid om verdier og etikk

Sentrale yrkesgrupper i helsevesenet har egne etiske retningslinjer og systemer for å håndtere brudd på disse. Regjeringen ønsker å samarbeide med profesjonene om arbeidet med etiske spørsmål i helsetjenesten. Øvelse i å identifisere og å håndtere etiske problemer må være en del av et hvert utdanningsopplegg for helsearbeidere.

Utdanningsinstitusjonene har en viktig oppgave i formidling av verdier for helsetjenesten. Gjennom teori og praksis må utdanningsinstitusjonene være i stand til å formidle de verdier som ligger til grunn for den norske helsetjenesten. Egne kurs og eget pensum om verdier er ikke nødvendigvis den beste måten å formidle verdier på. Øvelse i gjennomføring av etiske drøftinger og analyser av etiske dilemmaer fra den praktiske hverdag er viktigere, og bør inngå som en naturlig del av alle faglige og administrative problemstillinger som tas opp i undervisningen.

Arbeidsmiljøet

Mange som arbeider i helsetjenesten opplever det som vanskelig å leve opp til de forventninger som stilles til dem. Krav om utvidet samarbeid medandre yrkesgrupper, og økt innflytelse fra pasienter og pårørende krever nye arbeidsmåter. Det er viktig at ledelsen ved helseinstitusjonene trekker de ansatte med i arbeidet med omorganisering og utvikling av nye samarbeidsmodeller for å møte de nye kravene. På den annen side må også helsepersonellet kjenne seg forpliktet til å handle i samsvar med de verdier og mål som gjelder for helsetjenesten.

Hvilke forventninger er det vanskelig å leve opp til? Hvorfor er det vanskelig?

Etikk-komiteer

Moderne medisin stiller både pasienter, pårørende og helsepersonell overfor store utfordringer. Nye medisinsk teknologi og den raske kunnskapsutviklingen gjør at vi i dag kan påvirke både befruktning, fødsel og død på en måte som ikke var mulig for få år siden. Dette reiser innfløkte moralske problemer. Som en prøveordning har det ved flere sykehus vært egne etiske komiteer for å håndtere slike problemer i den kliniske hverdagen. Erfaringene med disse komiteene er gode. Departementet mener at slike komiteer kan være med på å dempe konflikter mellom hensynet til den enkelte pasient og hensynet til effektiv ressursbruk.

Hvor foregår de interne etiske drøftingene hos dere?

Pasientombudene

Pasientrettighetsloven krever at det skal være pasientombud i alle fylkeskommuner. Pasientombudet er bindeledd mellom pasienter som har noe å klage på og helsetjenesten. Men pasientombudet skal også gi informasjon, råd og veiledning til folk. I tillegg skal ombudet kunne gi uttalelser og foreslå tiltak under eget arbeidsområde. Det betyr at pasientombudene kan få en viktig oppgave med å formidle pasienters erfaringer og komme med innspill til utforming av prosedyrer for brukermedvirkning.

Hva gjør dere med de erfaringene som pasientombudet formidler til dere?

5 Medisinsk bruk av bioteknologi

Forskningen innenfor medisinsk bioteknologi bringer nye muligheter for diagnostisering og behandling av sykdommer. Samtidig stiller teknologien oss overfor store etiske utfordringer. De etiske spørsmålene angår oss både som enkeltmennesker og som samfunn.

Bioteknologien har gitt kunnskaper om liv, helse og sykdom som i nær framtid vil føre til store endringer for det praktiske arbeidet i helsetjenesten. Vi vil få nye muligheter til undersøkelse og behandling, ofte med mindre bivirkninger og plager for pasientene. Liv vil bli berget. Slik vil den nye kunnskapen gi økt respekt for livet og menneskeverdet. De nye mulighetene må likevel utvikles og brukes med varsomhet. Genteknologien må ikke føres oss inn i et sorteringssamfunn, der mennesker med visse sykdommer og funksjonshemninger betraktes som mindre verdt enn andre.

Vern av det ufødte liv

Den norske lovgivningen og den allmenne rettsoppfatningen i Norge taler for at det ufødte livet har et selvstendig rettsvern og individuell verdi. Det er viktig for Regjeringen å arbeide for fortsatt vern av det ufødte livet, og forebyggende tiltak mot abort. Det er derfor nødvending å utvise stor forsiktighet når en driver forskning som rører ved det genetiske grunnlaget for livet. Dette gjelder spesielt forskning som medfører bruk av celler og vev fra foster.

Vårt biologiske opphav

De fleste mennesker ønsker å kjenne til sitt sosiale og biologiske opphav. Bruk av sæd og egg fra donorer ved kunstig befruktning, og bruk av organer og genetisk materiale ved transplantasjon fra døde mennesker reiser nye problemstillinger om det biologiske opphavet. Bruk av genetisk materiale fra fostre eller døde mennesker til forskningsformål reiser også vanskelige etiske problemer. Ved vurderingen av slik spørsmål må hensynet til menneskelivets ukrenkelighet få avgjørende betydning.

Vil det i framtiden være mulig å holde genetisk informasjon skjult for de personer som informasjonen gjelder?

Genterapi

Genterapi er en fellesbetegnelse på nye og foreløpig eksperimentelle metoder for forebygging og behandling av sykdommer. Felles for disse metodene er at pasienten tilføres nye eller endrede arveegenskaper. Genterapi kan bli gjennomført på befruktede egg i mors liv, eller for å behandle syke mennesker. Genterapi hører foreløpig framtida til, men det er viktig at resultatene fra forskningen på dette området blir lagt åpent fram for debatt før den tas i bruk. Utviklingen av denne type behandling må ikke bli styrt av næringsinteresser eller fageksperter alene.

På hvilke måter vil ny genetisk og bioteknologisk kunnskap påvirke deres virksomhet?

6 Forebyggende helsearbeid

Forebyggende helsearbeid krever stor innsats, og det kan være vanskelig å se resultater av innsatsen. Derfor kan det være fristende å satse mer på åbehandle de som allerede er syke framfor å bruke penger på folk som er friske. Balansen mellom forebyggende og behandlende medisinsk arbeid reiser viktige etiske spørsmål.

Forebygge eller behandle?

Den allmenne helsetilstanden og levealderen i Norge blir bare i liten grad påvirket av helsetjenestens tilbud. Likevel får helsetjenesten stor oppmerksomhet. Det oppstår lett et prioriteringsproblem mellom det å forebygge, og det å drive behandling, pleie og omsorg. Noen vil hevde at forebyggende arbeid først kan drives når vi har løst de presserende problemene, for eksempel knyttet til sykehuskøer. Utviklingen av det kurative og det forebyggende arbeidet må skje side om side. Det er heller ikke slik at midlene behøver å komme i konflikt med hverandre. Mange helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak bør tvert om skje i andre sektorer av samfunnet. Dessuten må vi ikke glemme at effektivt sykdomsforebyggende arbeid i dag kan spare samfunnet for store behandlingskostnader senere.

Hvilke tiltak innenfor andre samfunnssektorer kan redusere sykelighet og dødelighet slik dere møter dette i daglig arbeid?

Sykdomsforebyggende strategier

Det er ulike strategier å velge mellom i det forebyggende helsearbeidet. En kan rette innsatsen mot høyrisikogrupper, for eksempel personer som er arvelig disponert for visse typer kreft eller høy risiko for hjerteinfarkt. Man setter da inn tiltak som kan redusere risikoen for at disse blir syke. En annen strategi er å gå bredt ut til store grupper, uansett det enkelte menneskets risiko for sykdom, for å få større eller mindre deler av befolkningen til å endre levesett. Slike tilnærminger er valgt i arbeidetmot skader fra bruk av tobakk og alkohol.

Hvilke tiltak av sykdomsforebyggende art blir utført hos dere?

Masseundersøkelser

Masseundersøkelser kan være et tiltak for å påvise nye tilfeller av sykdom i en befolkning. Slike undersøkelser har vært aktuelle tidligere i forbindelse med tuberkulose og i de senere år også for livmorhalskreft og brystkreft hos kvinner. Det er viktig at slike masseundersøkelser brukes med varsomhet,blant annet fordi feildiagnostisering kan forekomme. Masseundersøkelser er heller ikke meningsfullt om en ikke kan sette inn tiltak for å helbrede eller forebygge sykdom hos den som blir undersøkt. Utgiftene må også stå i et rimelig forhold til utgiftene i helsesektorene for øvrig.

Hvorfor er det så problematisk med feilaktig påvisning av sykdom hos friskemennesker?

7 Hjelp ved livets slutt

Regjeringen er mot aktiv dødshjelp og vil motarbeide alle forsøk på utglidning. Alternativet er å legge større vekt på smertelindring og omsorgsfull behandling i livets siste fase. Respekten for menneskeverdet blir satt på en alvorlig prøve i møtet med mennesker som befinner seg ved livets slutt. Det er i slike situasjoner helsetjenesten og helsepersonellets virkelige menneskesyn står sin prøve. Alle som har å gjøre med mennesker som er dødssyke, må kunne være til hjelp med å gjøre denne delen av livet til en verdifull og verdig tid, både for pasienten og de pårørende. Det er viktig å sikre at ikke pasienten selv møter døden med en følelse av nedsatt menneskeverd.

Livshjelp, ikke dødshjelp

Aktiv dødshjelp er i strid med norsk lov. For å motvirke krav om at helsetjenesten aktivt skal medvirke til avslutning av livet, er det viktig å sikre at tilbudet som gis mot slutten av livet er så godt som mulig både menneskelig og faglig. Selv om det finnes mye kunnskap om hva mennesker i livets sluttfase trenger, er dette tilbudet ikke godt nok i dag.

Hvilke tilbud har dere når det gjelder å ta vare på menneskeverdet ved livets slutt?

Økt kompetanse

Livshjelp skal være en del av det ordinære helsetilbudet. Departementet ønsker derfor å styrke tilbudet i kommunene, også slik at flest mulig som ønsker det kan få dø hjemme. Det er også nødvendig å øke kompetanse hos de som helsetjenesten, blant annet gjennom utdanningen av helsepersonell. Andre tiltak kan være mer forskning om livshjelp.

Hvilke spørsmål trenger dere svar på for å gi et bedre tilbud til døende og uhelbredelig syke?

8 Prioriteringer i helsetjenesten

Den norske helsetjenesten er basert på at tilgangen til tjenestene skal være rettferdig og likeverdig fordelt. Like fullt er ressursene i helsetjenestene begrenset, slik at prioriteringer er nødvendig. Regjeringen mener alvorsgraden av sykdommen, samt nytten og kostnadseffektiviteten av behandlingen må være avgjørende prioriteringskriterier.

Pasienter, pårørende og fagfolk i helsetjenestene står daglig overfor valgsituasjoner der det ikke finnes opplagte eller enkle løsninger. Likevel må det tas avgjørelser og foretas prioriteringer. I den kliniske hverdag er det legene som har det avgjørende ord når medisinsk behandling skal iverksettes. For å unngå tvil om grunnlaget for prioriteringene, er det likevel nødvendig at det føres en løpende dialog om kriteriene som blir lagt til grunn både internt i institusjonene og i samfunnet for øvrig.

Hvordan kan den kliniske nytten av behandlingstiltak tjene som kriterium ved prioritering mellom pasienter?

Overordnet prioritering

I tillegg til den daglige prioritering i helsetjenesten, er det også nødvendig med en mer overordnet prioritering av tjenester og tilbud til definerte pasientgrupper. Den teknologiske og medisinske utviklingen gir stadig nye behandlingstilbud. Med dette følger stigende krav fra pasienter i befolkningen. Prioriteringsarbeidet blir derfor en stadig viktigere oppgave.

Departementet ønsker å oppnevne et nasjonalt organ som skal gi råd om hvordan tjenester bør prioriteres i forhold til hverandre. Det rådgivendeorganet vil behandle spørsmål om balansen mellom ulike tjenesteområder, ta opp spørsmål av faglig og etisk karakter, drøfte aldersgrenser ved visse typer behandlinger og vurdere innføring av ny teknologi.

Hvem søker dere råd hos når dere skal ta i bruk nye undersøkelses- eller behandlingsmetoder?

Forståelige og troverdige prioriteringer

For at den norske helsetjenesten skal ha bred tillit i befolkningen må de prioriteringer som gjøres være forutsigbare og tydelige. De må drøftes i full offentlighet. De vurderingene som blir lagt til grunn og praktiseringen av kriteriene for prioritering må være åpne og tilgjengelige, ikke bare for de som jobber i helsesektoren, men også for befolkningen. En hver pasient skal har rett til innsyn om hvordan prioriteringskriteriene er brukt i forhold til den situasjon han eller hun befinner seg i.

For å sikre likeverdig tilgang til faglig forsvarlig tjenester er det viktig med en lav terskel for kontakt med helsetjenesten. I dag er allmennlegene og den medisinske nødmeldetjenesten portåpnere for tilgang til spesialisttjenester. Skal fastlegeordningen og nødmeldetjenesten sikre en tilstrekkelig tilgang til slike tjenester må terskelen for kontakt med disse være lav og de må ha forsvarlige rutiner for prioriteringer.

Hvilke momenter vektlegges i det daglige prioriteringsarbeidet hos dere?

9 Alternativ medisin

Behandling av sykdom utenfor den ordinære helsetjenesten har alltid hattstor plass i befolkningen i vårt land som i resten av verden. Interessen for dette er økende. Dersom pasientens rett til medbestemmelse skal tas på alvor, er det nødvending å få mer kunnskap om alternativ medisin og hvordan slik behandling kan samvirke med helsetjenesten.

Ansatte i helsetjenesten møter daglig mennesker som bruker eller ønsker å ta i bruk alternativ medisinsk behandling. Alvorlig syke pasienter er ofte villige til å prøve det meste i håp om å blir friske. Ettersom medbestemmelse og valgfrihet er viktige verdier i den norske helsetjenesten, må helsepersonell være forberedt på å møte slik utfordringer med den nødvendige åpenhet og kunnskap.

Hvordan møter dere spørsmål og undring fra pasienter og pårørende når det gjelder alternativ medisin?

Pasientens valg

Pasientene skal ha muligheten til å velge mellom ulike behandlingsmåter, også behandlingsmåter som tradisjonelt ikke har vært en del av den norske helsetjenesten. Det er derfor viktig at kunnskapen om alternativ medisin blir større, og at pasientene får del i denne kunnskapen. Bare slik kan valgfriheten bli mer reell og valgfriheten styrket. Det kan bli aktuelt å utvikle en åpen informasjonsbase, som for eksempel blir gjort tilgjengelig gjennom internett.

Hvor søker dere kunnskap om alternativ medisin?

Forskning

Regjeringen ønsker å medvirke til bedre innsikt i de grunnleggende kroppslige, mentale og kulturelle prinsippene som alternative behandlere bygger sin virksomhet på. Økt innsikt er nødvendig for å kunne gi bedre dokumentasjon på dette området, og bedre dokumentasjon er nødvendig om alternative behandlinger skal få en plass i den norske helsetjenesten. Regjeringen vil derfor legge til rette for en større forskningsinnsats innenfor alternativ medisin.

Hva skal til for at en kilde for faglig informasjon oppleves som troverdig?

Overvåking av markedsføring

I dag markedsføres mye av den alternative medisinen med udokumenterte påstander om effekt og lindring. Både myndighetene, utøvere av alternativ medisin og pasientorganisasjonene ønsker en grundigere debatt om markedsføringen av alternative behandlinger og helsekost. Det er viktig at alternative behandlingsmåter og markedsføring av disse blir overvåket slik at ikke alvorlig syke mennesker og folk i vanskelige livssituasjoner blir utnyttet for økonomisk vinning.

Hvorfor skal myndighetene føre tilsyn med markedsføringen av tjenester som angivelig skal ha virkninger på helse og sykdom?