Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Naturvernloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Saksbehandlingsregler etter naturvernloven

Rundskriv T-3/99

Nærmere om saksbehandlingsreglene i naturvernloven (§ 18).
Dette rundskrivet gjelder også behandling av saker etter viltloven § 7 og lov om laksefiske og innlandsfisk mv. § 7.
Samtidig utgår rundskriv T-4/90: Endringer av saksbehandlingsreglene i naturvernloven (§18) og viltloven (§7).

Lov 19. juni 1970, nr. 63 - Lov om naturvern
Lov 29. mai 1981, nr. 38 - Lov om viltet
Lov 15. mai 1992, nr. 47 - Lov om laksefiske og innlandsfisk

Forord

Regjeringen har som hovedmålsetting å gjennomføre en bærekraftig miljøpolitikk i Norge. Dette kan i flere tilfeller medføre konflikter med andre samfunnsinteresser. Ikke sjeldent får vi dette synliggjort i vernesaker etter naturvernloven der spørsmålet om vern og bruk er et hovedtema. Skal vi nå målsettingene i miljøpolitikken må det skapes en allmenn forståelse for at slik måloppnåelse er viktig. En avgjørende forutsetning for å få dette til er at lokale interesser og lokal/regionale politiske organer sikres reell medvirkning i de prosesser som skal lede fram mot vernevedtak. Dette kan skape den nødvendige forankring og aksept i lokalsamfunnet og danne grunnlaget for et konstruktivt samarbeid om et bærekraftig samfunn der sikring av naturgrunnlaget og det biologiske mangfold er en viktig forutsetning.

Stortinget fastsetter rammene for det statlige verneplanarbeidet i Norge. Regjeringen iverksetter de beslutninger som Stortinget fatter i verneplanpolitikken. De endringer og tilpasninger i saksbehandlingsreglene som dette rundskrivet omtaler, endrer ikke ambisjonsnivået i verneplanarbeidet slik disse er fastlagt av Stortinget gjennom behandlingen av bl.a. St. meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder og St. meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000.

I naturvernloven § 18 er det fastsatt særskilte regler om saksbehandling ved opprettelse av verneområder. Den samme bestemmelsen er gjort gjeldende ved opprettelse av biotopvernområder etter viltloven, jf. lovens § 7, 2. ledd og for vedtak om forbud etter lov om laksefisk og innlandsfisk mv., jf. lovens § 7, 2. ledd. Miljøverndepartementet vil i dette rundskrivet gjennomgå saksbehandlingen av vernetiltak fra oppstart av arbeidet fram til endelig vedtak. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv T- 4/90, datert 1. august 1990, men har ikke tilbakevirkende kraft i forhold til allerede oppstartede verneprosesser etter naturvernloven.

Rundskrivet gjelder i første rekke krav til saksbehandling hos fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning, men henvender seg også til alle kommunale og fylkeskommunale organer, Sametinget og andre som berøres av behandlingen av vernetiltak etter naturvernloven.

Det er viktig å understreke at kommuner og fylkeskommuner skal ha en sentral rolle i arbeidet med vernetiltak etter naturvernloven. Kommunene forvalter et politisk og økonomisk interessefellesskap for befolkningen og står i en særstilling som representant for lokale interesser. Kommuner og fylkeskommuner er også tillagt oppgaver som planmyndighet og landbruksmyndighet.

Stortinget har også, bl.a. ved behandlingen av St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, se Innst. S. nr. 124 (1992-93) og Ot. prp. nr. 30 (1995-96) Om lov om statlig naturoppsyn, se Innst. O. nr. 64 (1995-96), bedt om at kommunene gis en mer sentral plass i vernearbeidet.

Hovedbegrunnelsen for endring av rundskriv T-4/90 er på en bedre måte å synliggjøre og legge til rette for en styrket kommunal og fylkeskommunal medvirkning samt deltakelse fra grunneiere, brukere, etater og organisasjoner under planlegging av vernetiltak etter naturvernloven. En ytterligere begrunnelse for nytt rundskriv er å gi en nærmere omtale av koplingen mellom saksbehandlingsreglene etter naturvernloven og konsekvensutredningsreglene i plan- og bygningsloven for større vernetiltak samt å motivere for samordning med planlegging etter plan- og bygningsloven. Gjennom rundskrivet ønsker departementet å gi mer utfyllende retningslinjer som sikrer en faglig god og grundig saksbehandling gjennom åpne, demokratiske prosesser.

Et godt miljøvern krever både nasjonale mål, fagkunnskap og lokal erfaring og kunnskap. Målsettingen er å sikre lokalt engasjement og deltagelse og godt samarbeid med alle berørte gjennom hele verneprosessen. På denne måten kan de nasjonale mål i miljøvernpolitikken få en bedre lokal forankring og sikre miljøvernet støtte i framtiden Det må etableres serviceorienterte planprosesser. Videre må grunneiere og brukere tas på alvor i selve planprosessen, selv om de ikke alltid får gjennomslag for sine synspunkter i konfliktfylte vernesaker.

Nytt i dette rundskrivet er også henvisningen til behandling av saker etter lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr. 47, § 7.

Rundskrivet gjelder ved opprettelse av nye verneområder, ikke endring eller revisjon av gjeldende verneforskrifter etter naturvernloven. Ved forslag om større endringer i eksisterende verneforskrifter kan det likevel være naturlig å legge til grunn retningslinjene i dette rundskrivet så langt de passer.

Omfang og organisering av verneplanarbeidet skal tilpasses det enkelte verneforslag slik at medvirkningen og grunnlaget for vernevedtaket blir best mulig.

Det er viktig å sikre en best mulig koordinering av ulike typer verneplanarbeid og kommunenes og fylkeskommunenes arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Kommuner og fylkeskommuner skal trekkes tidlig inn i planarbeidet etter naturvernloven slik at de blir aktive deltakere i vernearbeidet. Samtidig har miljøvernmyndighetene (fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet) plikt til å søke samarbeid med andre berørte myndigheter, eiere, brukere, rettighetshavere, organisasjoner mv.

Departementet vil oppfordre kommuner/fylkeskommuner til, i samråd med fylkesmannen, å vurdere på hvilken måte en lokal/regional medvirkning best kan skje slik at planleggingen etter naturvernloven får best mulig lokal forankring. En god måte kan være å kjøre en parallell og samordnet planprosess etter plan- og bygningsloven og naturvernloven for på den måten ytterligere å kunne legge forholdene til rette for løsninger av eventuelle konflikter mellom bruk og vern. Dersom ønske om slike parallelle planprosesser reises fra berørte kommuner og/eller fylkeskommuner, skal fylkesmannen innarbeide dette i sin planlegging etter naturvernloven. Forutsetningen må være at dette ikke fører til unødvendig forlengelse av verneprosessen, men kan være med på å skape et hensiktsmessig forum hvor ulike myndigheter på en konstruktiv måte kan finne fram til gode planløsninger. På figur 2 er det laget en skjematisk framstilling av et eksempel på hvordan en slik planleggingsprosess kan se ut.

Initiativ til vern etter naturvernloven kan tas av både kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter. Organisasjoner og enkeltpersoner kan også fremme ønsker om vern. Henvendelse om dette skal rettes til vedkommende fylkesmann. Dette rundskrivet er ment å være et nyttig verktøy for å skape best mulig retningslinjer for gode, demokratiske planprosesser for vernetiltak etter naturvernloven. Det er Regjeringens målsetting å styrke den lokal/regional medvirkning i planleggingen og motvirke fremmedgjøring overfor arbeidet med å sikre landets biologisk mangfold for framtidige generasjoner.

Miljøverndepartementet, desember 1999

Guro Fjellanger
Miljøvernminister

Innhold

I. Saksbehandlingsreglene etter naturvernloven
II Vernearbeidet
1. Start på vernearbeidet
2. Melding om oppstart av vernearbeid
3. Utarbeidelse av verneforslag og faglig gjennomgang
4. Offentlig ettersyn. Lokal høring
5. Sentral høring
6. Sluttbehandling. Vedtak.
III. Midlertidig vern
IV. Saksbehandling etter viltloven § 7
V. Saksbehandling etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7
Vedlegg 1:
Skjematisk framstilling av saksbehandlingsprosessen etter naturvernloven § 18, viltloven § 7 og lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7
Vedlegg 2:
Eksempel på en mulig parallell, samordnet planlegging av vern etter naturvernloven og fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven

I. Saksbehandlingsreglene etter naturvernloven

Hovedformålet med egne saksbehandlingsregler er å styrke rettssikkerheten og hindre uheldige og uriktige avgjørelser. Reglene skal sikre at verneforslagene blir grundig utredet og at de som berøres og andre som måtte ha interesse av det får fremmet sine synspunkter på en tilfredsstillende måte.

I naturvernloven § 18 er det fastlagt bestemmelser om saksbehandling ved opprettelse av verneområder. Bestemmelsene ble sist endret ved lov av 21. april 1989 nr. 17, jf. Ot. prp. nr. 51 (1987-88). Etter lovendringen skal behandlingen av verneforslag etter naturvernloven, viltloven § 7 og lov om laksefisk og innlandsfisk mv § 7 være lik behandlingen av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

Kommuner/fylkeskommuner oppfordres til, i samråd med fylkesmannen, å vurdere på hvilken måte en lokal/regional medvirkning best kan skje slik at planleggingen etter naturvernloven får best mulig lokal forankring. En god måte kan være å kjøre en parallell og samordnet planprosess etter plan- og bygningsloven og naturvernloven for på den måten ytterligere å kunne legge forholdene til rette for løsninger av eventuelle konflikter mellom bruk og vern. Det vises her til figur 2. Ved samordnede, parallelle planprosesser skal verneforslag etter naturvernloven og planer etter annet lovverk følge de respektive lovers behandlingsrutiner, men slik at samordningen ikke vanskeliggjør gjennomføringen av verneplanprosessen.

Det er fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag etter naturvernloven. Fylkesmannen skal legge fram forslag til vern på bakgrunn av en lokal/regional behandling; Direktoratet skal gjennomføre en sentral behandlingsprosess før saken legges fram for Miljøverndepartementet som klargjør beslutningsdokumentene for endelig behandling i Regjeringen. Dersom det skulle være nødvendig av hensyn til gjennomføringen av vernearbeidet, kan direktoratet i samråd med departementet foreta tilpasninger i forhold til organiseringen av arbeidet slik denne er omtalt i dette rundskrivet.

Naturvernloven § 18 lyder:

  1. Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid.
    Vernemyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte vernetiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes.
    På et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner mv. som har særlig interesse i tiltaket.
  2. Når verneforslaget er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om vern er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive området forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev.
    I samband med kunngjøringen skal saken legges fram for fylkeskommunen og berørte statlige fagorganer til uttalelse.
  3. Før vedtak om vern treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse.
  4. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken er avgjort.

I tillegg til naturvernlovens særskilte bestemmelser om saksbehandling gjelder forvaltningslovens bestemmelser om krav til habilitet, utredningsplikt, veiledningsplikt mv. som skal sikre en grundig saksbehandling og et godt beslutningsgrunnlag. Det er også gitt særskilte forskrifter om konsekvensutredninger med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. VII - a. Forskriftene er gjort gjeldende for store vernetiltak. Det er en målsetting at konsekvensutredningen skal samordnes med saksbehandlingen etter naturvernloven.

Det understrekes at vernemyndighetene har plikt til å utrede konsekvensene av et vernetiltak selv om det ikke gjennomføres konsekvensutredninger i henhold til forskriftene etter plan- og bygningsloven, jf. forvaltningsloven § 17.

II Vernearbeidet

1. Start på vernearbeidet

Fylkesmannen starter arbeidet med et konkret verneforslag etter anmodning fra Direktoratet for naturforvaltning. Kommunene og fylkeskommunene skal ha en sentral plass i verneplanarbeidet, og fylkesmannen skal tidlig ta kontakt med berørte kommuner og fylkeskommuner for å gjennomgå aktuelle verneforslag, drøfte samarbeidsrutiner, rutiner for informasjonsutveksling osv.

Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene skal drøfte hvordan arbeidet med verneforslag best mulig kan tilpasses lokale og regionale planer, behov og muligheter for samordning av planarbeid herunder parallell planlegging, aktuell virkemiddelbruk, avgrensing av planområdet og framdrift i planarbeidet. Behovet for faglige registreringer/utredninger og eventuelt kommunenes rolle i dette arbeidet, skal også avklares. Det er viktig å finne fram til hvilke grunneiere som vernetiltaket kan berøre og at disse tidligst mulig blir trukket aktivt med i planleggingen. Fylkesmannen skal tidlig redegjøre for hvilke ressursmessige rammer som er avsatt til gjennomføring av verneplanprosessen.

Fylkesmannen skal drøfte behov og sammensetning av lokale referansegrupper/rådgivende utvalg med fylkeskommunen og kommunene. Utvalgene skal kunne gi opplysninger om eiendomsforhold, brukerinteresser mv. og kan gi råd om organisering av planarbeidet, valg av verneform, områdeavgrensning, verneregler, konsekvenser for primærnæringer, friluftsliv osv. Utvalg/referansegrupper kan opprettes for hele planområdet eller for hvert fylke/hver kommune. Fylkesmannen bør være sekretær for utvalgene. Hvis kommunen/fylkeskommunen ønsker det, skal fylkesmannen gi en egen orientering til kommunestyret/fylkestinget om hvilke planer som foreligger, verneformål, aktuelle verneformer, rettsvirkninger av ulike verneformer, saksbehandling, organisering av verneplanarbeidet og framdrift. Likeledes bør fylkesmannen redegjøre for områdeavgrensning, verneforskrift, mulige arealkonflikter, forholdet til kommuneplan, reguleringsplaner, brukerinteresser mv.

For å legge grunnlaget for videre samarbeid om vernearbeidet skal fylkesmannen også på et tidlig tidspunkt gi nødvendig orientering og drøfte planarbeidet, herunder samarbeidsrutiner, med andre berørte myndigheter innenfor landbruk, fiske, oppdrett, land- og sjøverts ferdsel og transport, vassdragsforvaltning, reindrift, kulturminner, samiske spørsmål osv.

Fylkesmannen skal være åpen for og avholde nødvendige møter/befaringer med grunneiere, brukere, rettighetshavere, organisasjoner mv. gjennom hele verneprosessen. Berørte grunneiere skal så langt råd er trekkes inn i et samarbeid ved planlegging og gjennomføring av faglige registreringer på den enkelte eiendom. For områder som berører sjø, skal det tidlig søkes samarbeid med de næringsorganisasjoner som representerer fiskeri- og oppdrettsinteressene.

2. Melding om oppstart av vernearbeid

De som kan bli berørt av arbeidet med vern skal gis anledning til å medvirke ved ut-formingen av et verneforslag. Fylkesmannen skal derfor kunngjøre en melding hvor det gjøres rede for vernearbeidet og de følger et vern kan få for de som blir berørt. Kunngjøringen skal normalt skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet.

Ved melding om oppstart av arbeidet med verneforslag som kommer inn under reglene om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, skal dette framgå av meldingen med forslag til utredningsprogram.

Fylkesmannen skal sende skriftlig melding til alle berørte grunneiere, rettighetshavere, lag og organisasjoner, etater m fl. I samiske bruks- og bosettingsområder skal melding også sendes til Samisk kulturminneråd. I statsalmenning må fjellstyret underrettes. Kommunene vil ofte være behjelpelige med opplysninger om riktige gnr./bnr. og rettighetshavere. Det kan også innhentes en oversikt fra Statens Kartverk/GAB-registeret.

Alle grunneiere skal ha skriftlig melding ved oppstart av vernearbeidet. I enkelte områder kan det imidlertid være vanskelig å framskaffe oversikt over alle grunneiere . For å nå flest mulig, bør berørte grunneierorganisasjoner/-lag varsles for å sikre at informasjonen når fram.

Det skal i meldingsbrevet fastsettes en rimelig frist (minst 3 uker) for å komme med merknader før et verneforslag utformes. For å unngå misforståelser bør det i brevet understrekes at utkast til verneforslag vil bli sendt på ordinær høring senere.

Kunngjøringen/underretningen skal gjøre rede for det planlagte vernetiltaket og angi de aktuelle arealene såvidt konkret at berørte parter får reell mulighet til å ivareta sine interesser og medvirke i den videre planprosessen. Formålet med verneforslaget skal klart framgå av kunngjøringen/underretningen.

Innkomne merknader er offentlige og skal gjøres kjent for berørte kommuner og fylkeskommuner. Det samme gjelder offentlige myndigheter som kan ha særlig interesse i tiltaket.

Hvis det er aktuelt å avbryte arbeidet med et vernetiltak etter at melding er sendt ut, skal fylkesmannen avklare saken med Direktoratet for naturforvaltning før berørte parter orienteres.

3. Utarbeidelse av verneforslag og faglig gjennomgang

På grunnlag av opplysninger om verneverdier, innkomne merknader og drøftelser med de som berøres, utformer fylkesmannen et verneforslag med konkrete grenser og forslag til verneforskrifter. Dersom forslaget avviker vesentlig fra opplysningene som ble gitt i meldingen ved oppstart, skal utkastet til verneforslag drøftes med kommuner/fylkeskommuner og eventuelle referansegrupper, jf. pkt. 1 foran.

Fylkesmannen skal vurdere å legge fram planer med alternative verneformer, alternative restriksjonsnivå og/eller alternativ avgrensing.

Fylkesmannen skal i størst mulig grad søke å løse eventuelle interessekonflikter i minnelighet. Konfliktavklaring skal skje så tidlig som mulig og på et lavest mulig nivå. Det bør alltid gjennomføres befaringer i felt der det er konflikter om arealbruk.

Før forslaget blir sendt ut på lokal høring skal det sendes til Direktoratet for naturforvaltning for faglig gjennomgang. Fylkesmannens forslag skal være offentlig og sendes i kopi til berørte kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet gjennomgår både det naturfaglige grunnlaget for verneforslaget og juridiske forhold knyttet til plandokumentet.

Fylkesmannen bør holde særskilte møter med berørte kommuner og fylkeskommuner før verneforslaget sendes på høring. Dette gjelder særlig hvis det er aktuelt med annen verneform, avgrensing eller restriksjonsnivå enn det som tidligere har vært forutsatt, eller at direktoratet vil fravike fylkesmannens forslag på andre vesentlige punkter. Om ønskelig kan direktoratet være til stede ved slike møter.

4. Offentlig ettersyn. Lokal høring

Etter at et verneforslag er gjennomgått av Direktoratet for naturforvaltning, skal det legges ut av fylkesmannen til offentlig ettersyn. Forslaget skal ligge hos fylkesmannen og i de kommuner som er berørt. Det må avtales med den enkelte kommune hvor og hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige.

For verneforslag hvor det er utarbeidet konsekvensutredninger etter reglene i plan- og bygningsloven, skal utredningen, eller et sammendrag av denne, være en del av høringsmaterialet.

Fylkesmannen skal også kunngjøre i Norsk Lysningsblad, og minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, at et forslag om vern er lagt ut til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive det området som verneforslaget omfatter og opplyse om hvor interesserte kan få tilgang til dokumentene.

Grunneiere og organisasjoner for berørte brukere skal underrettes skriftlig om verneforslaget, og rettighetshavere skal så langt det er mulig underrettes om verneforslaget ved brev. Verneforslaget skal også legges fram for kommunen/kommunestyret, fylkeskommunen/fylkestinget og berørte statlige instanser så som Fiskeridirektoratets regionkontor, Kystverkets distriktskontor, fylkeslandbruksstyret, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, berørte e-verk, Samisk kulturminneråd m.fl.

Det skal fastsettes en rimelig høringsfrist som ikke bør være kortere enn 3 måneder jf. utredningsinstruksen kap. 4.1. Det kan ikke benyttes kortere frist enn 6 uker. Fristen skal framgå både ved kunngjøring og underretning pr. brev.

Med bakgrunn i høringsutkastet, innkomne merknader og opplysninger, skal fylkesmannen vurdere behovet for å revidere/justere verneforslaget. Fylkesmannen plikter så langt råd er å avklare forholdet til andre samfunnsinteresser som berøres av forslaget til vernetiltak.

Dersom endringene er store og innebærer vesentlige utvidelser av vernetiltaket i forhold til høringsutkastet, må behovet for ny høring av utvidelsene vurderes av fylkesmannen i samråd med direktoratet.

Fylkesmannens endelige verneforslag skal sendes til Direktoratet for naturforvaltning sammen med alle høringsuttalelser (i original) og et sammendrag av uttalelsene. Forslaget skal bl.a. inneholde en fullstendig oversikt over berørte gnr./bnr.

Fylkesmannens endelige forslag skal samtidig sendes kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige myndigheter som kan ha særlig interesse i tiltaket og berørte nærings,- naturvern- og friluftslivsorganisasjoner, til orientering. Det skal gjøres særskilt oppmerksom på at de har anledning til å kommentere verneforslaget. Eventuelle merknader skal sendes direkte til direktoratet med gjenpart til fylkesmannen.

5. Sentral høring

Direktoratet for naturforvaltning utarbeider et høringsforlag med bakgrunn i fylkesmannens tilråding og forestår høring av sentrale offentlige etater og sentrale organisasjoner. Fylkesmann, kommune og fylkeskommune skal orienteres med gjenpart av direktoratets brev når saken sendes på sentral høring.

Hvis Direktoratet for naturforvaltning ikke finner grunnlag for å videreføre et verneforslag til sentral høring, skal direktoratet orientere fylkesmannen. Beslutningen skal gjøres i samråd med Miljøverndepartementet. Fylkesmannen skal orientere berørte parter om direktoratets beslutning.

Ved opprettelse av store verneområder bør direktoratet, etter sentral høring, informere kommuner/fylkeskommuner, høringsinstanser som har bidratt under den sentrale høringen og ev. andre berørte parter om innkomne merknader og direktoratets vurdering av disse.

6. Sluttbehandling. Vedtak

Etter at sentral høring er gjennomført skal Direktoratet for naturforvaltning utarbeide et endelig forslag til vernevedtak med utkast til verneforskrifter og kart. Direktoratet skal så langt råd er avklare forholdet til andre samfunnsinteresser som berøres av forslaget til vernevedtak. Saken skal oversendes Miljøverndepartementet sammen med alle høringsuttalelsene (i original) og et sammendrag av uttalelsene. Miljøverndepartementet foretar nødvendige avklaringer med andre departementer.

Direktoratets forslag til vernevedtak er direktoratets endelige faglige tilråding til departementet og som sådan et offentlig dokument. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater som har deltatt under sentral høring skal orienteres særskilt om oversendelsen til departementet. Selv om høringen av verneforslaget er avsluttet, bør alle nye opplysninger som kan ha betydning for vernevedtaket, sendes Miljøverndepartementet inntil endelig vedtak er fattet.

Hvis sluttbehandlingen av et verneforslag i direktoratet og/eller departementet avviker vesentlig fra framdriftsplanen, skal alle berørte parter orienteres.

Endelig vedtak om vern etter naturvernloven blir truffet av Kongen i statsråd.

III. Midlertidig vern

Etter naturvernloven § 18 nr. 4 kan departementet treffe vedtak om midlertidig vern "inntil saken er avgjort". Denne myndigheten ble delegert til Direktoratet for naturforvaltning ved Miljøverndepartementets vedtak av 20. oktober 1988.

Vedtak om midlertidig vern er å anse som enkeltvedtak overfor berørte parter. Vedtaket kan derfor påklages til Miljøverndepartementet. Eventuell klage skal sendes via Direktoratet for naturforvaltning.

Vedtak om midlertidig vern må ofte treffes raskt for å hindre at verneverdier blir ødelagt eller redusert. De ordinære saksbehandlingsreglene for vernevedtak som er beskrevet ovenfor kan derfor ikke anvendes.

Saksbehandling ved midlertidig vern skal i utgangspunktet følge alminnelige bestemmelser om saksbehandling i forvaltningsloven kap. IV-VI. Partene skal varsles og gis mulighet til å uttale seg innen en nærmere frist før et vedtak treffes. Fylkesmannen skal også vurdere om organisasjoner for berørte eiere og brukere bør varsles.

I hastesaker kan forhåndsvarsel unnlates i medhold av forvaltningsloven § 16, 3. ledd, bokstav a.

Det er miljøvernmyndighetenes intensjon å sørge for en snarlig avklaring av spørsmålet om endelig vern slik at perioden for midlertidig vern ikke blir lenger enn nødvendig.

IV. Saksbehandling etter viltloven § 7

Viltloven § 7: Regulering av utbygging og annen virksomhet i viktige viltområder.

Hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I områder som har særlig verdi for viltet, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet, herunder ferdsel, dersom dette er nødvendig for å bevare viltets livsmiljø. Behandlingen av vedtak om biotopvern skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr 63 om naturvern § 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern som nevnt, inntil saken er avgjort.

Ved opprettelse av biotopvernområder etter viltloven gjelder saksbehandlingsreglene i naturvernloven § 18. Retningslinjene i dette rundskrivet er derfor også gjort gjeldende ved behandling av vedtak etter viltloven § 7, 2. ledd.

V. Saksbehandling etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7: Regulering av utbygging og annen virksomhet.

Hensynet til fiskeinteressene og fiskenes leveområder skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I områder som har særlig verdi for fiskeressursene, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet eller bruk av vannressursene dersom dette er nødvendig for å bevare eller utvikle fiskens livsmiljø. Behandlingen av slikt vedtak skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr 63 om naturvern § 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig forbud inntil saken er avgjort.

Ved vedtak om forbud etter lov om laksefisk og innlandsfisk mv. gjelder saksbehandlingsreglene i naturvernloven § 18. Retningslinjene i dette rundskrivet er derfor også gjort gjeldende ved behandling av vedtak etter denne lovs § 7, 2. ledd.

Vedlegg 1: Skjematisk framstilling av saksbehandlingsprosessen etter naturvernloven § 18, viltloven § 7 og lov om laksefisk og innlandsfisk mv § 7.

Vedlegg 2: Eksempel på en mulig parallell, samordnet planlegging mellom vern etter naturvernloven og fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven