Historisk arkiv

Fakta om dagens ordning og forslag til nye regler for barnebidrag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Fakta om dagens ordning og forslag til nye regler for barnebidrag

Innhold:

Gjeldende regelverk
Kostnadsmodellen og beregning av underholdskostnaden (før fradrag)
Fordeling av underholdskostnaden
Fordelingsvirkninger av kostnadsmodellen

Gjeldende regelverk

Barnelovens kapittel sju regulerer dagens ordning. Barnebidraget kan enten avtales mellom foreldrene, eller avgjøres av det offentlige. Når trygdekontoret fastsetter barnebidraget, gjelder forskrifter for hvordan bidraget skal utmåles. Hovedregelen er at bidraget utmåles som 11 prosent av bidragspliktiges inntektsgrunnlag for ett barn. Med to bidragsbarn er prosentsatsen 18, deretter 24 og 28 for hhv tre og fire bidragsbarn eller fler. Denne modellen kalles derfor gjerne for prosentmodellen.

Unntaksregler gjelder bl.a. for bidragspliktige med svært lav inntekt (personinntekt i underkant av 120 000 kroner), og der barnet bor minst fem måneder hos hver av foreldrene. Her fastsettes bidragene etter skjønn. Det er fastsatt en øvre grense per barn på fem ganger forskotteringsbeløpet ved offentlig fastsettelse. Bidragspliktige får et skattefradrag på 28 prosent av bidraget i den alminnelige inntekten, og bidragsmottaker skatter av bidraget.

Hovedtall om bidragspliktige og bidragsmottakere

Ca 90 prosent får i dag fastsatt og/eller innkrevd bidraget av det offentlige. Dette utgjør ca 137 700 løpende bidragssaker og berører 121 000 bidragspliktige og 178 500 barn (RTV 9/1998). Det ble utbetalt forskott til ca 120 000 barn i 1997.

Ca 91 prosent av de bidragspliktige er menn, og ca 93 prosent av bidragsmottakerne er kvinner (SSB 1998). I halvparten av tilfellene har bidragsmottakerne ett bidragsbarn. Bidragspliktige betaler i gjennomsnitt for 1,43 bidragsbarn (RTV 1998).

En undersøkelse Rikstrygdeverket gjorde i 1992 viste at inntektsfordelingen og forholdet mellom inntektene til bidragspliktige og bidragsmottakere var tilnærmet lik det man finner for alle menn og kvinner. Men en større andel av både bidragsmottakere og bidragspliktige tilhører lavinntektshushold enn befolkningen sett under ett.

I ca 70 prosent av tilfellene hadde bidragspliktige høyest inntekt. I en tredel av sakene hadde begge en inntekt under 150 000 kroner. Analyser utført av Statistisk Sentralbyrå og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) viser for øvrig at offentlige overføringer og bidrag bidrar sterkt til å forbedre økonomien for bidragsmottakere.

Bidragets størrelse - beregninger viser at:

28 prosent av barna får fastsatt bidrag på 0-1000 kroner i måneden.
55 prosent får fastsatt bidrag på 1-2000 kroner i måneden.
14 prosent får fastsatt bidrag på 2-3000 i måneden.
3 prosent får fastsatt bidrag på mer enn 3000 kroner i måneden.
(RTV 1998) Dette er bruttotall. Bidragspliktige får 28% fradrag i skatt, mens bidragsmottaker skatter av beløpet.)

Forslag til ny modell: kostnadsmodellen:

Regjeringens forslag til nye bidragsregler baserer seg på andre prinsipper enn gjeldende ordning. Kostnadsmodellen tar utgangspunkt i hvor mye det koster å gi barnet et rimelig godt underhold. Til grunn for beregningen av de faktiske kostnadene, foreslår regjeringen å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter. I tillegg skal standardbeløp for boutgifter og evt. barnetilsyn legges til.

Kostnadsmodellen og beregning av underholdskostnaden (før fradrag):

Underholdskostnaden består av tre komponenter før fradrag:
Forbruksutgifter + boutgifter + utgifter til barnetilsyn

a) Forbruksutgifter

Her legges SIFOs Standardbudsjett til grunn. Kostnadene for underhold av barn (mat, klær og fritidssysler) stiger etter hvert som barnet blir eldre. Forbrukssatsene er satt til:

0-5 år: 2150 kroner per mnd
6-10 år: 2790 kroner per mnd
11-18 år: 3570 kroner per mnd

b) Boutgifter

Standardbeløpet for boutgifter for barnet er satt til 1220 kroner per måned.

c) Barnetilsyn

For barnetilsyn vil tillegget avhenge av om bidragsmottaker får full, delvis eller ingen stønad til barnetilsyn.

  • For dem som ikke får offentlig stønad til barnetilsyn, regnes de faktiske utgiftene til barnehage, dagmamma, park eller SFO
  • For enslige forsørgere med full stønad til barnetilsyn (70% utgiftsdekning) vil utgiftsstandarden i år være på 580 kroner i måneden (SFO og park 230 kroner/mnd).
  • For enslige forsørgere med halv stønad (35% utgiftsdekning) vil utgiftsstandarden være 1140 kroner (og for SFO og park 460 kroner/mnd).

Dette trekkes fra underholdskostnaden:

Offentlige ytelser som gis per barn og som skal gå til barnets forsørgelse, skal trekkes fra underholdskostnaden før bidraget beregnes. Det vil i praksis si ordinær barnetrygd og småbarnstillegg. Forsørgerfradraget i skatt (152 - 212 kr per mnd per barn) trekkes også fra underholdskostnaden.

Utvidet barnetrygd og ekstra småbarnstillegg er derimot å regne som familiebaserte ytelser, og trekkes ikke fra underholdskostnaden. Disse regnes derimot som en del av bidragsmottakers inntekt. (Se eget punkt om inntektsberegning.)

Dette legges til i bidragsmottakers inntekt

Utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg og Finnmarkstillegg betraktes som familieytelser og legges til i bidragsmottakers inntekt. De to første ytelsene faller bort når forsørgeren ikke lenger er enslig. Andre ytelser som bl.a. kontantstøtte skal også regnes med i bidragsmottakers inntekt, likeledes fordelen av skatteklasse 2-fradraget.

Når ytelsene legges til i bidragsmottakers inntekt, får det betydning for den forholdsmessige fordelingen av underholdskostnadene mellom foreldrene (se eget punkt om fordeling av underholdskostnaden).

Reiseutgifter

Regjeringen har ikke funnet det rimelig å trekke inn reiseutgifter til samvær ved bidragsfastsettelsen. Domstol/fylkesmenn kan etter andre regler i barneloven pålegge deling av reiseutgifter i spesielle tilfelle.

Fordeling av underholdskostnaden

Når den samlede underholdskostnaden er endelig fastsatt (forbruksutgifter pluss boutgifter og tilsynsutgifter minus barnetrygd og småbarnstillegg) skal dette beløpet fordeles mellom foreldrene. Regjeringen foreslår at beløpet fordeles proporsjonalt mellom foreldrene etter deres personinntekt (samt ti prosent av netto kapitalinntekt over 10 000 kroner).

For selvstendig næringsdrivende har departementet i et eget høringsforslag foreslått et beregningsgrunnlag satt til personinntekt med tillegg av næringsinntektens kapitalinntektsdel med tillegg/fradrag for reelle kapitalinntekter/kapitalutgifter.

Den av foreldrene som bor sammen med barnet, forutsettes å dekke sin andel ved å betale de faktiske utgiftene til barnets forsørgelse. Den andre betaler i form av løpende bidrag og samvær.

Regneeksempel: Fordeling av underholdskostnaden

Ett barn 11 år
Bidragbetalers arbeidsinntekt: 250 000 kroner
Bidragmottakers arbeidsinntekt: 200 000 kroner
Underholdskostnad: 3712 per måned

Bidragmottakers inntektsgrunnlag regnes ut slik:
200 000 + 7000 (skatttefordel) + 11 112 (utvidet barnetrygd)=218 112 kroner
Bidragbetalers inntektsgrunnlag er lik arbeidsinntekten – 250 000 kroner.

Bidragsbetalers bidrag regnes ut slik:

bidragsbetalers inntektsgrunnlag
Underholdskostnaden x -----------------------------------------------------------------
bidragbetalers + bidragmottakers inntektsgrunnlag

Bidraget per måned blir i dette eksemplet 1982 kroner:

250 000
3712 x--------------------------=1982,-
250 000 + 218 112

Fradrag i bidraget for samvær

Når bidragspliktiges forholdsmessige andel av underholdskostnaden er regnet ut, vil han/hun få fradrag i sitt bidrag for det skriftlig avtalte eller offentlig fastsatte antallet samværsdager.

Samværsfradraget foreslås satt til 55 kroner per dag for barn mellom 0-5 år, 70 kroner per dag i aldersgruppen 6-10 år og 85 kroner per dag for aldersgruppen 11-18 år.

Unntak ved lav inntekt/betalingsevne

Bidragsmottakere med lav inntekt skal etter regjeringens forslag ha krav på uavkortet forskott. For disse bidragsmottakerne vil det ikke gjøres fradrag i det forskotterte beløpet for bidragspliktiges samvær med barnet.

Bidragspliktige med ingen betalingsevne, skal ikke pålegges å betale løpende bidrag. For å vurdere betalingsevnen, skal standardbeløp for skatt, utgifter til eget underhold, boutgifter og utgifter til barn i eget hushold trekkes fra inntekten. Hvis dette gir et beløp lik null eller mindre, har bidragspliktige ingen betalingsevne. Hvis beløpet er større enn null, men lavere enn det bidraget han normalt skulle betalt, har han delvis betalingsevne. Hele det beløpet han har betalingsevne til å dekke, skal gå til bidraget.

Betalingsevnen regnes ut etter disse prinsippene:

  • Skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og toppskatt – før fradrag for gjeldsrenter – minus minstefradrag og klassefradrag
  • Midler til eget underhold følger normen for gjeldsordningsloven, og er for tiden 5243 kroner for enslige og 8881 kroner (4440 per person) for samboende/gifte per måned.
  • Boutgifter: Fastsettes på grunnlag av SSBs forbrukerundersøkelser og dekker renter, men ikke avdrag på lån, og dessuten vedlikeholdsutgifter. Disse utgjør i dag 2555 kroner per måned for enslige og 1520 kroner for gifte/samboende.
  • Egne barn i egen husstand: Halvparten av underholdskostnaden per barn.

Det endelige regnestykket

Beløpet bidragspliktige skal betale i måneden, kan dermed regnes ut slik:

  1. Forbruksutgift pluss boutgift og tilsynsutgift minus barnetrygd, småbarnstillegg og forsørgerfradraget i skatt=Underholdskostnad
  2. Underholdskostnaden fordeles så mellom foreldrene proporsjonalt etter begges inntekt.
  3. Til slutt trekkes 55-85 kroner per avtalt/fastsatt samværsdag fra dette beløpet.

Tilleggsbidrag for svært høy inntekt

Regjeringen foreslår at bidragspliktige med inntekt over ca 500 000 kroner (470 ganger forskotteringsbeløpet) betaler et tilleggsbidrag, hvis bidragsmottaker krever det. Tillegget settes til 15 prosent av bidraget før samværsfradrag, og gjentas hver gang inntekten stiger med 50 000. Bidraget begrenses oppad til et beløp lik fem ganger forskotteringsbeløpet (som i dag er på 1090 kroner).

Forslag til endringer i skatteloven, folketrygdloven og forskotteringsloven

I dag beskattes det mottatte bidraget. Hvis bidragsmottaker har overgangsstønad, reduseres også bidraget utover satsen for forskott med 70 prosent (refusjonsregelen). Videre har alle barn som ikke bor sammen med begge foreldre, krav på uavkortet forskott (forskotteringsregelen). Regjeringen foreslår å oppheve refusjonsregelen, slik at mottakere av overgangsstønad beholder hele det fastsatte bidraget.

I tillegg foreslår regjeringen å endre skatteloven, slik at bidragsmottaker ikke lenger skal skatte av bidraget. Samtidig skal ikke lenger bidraget kunne trekkes fra i den bidragspliktiges inntekt.

Behovsprøving forelås innført for stønadsdelen av forskotteringsbeløpet. Bidragsmottakere med lav inntekt vil få uavkortet forskott som før. Bidragsmottakere med høyere inntekt kan på den andre siden få redusert forskott, selv om skattefordelen til en viss grad vil kompensere for dette. Disse endringene vil føre til økte disponible bidrag for bidragsmottakere med overgangsstønad.

Ingen minstesats for bidrag

Departmentet foreslår at det ikke innføres noen minstesats for bidrag ved offentlig fastsettelse, og at dagens begrensninger i avtalefriheten opphører. Gjennom forslaget til ny forskotteringsordning sikres barnet et forskott relatert til underholdsbehovet, oppad begrenset til kr 1090. Bidragsmottakere som ikke på egenhånd kan betale eget underhold og barnets totale normerte underholdskostnad, har også krav på uavkortet forskott.

Fordelingsvirkninger av kostnadsmodellen

Generelt

En hovedtendens er at bidragene blir størst der bidragspliktige har høy inntekt og bidragsmottaker lav inntekt. Når inntektsforholdet er omvendt vil bidragene bli lavest. En gjennomsnittlig underholdskostnad vil med de nye reglene beregnes til ca 3400 kroner i måneden per barn. Det gjennomsnittlige bidraget vil dermed utgjøre 2010 kroner før samværsfradrag (jfr SSBs tall for gjennomsnittsinntekt for bidragspliktige og bidragsmottakere). Ved samvær på åtte dager i måneden, vil et gjennomsnittsbidrag utgjøre 1450 kroner. Etter dagens ordning betaler bidragspliktige gjennomsnittlig 1508 kroner (ekskl. 0-bidrag) i måneden før skatt (RTV 1998).

Bidragsmottakere

Bidragsmottakere med overgangsstønad vil få økt sin disponible inntekt. Opphevelsen av refusjonsregelen og skatteplikten vil gi en klar økonomisk fordel (se grafisk figur i høringsnotatet s. 127-28). Også bidragsmottakere med arbeidsinntekt og redusert overgangsstønad vil ha fordel av at beskatning og refusjonsregel bortfaller.

De fleste bidragsmottakere har imidlertid ikke overgangsstønad. Mange jobber deltid, og 56 prosent av bidragsmottakerne har inntekt under 150 000 kroner (SSB 1996). Det nye bidragsnivået for disse vil som oftest bli likt eller høyere enn dagens ordning, så lenge bidragspliktige har full betalingsevne.

Bidragsmottakere med lav inntekt vil være sikret fullt forskott med samme sats som før, og forskottet blir mer verdt på grunn av endringene i skattereglene.

For bidragsmottakere med rimelig høy arbeidsinntekt, kan forslaget føre til redusert bidrag. Dette gjelder særlig i de tilfeller der bidragspliktige har lavere inntekt enn bidragsmottaker, og samtidig regelmessig samvær med barnet. Særlig bidragsmottakere med inntekt over 250 000 kroner vil kunne få bidraget redusert i forhold til i dag. (Ca 9 prosent av bidragsmottakere har inntekt over 250 000 kroner (SSB 1996)).

Bidragspliktige

Bidragspliktige med lav inntekt vil få en bidragslette i forhold til i dag. De som helt mangler betalingsevne, vil slippe å betale bidrag. Utmålt bidrag vil bli redusert inntil full betalingsevne er oppnådd.

Vurderingen av betalingsevnen vil få betydning inntil inntekter på ca 150 000, eller høyere hvis det er barn i egen husstand, eller flere bidragsbarn. (Ca 24 prosent av bidragspliktige har inntekt under 150 000 kroner (SSB 1996)).

For bidragspliktige med inntekt mellom 150 og 250 000 kroner vil bidragene ofte likne dagens nivå, hvis også bidragsmottaker har en tilsvarende inntekt. (Ca 40 prosent av bidragspliktige tilhører denne inntektsgruppen (SSB 1996)). Når bidragsmottakers inntekt stiger, synker bidraget. Men hvis bidragsmottaker har lavere inntekt, vil bidragspliktige måtte betale en større andel av utgiftene.

Samværet med barnet vil også få betydning: Bidragspliktige med lite samvær vil oftere få høyere bidrag sammenliknet med i dag. Bidragspliktige med inntekt over 250 000 kroner kan få et lavere bidrag enn i dag, hvis også mottakers inntekt er på samme nivå. Hvis bidragsmottaker har liten eller ingen inntekt, vil han derimot bli belastet med det meste av underholdskostnaden, og bidraget kan bli høyere enn før.

Bidragspliktige med inntekt over 500 000 kroner vil generelt få lavere bidrag enn i dag, men adgangen til å fastsette tilleggsbidrag kan kompensere for denne reduksjonen.

Lagt inn 28. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen