RUNDSKRIV F-2-98 15.1.98 98/115

Universiteter og høgskoler

Forskrifter om opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler

Etter lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler skal departementet gi regler om utdanningskrav for opptak og rangering av søkere til universiteter og statlige høgskoler.

I henhold til § 37 nr 1 skal departementet fastsette det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastsatte 23. desember 1996 forskrift om generell studiekompetanse. Det er her foretatt en endring i forskriften når det gjelder vurdering av søkere med Trygdeetatens ettårige videreutdanning for trygdefunksjonærer (DH1), samt gjort enkelte mindre endringer.

Et nytt, felles regelverk om opptak til universiteter og høgskoler vil tre i kraft fra og med opptak til studieåret 2000/2001. Hovedkomponentene i dette regelverket er gitt i høringsbrevet av 13.10.97 som lå til grunn for forskriftsendringene gjengitt i dette rundskrivet.

Det er samtidig besluttet å videreføre, for opptak til studieårene 1998/99 og 1999/2000, midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler, fastsatt 20. november 1995. Som følge av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1996-97) “Prinsipp for rangering av søkjarar til studium ved universitet og høgskolar” er det foretatt enkelte endringer i den midlertidige forskriften om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler og forskrift om utfyllende regler for tilleggspoeng for faglig fordypning. Forskriftene følger som vedlegg 1, 2 og 3.

Dette rundskrivet erstatter Rundskrivene F-112-96 og F-113-96 datert 23.12.96 og F-44-97 datert 16.4.97.

Departementet har følgende kommentarer til enkelte av paragrafene i forskriftene:

1.Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler

Til § 2 Generelt grunnlag for opptak

Til a)

Her er angitt de generelle krav for opptak.

Søkere som fyller 23 år i opptaksåret, kan tas opp uten 3-årig videregående utdanning dersom de kan dokumentere 5 års arbeidserfaring eller kombinasjon av arbeid og bestått utdanning som utgjør minimum 5 år. I denne sammenheng stilles det krav om arbeidserfaring av heltidskarakter og som hovedbeskjeftigelse. Deltidsarbeid i minst halv stilling kan omregnes til full tid. Arbeidsforhold under et halvt år teller normalt ikke.

Søkere med bestått 3-årig videregående skole som har tatt nye prøver i alle fag som inngår i §2 b), og eventuelle spesielle opptakskrav som stilles til den enkelte utdanning, kan også ved opptak til studieårene 1998/99 og 1999/2000 vurderes etter ovenstående regel dersom de er over 23 år og har minimum 5 års yrkeserfaring/utdanning (inkl. videregående skole). Denne gruppen søkere vil da kunne få tilleggspoeng f.o.m. sin første fordypning. (Gjelder ikke dersom fordypningen er fastsatt som særkrav.)

Prøver fra videregående skole, studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag i Reform 94 og fra studieretning for allmenne fag (før Reform 94), kan settes sammen og utgjøre et skoleår, dersom de har et totalt omfang på minimum 30 uketimer og det ikke er overlapping av betydning med fag som inngår i tidligere fullført og bestått skoleår fra videregående skole som inngår i opptaksgrunnlaget. Slike beståtte fag kan omfatte fag som inngår i kravene til generell studiekompetanse og /eller eventuelle spesielle opptakskrav.

Til § 3 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning

Søkere som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse etter bestemmelsene i §2, kan vurderes i forhold til kravene i §3.

Til § 4 Utenlandsk utdanning

Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske land, som gir opptaksgrunnlag til universiteter og høgskoler i hjemlandet, er kvalifisert for opptak.

Diplom fra International baccalaureate (IB) tilfredsstiller norskkravet til generell studiekompetanse når norsk A eller norsk B er tatt på minst subsidiary level eller alternative norskkrav i §4 er oppfylt.

De oversikter som er utarbeidet av Nasjonalt samarbeidsutvalg for internasjonale studiesaker (NSIS), og som viser om andre lands utdanning ligger på nivå med norsk videregående skole, kan fortsatt brukes. Søkere kan ikke pålegges å ta fag som må anses å være oppfylt gjennom den videregående utdanningen fra hjemlandet. Opptaksorganene plikter i slike tilfeller å foreta en helhetlig vurdering av søkerens utdanning i forhold til kravet om generell studiekompetanse.

Om krav til norsk:

Karakterkravene i norsk jfr § 4 pkt.1 gjelder for søkere som har opptaksgrunnlag fra et ikkenordisk land og som eventuelt velger å ta alternativ fagplan/norsk som andrespråk for å dokumentere norskkunnskaper.

Karakterkravene i norsk gjelder for søkere som søker opptak på grunnlag av 23 års alder og yrkeserfaring/utdanning, uansett i hvilket land yrkeserfaring/utdanning er gjennomført.

Karakterkravene i norsk gjelder ikke for utenlandske søkere som har fullført og bestått eksamen fra norsk 3-årig videregående skole, og har tatt alternativ fagplan eller norsk som andrespråk i videregående skole.

Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet som mangler utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring, og søkere som skal vurderes etter reglene om 23 års alder og 5 års arbeidserfaring, kan ikke erstatte fagkrav om norsk (eller annet nordisk språk) med dokumentasjonsalternativene nevnt i § 4 punktene 2, 3 eller 4 eller med norsk/nordisk språk som morsmål.

Søkere som vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må ha hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå.

Om krav til engelsk:

Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet som kan dokumentere kunnskaper i engelsk på nivå med engelsk fra norsk videregående skole, kan ikke pålegges å avlegge engelsk språktest.

Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet som tilfredsstiller krav om generell studiekompetanse, men som ikke kan dokumentere engelsk på nivå med engelsk fra norsk videregående skole, kan alternativt pålegges å avlegge engelsk språktest.

2.Midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler

Til § 1 Virkeområde

Dersom det oppstår tvil om en utdanning skal ansees som grunnutdanning, legges dette fram for departementet. For halvårsenheter og årsenheter knyttet til lærerutdanning nyttes det meste av kapasiteten til å gi studenter nødvendige deler av lærerutdanning, eller som videreutdanning for lærere. I den utstrekning det er plass for andre søkere, skal reglene i denne forskriften brukes, men uten ungdomskvote.

Ettårig forfatterstudium ved Høgskolen i Telemark er unntatt fra forskriften når det gjelder krav om generell studiekompetanse og forskrift om rangering. Det stilles krav om tekstprøver.

For faglærerutdanning i musikk og annen grunnutdanning i musikk, fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo og for 3-årig film- og fjernsynsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer gjelder kravet om generell studiekompetanse. Det benyttes imidlertid egne rangeringsregler som inkluderer opptaksprøve.

Det kan unntaksvis være aktuelt å nytte andre rangeringsregler, der ferdighet eller relevant praksis er tillagt vekt. Departementet mener at det fortsatt kan være behov for særlige bestemmelser for opptak til desentralisert og/eller deltids grunnutdanninger. Det presiseres at alle søkere, også til desentralisert og/eller deltids studier, må oppfylle kravene til generell studiekompetanse og eventuelle spesielle opptakskrav.

Departementet gir de statlige høgskolene fullmakt til å videreføre de retningslinjene for opptak til desentralisert og/eller deltids grunnutdanning som ble fastsatt for studieåret 1996/97 i tråd med følgende prinsipper:

1. Det kan stilles krav om praksis for opptak til slik utdanning. Det kan kreves inntil 5 års yrkeserfaring og at minimum 2 år skal være relevant praksis.
2. Ved utdanninger der det stilles krav om flere års yrkeserfaring, skal alle søkerne få tilleggspoeng for alder fra og med det året de fyller 24 år.
3. Det skal ikke nyttes ungdomskvote for opptak til desentraliserte og/eller deltids studietilbud der flere års yrkeserfaring er opptakskrav.
4. Når et studium organiseres som deltidsstudium og bare tilbys en gang, er det rimelig at stedstilknytning kan gjelde alle som tas opp. Området må imidlertid defineres slik at ikke grensedragningen oppleves som vilkårlig. Opptaket bør ikke avgrenses til søkere fra en enkelt eller et fåtall kommuner.

Dersom det stilles krav om arbeidstilknytning i studietiden, og arbeidssted skal nyttes som praksissted, er det av hensyn til veiledning og oppfølging naturlig at dette konsentreres til geografisk nærliggende områder.

5.Inntil 25 % av studieplassene kan tildeles søkere utenom poengreglene. Departementet kan fastsette andre kvoter.

6.For øvrig gjelder de rangeringsregler som er fastsatt i forskriftens § 6.

Departementet minner om at høgskolene ikke har adgang til å fastsette tilleggskrav ut over yrkeserfaring og relevant arbeidspraksis. Dette innebærer at høgskolene ikke har adgang til å fastsette egne kvoter for søkere med spesiell yrkesutdanning eller tilleggskrav som f.eks. hjelpepleierutdanning for opptak til deltids eller desentralisert sykepleierutdanning.

Til § 3 Spesielle opptakskrav

Departementet har besluttet å videreføre de spesielle opptakskrav som gjaldt for opptak til studieåret 1997/98 med en mindre endring for Høgskolen i Harstad.

Til § 4 Kvotering av søkere

Departementet forutsetter at ungdomskvoten på 33 % nyttes fullt ut ved alle grunnutdanninger bortsett fra journalistutdanning, studier som krever flere års praksis og halvårs- og årsenheter som primært er del av, eller videreutdanning for lærere.

Inntil 30 % av søkerne til journalistutdanning kan også i 1998 og 1999 tas opp utenom de felles rangeringsreglene, i tråd med tidligere retningslinjer gitt av departementet. Departementet godkjenner at det innenfor denne kvoten også ved opptak til studieåret 1998/99 og 1999/2000 kan legges vekt på relevant praksis.

Ved opptak til ingeniørutdanning er det satt av en kvote for søkere fra forkurs. Kvoten er åpen for innbyrdes konkurranse for søkere som har bestått forkurs etter godkjent opplegg, og uavhengig av hvem som arrangerer det.

Ved opptak til maritim høgskoleutdanning er det satt av en kvote for søkere som har aspirantkurs. Kvoten er åpen for innbyrdes konkurranse for søkere som har bestått godkjent opplegg uavhengig av hvem som arrangerer det.

Ved Høgskolen i Tromsø er en kvote på inntil 80 % av studieplassene ved helsefagutdanningene satt av til søkere som kan dokumentere tilhørighet til Nord-Norge.

Ved Høgskolen i Finnmark er en kvote på inntil 80 % av studieplassene ved sykepleierutdanningen satt av til søkere som kan dokumentere tilhørighet til Finnmark fylke. Innenfor denne kvoten gis fortrinnsrett for søkere med samisk bakgrunn/samisktalende søkere med inntil 10 % av studieplassene.

Ved opptak til studiene i medieteknikk ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Stavanger er en kvote på 2 studieplasser ved hver høgskole satt av til samisktalende søkere.

Avgjørelsesmyndighet knyttet til kvoter ligger i departementet.

Til § 5 Opptak utenom poengreglene

Det er ikke avsatt en egen kvote for opptak utenom poengreglene, men gitt adgang til å la inntil 10 % av studieplassene fordeles på grunnlag av særskilt vurdering. Vi minner om at søkere som tas opp utenom poengreglene må være studiekvalifiserte, og at det skal foretas en reell vurdering av søkerens studiekvalifikasjon i forhold til andre søkere som tas opp. Søkere som ber om spesiell vurdering har krav på slik vurdering. Opptaksorgan kan ikke unnlate å foreta slike vurderinger.

Til § 6 Beregning av konkurransepoeng

Til a)

Dersom en søker har tatt ny eksamen i et eller flere fag, skal den beste karakteren oppnådd i faget gjelde. Ny eksamen skal være tatt i samme fag, tilsvarende fag fra andre studieretninger kan ikke nyttes. Dette innebærer at søkere som i tillegg til 3-årig videregående skole, studieretning for allmenne fag leverer vitnemål om f.eks. grunnkurs i helse- og sosialfag, ikke kan skifte ut enkeltkarakter fra det 3-årige løpet med karakterer fra tilsvarende, men ikke identiske kurs, fra grunnkurset.

For søkere som har vitnemål fra tradisjonell eller endret struktur og som har fått påført nye fag/forbedret karakter i merknadsfeltet, og for søkere som opptaksvåren har tatt ny eksamen i enkelte fag som dokumenteres med utskrift fra eksamensprotokollen, skal opptaksorganene foreta følgende endringer:

• erstatte gammel standpunkt/eksamenskarakter med ny prøvekarakter
• legge til karakter i nye studieretningsfag som gir grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning

Ved opptak til enkelte faglærerutdanninger er det krav om spesielle ettårige utdanninger fra videregående skole. Dersom søkeren har denne utdanningen i tillegg til 3-årig videregående utdanning skal gjennomsnittet beregnes på grunnlag av alle karakterene fra alle vitnemål som danner grunnlag for opptak. Videre skal søkere som vurderes på grunnlag av alder og arbeidserfaring/utdanning beregnes på grunnlag av fagkravene som inngår i den generelle studiekompetansen, eventuelle spesielle opptakskrav og/eller studieretningsfag som gir grunnlag for tilleggspoeng for fordypning, samt karakterer fra skolegang som dekker eventuelt tilleggskrav.

Søkere som konkurrerer på grunnlag av fylte 23 år og minst 5 års yrkespraksis/utdanning, får sine karakterpoeng beregnet på grunnlag av de fag som inngår i generelle og spesielle opptakskrav samt eventuelle ekstra studieretningsfag som gir fordypningspoeng eller realfagspoeng.

Søkere med diplom fra International Baccalaureate (IB) får regnet sin konkurransepoengsum etter omregningstabellen i vedlegg 5. Slike søkere kan også få tilleggspoeng for fordypning dersom de har oppnådd “bonus points” og/eller har tatt spesielle fagkombinasjoner. Se utfyllende regler for tilleggspoeng for fordypning i vedlegg 3.

Til c)

Om tilleggspoeng for høgre utdanning

Tilleggspoeng for annen høgre utdanning gis bare til søkere som har bestått studier av minimum 1/2 års varighet.

Søkere som kan dokumentere at de er meldt opp til eksamen i et fag/studieenhet som kan gi poeng, kan gis slike poeng. Søkere som tas opp på slikt grunnlag må før studiestart levere dokumentasjon som viser at utdanningen er fullført og bestått. Opptaksorganet må ved eventuell tildeling av studieplass til slike søkere opplyse om at de kan miste tildelt studieplass dersom de stryker eller trekker seg fra eksamen.

Om folkehøgskoleår

Kravet til grunnlag for tilleggspoeng for folkehøgskole er at utdanningen er tatt skoleåret 1997/98 eller senere, at skoleåret er på minst 33 uker, at søkeren har et registrert frammøte på minst 90 % og at søkeren kan legge fram godkjent skoledokumentasjon.

Om militærtjeneste/siviltjeneste

Søkere som har fullført militær førstegangstjeneste får tilleggspoeng. Ordningen gjelder også søkere som har avtjent siviltjeneste. Tjenesten må dokumenteres ved et av følgende dokumenter:

For militær førstegangstjeneste: Attestert kopi av militært tjenestebevis

For siviltjeneste: Attestert kopi av tjenestebevis

Søkere som har sersjantkurs (USK) eller befalsskole må legge fram både vitnemål og tjenesteuttalelse.

Søkere som avslutter tjenesten våren 1997 må ettersende tjenestebevis innen 1. juli. Søkere som avslutter tjenesten i perioden 1. juli - 20 august må sende inn midlertidig (foreløpig) tjenestebevis. Disse må legge fram endelig tjenestebevis for høgskolen ved studiestart.

Til d)

Paragrafen gir hjemmel for å gi tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn i utdanning eller yrke. Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng til følgende utdanninger:

• ingeniørutdanning (gjelder ikke kjemi og optikk)
• maritim utdanning
• studier i informatikk ved Høgskolen i Østfold
• studier i jord-, skog- og utmarksfag
• landbruksøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Gjøvik

Til e)

Departementet har med hjemmel i forskriften fastsatt utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng. Revidert forskrift om utfyllende regler for beregning av slike tilleggspoeng følger som vedlegg 3.

Til f)

Dette punktet utgår da militærtjeneste nå er ført inn under bokstav c).

Til § 7 Opptak av søkere med utenlandsk utdanning

Denne paragrafen utgår f.o.m. opptak til studieåret 1997/98. Bestemmelser om opptak av søkere med utenlandsk utdanning er fastsatt i § 4 i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler.

Til § 8 Forhåndsløfte

Opptaksreglene forutsetter at det bare kan gis forhåndsløfte til søkere som har en høyere poengsum enn medianen ved siste ordinære opptak. Det innebærer at søkeren må ha en poengsum som ville ha vært i den øvre halvparten av de søkerne som fikk tilbud ved forrige ordinære opptak.

Til § 10 Frist for innsending av dokumenter og godkjenning av utdanning/arbeidserfaring

Søkeren skal ikke sende vedlegg til søknadsskjemaet. Samordnet opptak registrerer søknadene og fordeler disse til opptaksorganene. Dokumentasjon på utdanning, evt arbeidserfaring og andre opplysninger som har betydning for søkeren, skal sendes til det opptaksorganet som skal behandle søknaden innen den frist som fastsettes.

Søkere som tar avgangseksamen i videregående skole søknadsvåren må ettersende vitnemål innen 1. juli. Fristen gjelder også for privatister i videregående skole som avslutter kompetansegivende utdanning og for søkere som tar høgre utdanning som gir grunnlag for beregning av tilleggspoeng. Søkere som søknadsvåren har tatt delprøver i enkeltfag for å forbedre sine karakterpoeng og/eller for å få tilleggspoeng for faglig fordypning, kan ettersende karakterutskrift dersom den videregående skolen ikke har hatt kapasitet til å utstede nytt vitnemål eller føre de nye karakterene i merknadsfeltet på det gamle vitnemålet. Ved forbedringer skal opptaksorganet stryke standpunkt og eventuell eksamenskarakter og erstatte denne. Karakter i fag som vil gi tilleggspoeng for faglig fordypning skal legges til og nytt karaktersnitt beregnes. Se også merknader om § 6 punkt a).

Til § 11 Reservering av studieplass til året etter

Søkere som kan dokumentere at de er innkalt til militær førstegangstjeneste/ siviltjeneste, skal få reservert tildelt studieplass ved samme høgskole/linje/studium fram til utdanningen kan påbegynnes etter fullført tjeneste.

Til § 12 Tilbud om opptak og bekreftelse på studieplass og § 13 Opptak ved studiestart

Utsending av tilbud om studieplass skjer etter de rutiner som fastsettes gjennom arbeidet med samordnet opptak. Men søkere som ikke vurderes som studiekvalifiserte, bør få melding om dette snarest mulig. Dersom søkeren ikke blir kjent studiekvalifisert fordi den innsendte dokumentasjon på utdanning eller praksis er ufullstendig, og slik dokumentasjon senere framskaffes, bør opptaksorganet akseptere ettersending, selv om forskriften innskjerper søkerens plikt til å vedlegge all dokumentasjon, jf § 10.

Det er viktig at opptaksorganet gir god informasjon om at søkere som ikke møter til studiestart, mister plassen med mindre høgskolen har godkjent fraværet. Det er også viktig at studiekvalifiserte søkere som ikke kommer inn, opplyses om at det, hvis det er ledige plasser etter at studieåret er startet, kan bli aktuelt å ta opp studiekvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsreglene. Vi minner om at opptaksorganet må arbeide for å organisere tilbud om plass og ventelister slik at de normale rangeringsregler skal følges lengst mulig. Bestemmelsen er ment å gi åpning for å utnytte studiekapasiteten i de tilfelle ventelistene svikter.

3. Opptak av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og vitenskapelige høgskoler

Departementet viser til endringer og overgangsregler fastsatt i brev av 13.10.97 om Nye regler for opptak av søkere til universiteter og høgskoler. Vedlagte forskrift om utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng for fag og studieretninger fra den videregående skole av 20.11.95 med endringer 23.12.96, 16.4.97 og 15.1.98 skal gjelde fra og med opptak til studieåret 1998/99, og innebærer enkelte endringer og presiseringer i forhold til tidligere forskrift. For øvrig gjelder de overgangsregler som er meddelt departementet i brev fra institusjonene.

4.Forskrift om utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng.

Til § 1 Tilleggspoeng for faglig fordypning

Opptak på grunnlag av 3 års videregående skole som ikke er et treårig løp er en overgangsbestemmelse. Søkere i denne kategorien omfattes ikke av ordningen om tilleggspoeng for faglig fordypning.

Liste over de studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag som gir tilleggspoeng følger som vedlegg 4a. Det gjøres spesielt oppmerksom på at søkere som har tatt studieretningsfag drama, form og farge og/eller musikk (5+3) vil kunne få tilleggspoeng for disse fagene dersom de har et samlet omfang på min. 8 uketimer.

Liste over godkjente studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag (AA) følger som vedlegg 4b.

Til E:

Departementet vil be Samordna opptak om å lage en veiledende liste med fag fra andre land som kan gi tilleggspoeng for faglig fordypning.

Til § 2 Realfagspoeng

Ordningen med tilleggspoeng for valg av studieretningsfagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi er en forsøksordning. De fire fagene som omfattes av ordningen har hatt ulike betegnelser i videregående skole. Det vil ikke være adgang til å få realfagspoeng for fler enn én variant av hvert fag på hvert årskursnivå.

Ytterligere eksemplarer av dette rundskriv, som har nr. F-2-98, kan bestilles ved skriftlig henvendelse til Statens trykksaksekspedisjon, Postboks 8169 Dep, 0032 OSLO eller telefax nr 22 24 27 86.

Med hilsen

Jan S. Levy (e.f.)

ekspedisjonssjef

Jan-Erik Østheim

fung. underdirektør

Vedlegg 1: Forskrift om generell studiekompetanse

Vedlegg 2: Midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler

Vedlegg 3: Utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning

Vedlegg 4: a) Rundskriv F-56/93 med liste over studieretningsfag i studieretning for allmenne fag som gir tilleggspoeng for fordypning

b) Liste over studieretningsfagene i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag i Reform 94 (tidl. vedlegg til F-44-97)

Vedlegg 5: Tabell for omregning av IB-poeng og norsk gjennomsnittskarakter

Vedlegg 6: Minimumskrav til immatrikulering ved norske universiteter for søkere med utenlandsk utdanning, utarbeidet av det tidligere Nasjonalt samarbeidsutvalg for internasjonale studiesaker under Det norske universitetsråd

Kopi: Samordna opptak

Statens utdanningskontorer

Det norske høgskolerådet

Lærerutdanningsrådet

Norgesnettrådet

Det norske universitetsråd

Private høgskoler

Fylkeskommunene

Videregående skoler

Arbeidskontorene

Studentorganisasjonene

Justisdepartementet

Vedlegg 1

Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universitet og høgskolar.

Fastsett av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet den 23. desember 1996 med heimel i § 37 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, med endringar av 15. januar 1998.

§ 1 Området forskrifta gjeld for

Forskrifta gjeld dei generelle krava for opptak til grunnutdanning ved institusjonar som nemnde i § 1 i lov om universiteter og høgskoler.

§ 2 Generelt grunnlag for opptak

Det generelle grunnlaget for opptak til universitet og høgskolar (generell

studiekompetanse) skal normalt vere:

a) Fullført og bestått 3-årig vidaregåande opplæring med grunnkurs, Vk I og Vk II

eller

fagbrev/sveinebrev

eller

fylte 23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring eller 5 års samla fulltids erfaring frå arbeid og utdanning. Som arbeidserfaring kan ein også rekne

omsorgsarbeid og militær førstegongsteneste/sivilteneste. Som utdanning

gjeld fullført og bestått kurs i vidaregåande skole og/eller folkehøgskole, og eksamen

frå høgre utdanning av minst eit års lengde.

og

b) Fylgjande fag må vere dekte innanfor, eller takast i tillegg til krava under bokstav a):

• Norsk (14)
• Engelsk (5)
• Matematikk (5)
• Naturfag (5)
• Samfunnsfag (6), som omfattar nyare historie (4) og samfunnslære (2)

Faga er oppgjevne med gjennomsnittleg veketimetal og faget må vere bestått med karakteren 2 (Ng) eller betre.

c) For søkjarar som har lese norsk og samisk med respektive (11) + (11) veketimar, gjeld

ikkje kravet om 14 veketimar i norsk.

d) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annan utdanning eller dokumentasjon av

kunnskapar kan godkjennast som likeverdig. Departementet kan gje nærare reglar.

e) Det skal vurderast individuelt om søkjarar med 3-årig vidaregåande utdanning frå

Rudolf Steiner-skole oppfyller krava til generell studiekompetanse.

§ 3 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning

Søkjarar med eksamen frå studium av minst 2 års lengd eller to 1-årige studium ved universitet eller høgskole har generell studiekompetanse. Det same gjeld søkjarar med eksamen frå utdanning av tilsvarande omfang som er godkjend i samsvar med § 9 i lov om private høgskolar av 11. juli 1986 og/eller eksamen frå utdanning av tilsvarande omfang som har tilråding frå det tidlegare Nasjonalt koordinerande utval for godkjenning av eksamenar (NKU). Eksamen frå studium der opptakskravet ikkje har vore basert på fullført vidaregåande skole eller tilsvarande, kan ikkje reknast med som eksamen nemnd ovanfor.

§ 4 Utanlandsk utdanning

Søkjarar med utanlandsk utdanning må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig vidaregåande opplæring og i tillegg dokumentere kunnskapar i norsk med ei av fylgjande prøver:

1) Eksamen frå Læreplan i norsk som andrespråk med karakterane 3 til skriftleg og 4 til

munnleg prøve.

2) Eksamen frå Trinn 3 i norsk for utanlandske studentar ved universiteta med

karakteren 3.0 eller betre.

3) Test i norsk for framandspråklege, høgre nivå, ("Bergenstesten") med minimum 450

poeng.

4) Eksamen frå 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for

utanlandske studentar med karakteren 3.0 eller betre.

Universitetet eller høgskolen kan godta annan dokumentasjon av norskkunnskapar. Annan dokumentasjon kan til dømes vere norsk eller anna nordisk språk som morsmål, eller eksamen i norsk frå utanlandsk universitet eller høgskole.

Krava til norskkunnskapar gjeld ikkje for søkjarar som skal takast opp til engelskspråklege utdanningsprogram (kvoteprogram), og studentar som tek del i europeiske utvekslingsprogram.

§ 5 Overgangsreglar

a) Fram til år 2000 vil kravet om 3-årig vidaregåande opplæring jfr. § 2 a) kunne dekkjast av 3 år fullført og bestått vidaregåande utdanning utan at desse utgjer eit

samla løp.

b) For faga norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag reknar ein desse fagkrava for å

vere oppfylde gjennom grunnkurs, Vk I og Vk II i studieretning for handels- og kontorfag hvis søkjaren har bestått faga norsk, matematikk, reknskapslære, engelsk, sosialøkonomi og organisasjonslære.

c) For søkjarar som våren 1992 eller tidlegare har teke eksamen eller delprøver i samfunnsfag ved studieretning for allmenne fag, vert 5 veketimar godkjende. Dette kan omfatte geografi, historie og samfunnslære/samfunnskunnskap.

d) Søkjarar som har fullført og bestått 3-årig vidaregåande skole, studieretning for

allmenne fag eller studieretning for handels- og kontorfag, har generell studiekompetanse. Det same gjeld for søkjarar som har bestått examen artium eller eksamen frå økonomisk gymnas.

e) Søkjarar som før 1. juni 1997 er tekne opp til, eller kan dokumentere å ha fått ei vurdering av sitt opptaksgrunnlag ved eit universitet eller ein vitskapleg høgskole på grunnlag av anna høveleg utdanning (tidligare Veg I, II og III vurderingar), eller er tekne opp med heimel i § 4 b) underpunkt 20 i tidlegare forskrift om opptak til regionale høgskolar av 12.12.91 (sist endra 22.12.93), har generell studiekompetanse.

f) Søkjarar som før 1. juli 1998 har avslutta og bestått Trygdeetatens ettårige videreutdanning for trygdefunksjonærer (DH1), har generell studiekompetanse.

§ 6 Ikraftsetjing

Forskrifta tek til å gjelde frå og med opptak til studieåret 1997/98, og avløyser Midlertidig forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler av 20. november 1995 .

Vedlegg 2

Midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 20. november 1995 med hjemmel i § 37 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med endringer av 23. desember 1996 og 15. januar 1998.

§ 1 Virkeområde

Reglene i denne forskrift gjelder opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler studieårenestudieåret 1998/1999 og 1999/2000 1996/97. Med grunnutdanning menes alle studietilbud der det normalt ikke stilles krav om annen høgre utdanning for opptak. Departementet kan helt eller delvis unnta visse grunnutdanninger fra denne forskrift.

§ 2 Generell opptakskrav

Det generelle kravet for opptak til grunnutdanninger reguleres av forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler av

2320. desembernovember 1996.

§ 3 Spesielle opptakskrav

I tillegg til kravet om generell studiekompetanse er det fastsatt spesielle opptakskrav for enkelte studier ved de statlige høgskolene. Opptaksorganet kan godkjenne annen dokumentasjon av de krav til utdanning og praksis som er nevnt nedenfor.

Opptakskrav for enkelte studier:

1) Allmennlærerutdanning med musikk:

For opptak til allmennlærerutdanning med musikk kreves dokumentasjon av

kunnskaper og ferdigheter i musikk.

2) Bibliotekarutdanning

B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4)

3) Bioingeniørutdanning:

Matematikk 2 MN eller 2 MS eller 2 MX eller 2 MY

Biologi 2 BI eller fysikk 2 FY eller kjemi 2 KJ

For søkere som har fullført og bestått 3 årig videregående skole, studieretning for handels- og kontorfag, blir det i tillegg stilt krav om delprøve i naturfag (5 uketimer).

4) Faglærerutdanning i ernæring, helse- og miljøfag:

Minst ett års utdanning i husholdningsfag/helse- og miljøfag på videregående skoles nivå.

5) Faglærerutdanning i forming:

Ett års utdanning i formgivningsfag på videregående skoles nivå.

Høgskolen kan arrangere praktisk opptaksprøve for søkere som ikke oppfyller kravet om utdanning i formgivningsfag.

6) Faglærerutdanning i musikk og annen grunnutdanning i musikk:

Det kreves ferdigheter i sang og på musikkinstrument samt dokumentasjon av teoretiske musikkunskaper. Det arrangeres opptaksprøve ved den enkelte høgskole.

7) Faglærerutdanning i naturfag:

Minimum 3 uketimer studieretningsfag i matematikk og ett studieretningsfag i enten biologi, kjemi eller fysikk (minst 5 uketimer).

For søkere som har fullført og bestått 3 årig videregående skole, studieretning for handels-og kontorfag, blir det i tillegg stilt krav om delprøve i naturfag (5 uketimer).

8) Faglærerutdanning i økonomisk-administrative fag.

Ett studieretningsfag i enten økonomi, administrasjon, matematikk

eller språkfag (minst 5 uketimer).

9) Fysioterapeututdanning, ergoterapeututdanning og radiografutdanning:

For søkere som har fullført og bestått 3 årig videregående skole, studieretning for handels- og kontorfag, blir det i tillegg stilt krav om delprøve i naturfag (5 uketimer).

10) Høgskolekandidatstudium i maritime fag:

Matematikk 2 MN eller 2 MX

Fysikk 2 FY

Ved opptak til maritim utdanning fyller søkere med bestått teknisk fagskole eller med

bestått forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning kravene for opptak uten ytterligere hensyn til generelle og spesielle opptakskrav fastsatt i §§ 2 og 3.

11) Ingeniørutdanning:

a) 3-årig høgskoleingeniørutdanning

Matematikk 3 MN eller 3 MX

Fysikk 2 FY

Ved opptak til 3-årig høgskoleingeniørutdanning fyller søkere med bestått teknisk fagskole eller med bestått forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning kravene for opptak uten ytterligere hensyn til generelle og spesielle opptakskrav fastsatt i § 2 i forskrift om generell studiekompetanse og § 3 i denne forskrift.

b) 2-årig ingeniørutdanning

Opptak til 2-årig ingeniørutdanning er forbeholdt søkere med teknisk fagskole fra relevant linje.

12) Ortopediingeniørutdanning:

Matematikk 3 MN eller 3 MS eller 3 MX eller 3 MY

Fysikk 3 FY

eller 2 FY og 3 BI

eller 2 FY og 3 KJ

eller 2 FY og EDB 5 uketimer

For søkere som har fullført og bestått 3 årig videregående skole, studieretning for handels- og kontorfag, blir det i tillegg stilt krav om delprøve i naturfag (5 uketimer).

Ved opptak til ortopediingeniørutdanning fyller søkere med bestått forkurs for opptak til ingeniør- og maritim høgskoleutdanning kravene for opptak uten ytterligere hensyn til generelle og spesielle opptakskrav fastsatt i §§ 2 og 3.

13) Reseptarutdanning:

Biologi 2 BI eller fysikk 2 FY eller kjemi 2 KJ

For søkere som har fullført og bestått 3 årig videregående skole, studieretning for handels- og kontorfag, blir det i tillegg stilt krav om delprøve i naturfag (5 uketimer).

14) Høgskolen i Agder:

Treårig studium for fagoversettere, engelsk hovedspråk: Engelsk studieretningsfag (5+5)

Treårig studium for fagoversettere, fransk hovedspråk: Ettårig studium i fransk

Treårig studium for fagoversettere, tysk hovedspråk: Ettårig studium i tysk

Fransk grunnfag: Fransk B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4)

Toårig studium i hagebruk/økonomi:

Fullført gartnerkurs, eller

Vk II innen landbruksfag og naturbruk eller

produksjonsgartnerlinjen eller

annen relevant linje.

Treårig teknisk/økonomisk studium og treårig studium i teknisk eksport:

3 MN eller 3 MX og 2 FY eller

2 MS eller 2 MY og 13 uketimer økonomiske fag

15) Høgskolen i Akershus:

Husøkonomutdanning: 24 mnd relevant praksis.

Kostøkonomutdanning: Fagbrev som institusjonskokk eller tilsvarende.

16) Høgskolen i Bergen:

Jordskiftekandidatutdanning: 2 MN eller 2 MS eller 2 MX eller 2 MY

17) Høgskolen i Bodø:

Journalistutdanning: Ett års studium i et samfunnsfag fra universitet eller høgskole.

18) Høgskolen i Finnmark:

Treårig studium i reiseliv og turisme: B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4).

19) Høgskolen i Harstad:

Toårig studium i reiseliv og turisme: Tysk B-språk (4+4) eller C- språk (4+4+4).

20) Høgskolen i Lillehammer:

Treårig film- og fjernsynsutdanning: Opptaksprøver

21) Høgskolen i Oslo:

Toårig studium i fotojournalistikk: Opptaksprøver

22) Høgskolen i Stavanger:

Studium i hotelladministrasjon:

Søkere må dokumentere bransjeteoretiske kunnskaper og minst to års relevant praksis fra bransjen.

Studium i reiselivsadministrasjon:

Tysk eller fransk B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4)

Godkjent reiselivsutdanning på minst 5 mnd. og to års relevant praksis

fra bransjen.

23) Høgskolen i Sør-Trøndelag:

Treårig utdanning i næringsmiddelteknologi:

Matematikk 2 MN eller 3 MS eller 2 MX eller 3 MY

Fysikk 2 FY eller kjemi 2 KJ eller biologi 2 BI

Søkere med bestått teknisk fagskole eller med bestått forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning, eller med 1-årig tilpasningskurs fra Institutt for Næringsmiddelfag, fyller kravene for opptak uten ytterligere hensyn til generelle og spesielle opptakskrav fastsatt i §§ 2 og 3.

24) Høgskolen i Telemark:

Toårig studium i landbruksøkonomi:

Ett års godkjent fagutdanning på videregående skoles nivå i jordbruk, skogbruk, hagebruk eller agroteknikerutdanning .

25) Høgskolen i Volda:

Toårig studium i animasjonsfilm:

Dokumentasjon av ferdigheter i form av innsendte arbeider (portfolie).

26) Høgskolen i Østfold:

Toårig studium i merkantil tysk og internasjonal handel:

Tysk B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4).

Toårig studium i merkantil fransk og internasjonal handel:

Fransk B-(4+4) eller C-språk (4+4+4).

27) Sámi allaskuvla/Samisk høgskole:

Samisk som førstespråk ved videregående skole, studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag (3+4+4), eller tidligere studieretning for allmenne fag (4+4+4), eller studieretning for handels- og kontorfag (3+3+3).

eller

samisk språk ved forkurs for høgre utdanning

eller

språktest i samisk

§ 4 Kvotering av søkere

Departementet kan fastsette regler for kvoter. Innenfor kvoter kan det nyttes andre rangeringsregler enn i § 6.

Inntil 33 % av studieplassene kan tilbys søkere som er yngre enn 22 år i søknadopptaksåret. De konkurrerer innbyrdes på grunnlag av skolepoeng (karakterpoeng, fordypningspoeng, realfagspoeng pluss eventuelle bonuspoeng til studiet) samt eventuelle tilleggspoeng ut fra likestillingshensyn.

Når særskilte forhold gjør det ønskelig, kan det avsettes et bestemt antall studieplasser ved høgskolen for kvalifiserte søkere fra bestemte geografiske områder, ut fra etnisk tilhørighet eller for å dekke spesielle behov i yrke.

Departementet kan også fastsette andre kvoter.

§ 5 Opptak utenom poengreglene

Inntil 10 % av studieplassene kan etter spesiell vurdering av opptaksorganet tildeles søkere utenom poengreglene. Departementet kan fastsette en annen andel dersom særlige forhold gjør det ønskelig.

Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må være studiekvalifisert i henhold til reglene om generelle og spesiell opptakskrav i §§ 2 og 3.

Grunnlag for opptak utenom poengreglene kan blant annet være:

– at opptaksgrunnlaget er dokumentert på annen måte enn eksamen fra norsk videregående skole og derfor ikke kan poengsettes. Dette gjelder bl.a. utenlandsk utdanning og utdanning fra Rudolf Steinerskole.

– at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at eksamensresultater ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Forhold som angitt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves i utgangspunktet likeverdige kvalifikasjoner med dem som når opp etter poengreglene.

Opptaksorganet skal ved vurdering og rangering legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner

til å gjennomføre studiet. I denne sammenheng vektlegges faglige kvalifikasjoner og for

utenlandske søkere også deres norskkunnskaper.

Søkere som ønsker å bli vurdert på særskilt grunnlag, må be om dette i søknaden og legge ved

egen begrunnelse og dokumentasjon av de forhold som anføres.

Søkere som kan poengsettes på vanlig måte, men ikke innvilges studieplass utenom

poengreglene, konkurrerer etter ordinære regler.

§ 6 Beregning av konkurransepoeng

Søkere konkurrerer om studieplass på grunnlag av karakterpoeng fra videregående skole og tilleggspoeng.

Når flere søkere har lik poengsum, går eldre søkere foran yngre.

a)Gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet regnes ut med 2 desimaler. De som har flere vitnemål fra videregående skole som inngår i grunnlaget for opptak i henhold til §§ 2 og 3, får regnet med alle karakterene på alle vitnemålene. Tallet multipliseres med 10. Dette utgjør karakterpoeng.

Søkere som vurderes i henhold til bestemmelsen om 23 års alder i søknadsopptaksåret og 5 års arbeidslivserfaring/utdanning som opptaksgrunnlag i henhold til §§ 2 og 3, og som ikke kan poengberegnes etter foregående ledd, får karakterpoeng utregnet på grunnlag av karakterene i de fagene som kreves i de generelle og spesielle opptakskrav.

Dersom en søker har tatt ny eksamen i enkelte fag, skal den beste karakteren oppnådd i faget gjelde. Dette gjelder både skriftlige og muntlige fag.

Søkere med bokstavkarakterer på vitnemålet får disse karakterene regnet om etter denne tabellen:

S = 6

M = 5

T = 4

Ng = 2

Departementet kan fastsette omregningstabell for søkere med International Baccalaureate.

b)Det gis 3 tilleggspoeng pr. år for alder fra og med fylte 20 år i søknadsåret i totalt 4 år for søkere som har fullført og bestått 3 år i videregående skole eller har fagbrev/svennebrev. For søkere som tas opp på grunnlag av 5 års arbeidserfaring/utdanning, gis tilleggspoeng med 3 poeng pr. år i 4 år fra og med fylte 24 år i søknadsåret.

c)Det gis 3 tilleggspoeng for:

enten et fullført årsstudium eller tilsvarende (20 vekttall) ved universitet eller høgskole,

eller ett år på en folkehøgskole med godkjent dokumentasjon,

eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste

Et fullført halvårig studium eller 10 vekttall gir 1,5 poeng. Dette gjelder også for examen philosophicum med påbyggingsstudier, som samlet utgjør et førstesemesterstudium, eller examen philosophicum i kombinasjon med 5 vekttall.

Examen philosophicum gir 1 poeng.

Det gis maksimalt 3 tilleggspoeng etter denne bestemmelsen.

c)Det gis maksimalt 2 tilleggspoeng for bestått studium fra høgskole eller universitet. Examen philosophicum eller halvårig studium gir 1 poeng. Studier av ett års varighet eller mer gir 2 poeng.

d)Departementet kan samtykke i at det for enkelte utdanninger kan gis 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning.

e)Departementet kan utarbeide retningslinjer for tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng.

f)Utgår.Det gis ett tilleggspoeng til søkere som kan dokumentere fullført militær eller sivil førstegangstjeneste.

§ 7 Opptak av søkere med utenlandsk utdanning

Utgår, se § 4 i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler.

§ 8 Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for svar tidlig, kan be om forhåndsløfte. Inntil 30 % av studieplassene kan tildeles søkere som ber om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis søkere som ved opptakstidspunktet vil ha en konkurransepoengsum som er høgre enn medianen for dem som ble tatt opp til studiet ved forrige ordinære opptak.

§ 9 Søknadsfrist

Søknadsfristen for opptak til høstsemesteret er:

- 1. mars for søkere som har opptaksgrunnlag fra land utenfor Norden, søkere som ber om

vurdering utenom poengreglene og søkere som ber om forhåndsløfte i henhold til § 8.

- 15. april for søkere som ikke er nevnt over.

For utdanning som starter i januar, er søknadsfristen 1. november.

Søkere som søker opptak utenom poengreglene eller som søker om forhåndsløfte om opptak, må sende begrunnet og dokumentert søknad innen den frist opptaksorganet fastsetter.

For spesielle studier kan departementet fastsette andre søknadsfrister.

§ 10 Frist for innsending av dokumenter og godkjenning av utdanning/arbeidserfaring

All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres.

De som avslutter eller avlegger delprøver fra videregående skole i søknadsåret, eller i vårsemesteret avlegger annen eksamen som gir grunnlag for tilleggspoeng, kan ettersende vitnemål eller karakterutskrift. Departementet fastsetter frist for ettersending av dokumentasjon på utdanning som avsluttes etter søknadsfristen.

Søkere får godskrevet eventuell forpraksis som er avsluttet før 1. august i søknadsopptaksåret (1. januar for de som starter utdanning i vårsemesteret). Opptak er betinget av at dokumentasjon forevises ved studiestart.

§ 11 Reservering av studieplass til året etter

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når opptaksorganet finner at det foreligger tungtveiende grunner. Reservert studieplass gjelder ved samme linje/studium og høgskole.

§ 12 Tilbud om opptak og bekreftelse av studieplass

Søkere har krav på skriftlig melding om opptak eller om avslag på opptak, og de skal kunne få opplysning om de er vurdert som studiekvalifisert, og hvilken konkurransepoengsum som er oppnådd.

Dersom det ikke innen fastsatt frist gis skriftlig melding om at tilbudet om studieplass aksepteres, mister søkeren retten til studieplassen.

Studenter som ikke møter på høgskolen ved studiestart, mister studieplassen med mindre høgskolen har godkjent fraværet.

§ 13 Opptak ved studiestart

10 dager etter studiestart kan den enkelte høgskole, dersom det har vist seg praktisk umulig å innkalle søkere i samsvar med ventelister, tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsreglene foran.

§ 14 Bytte av studieplass ved fellesopptak eller samordnet opptak

Ved fellesopptak eller samordnet opptak kan opptaksorganet etter skriftlig søknad gi adgang til bytte av studieplass, dersom det er kommet til sterke grunner etter at søkeren foretok sin prioritering, og søkeren har en poengsum som kunne gitt opptak ved den høgskolen det søkes byttet til.

§ 15 Utfyllende bestemmelser

Departementet kan fastsette utfyllende bestemmelser og regler om praktisering av forskriften.

§ 16 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraftikraft fra og med opptaket til studieåret 1996/97.

Vedlegg 3

Forskrift om utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng for fag og studieretninger fra videregående skole

Fastsatt med hjemmel i § 6,e i midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler av 20.11.95, med endringer 23.12.96, og 16.04.97 og 15. januar 1998.

§ 1 Tilleggspoeng for faglig fordypning

Det kan gis inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning i fag som er fullført og bestått etter følgende regler:

Alle fag som gir fordypningspoeng, skal telle med i beregningen av karaktergjennomsnittet.

A For søkere fra studieretning for allmenne fag

1. Tradisjonelt gymnas:

Søkere som har vitnemål fra tradisjonelt gymnas, alle linjer, får 4 tilleggspoeng for faglig fordypning.

2. Tradisjonell struktur:

Søkere som har vitnemål fra tradisjonell struktur, får tilleggspoeng fra og med sin andre fordypning.

Linjefag fra tradisjonell struktur gir samme uttelling som de tilsvarende studieretningsfag i endret struktur, dog slik at:

Engelsk linjefag (3+5) uketimer tilsvarer engelsk studieretningsfag (5+5) uketimer.

B-språk linjefag (2+5) uketimer tilsvarer B-språk studieretningsfag (5 uketimer i 3. årskurs).

C-språk felles allmenne fag (4+3) uketimer tilsvarer C-språk studieretningsfag (4+4) uketimer, 3. fremmedspråk3.fremmedspråk

Samfunnskunnskap/sosialkunnskap linjefag (5+8) uketimer tilsvarer samfunnskunnskap/sosialkunnskapsosial-kunnskap studieretningsfag (5+5) uketimer.

3. Endret struktur:

Søkere som har vitnemål fra endret struktur, får tilleggspoeng fra og med sin andre fordypning:

• 2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer.
• 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk.
• 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk.

4. Reform 94:

Søkere med opptaksgrunnlag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag får tilleggspoeng når de har oppfylt følgende krav :

a.minimum 90 uketimer over 3 år

b.mellom 60-64 uketimer felles allmenne fag

c.minimum 15 uketimer studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

d.ett studieretningsfag med et samlet omfang på minimum 8 uketimer (obligatorisk fordypning innen 15 timerskravet, jf pkt 4 c)

Utover den obligatoriske fordypningen i ett fag kan det gis inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning i de fag som er angitt i vedlegg, etter følgende prinsipper:

• 2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på 8 - 10 uketimer
• 3 poeng for studieretningsfag på 15 uketimer
• 4 poeng for studieretningsfag på 20 uketimer

Videre vil det kunne gis tilleggspoeng for faglig fordypning for følgende fag:

• 2 poeng for minimum 8 uketimer i et tredje fremmedspråk
• 2 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i B-språk
• 2 poeng for studieretningsfag på 10 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen
• 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen
• 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i sosialkunnskap når faget tas i tillegg til samfunnskunnskap (5+5) uketimer

KUF’s rundskriv F-110-96 fastsetter at elever med samisk som første eller andre språk på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag nå kan få ta B/C-språk som studieretningsfag. For dem kan dette da telle som fordypning når omfanget er på minst 8 uketimer. Også søkere med samisk som første eller andrespråk, som tidligere har B/C-språk innenfor den obligatoriske kjerne felles allmenne fag, kan få fordypningspoeng for B/C-språk.

Det gjøres særskilt oppmerksom på følgende:

• elever som tar studieretningsfag fra andre studieretninger enn studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, får ikke tilleggspoeng for disse studieretningsfagene
• kontorfagene handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I og II har en faglig sammenheng. Dette innebærer at elever f.eks kan velge handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I som sin obligatoriske fordypning. Ved å velge kontorautomasjon II i tillegg, vil disse elevene få 1 poeng for de siste 5 uketimene
• butikkfagene handels- og kontorarbeid og varehandel I og II har en faglig sammenheng og må behandles på samme måte som kontorautomasjon
• elever som velger VKI butikkfag, VKI kontorfag eller VKI resepsjonsfag som lærlingløp, får ikke tilleggspoeng for faglig fordypning

- bedriftsøkonomi I (felles allment fag i økonomisk og administrativ retning) sammen med bedriftsøkonomi II skal gi fordypning også for elever som tar økonomisk og administrativ retning. Bedriftsøkonomi I i økonomisk og administrativ retning inngår ikke i 15 timersrammen uten at det tas sammen med bedriftsøkonomi II. Kravet til obligatorisk fordypning blir da dekket.

B For søkere med opptaksgrunnlag fra andre studieretninger

I. Tradisjonell og endret struktur:

1. Søkere fra andre studieretninger enn studieretning for allmenne fag får 2 poeng for hver fordypning fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning. Dette studieretningsfaget skal ha en godkjent fagplan som er spesielt utarbeidd for studieretning for allmenne fag (Se under punkt A).
2. Noen studieretninger kan gi poeng for fordypning dersom søkeren har brukt valgfagstimer til å øke den allmennfaglige kompetansen slik at kravene under a) og b) er oppfylt:

a) Alle felles allmenne fag med et minimum omfang oppgitt i uketimer:

norsk (4+5+5) uketimer

religion 3 uketimer

engelsk A-språk 5 uketimer

samfunnslære 2 uketimer

geografi 3 uketimer

eldre historie 3 uketimer

nyere historie 4 uketimer

matematikk 5 uketimer

naturfag 5 uketimer

B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4) uketimer

kroppsøving (2+2+4)uketimer

og i tillegg

b) et obligatorisk fremmedspråk, 3 uketimer studieretningsfag (normalt engelsk) fra studieretning for allmenne fag

Dette gjelder følgende studieretninger:

Studieretning for idrettsfag

2 poeng for fordypning i idrettsfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for husflids- og estetiske fag, musikklinjen

2 poeng for fordypning i musikkfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for landbruksfag og naturbruk

2 poeng for fordypning i landbruksfag for søkere som har tatt et 4. påbyggingsår og har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor.

De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer), normalt 2BI og 3BI, får 4 poeng.Søkere som også har tatt 2 MN, 2 Bi og 3 Bi får 4 poeng

:

Studieretning for håndverks- og industrifag

2 poeng for fordypning for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene 2a) og 2b) og som i tillegg til studieretningsfag fra håndverks og industrifag har tatt ett godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

Studieretning for sosial-og helsefag

2 poeng for fordypning for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene 2a) og2 b) og som i tillegg til studieretningsfag fra sosial- og helsefag har tatt ett godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

Studieretning for husflids-og estetiske fag (ikke musikklinjen)

2 poeng for fordypning for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene 2a) og 2b) og som i tillegg til studieretningsfag fra husflids- og estetiske fag har tatt ett godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

Studieretning for husholdningsfag, linje for spesialkost

2 poeng for fordypning for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene 2a) og 2b) og som i tillegg til studieretningsfag fra husholdningsfag har tatt ett godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

2-årig grunnkurs med ett-årig påbygging - EDB

2 poeng for fordypning i datafag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg til 27 uketimer datafag har et studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (normalt 2MN og 3MN) får 4 poeng.

3. Søkere med bestått grunnkurs, VKI og VKII eller grunnkurs, VKI og påbyggingskurs fra en yrkesfaglig studieretning

2 poeng for fordypning dersom de i tillegg til studieretningsfag fra egen studieretning har tatt et godkjent studieretningsfag (minimum 8 uketimer) fra studieretning for allmenne fag og kravene under punkt a) nedenfor er oppfylt:

Alle felles allmenne fag med et minimum omfang oppgitt i uketimer:

norsk (4+5+5)

engelsk (5)

matematikk (5)

naturfag (5)

nyere historie (4) og

samfunnslære (2)

4. Studieretning for handels- og kontorfag

Det gis 2 poeng for fordypning i handels- og kontorfag for søkere som har styrket sin allmennfaglige kompetanse med disse to valgfag:

2. fremmedspråk, 3 uketimer i grunnkurs

matematikk, 3 uketimer i VKII.

For alle linjer med unntak av regnskapslinja gjelder dessuten følgende:

2 poeng for fordypning dersom de i tillegg til sin treårige utdanning tar et godkjent studieretningsfagstudieretnings-fag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

For søkere med regnskapslinja gjelder følgende:

2 poeng for fordypning dersom de i tillegg til sin treårigetre-årige utdanning tar et godkjent studieretningsfagstudieretnings-fag (unntatt bedriftsøkonomi) fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). (Bedriftsøkonomi fra studieretning for allmenne fag er ikke godkjent som grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning fordi det er faglig overlapping med faget på regnskapslinja.)

Woll-modellen

Søkere med vitnemål fra studieretning for handels- og kontorfag, ny struktur (også kalt Woll-modellen) kan fra og med opptak til studieåret 1996/97 få inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning i studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag som er tatt i tillegg til følgende felles fag (angitt i uketimer):

norsk (4+4+5)

kroppsøving (2+2+2)

samfunnslære (2)

engelsk (4+4+4)

bedriftsøkonomi (4+5)

handels- og kontorfag (11) eller

handels- og kontorfag min. (8) + EDB (2) eller (3)

sosialøkonomi (3)

organisasjonslære (3) eller (4)

matematikk (3) eller (5)

rettslære (3)

I tillegg til de ovennevnte felles fagene må elevene ha totalt 10 uketimer obligatorisk fordypning i studieretningsfag fra studieretning for handels- og kontorfag. For studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag som er tatt i tillegg til disse kravene, skal det gis tilleggspoeng etter følgende retningslinjer:

- 2 poeng for studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer

- 2 poeng for 5 uketimer sosialøkonomi (3SØ) som bygger på sosialøkonomi (3)

- 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk i VKk II (som bygger på B-språk (4+4)

- 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk

5. 2-årig grunnkurs med allmenne fag og ettårig påbyggingsår (ikke EDB)

Søkere får 2 poeng for hver fordypning fra studieretning for allmenne fag som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning. Dette studieretningsfagetstudieretnings-faget skal ha en godkjent fagplan som er spesielt utarbeidet for studieretning for allmenne fag (Se under punkt A).

II. Reform'94

Elever som fullfører 3-årig videregående opplæring fra andre studieretninger enn studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, får generell studiekompetanse dersom de oppfyller kravet om 35 uketimer felles allmenne fag innenfor eller i tillegg til det 3-årige løpet. De felles allmenne fagene angitt i uketimer er følgende:

norsk (14)

engelsk (5)

matematikk (5)

naturfag (5)

samfunnsfag (6), som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2)

Søkere fra andre studieretninger får etter prinsippene ovenfor tilleggspoeng for fordypninger fra allmenne, økonomiske og administrative fag, dersom disse kommer i tillegg til full fag- og timefordeling i det 3-årige løpet og kravet til felles allmenne fag (35 uketimer) er oppfylt. Dette gjelder også for søkere som har tatt grunnkurs og VKI fra en yrkesfaglig studieretning og VKII - Allmennfaglig påbygging.

Dette innebærer at søkere fra andre studieretninger som har tatt fordypning eller deler av fordypning i studieretning for allmenne fag innenfor sitt ordinære 3-årige løp, ikke får tilleggspoeng for disse. Slike søkere må ta minimum 8 uketimer studieretningsfag (evt 5 uketimer studieretningsfag i B-språk) utenom sitt ordinære 3-årige løp.

Søkere fra andre studieretninger enn studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag får tilleggspoeng for fordypninger fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, enten disse tas innenfor den gitte ramme for fag til valg/valgfag eller i tillegg til full fag- og timefordeling.

Kravet til felles allmenne fag (se under) må være oppfylt. Reglene gjelder også for søkere som har tatt grunnkurs og VKI fra en yrkesfaglig studieretning og VKII - Allmennfaglig påbygging. De felles allmenne fag oppgitt i uketimer er følgende:

norsk (14)

engelsk (5)

matematikk (5)

naturfag (5)

nyere historie (4)

samfunnslære (2)

C For søkere som fyller minstekravene etter reglene for 23 års alder og 5 års yrkeserfaring

Det gis tilleggspoeng for hver fordypning fra studieretning for allmenne fag eller studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag utover fagkravene i den generelle studiekompetansen og eventuelle spesielle opptakskrav.

D For søkere med opptaksgrunnlag fra International Baccalaureate (IB)

Når søkere med IB-diplom får regnet om sine poeng til norsk skala, skal ikke eventuelle “bonus points” regnes med.

Bonus points konverteres til tilleggspoeng slik at 1 bonus point gir 1 tilleggspoeng for faglig fordypning. Maksimalt antall bonus points er 3.

2 poeng til søkere med IB-diplom som har tatt 4 fag på høgt nivå (High Level).

2 poeng til søkere med IB-diplom som har tatt matematikk på minimum lavere nivå (Subsidiary Level, fra 1994 kalt Mathematical Methods) og som i tillegg har tatt enten 2 språk i tillegg til morsmål eller 2 samfunnsfag eller 2 naturfag.

2 poeng til søkere med IB-diplom som ikke har tatt matematikk på minimum lavere nivå (Subsidiary Level, fra 1994 kalt Mathematical Methods), men som har tatt 3 språk (inkl. morsmål), hvorav minst 2 av språkene er tatt på høgt nivå (High Level).

NB! Søkere med maksimalt antall bonus points og tilleggspoeng for fordypning kan ikke få mer enn totalt 4 tilleggspoeng for dette.

E Søkere med opptaksgrunnlag fra andre land

Søkere med opptaksgrunnlag fra andre kan tildeles inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de fordypninger som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående skole.

§ 2 Realfagspoeng for studieretningsfag i realfag - forsøksordning

Elever som velger studieretningsfagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, får ekstra realfagsspoeng som følger:

Det gis ½ realfagspoeng for hvert av fagene 2MX/2MY, 3MX/3MY, 2BI, 3BI, 2FY, 3FY, 2KJ og 3KJ.

Søkere med IB-diplom gis ½ poeng for matematikk, biologi, fysikk og kjemi tatt på lavere nivå (Subsidiary Level) og 1 poeng for matematikk, biologi, fysikk og kjemi tatt på høgt nivå (High Level), men likevel slik at det ikke kan gis mer enn 4 poeng totalt.

Poengene kommer i tillegg til de vanlige fordypningspoengene og gis også for obligatorisk fordypning. Ordningen gjelder også elever som tidligere har tatt fagene 2MN/MS og 3MN/MS og for elever med examen artium fra real- eller naturfaglinje, tradisjonelt gymnas.

Alle fag som gir realfagspoeng, skal telle med i beregningen av karaktergjennomsnittet

§ 3 Bonuspoeng

Søkere med fullført og bestått 3-årig videregående opplæring fra studieretning for musikk, dans og drama som opptaksgrunnlag får 2 tilleggspoeng ved opptak til følgende studier:

Allmennlærerutdanning

Allmennlærerutdanning med musikk

Allmennlærerutdanning med realfag

Førskolelærerutdanning

Ergoterapiutdanning

Kulturstudier ved Høgskolen i Telemark

Folkemusikk og folkekunst ved Høgskolen i Telemark

Årsenheter i drama og musikk der opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse.

Ballettpedagogutdanning ved Høgskolen i Bodø

Folkedans, drama/teater ved NTNU

§ 4 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra og med opptaket til studieåret 1996/97.

Lagt inn 9. mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen