Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Rundskriv F-083-99

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Nytt, felles regelverk for rangering av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. (14.12.99) Viser til F-002-98 og F-084-99

Rundskriv F-083-99

Saksnr. 99/5656

14.12.1999

Viser til F-002-98 og F-084-99

Universiteter og høgskole Samordna opptak

Nytt, felles regelverk for rangering av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler

Bakgrunn

I St. meld. nr. 42 (1996-97) la regjeringen frem forslag til prinsipper for rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Ved behandling av Innst. S. nr. 49 (1996-97) sluttet Stortinget seg til hovedinnholdet i meldingen. I brev til institusjonene av 13. oktober 1997 gjorde departementet klart som følger:

  1. Nytt, felles regelverk skulle innføres fra og med opptak til studieåret 2000/2001.
  2. Det skulle innføres en 30-40% kvote for søkere med primærvitnemål
  3. Det skulle innføres en ordning med bonuspoeng ved opptak til enkelte utdanninger for søkere med studieretning musikk, dans og drama.
  4. Prøveordningen med realfagspoeng skulle gjelde fagene biologi, kjemi, fysikk og matematikk
  5. Det skulle kunne gis inntil 3 tilleggspoeng totalt for siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste, ett år på folkehøgskole eller ett års høgre utdanning.

De tre siste punktene ble implementert i sentrale og lokale forskrifter fra og med opptak til studieåret 1998/99.

Et utkast til nytt regelverk for rangering ble sendt på høring høsten 1999. Foreliggende regelverk er en bearbeiding av høringsutkastet basert på innspill departementet har fått gjennom høringsrunden.

Viktige sider ved det nye regelverket

Det nye regelverket er felles for opptak til alle institusjoner som faller inn under lov av

12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. I brev av 16. september 1999 ble det imidlertid for opptak til medisin-, farmasi-, ernæring- og journaliststudiet gjort gjeldende at opptak til studieåret 2000/01 skulle foretas etter samme regelverk som for opptak til studieåret 1999/2000. For journaliststudiet er reglene for opptaket 1999/2000 innarbeidet i det nye, felles regelverket. De øvrige studiene er gitt et tidsbestemt unntak fra regelverket, se Kommentarer til forskriften under.

Tidligere har hele eller deler av regelverket for rangering av søkere til universiteter, vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler vært fastsatt lokalt, og regelverket har variert mellom ulike studier på samme institusjon og mellom like studier på forskjellige institusjoner.

Hovedtrekkene ved det nye regelverket er:

  • Ett felles regelverk for alle institusjoner underlagt lov om universiteter og høgskoler
  • 40% aldersbestemt kvote for søkere med primærvitnemål

For universiteter og vitenskapelige høgskoler innebærer samordning av regelverket videre at

  • tilleggspoeng for alder erstatter regler for tilleggspoeng for praksis
  • det er fastsatt endrede regler for rangering av ”23/5-søkere”, dvs søkere som tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse etter § 2a) siste ledd og § 2b) i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler.

Forskriften gir departementet hjemmel til å fastsette unntak fra og tillegg til hovedbestemmelsene, se Kommentarer til forskriften under.

Realkompetanse

Departementet arbeider med regler for opptak til høgre utdanning på grunnlag av realkompetanse, og vil komme tilbake med forslag til forskriftsendringer når det lovmessige grunnlaget er på plass.

Kommentarer til forskriften

Til § 1-1, siste ledd

For opptak til studieåret 2000/2001 og opptak i januar 2001 har departementet unntatt følgende studier fra forskriften:

Medisinstudiet
Farmasistudiet
Ernæringsstudiet

For disse studiene har lærestedene fått fullmakt til å videreføre eksisterende regelverk med visse endringer. Departementet vil våren 2000 fastsette rangeringsregler for de nevnte studiene for opptak til studieåret 2001/02 og senere.

Til § 2-2, første ledd

For videregående opplæring avsluttet våren 2000 eller senere vil departementet i rundskriv fastsette kriterier for å utstede primærvitnemål eller tilsvarende dokumentasjon til elever/privatister. Heri vil ligge bestemmelser med hensyn til muligheten til karakterforbedringer eller ny eksamen i fag som er strøket. For videregående opplæring avsluttet 1999 eller tidligere, legger departementet til grunn at det ikke vil være mulig for de høgre utdanningsinstitusjonene å vurdere kriterier utover de som er gitt i § 2-2.

Til §2-2, siste ledd

Følgende studier er unntatt fra primærvitnemålskvote:

2-årig ingeniørutdanning
2-årig studium i kjøkken og restaurantledelse ved Høgskolen i Stavanger:
Dyrepleierutdanning og utdanning i veterinærmedisin ved Norges Veterinærhøgskole
Hotelladministrasjon ved Høgskolen i Stavanger
Husøkonomutdanning og kostøkonomutdanning ved Høgskolen i Akershus
Årsenheter i lærerutdanning når restplasser tilbys som grunnutdanninger

Desentraliserte og/eller deltids utdanninger med minst ett års yrkespraksis som spesielt opptakskrav

Gjelder utdanninger der lærestedet, med hjemmel i § 3 annet ledd i forskrift om spesielle opptakskrav og unntak frå kravet om generell studiekompetanse ved opptak til universitet og høgskolar, har fastsatt minst ett års yrkespraksis som spesielt opptakskrav.

Journalistutdanning

Gjelder for opptak til studieåret 2000/2001.

Til §2-3, første og annet ledd

Departementet har fastsatt spesielle kvoter som følger:

Drama- og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo

10% dramafaglig kvote.

Dyrepleierstudiet ved Norges Veterinærhøgskole

40% kvote ved opptak til dyrepleierstudiet for søkere med primærvitnemål, men uten aldersbegrensing. Det gis tilleggspoeng som for primærvitnemålskvoten.

Fiskerikandidatstudiet, fiskehelsestudiet og havbruksstudiet ved Universitetet i Tromsø

1 studieplass for samiske søkere.

Helsefaglige profesjonsutdanninger ved Høgskolen i Tromsø

80% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark, innenfor denne kvoten en kvote på 10% for samiske søkere. Det skal være 40% primærvitnemålsdel innenfor kvoten.

Høgskoleingeniørutdanning

20% kvote for søkere med godkjent ettårig forkurs med full fagkrets. Søkerne poengberegnes på grunnlag av karakterpoengsum for forkurset, som etter § 3-1. Det gis ikke tilleggspoeng i kvoten. Søkere som ikke tas opp i kvoten konkurrerer videre om øvrige studieplasser på grunnlag av forkurset og eventuell tilleggsdokumentasjon som gir grunnlag for tilleggspoeng.

Idrett grunnfag ved Norges Idrettshøgskole

Inntil 15 studieplasser for søkere etter innstilling fra Forsvaret.

10% kvote for søkere innstilt av Norges Idrettsforbund.

Journalistutdanning

30 % kvote for søkere med minst ½ års relevant praksis. Kvoten gjelder for opptak til studieåret 2000/2001.

Jusstudiet ved Universitetet i Tromsø

67% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark. Det skal være 40% primærvitnemålsdel innenfor kvoten. 3 studieplasser for samiske søkere.

Maritim høgskoleutdanning

20% kvote for søkere med aspirantkurs.

Medieteknikk ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Stavanger

2 studieplasser for samiske søkere.

Medisin grunnfag ved Universitetet i Tromsø

40% kvote for søkere som ønsker å ta faget som del av et cand.mag.-studium eller til yrkesaktive som tar faget for å oppnå høyere fagkompetanse i yrkessammenheng.

Næringsmiddelteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

20% kvote for søkere med bestått tilpassingskurs.

Odontologistudiet ved Universitetet i Bergen

8 studieplasser for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark.

Ortopediingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo

10% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark, og førsterett for samiske søkere innenfor denne kvoten.

Reseptarstudiet ved Høgskolen i Oslo

10% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark, og førsterett for samiske søkere innenfor denne kvoten.

Sivilingeniørutdanninger ved Universitetet i Tromsø

50% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark. Det skal være 40% primærvitnemålsdel innenfor kvoten. 5% kvote for samiske søkere.

Sykepleierutdanning ved Høgskolen i Finnmark

80% kvote for søkere fra Finnmark, 10% kvote innenfor ovennevnte for samiske søkere. Det skal være 40% primærvitnemålsdel innenfor kvoten.

Tannteknikerutdanning ved Høgskolen i Oslo

10% kvote for søkere fra Nordland, Troms og Finnmark, og førsterett for samiske søkere innenfor denne kvoten.

Veterinærstudiet ved Norges Veterinærhøgskole

50% kvote for søkere med primærvitnemål, men uten aldersbegrensing. Det gis tilleggspoeng som for primærvitnemålskvoten.

Ved opptak skal søkere først rangeres i den spesielle kvoten.

Til § 3-2, tredje ledd og § 3-3, siste ledd

Det vil bli innført en endring i metoden for beregning av karakterpoeng, slik at det først skal regnes ut en middelverdi for hvert fag, deretter et gjennomsnitt av alle disse middelverdiene. Ny beregningsmåte vil etter planen bli innført for opptak til studieåret 2001/2002. Departementet vil komme tilbake til dette i løpet av våren 2000.

Til § 3-2, siste ledd

Departementet har fastsatt omregningstabell for søkere med International Baccalaureate, se vedlegg 2. For omregning av vitnemål fra andre nordiske land vises til veiledende tabeller publisert av en arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd.

Til § 3-5

Søkere som har fullført videregående opplæring i strukturer før Reform 94, kan gis tilleggspoeng for fordypningsfag fra senere strukturer, og vice versa.

Til § 3-6

Det er gjort en endring i reglene for fordypningspoeng for søkere med økonomisk og administrativ retning som tar bedriftsøkonomi I og bedriftsøkonomi II. Det er videre innført en overgangsordning for disse fagene, slik at endringen ikke vil få betydning for søkere som avslutter bedriftsøkonomi II våren 2002 eller tidligere.

Til § 3-6 og § 3-10

Departementet har fastsatt fag i Reform 94 som kan gi fordypningspoeng innenfor de rammene som ellers er satt i forskriften, se vedlegg 3.

Til § 3-12 og § 3-13, siste ledd

Bestemmelsen gjelder i de tilfeller der lærestedet bruker omregningstabell for å fastsette en karakterpoengsum for utenlandske søkere.

Til § 3-13

Det er her tatt inn en ny bestemmelse om realfagspoeng for søkere med studieretning naturbruk, VKII Naturforvaltning.

Til § 3-14

Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med studieretning musikk, dans og drama ved opptak til følgende utdanninger:

Allmennlærerutdanning
Ballettpedagogutdanning ved Høgskolen i Bodø
Drama/teater ved NTNU
Ergoterapiutdanning Faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag
Folkedans ved NTNU
Folkemusikk og folkekunst ved Høgskolen i Telemark
Førskolelærerutdanning
Kulturstudier ved Høgskolen i Telemark
Årsenheter i drama og musikk der opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse

Til § 3-15

Det gis 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere ved opptak til følgende studier:

Høgskoleingeniørutdanninger med unntak av linjene for kjemi og optikk
Informatikk ved Høgskolen i Østfold
Landbruksutdanninger ved statlige høgskoler
Maritime høgskoleutdanninger

Til § 4-4

Studier som har opptaksprøve og som ikke er listet under, bruker opptaksprøve kun som grunnlag for kvalifisering, ikke som grunnlag for rangering.

Idrett grunnfag ved Norges Idrettshøgskole

Rangering foretas på grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av høgskolen.

Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo

Rangering foretas på grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av høgskolen.

Arkitektstudiet ved Norges Arkitekthøgskole
Studier ved Kunsthøgskolen i Bergen
Studier ved Kunsthøgskolen i Oslo
Studier ved Norges Musikkhøgskole

Rangering foretas på grunnlag av opptaksprøver alene, etter regler fastsatt av høgskolen.

Med hilsen

Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Tore Kjellemo
avdelingsdirektør

Vedlegg:

Kopi:

Statens utdanningskontorer Det norske høgskolerådet Norgesnettrådet Det norske universitetsråd Private høgskoler Fylkeskommunen Videregående skoler Arbeidskontorene Studentorganisasjonene Justisdepartementet Lagt inn 15. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
VEDLEGG

Vedlegg til F-083-99

Saksnr. 99/5656

14.12.1999

Forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 14. desember 1999 med hjemmel i § 39 nr. 3 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

Kapittel 1 Virkeområde og definisjoner:

§ 1-1 Virkeområde

Forskriften gjelder for opptak av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler som er nevnt i § 1 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.

Kun søkere som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene gitt i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til univeristeter og høgskoler og forskrift om spesielle opptakskrav og unntak fra kravet om generell studiekompetanse, kan rangeres etter denne forskrift.

Med grunnutdanning menes utdanninger som normalt ikke bygger på eller har annen høgre utdanning som del av opptakskrav.

Forskriften gjelder ikke

  • ved fordeling av søkere til enkeltfag ved fakultet på universitetene, dersom søkerne først er tatt opp til fakultet
  • ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger.

For disse unntakene gis lærestedene myndighet til å fastsette rangeringsregler.

Departementet kan unnta enkeltstudier fra dette regelverket.

§ 1-2 Definisjoner

  • Kvote er et bestemt antall eller en bestemt andel av studieplassene som fordeles blant søkere som tilfredsstiller nærmere bestemte krav.
  • Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen av videregående opplæring som kvalifiserer søkeren for et studium, samt tilleggsdokumentasjon som gir tilleggspoeng.
  • 23/5-søker er en søker som har fylt 23 år i søknadsåret, som har 5 års samlet fulltids erfaring fra arbeid og utdanning og som fyller kravene til generell studiekompetanse, jf. § 2a) og § 2b) i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høskoler.

Kapittel 2 Kvoter

§ 2-1 Generelt om kvoter

Opptak til studium skjer på grunnlag av rangering innenfor kvoter. For hver kvote er det ett sett rangeringsregler.

Alle kvalifiserte søkere som oppfyller tilhørighetskriteriene for en kvote, konkurrerer om studieplass i kvoten.

§ 2-2 Primærvitnemålskvote

Kvoten omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og som

  • enten har dokumentert primærvitnemål eller tilsvarende dokumentasjon for videregående opplæring, for slik utdanning avsluttet våren 2000 eller senere
  • eller har dokumentasjon for fullført og bestått videregående opplæring avsluttet 1999 eller tidligere.

For at dokumentasjon for videregående opplæring avsluttet 1999 eller tidligere skal telle i primærvitnemålskvoten, forutsettes det at den er gjennomført på normert tid. Unntak fra dette kan gjøres dersom det foreligger særskilte grunner til avbrudd i skolegangen. Som særskilt grunn regnes sykdom, militær eller sivil førstegangstjeneste, svangerskap, ett år på folkehøgskole eller ett år som utvekslingselev.

Søkere i primærvitnemålskvoten kan dokumentere generelle eller spesielle opptakskrav og fag som gir fordypningspoeng eller realfagspoeng i form av tilleggsdokumentasjon.

Søkere i primærvitnemålskvoten rangeres på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2, § 3-5, § 3-6, § 3-11, § 3-12, § 3-13, § 3-14 og § 3-15, eventuelt etter § 4-2 eller § 4-3.)

40% av studieplassene skal tilbys søkere i primærvitnemålskvoten. Søkere som ikke blir tatt opp i primærvitnemålskvoten konkurrerer videre i ordinær kvote.

Departementet kan unnta enkelte studier fra kravet om primærvitnemålskvote.

§ 2-3 Spesielle kvoter

Når særskilte forhold gjør det ønskelig, kan departementet fastsette spesielle kvoter for enkelte utdanninger. Spesielle kvoter har andre tilhørighetskriterier enn primærvitnemålskvoten.

Departementet kan i særskilte tilfeller fastsette primærvitnemålskvote innenfor en spesiell kvote.

Departementet kan fastsette avvikende rangeringsregler for spesielle kvoter, herunder regler for tildeling av særlige tilleggspoeng, se § 3-18.

§ 2-4 Fordeling av plasser utenom kvotene:

Studieplasser som ikke er fordelt på kvoter etter § 2-2 og § 2-3 tilbys søkere som fyller de generelle og spesielle krav til opptak.

Kapittel 3 Poengberegning

§ 3-1 Poengberening av søkere med mer enn ett grunnlag for rangering

Søkere som fyller kravene til generell studiekompetanse både som 23/5-søker, og på grunnlag av 3-årig videregående opplæring eller tilsvarende, skal poengberegnes etter begge disse grunnlagene for rangering. Ved rangering som 23/5-søkere kan det for disse søkerne inngå fag fra beståtte vitnemål eller årskursbevis som er nødvendig for at søkeren skal bli kvalifisert for et studium, og fag som kan gi tilleggspoeng. Lærestedet skal bruke den poengberegningen som gir høyest rangering.

Karakterpoeng:

§ 3-2 Karakterpoeng for søkere med 3-årig videregående opplæring eller fag-/svennebrev

Alle fag med tallkarakterer som inngår i grunnlaget for rangering, skal regnes med i beregningen av karakterpoeng.

Karakterpoengene er gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer med to desimaler, multiplisert med 10.

Departementet kan fastsette omregningsregler for søkere med International Baccalaureate Diploma og søkere med videregående opplæring fra utlandet. For søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer har departementet fastsatt følgende omregningstabell:

S=6 M=5 G=4 T=4 Ng=2

§ 3-3 Karakterpoeng for 23/5-søkere

Karakterpoengene regnes ut på grunnlag av de fagene som dekker generelle og spesielle opptakskrav og de fagene som gir tilleggspoeng.

Karakterpoengene regnes ut som gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer med to desimaler, multiplisert med 10.

Søkere som tilfredsstiller ett eller flere generelle eller spesielle fagkrav for opptak, på grunnlag av annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper enn fagene bestått i norsk videregående skole, skal rangeres etter § 4-2.

§ 3-4 Karakterforbedringer

Ved beregning av karakterpoeng utenom primærvitnemålskvoten, skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag.

Tilleggspoeng for faglig fordypning (fordypningspoeng)

§ 3-5 Generelt om fordypningspoeng

Fordypningspoeng gis for valg av bestemte fag eller fagkombinasjoner fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, for tiden før Reform 94 for fag og fagkombinasjoner fra studieretning for allmenne fag.

Etter reglene i denne forskrift kan det også gis fordypningspoeng for fagkombinasjoner fra andre studieretninger.

Det regnes ikke som faglig fordypning å ta hele eller deler av fag som overlapper faglig med andre deler av opptaksgrunnlaget.

Det gis maksimalt 4 fordypningningspoeng etter reglene i §§ 3-6 til 3-12.

§ 3-6 Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i Reform 94

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag:

Utover den obligatoriske fordypningen i ett fag gis det inntil 4 fordypningspoeng for fag fastsatt av departementet, etter følgende prinsipper:

  • 2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på 8 - 10 uketimer
  • 3 poeng for studieretningsfag på 15 uketimer
  • 4 poeng for studieretningsfag på 20 uketimer

Videre gis det fordypningspoeng for følgende fag:

  • 2 poeng for minimum 8 uketimer i tredje fremmedspråk
  • 2 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i B-språk
  • 2 poeng for studieretningsfag på 10 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen
  • 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer når dette faget er i forlengelsen av den obligatoriske fordypningen
  • 1 poeng for studieretningsfag på 5 uketimer i sosialkunnskap når faget tas i tillegg til samfunnskunnskap (5+5) uketimer

Følgende særlige bestemmelser gjelder:

  • kontorfagene handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I og II har en faglig sammenheng. Dette innebærer at f.eks. handels- og kontorarbeid og kontorautomasjon I kan velges som obligatoriske fordypning. Søkere med kontorautomasjon II i tillegg, vil få 1 tilleggspoeng for de siste 5 uketimene
  • butikkfagene handels- og kontorarbeid og varehandel I og II har en faglig sammenheng og behandles på samme måte som kontorautomasjon
  • søkere som har valgt VKI butikkfag, VKI kontorfag eller VKI resepsjonsfag som lærlingløp, får ikke tilleggspoeng for faglig fordypning innenfor dette løpet
  • bedriftsøkonomi I er et obligatorisk fag innenfor rammen av felles allmenne fag i økonomisk og administrativ retning, og gir derfor ikke grunnlag for beregning av fordypningspoeng. Bedriftsøkonomi I kan heller ikke inngå i det obligatoriske kravet om minimum 15 timer studieretningsfag, selv om faget tas sammen med bedriftsøkonomi II. På allmennfaglig retning gir bedriftsøkonomi I og II 2 tilleggspoeng som tidligere.

For søkere i økonomisk og adminstrativ retning som avslutter bedriftsøknomi II våren 2002 eller tidligere gjelder følgende overgangsordning:

  • bedriftsøkonomi I gir sammen med bedriftsøkonomi II fordypning. Bedriftsøkonomi I i økonomisk og administrativ retning kan ikke inngå i 15 timersrammen uten at det tas sammen med bedriftsøkonomi II. Til sammen dekker disse fagene kravet til obligatorisk fordypning.

Søkere med samisk som første- eller andrespråk, tegnspråk som førstespråk eller finsk som andrespråk kan ha B/C-språk som studieretningsfag. For dem kan dette telle som fordypning når omfanget er på minst 8 uketimer. Også søkere med samisk som første- eller andrespråk, som tidligere har B/C-språk innenfor den obligatoriske kjerne felles allmenne fag, kan få fordypningspoeng for B/C-språk.

Andre studieretninger, inklusive grunnkurs og VKI fra en yrkesfaglig studieretning og VKII Allmennfaglig påbygning:

Søkere får fordypningspoeng for fordypningsfag etter bestemmelsene for studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, enten disse er tatt innenfor den gitte ramme for fag til valg/valgfag eller i tillegg til full fag- og timefordeling.

§ 3-7 Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i endret struktur

Studieretning for allmenne fag:

Søkere får fordypningspoeng fra og med sin andre fordypning:

  • 2 poeng for hvert studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer.
  • 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk.
  • 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk

Studieretning for handel- og kontorfag:

Det gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Det gis 2 poeng for fordypning i handels- og kontorfag for søkere som har styrket sin allmennfaglige kompetanse med disse to valgfag:

  • 2. fremmedspråk, 3 uketimer i grunnkurs
  • matematikk, 3 uketimer i VKII.

For alle linjer med unntak av regnskapslinja gjelder dessuten følgende:

Det gis 2 poeng for fordypning dersom de i tillegg til sin treårige utdanning tar et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

For søkere med regnskapslinja gjelder følgende:

Det gis 2 poeng for fordypning dersom søkerne i tillegg til sin treårige utdanning tar et godkjent studieretningsfag (unntatt bedriftsøkonomi) fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). Bedriftsøkonomi fra studieretning for allmenne fag er ikke godkjent som grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning fordi det faglig overlapper med faget på regnskapslinja.

For søkere med Woll-modellen gjelder følgende:

Søkere med vitnemål fra studieretning for handels- og kontorfag, ny struktur (også kalt Woll-modellen) gis inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning i studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag som er tatt i tillegg til følgende felles fag (angitt i uketimer):

  • norsk (4+4+5)
  • kroppsøving (2+2+2)
  • samfunnslære (2
  • engelsk (4+4+4
  • bedriftsøkonomi (4+5
  • handels- og kontorfag (11) eller
  • handels- og kontorfag min. (8) + EDB (2) eller (3)
  • sosialøkonomi (3)
  • organisasjonslære (3) eller (4
  • matematikk (3) eller (5)
  • rettslære (3)

I tillegg til de ovennevnte felles fagene må elevene ha totalt 10 uketimer obligatorisk fordypning i studieretningsfag fra studieretning for handels- og kontorfag. For studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag som er tatt i tillegg til disse kravene, gis det fordypningspoeng etter følgende retningslinjer:

  • 2 poeng for studieretningsfag som har et samlet omfang på minst 8 uketimer
  • 2 poeng for 5 uketimer sosialøkonomi (3SØ) som bygger på sosialøkonomi (3)
  • 2 poeng for 5 uketimer fordypning i B-språk i VKII (som bygger på B-språk (4+4)
  • 2 poeng for minst 8 uketimer i 3. fremmedspråk

Annen 3-årig videregående opplæring:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Søkere med grunnkurs, VKI og ettårig allmennfaglig påbygning kan få fordypningspoeng for fag tatt i tillegg til ordinær fag- og timefordeling innenfor det 3-årige løpet.

Noen studieretninger kan gi fordypningspoeng dersom søkeren har brukt valgfagstimer til å øke den allmennfaglige kompetansen slik at kravene under a) og b) er oppfylt:

a) Alle felles allmenne fag med et minimum omfang oppgitt i uketimer:

  • norsk (4+5+5) uketimer
  • religion 3 uketimer
  • engelsk A-språk 5 uketimer
  • samfunnslære 2 uketimer
  • geografi 3 uketimer
  • eldre historie 3 uketimer
  • nyere historie 4 uketimer
  • matematikk 5 uketime
  • naturfag 5 uketimer
  • B-språk (4+4) eller C-språk (4+4+4) uketimer
  • kroppsøving (2+2+4)uketimer

og i tillegg

b) et obligatorisk fremmedspråk, 3 uketimer studieretningsfag (normalt engelsk) fra studieretning for allmenne fag

Dette gjelder følgende studieretninger:

Studieretning for idrettsfag

Det gis 2 poeng for fordypning i idrettsfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for husflids- og estetiske fag, musikklinjen

Det gis 2 poeng for fordypning i musikkfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for landbruksfag og naturbruk

Det gis 2 poeng for fordypning i landbruksfag for søkere som har tatt et 4. påbyggingsår og har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer), normalt 2BI og 3BI, får 4 poeng.

2-årig grunnkurs med ettårig påbygging - EDB

Det gis 2 poeng for fordypning i datafag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg til 27 uketimer datafag har et studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (normalt 2MN og 3MN) får 4 poeng.

§ 3-8 Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i tradisjonell struktur

Studieretning for allmenne fag:

Søkere som har vitnemål fra tradisjonell struktur gis fordypningspoeng fra og med sin andre fordypning.

Linjefag fra tradisjonell struktur gir samme uttelling som de tilsvarende studieretningsfag i endret struktur, dog slik at:

Engelsk linjefag (3+5) uketimer tilsvarer engelsk studieretningsfag (5+5) uketimer.

B-språk linjefag (2+5) uketimer tilsvarer B-språk studieretningsfag (5 uketimer i 3. årskurs).

C-språk felles allmenne fag (4+3) uketimer tilsvarer C-språk studieretningsfag (4+4) uketimer, 3. fremmedspråk

Samfunnskunnskap/sosialkunnskap linjefag (5+8) uketimer tilsvarer samfunnskunnskap/sosialkunnskap studieretningsfag (5+5) uketimer.

Studieretning for handel- og kontorfag:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Det gis 2 fordypningspoeng i handels- og kontorfag for søkere som har styrket sin allmennfaglige kompetanse med disse to valgfag:

  • 2. fremmedspråk, 3 uketimer i grunnkurs
  • matematikk, 3 uketimer i VKII.

For alle linjer med unntak av regnskapslinja gjelder følgende:

Søkerne gis 2 fordypningspoeng dersom de i tillegg til sin treårige utdanning tar et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer).

For søkere med regnskapslinja gjelder følgende:

Søkerne gis 2 fordypningspoeng dersom de i tillegg til sin treårige utdanning tar et godkjent studieretningsfag (unntatt bedriftsøkonomi) fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer). Bedriftsøkonomi fra studieretning for allmenne fag er ikke godkjent som grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning fordi det er faglig overlapping med faget på regnskapslinja.

Annen 3-årig videregående opplæring:

Søkere gis 2 poeng for hver fordypning (se over) fra studieretning for allmenne fag, som de tar i tillegg til ordinær 3-årig utdanning.

Søkere med grunnkurs, VKI og ettårig allmennfaglig påbygning kan få fordypningspoeng for fag tatt i tillegg til ordinær fag- og timefordeling innenfor det 3-årige løpet.

Noen studieretninger gir poeng for fordypning dersom søkeren har brukt valgfagstimer til å øke den allmennfaglige kompetansen slik at kravene under a) og b) er oppfylt:

a) Alle felles allmenne fag (totalt 60 uketimer) i studieretning for allmenne fag

og i tillegg

b) et fremmedspråk, 3 uketimer studieretningsfag (normalt engelsk) fra studieretning for allmenne fag

Dette gjelder følgende studieretninger:

Studieretning for idrettsfag

Det gis 2 poeng for fordypning i idrettsfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for husflids- og estetiske fag, musikklinjen

Det gis 2 poeng for fordypning i musikkfag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer) får 4 poeng.

Studieretning for landbruksfag og naturbruk

Det gis 2 poeng for fordypning i landbruksfag for søkere som har tatt et 4. påbyggingsår og har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg har et godkjent studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (minimum 8 uketimer), normalt 2BI og 3BI, får 4 poeng.

2-årig grunnkurs med ettårig påbygging - EDB

Det gis 2 poeng for fordypning i datafag for søkere som har oppfylt alle kravene i punktene a) og b) ovenfor. De som i tillegg til 27 uketimer datafag har et studieretningsfag fra studieretning for allmenne fag (normalt 2MN og 3MN) får 4 poeng.

§ 3-9 Fordypningspoeng for søkere med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring i tradisjonelt gymnas

Søkere som har vitnemål fra tradisjonelt gymnas, alle linjer, får 4 fordypningspoeng

§ 3-10 Fordypningspoeng for søkere som er studiekvalifiserte på grunnlag 23 års alder og 5 års utdanning/yrkeserfaring

Det gis poeng for hver fordypning fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag eller studieretning for allmenne fag, for fag fastsatt av departementet. Fagene skal ha et omfang på minst 8 uketimer. For omfang utover dette gjelder tilsvarende bestemmelser som gitt i § 3-6.

§ 3-11 Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra International Baccalaureate (IB)

Når søkere med IB-diplom får regnet om sine poeng til norsk skala, skal ikke eventuelle “bonus points” regnes med.

Bonus points konverteres til fordypningspoeng slik at 1 bonus point gir 1 fordypningspoeng. Maksimalt antall bonus points er 3.

Det gis 2 poeng til søkere med IB-diplom som har tatt 4 fag på høgt nivå (High Level).

Det gis 2 poeng til søkere med IB-diplom som har tatt matematikk på minimum lavere nivå (Subsidiary Level, fra 1994 kalt Mathematical Methods) og som i tillegg har tatt enten 2 språk i tillegg til morsmål eller 2 samfunnsfag eller 2 naturfag.

Det gis 2 poeng til søkere med IB-diplom som ikke har tatt matematikk på minimum lavere nivå (Subsidiary Level, fra 1994 kalt Mathematical Methods), men som har tatt 3 språk (inkl. morsmål), hvorav minst 2 av språkene er tatt på høgt nivå (High Level).

Søkere med maksimalt antall bonus points og tilleggspoeng for fordypning kan ikke få flere enn totalt 4 tilleggspoeng for dette.

§ 3-12 Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet

Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet kan gis inntil 4 tilleggspoeng for faglig fordypning når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de fordypninger som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående skole.

Andre tilleggspoeng

§ 3-13 Realfagspoeng

Det kan gis inntil 4 realfagspoeng. Realfagspoengene kommer i tillegg til fordypningspoengene og gis også for obligatorisk fordypningsfag. Ordningen med realfagspoeng er en forsøksordning.

Søkere som har valgt studieretningsfagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag eller studieretning for allmenne fag, får realfagspoeng som følger:

  • Det gis ½ realfagspoeng for hvert av fagene 2MX/2MY, 3MX/3MY, 2BI, 3BI, 2FY, 3FY, 2KJ og 3KJ.

Ordningen gjelder også søkere som tidligere har tatt fagene 2MN/MS og 3MN/MS og for elever med examen artium fra real- eller naturfaglinje, tradisjonelt gymnas.

Søkere med studieretning naturbruk, VKII naturforvaltning, får 1 realfagspoeng. Disse søkerne kan i tillegg få realfagspoeng for matematikk og fysikk, og enten biologi eller kjemi.

Søkere med IB-diplom gis ½ poeng for for hvert av fagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi tatt på lavere nivå (Subsidiary Level), eller 1 poeng for fagene tatt på høgt nivå (High Level).

Poengberegnede søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet kan gis inntil 4 realfagspoeng når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de realfag som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående skole.

§ 3-14 Bonuspoeng

Departementet kan bestemme at søkere som har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring fra studieretning for musikk, dans og drama som opptaksgrunnlag, får 2 bonuspoeng ved opptak til enkelte studier.

§ 3-15 Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn

Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning.

§ 3-16 Tilleggspoeng for alder

For søkere utenom primærvitnemålskvoten med fullført og bestått minst 3-årig videregående opplæring eller fag-/svennebrev gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 20 år, og maksimalt 8 poeng.

For søkere som er kvalifisert på grunnlag av 23 års alder og 5 års yrkeserfaring m.v., gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 24 år, og maksimalt 8 poeng.

§ 3-17 Tilleggspoeng for høgre utdanning, et år på folkehøgskole, siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste

Det gis 3 tilleggspoeng for:

enten et fullført årsstudium eller samlet 20 vekttall ved universitet eller høgskole

eller ett år på en folkehøgskole med godkjent skoledokumentasjon

eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste

Et fullført halvårig studium eller 10 vekttall gir 1,5 poeng. Dette gjelder også for examen philosophicum med påbyggingsstudier, som samlet utgjør et førstesemesterstudium, eller examen philosophicum i kombinasjon med 5 vekttall.

Examen philosophicum gir 1 poeng.

Det gis maksimalt 3 tilleggspoeng etter denne bestemmelsen.

§ 3-18 Særlige tilleggspoeng i kvote

Departementet kan samtykke i at det gis særlige tilleggspoeng i spesielle kvoter ved opptak til enkelte studier, jf § 2-3.

Kapittel 4 Rangering

§ 4-1 Generelt om rangering

Søkerne rangeres i de kvotene de konkurrerer i. Søkere med høy poengsum (vurdering) rangerer foran søkere med lav poengsum (vurdering). Søkere med lik poengsum (vurdering) i en kvote rangeres etter alder.

Ved opptak skal søkere først prøves i primærvitnemålskvoten, deretter i øvrige kvoter.

10 dager etter studiestart kan den enkelte institusjon, dersom det har vist seg umulig å innkalle søkere i samsvar med rangeringslister, tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringen for øvrig.

§ 4-2 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

Søkere som ikke kan poengberegnes, kan være søkere med generell studiekompetanse på grunnlag av § 2 d,e; § 3; § 4 eller § 5 e,f i forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler, eller søkere som kommer inn under § 3-3, tredje ledd i denne forskrift.

Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.

Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag/fagsammensetning som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og/eller bonuspoeng for søkere som kan poengberegnes.

Opptaksorganet skal ved vurderingen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

§ 4-3 Rangering på grunnlag av spesiell vurdering

Grunnlag for opptak etter spesiell vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens rangering etter § 4-1 eller § 4-2 ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Søkere som ønsker å bli vurdert etter denne bestemmelsen, må be om dette i søknaden og legge ved egen begrunnelse og dokumentasjon av de forhold som anføres.

Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere søkerne som får tilbud om opptak etter § 4-1 og 4-2.

For studier med opptaksprøve kommer denne bestemmelsen til anvendelse for så vidt tilbud om opptaksprøve eller endelig rangering helt eller delvis bygger på poengberegning etter kapittel 3.

Søkere som ikke får tilbud om opptak etter disse reglene, skal rangeres etter reglene i hhv. § 4-1, § 4-2 og § 4-4.

§ 4-4 Rangering på grunnlag av opptaksprøve

Søkere til studier som etter § 2 i forskrift om spesielle opptakskrav og unntak frå kravet om generell studiekompetanse for opptak til grunnutdanninger ved universitet og høgskolar har opptaksprøve som særkrav kan rangeres åå en av følgende måter:

a) etter § 4-1 til og med § 4-3 alene

b) på grunnlag av opptaksprøve alene

c) på grunnlag av både § 4-1 til og med § 4-3 og opptaksprøve

Departementet fastsetter hvilket alternativ som skal brukes for de enkelte studier.

Kapittel 5 Ikrafttredelse

§ 5-1 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra og med opptak til studieåret 2000/2001, og erstatter eksisterende regelverk for de aktuelle studiene. Samtidig oppheves midlertidig forskrift om opptak til grunnutdanninger ved statlige høgskoler av 20. november 1995 og forskrift om utfyllende regler for beregning av tilleggspoeng for faglig fordypning, realfagspoeng og bonuspoeng for fag og studieretninger fra videregående skole av 20. november 1995. Videre oppheves den myndighet universiteter og vitenskapelige høgskoler ble gitt i brev av 13. oktober 1997 til å videreføre lokalt fastsatt regelverk for opptak til grunnutdanninger ved egne institusjoner.


Vedlegg 2

Tabell for omregning av karakterpoeng for søkere med International Baccalaureate (IB)

IB-poengsum
(minus ”bonus points”)

Karakterpoeng

42

60,0

41

58,6

40

57,1

39

55,7

38

54,3

37

52,9

36

51,4

35

50,0

34

48,6

33

47,1

32

45,7

31

44,3

30

42,9

29

41,4

28

40,0

27

38,6

26

37,1

25

35,7

24

34,3


Vedlegg 3

Fag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag som gir grunnlag for fordypningspoeng

Fagbetegnelse

Gjennomsnittlig uketimetall

Administrasjon og saksbehandling

5+5

B-språk

4+4+5

C-språk

4+4+4 /5+5

Bedriftsøkonomi

5+5

Biologi

3+5

Drama

3+5

Engelsk

5+5

Form og farge

3+5

Fysikk

5+5

Geografi

3+5

Informasjonsteknologi

5+5+5+5

Kjemi

3+5

Kontorautomasjon

5+5

Kunst- og kulturhistorie

3+5

Markedsføring

5+5+5

Matematikk

5+5

Mediekunnskap

5+5+5+5

Musikk

5(+3)+5(+3)

Organisasjonslære

3+5

Regnskap

5+5+5

Reiselivsfag

5+5+5+5

Reklame

3+5

Rettslære

3+5

Samfunnskunnskap

5+5+5

Samisk kulturkunnskap

4+4

Sosialøkonomi

3+5

Transportadministrasjon

5+5+5+5

Varehandel

5+5

Lagt inn 15. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen