T-1177 Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Veiledning i arbeidet med de enkelte tema

Brosjyre/veiledning | Dato: 06.11.1997

Reviderte bestemmelser om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven trådte i kraft i 1997. Dette dokumentet er et opptrykk av del IV "Arbeidet med de enkelte temaene", veileder T-1015 konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven 1990.
For nærmere informasjon om bestemmelsene av 1997 vises det til Lov og forskrift (T-1169), brosjyre (T-1173), rundskriv (T-1/97) og veileder om forskriftens § 4 (T-1170).

Hvordan bruke temaveiledningen

Del IV gir informasjon om og er veiledende for arbeidet med enkelttemaene under temaene miljø, naturressurser og samfunn.
Detaljeringsgraden er på konsekvensutredningsnivå. Konsekvensutredningsarbeidet i den enkelte sak skal ta utgangspunkt i fastsatt utredningsprogram som angir utredningens innhold, omfang og nivå, og hvilke alternativer som skal utredes.
Temaveiledningen vil også gi grunnlag for arbeidet med melding og utredningsprogram, bl.a. henvises det til hvordan man kan få tak i "eksisterende kunnskap".

Temaveiledningen må betraktes som generell og veiledende, og valg av framgangsmåte må tilpasses den enkelte sak og må skje ut fra de problemstillingene en står ovenfor.
Denne delen av veilederen er først og fremst beregnet på utbygger av utredningspliktige tiltak og konsulenter som gjennomfører utredningsarbeidet. Forvaltningen og andre som medvirker i konsekvensutredningsprosessen vil også kunne ha nytte av veiledningen.

Under hvert tema gis det:

en beskrivelse av enkelttemaets innhold: begrepet
hva som bør være formålet med delutredningen
en oversikt over nyttige kontakter for innhenting av informasjon under utredningsarbeidet
en oversikt over presentasjonform dvs hvordan resultatene fra utredningsarbeidet kan presenteres i KU-rapporten
en veiledning i utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåtedette avsnittet er delt inn i
- avgrensning av influensområde
- beskrivelse av omgivelsene i tiltaks- og influensområdet (jf.§5,f) og
- utforming og tilpassing av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser (jf.§5,g) og koblingskjemaer som viser hvilke delutredninger som må sees i sammenheng (jf.kap.12)
- aktuelle avbøtende tiltak som kan redusere uønskede konsekvenser
en oversikt over aktuelle utredningsmetoder og/eller metodiske prinsipper som kan legges til grunn for utredningsarbeidet
en oversikt over aktuelt bakgrunnsmateriale

13 Miljø

Miljø er her brukt som en betegnelse på landskap, naturmiljø, kulturmiljø (kap. 13.1) og forurensning (kap. 13.2).

13. 1 Landskap, naturmiljø, kulturmiljø

Våre fysiske omgivelser er dels naturgitt, dels menneskeskapt. Det relative forholdet mellom natur- og kulturinnslag forskyver seg gradvis fra uberørte naturområder til storbyer.
Landskapet utgjør en overordnet ramme som rommer både naturmiljø og kulturmiljø.
Naturmiljøet er våre fysiske omgivelser med vekt på det naturgitte. Begrepet omfatter naturområder eller naturgrunnlaget og det biologiske mangfoldet i form av levende organismer (mikroorganismer, planter og dyr). Kulturmiljøet er våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som en del av en større helhetlig eller funksjonell sammenheng.
Følgende kapitler omfatter disse tre enkelttemaene.

13.1.1 Landskap

Landskapsområder beskyttet av lover og retningslinjer

Områder beskyttet av særlover
Bare en liten del av landets areal er beskyttet av særlover. Også utenfor de vernede områdene vil man finne områder med spesielle kvaliteter og med store verneverdier, jf. kap. 13.1.2 og 13.1.3.
Landskap kan være vernet eller sikret med hjemmel i
Lov om naturvern,
Friluftsloven
Lov om kulturminner.
(se nærmere spesifisering kap. 13.1.2, 13.1.3 og 14.5).

For områder vernet etter naturvernloven foreligger det retningslinjer som regulerer bruk og eventuelle inngrep.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å beskytte verdifulle landskapsområder. St.meld. nr. 62 (1991-92) "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder", omfatter forslag til vern av nye områder.

Nasjonale miljørammer og områder beskyttet iht. plan- og bygningsloven er tilsvarende som for naturmiljø, se kap. 13.1.2

Begrepet

Landskap er en betegnelse på våre visuelt fattbare omgivelser som rommer både naturmiljø og kulturmiljø. Landskap kan betraktes på nært hold (liten skala) og som mer fjerntliggende omgivelser (stor skala). Begrepet omfatter alle typer landskap ( fra høyfjell via jordbrukslandskap til tettsteder/byer).
Landskapet er bygd opp av terrengformasjoner, vegetasjon, vann og menneskeverk bl.a i form av de bygninger og transportårer som gir landskapet et estetisk/visuelt uttrykk.
Naturmiljø (naturområder og plante- og dyreliv) og kulturmiljø (kulturmiljø og kulturminner) gir landskapet et innhold og danner grunnlaget for opplevelsen.
Selve opplevelsen av et landskap (landskapsbildet) varierer og er avhengig av hvorfra, når og hvordan landskapet betraktes.

Formålet
med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av landskapet i tiltaks- og influensområdet
komme fram til alternative løsninger og utforminger av tiltaket som også tilpasses landskapet
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser på landskapet

komme fram til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling
fylkeskommunens kulturminneforvaltning
fylkesmannens landbruksavdeling

Nasjonalt

Direktoratet for Naturforvaltning
Riksantikvaren

Andre

Norsk institutt for naturforskning, fra 1.9.94 Stiftelsen for naturforskning og kulturforskning.

Landskapstypene kan grupperes etter grad av kulturpåvirkning og geografiske og topografiske forhold.

Naturlandskap er landskap som i liten grad er berørt av menneskelig påvirkning. Naturlandskapet har økologisk, naturhistorisk eller naturmessig opplevelsesverdi.

Kulturlandskap er et landskap påvirket av mennesker. I vid forstand omfatter det alle typer landskap hvor mennesker har satt spor - som seterlandskap, jordbrukslandskap, eller det bebygde landskapet i byer og tettsteder. Kulturlandskapet har økologiske, økonomiske, kulturhistoriske og opplevelsesmessige verdier.

Eksempler på landskapstyper:

Høyfjell: åpent storlandskap, lite vegetasjon, lav grad av kulturpåvirkning.
Dal: lukket landskap, brattere terreng.
Slette: åpent storlandskap, ofte jordbrukspåvirket med bebyggelse og vegetasjonsbelter.
Kyst: sammensatt landskap, varierende grad av kulturinnslag. Stor variasjon av former, store overordnede former (fjorder, åsrygger), mange mindre former (nes, smådaler, rygger, og små øyer).
Spredtbygd.
Tettbygd.
Bylandskap.

Kriterier for beskrivelse av landskapet

fysiske former i en tre- dimesjonal oppbygning (landskapsrommet)

terrengform (fjell, åser, daler, fjorder)
strukturer (vassdrag, veier, jernbane, alleer, bebyggelsesmønstre, eiendomsmønstre, grøntstrukturer)
særegne landskapselementer (fosser, stryk, fjelltopper.)
landemerker (kirker, monumentale bygg, fremtredende plasser, større anlegg, treklynger)
arealbrukskategorier, mosaikk
helhetlige områder

klima, lukt, lyd/stillhet

årtidsvariasjoner

naturmiljø
(se kapittel 13.1.2)

kulturmiljø
(se kapittel 13.1.3)

opplevelse
Opplevelsen av landskapet (landskapsbildet) beskrives på nært og fjernt hold fra viktige betraktningspunkter bl.a:

innfartsåre
innseiling
bo-områder
friluftslivsområder

kriterier for beskrivelse av opplevelsen

inntrykk (dramatikk)
mangfold (variasjon)
helhet (kontinuitet)
pedagogisk verdi
friluftsliv

Hovedtemaer som er viktige for å forstå et steds karakter er:

historisk utvikling
landskapet
bebyggelsens organisering
topologi/romstruktur
kommunikasjonslinjene
bygninger og andre enkeltelement
bygningstypologi
utseende og plassering
historiske kilder
landemerker

Presentasjon

Landskapet og tiltakets konsekvenser for landskapet beskrives verbalt, og ved bruk av topografiske kart, temakart, skisser, fotomontasjer herunder fargefotografier fra ulike kartfestede betraktningspunkter. Andre hjelpemidler er bildemanipulasjon og PC-baserte framstillinger.
Kilder, kontakt med myndigheter og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområder
Influensområdene i landskapsutredningen vil som regel avgrenses av landskapsrommet (ev. stedet) og variere avhengig av sentrale betraktningspunkter. Områdets størrelse vil variere i forhold til om landskapet betraktes i stor eller liten skala. Ethvert inngrep krever en helhetlig vurdering (stor skala). Med utgangspunkt i denne vurderingen kan det avgjøres hvor stor del av influensområdet som krever en mer detaljert landskaps-og/eller stedsanalyse.
Avgrensningen av influensområdet vil også måtte sees i sammenheng med influensområdene for natur- og kulturmiljø (se kap. 13.1.2 og 13.1.3) og forurensning (kap. 13.2), figur 13.1.

Beskrivelse av landskapet i tiltaks- og influensområdet
For enkelte områder foreligger det landskapsanalyser eller det er utarbeidet lokale stedsanalyser. Denne type analyser kan gi grunnlag for utredningsarbeidet.
Som regel foreligger det lite faglig dokumentasjon om innholdet i og opplevelsen av landskapet. I de fleste tilfeller må det derfor gjennomføres en egen analyse. En slik analyse må gi:

en kort beskrivelse av landskapets historiske utvikling (geologi og kulturhistorie av betydning for landskapets form og innhold)
opplevelse og innhold i landskapet, dagens situasjon, dvs:
- beskrivelse av landskapstype (tekstfelt 13.1.1.B)
- beskrivelse av landskapet i en regional sammenheng
- beskrivelse av landskapets fysiske former, klima osv. (tekstfelt 13.1.1.C)
- beskrivelse av viktige trekk i natur- og kulturmiljøet (tekstfelt 13.1.1.C og kap. 13.1.2 og 13.1.3)
- landskapsbildet; beskrivelse av opplevelsen fra flere betraktningspunkter (tekstfelt 13.1.1.C)

For tiltak som planlegges lokalisert til tettsted eller by, vil beskrivelsen av den historiske utviklingen og analyse av landskapet i stor skala, gi grunnlag for en utredning av stedets fysiske form, dvs: bebyggelsens organisering og bygninger, andre enkeltelementer (jf. tekstfelt 13.1.1.D, kap. 13.1.3 og aktuelle metoder).

Tiltakshaver må undersøke og redegjøre for om hele eller deler av tiltaks- og influensområdet er beskyttet iht. lovverk og retningslinjer. Dette kan klargjøres ved å kontakte kommunen, fylkeskommunen og fagmyndighetene. Bakgrunnen for vern/foreslått vern eller regulering iht. plan- og bygningsloven må framgå av beskrivelsen.

Utforming og tilpasning av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Et tiltak vil kunne endre de fysiske formene i landskapet (oppsplitting, deling, nye strukturer, nye landemerker osv.). Tiltakets konsekvenser for natur- og kulturmiljø kan gi landskapet et endret innhold. Forurensning kan endre opplevelsen av landskapet. Koblingsskjemaet (fig 13.1) viser hvilke andre delutredninger som må sees i sammenheng med landskapsutredningen.
Ulike løsninger, utforminger og tilpasninger vil ha ulik innvirkning på viktige forhold ved landskapet. Beskrivelsen av landskapet vil gi grunnlag for å komme frem til løsninger som i størst mulig grad tilpasser seg, og har positiv innvirkning på, eventuelt forsterker, landskapet.
I beskrivelsen av tiltakets konsekvenser er det viktig å få fram følgende:

hvordan tiltaket påvirker landskapets fysiske former, klima osv.
hvordan tiltaket påvirker kulturmiljøer eller naturmiljøer
hvordan det opplevelsesmessige inntrykket blir endret som følge av tiltaket, sett fra viktige betraktningspunkter, dvs:
- hvordan påvirker tiltaket helheten i landskapet?
- hvordan påvirker tiltaket mangfoldet, variasjonsrikdommen?
- hvordan påvirker tiltaket inntrykksstyrken (dramatikk, kontrast, storslåtthet) i landskapet?

Se forøvrig andre kriterier i tekstfeltene 13.1.1.B-D.

Avbøtende tiltak
Uønskede konsekvenser som står igjen etter at tiltaket i størst mulig grad er tilpasset landskapet, kan avbøtes ved bl.a.

fargebruk, materialbruk
tilpasning av terrenget
beplantning

Aktuelle utredningsmetoder

Ovenfor er det presentert en framgangsmåte for beskrivelse av landskapet og et tiltaks konsekvenser på landskapet. Utredningen bør både ta hensyn til de dominerende og underordnede elementer som bygger opp landskapet, og til naturgitte og menneskeskapte prosesser som preger og bestemmer utviklingen av det. Det finnes flere metoder som systematiserer denne type beskrivelser. Metodene representerer ulike skoler innen landskapsfaget, og det er ikke entydig hvilken metode som er mest anvendelig. Karakteristisk for metodene er at de stiller krav til en beskrivelse av den historiske utviklingen og skiller ut kriterier for beskrivelse av landskapet/stedet, jf. fysiske strukturer, natur- og kulturmiljø, og kriterier for vurdering av landskapets verdi (f.eks. helhet, mangfold, sjeldenhet, sårbarhet, verdifullhet, særpreg). Et annet fellestrekk er at landskapet må vurderes utfra ulike betraktningpunkter. Det finnes også en rekke metoder for å gjennomføre en stedsanalyse. Hovedelementene i en stedsanalyse framgår av tekstfelt 13.1.1.D.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Aktuelt bakgrunnsstoff som gir en presentasjon av metoder er merket med *.

Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (1993); Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling*.
Regioninndeling av landskap (1993), NIJOS og Institutt for landskapsarkitektur*
Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, bind 2:
Forvaltning av ressurser og verdier; Nordisk Ministerråd, Miljørapport 1987:3
Veg og strandsoner, Veileder (1994); Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Vegdirektoratet.
Veg og natur, Veileder (1994); Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
steds- eller områdeanalyser for de aktuelle lokaliseringssteder, eller annet materiale utarbeidet i forbindelse med kommunal og fylkeskommunal planlegging.
Geelmuyden A. K & Berg, E
Vassdragsreguleringer og landskap. En oversikt over kunnskapsnivået. Økoforsk Utredning 1986, 7: 1-46*
Bruun, M. 1983 Vurdering av landskapskvalitet - utkast til arbeidsopplegg, Inst. for landskapsarkitektur, NLH*
Miljøverndepartementet 1985. Konsekvensanalyse ved kraftutbygging. Delprosjekt landskap*
Asplan Viak a.s Lokalisering av jernbane i by*.
Stedsanalyse
innhold og gjennomføring, Veileder, Miljøverndepartementet 1993*
Omgivelser som kultur, handlingsprogram for estetisk kvalitet, Kulturdepartementet

13.1.2 Naturmiljø

Naturmiljø omfatter i videste forstand hele biosfæren og det biologiske mangfoldet som finnes i denne. Naturmiljø blir her begrenset til naturområder eller naturgrunnlaget og levende organismer (plante- og dyreliv). Økologi betegner samspillet mellom levende organismer og naturområdet disse lever i.
Det er ofte praktisk og faglig hensiktsmessig å dele utredningen opp i naturområder og plante- og dyreliv. Som det framgår av kapitlet er det likevel nødvendig å se utredningene i sammenheng for å få en helhetlig beskrivelse av naturmiljøet og tiltakets konsekvenser for dette.

Naturområder og objekter beskyttet av lover og retningslinjer

Områder/objekter beskyttet etter særlov
Bare en liten del av landets areal er beskyttet av særlover. Også utenfor de vernede områdene vil man finne områder med spesielle kvaliteter med store verneverdier. I det kontinuerlige arbeidet med å sikre verdifulle naturområder er det utarbeidet forslag (St.meld. nr. 62 (1991-92) "Nasjonalparkmeldingen", barskogplanen og fylkesvise verneplaner til vern av nye områder). For de vernede ormåder foreligger det retningslinjer som regulerer bruk og eventuelle inngrep. Lov om Naturvern hjemler vern av

nasjonalparker
landskapsvernområder
naturreservat
naturminne

Viltloven og lakse og -innlandsfiskeloven hjemler

biotopvern

Friluftsloven hjemler

friluftsmark

Nasjonale miljørammer for virksomhet og planlegging
Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordområdet Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (under utarbeidelse)
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen
Verneplan I-IV
Samlet plan for vassdrag

Områder beskyttet iht. plan- og bygningsloven
Generelt byggeforbud i 100 meters beltet langs sjø
fylkes(del)plan kan gi retningslinjer for planlegging og virksomhet i angitte områder
kommune(del)plan kan beskytte landskap og naturmiljø ved at arealer er avsatt til

LNF- områder (landbruk-, natur- og friområder)
båndleggingsområder
områder for vern av sjø og vassdrag

reguleringsplan kan beskytte landskap og naturmiljø ved regulering til

friområder
spesialområder

Reguleringsbestemmelser og plankart fastsetter rammer for en eventuell utbygging mv.

Se også kap.13.2.1 Utslipp til luft og kap. 13.2.2 Utslipp til vann

Kriterier for beskrivelse av naturområder

naturområdets fysiske former

geologi
terrengformer fra istida
vassdrag
størrelse

biologiske forhold

enkeltarter (sjeldne, sårbare, truede)
nøkkelfunksjon (hekke- eller yngleområde, beite-, skjuleområde osv.)
biologisk produksjon (rik, fattig)
artsmangfold (mange arter tilknyttet området)
urørthet (grad av påvirkning av tekniske inngrep) osv.

urørthet

grad av påvirkning av tekniske inngrep

Egenskaper ved naturområder der inngrep er spesielt konfliktfylte:

områder vernet eller foreslått vernet eller beskyttet av andre lover/ retningslinjer, jf. tekstfelt 13.1.2.A

større naturområder

sammenhengende naturområde,
urørthet, forekomst av tekniske inngrep er lav,
kjerneområder for sårbare, sjeldne og truede dyrearter, ev. mange planter og dyr
naturopplevelse

våtmark, myrer, vassdrag, sjøområder og strandsoner

leveområde for svært mange planter og dyr (på land og i vann)
vernede vassdrag (jf. verneverdiene)
viktig landskapselement
naturopplevelse

nøkkelområder for plante- og dyreliv

avgjørende leveområder for sårbare og sjeldne arter (edelløvskog, kalkfuruskog, urskog, randsoner, rasteplasser for fugl, vinterbeiteområder, trekkruter, hekke-, gyte- og kalvingsområder osv.)
viktige områder for jakt og fiske

Utredningen om naturområder og plante- og dyreliv må sees i sammenheng

Næringskjeder
Utslipp til luft og vann kan akkumuleres i jord og planter. Utslippene kan ha direkte virkninger på planter og dyr, men også indirekte virkninger på dyr som lever av plantemateriale eller dyr. Virkningen av utslipp fra tiltaket vurderes isolert, men også sett sammen med eksisterende utslipp i området.

Vanntilgang
Fører tiltaket til endret vanntilgang (f.eks. ved drenering av våtmarksområder) vil dette ha betydning for plantelivet, men også for fuglelivet ved at næringstilgangen (insekt) endres.

Vegetasjon
Vegetasjon i randsonen inn til store og åpne beite- og åkerflater, eller restbiotoper i et kulturlandskap er ofte viktige deler av leveområder for vilt og fugler. Disse randsonene fungerer gjerne både som nødvendige næringsområder og skjulesteder for dyrelivet.
Et skogområdes størrelse er ofte avgjørende for antall arter som forekommer. Selv små skogarealer kan være avgjørende for et større områdes fauna, rikdom og variasjon, ved at de muliggjør vandring mellom områdene. Blir et lite område fjernet kan det få følger for enkelte arters mulighet til å leve i dette området.
Fjerning av vegetasjon langs et vassdrag kan på samme måte ha negative konsekvenser for dyrelivet både på land og i vann (insekter, fisk og fugleliv) ved at næringstilgang og mulige skjulesteder blir redusert.

Hensyn som kan sikre naturområder som livsgrunnlaget for planter- og dyr

Avstand
Avstanden mellom avgrensede naturområder bør være så liten som mulig. Korridorer mellom områder kan sikre utveksling mellom arter og muligheter for større mangfold. Korridorer kan f.eks. være turveger, villaområder, bekkedrag, strandlinjer, eiendomsgrenser og jernbanelinjer. Kravet til korridorbredde vil variere, men bør normalt være flere ti-talls meter for å gi skjul til dyr på vandring og for å sikre leveområder og spredningsmuligheter for planter.

Størrelse
Antall plante- og dyrearter øker med økende områdestørrelse og antall ulike leveområder.

Form
Områdets utforming må tilpasses artene som skal leve der. Arter knyttet til randsoner kan foretrekke områder med langstrakt og uregelmessig form. Arter tilpasset skjermede livsmiljøer trenger bredere buffersone, særlig på eksponerte steder. Kompakte områder gir muligheter for både de artene som lever i overgangen mellom flere landskapstyper og for de artene som foretrekker beskyttede kjerneområder.

Variasjon
Varierte delområder (landskapstyper, vegetasjon og kulturpåvirkning) gir stor artsrikdom.

A. Naturområder

Begrepet

Naturområder er områder på land og til vanns som gir livsgrunnlag for både planter og dyr.
Særlige verdifulle naturområder er områder som har en nøkkelfunksjon. Nøkkelfunksjon innebærer at områder :

kan utgjøre leveområder for sjeldne, sårbare eller truede dyre- og plantearter
fungere som hekke- eller yngleområde, beite-, skjuleområder, o.l.
gi grunnlag for rik biologisk produksjon

Det kan også dreie seg om viktige naturområder som er sjeldne og/eller sårbare, f.eks:

fjell
strand
edelløvskog, sumpskog, kalkfuruskog
urterike slåttenger, spesielle kulturmarkstyper
bekker, dammer, vann, våtmark, myr

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av naturområdet i tiltaks- og influensområdet
komme frem til alternative løsninger og utforminger av tiltaket som i størst mulig grad tar hensyn til naturområdene
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
presentere avbøtende tiltak og virkningen av dem

Nyttige kontakter

lokalt, regionalt

kommunens miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling

Nasjonalt

Direktoratet for naturforvaltning
Havforskningsinstituttet

Andre

Norsk institutt for naturforskning (NINA), fra 01.09.94 Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Presentasjon

Naturmiljøet og tiltakets konsekvenser beskrives verbalt, ved bruk av topografiske kart og temakart.
Kilder, kontakt med myndigheter og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt framgangsmåte

Avgrensning av influensområder
Avgrensningen må ta utgangspunkt i hvilke dyre- og plantearter som finnes i influensområdet og deres leveområder. Et naturområde fungerer som oftest økologisk i samspill med områdene omkring, og avgrensningen av naturområdet må sees i en slik sammenheng.
Spredning av utslipp til luft og vann, avfall, og klimaendringer er også avgjørende faktorer som vil være med på å bestemme avgrensningen av influensområdet.

Beskrivelse av naturområdet i tiltaks- og influensområdet
Tiltakshaver må redegjøre for om hele eller deler av tiltaks- og influensområdet er beskyttet iht. lovverk (Tekstfelt 13.1.2.A). Grunnlaget for vern/foreslått vern eller regulering iht. plan- og bygningsloven må fremgå av beskrivelsen. I tillegg er det svært mange viktige og verdifulle naturområder som ikke har formell beskyttelse gjennom lovverk eller retningslinjer. Klargjøring av vern og eventuelle verdier knyttet til et område, kan fåes ved henvendelse til fagmyndighetene.
En del registreringer med naturdata finnes (NATURBASEN), men dette må suppleres med kontakt til fagmyndigheter. I de fleste tilfeller vil det være behov for utfyllende registreringer og kartlegging for å gi en tilfredsstillende beskrivelse av naturområdet. Analysen må gi:

en beskrivelse av naturområdets fysiske former (tekstfelt 13.1.2.B)
en beskrivelse av biologiske forhold og urørthet, karakteristiske trekk (tekstfelt 13.1.2.B)
en beskrivelse av type naturområde (tekstfelt 13.1.2.C)
en beskrivelse av naturområdet i en regional og nasjonal sammenheng

Utforming og tilpasning av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Et tiltaks konsekvenser for naturområder er et resultat av arealinngrepet, aktivitet, eventuell forurensning og følger av eventuell endret utbyggingsmønster og transportsystem. Delutredningen må sette fokus på samspillet mellom planter- og dyr og naturområdene disse lever i. Endres et økosystem, vil det virke inn på økosystemene i nærheten. Fjernes et økosystem, ødelegges også en tilpassing til omgivelsene og vilkårene på stedet som det har tatt mange årtusen å opparbeide (tekstfelt 13.1.2.D). Koblingskjemaet viser hvilke andre delutredninger som må sees i sammenheng med delutredningen om naturmiljø (fig. 13.2).
I vurderingen av tiltakets virkninger på omgivelsene må det også gjøres en vurdering av tiltakets kumulative virkninger.
Viktige prinsipper for å unngå store konflikter mellom tiltaket og naturområdet er å

samle inngrep
begrense omfanget
tilpasse tiltaket

Dette vil kunne bidra til at avstanden mellom naturområder blir minst mulig og at naturområdenes form, størrelse og variasjon sikres (jf. tekstfelt 13.1.2.E).
I beskrivelsen av tiltakets konsekvenser er det viktig å få fram følgende:

hvordan påvirker tiltaket områder beskyttet av lover og retningslinjer (tekstfelt 13.1.2.A)?
hvordan påvirker tiltaket andre særlig verdifulle naturområder (tekstfelt 13.1.2.B)?
hvordan påvirker tiltaket leveområder for truede eller sårbare plante- og dyrearter?
hvordan endres naturområders sammenheng, størrelse og form (tekstfelt 13.1.2.E)?

Avbøtende tiltak
Uønskede konsekvenser som står igjen etter at tiltaket er tilpasset omgivelsene kan avbøtes ved bl.a:

sikre vanntilgangen
sikre trekkveger og korridorer
tiltaksbegrensninger (aktivitet, omfang, osv.)

Aktuelle utredningsmetoder

Det er i dette kapitlet presentert en framgangsmåte for beskrivelse av naturmiljø og et tiltaks konsekvenser. Det er utviklet en rekke metoder for registrering av karplanter, fugl, fisk og pattedyr. For virvelløse dyr og kryptogramer er det færre metoder, samtidig som dette er store og vanskelig registrerbare artsgrupper. Et vanlig verktøy for å framskaffe en oversikt over et naturområde er bruk av indikatorer. F.eks. for skogsmiljøer er det utarbeidet og under utarbeidelse metoder som med grunnlag i et relativt enkelt og oversiktelig sett av indikatorarter (lav og sopp) og nøkkelbiotoper, relativt raskt gjør det mulig å si noe om skogstilstanden og artsmangfoldet.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Databasen; NATURBASEN, fylkesmannens miljøvernavdeling, Direktoratet for naturforvaltning
Veg og strandsoner, Veileder (1994); Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Vegdirektoratet.
Veg og natur, Veileder (1994); Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
Norsk sti og løypeplan, 1993, Direktoratet for naturforvaltning
Naturvernområder i Norge 1911-1991, DN-rapport 1992-1
Nasjonalparkmeldingen, St.meld. nr. 62 1991-92
Truete arter i Norge, Norwegian red list, DN-rapport 1992-6
Bynære turområder 1991, Tore Langmyhr NIBR 130
Ramsarkonvensjonen 1971, endringsprotokoll 1982
Verneplan I-IV for vassdrag, 1973
1993
Biologisk mangfold i Norge, Sandlund 1992
DN sin langtidsplan for 1992-94
Samlet plan for vassdrag

B. Plante- og dyreliv

Planter og dyr som er beskyttet av lover og retningslinjer

Enkelte plante- og dyrearter er vernet gjennom særlover. Dette er truede, sårbare og sjeldne arter eller arter som krever spesielt hensyn.
Områderegulering iht. plan- og bygningsloven kan også være begrunnet i vern av plante- og dyreliv.
Artikkel 7 i ECE-konvensjonen om biologisk mangfold som ble inngått 5. juni 1992, slår fast at dersom et tiltak kan medføre vesentlige negative virkninger for det biologiske mangfoldet i naturen, så skal dette forholdet utredes nærmere.

Viktige særlover som beskytter planter- og dyrLov om naturvern
Lakse- og innlandsfiskeloven
Viltloven

Annet lovverk, retningslinjer m.v. som kan beskytte dyre- og plantelivet er bl.a.Plan- og bygningsloven (se under naturområder)
Verneplan I-IV
Vassdragsloven
Jordloven
Skogloven
Friluftsloven

Begrepet

Begrepet omfatter alt plante- og dyreliv på land, i vann eller i sjø. Plante- og dyreliv har en egen verdi, men er også av betydning for natur- og landskapsopplevelse, undervisning, friluftsliv, høsting osv.

Formålet med delutrendingen er å

utarbeide en beskrivelse av plante- og dyrelivet i tiltaks- og influensområdet
komme fram til alternative løsninger, utforminger og tilpasninger av tiltaket som tar hensyn til plante- og dyrelivet
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
presentere avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Se samme punkt, naturområder

Presentasjon

Se samme punkt, naturområder

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområde
Se samme punkt, naturområder

Beskrivelse av plante- og dyrelivet i området
Ofte foreligger det lite kunnskap om plante- og dyrelivet. Det må derfor ofte gjennomføres en registrering eller kartlegging. Beskrivelsen må redegjøre for følgende:

om det finnes arter som er vernede, truede, sårbare, sjeldne og/eller hensynskrevende i tiltaks- og influensområdet
artenes økosystemer (jf. kapitlet om naturområder)

Tiltakshaver må redegjøre for om det er planter og dyr, beskyttet av lover og retningslinjer (jf. tekstfelt 13.1.2.F), eller sårbare arter i tiltaks- og influensområdet. Det må også redegjøres for bakgrunnen for vernevedtaket. Dette kan bl.a. klargjøres gjennom kontakt med fagmyndighetene.

Utforming og tilpasning av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Konsekvenser av tiltaket vil være virkningen av utslipp på vann og luft (støy, støv, gass o.l.), arealbeslag, menneskelig aktivitet, utbyggingsmønster og transport på de ulike artene. Se tekst og koblingsskjema (fig. 13.2).
I beskrivelsen av tiltakets konsekvenser på plante- og dyrelivet er det viktig å få fram følgende:

hvordan påvirker tiltaket enkeltartene i tiltaks- og influensområdet?
hvordan påvirkes de økosystemene som artene er en del av (se tekstfelt 13.1.2D)?
vil tiltaket sett sammen med andre tiltak/påvirkninger påvirke arter i området?

Aktuelle metoder

Se kapittel om naturområder

Aktuelt bakgrunnsmateriell

Dataregister:
NATURBASEN (Viltregister),
Fylkesmannens miljøvernavdeling

Litteratur:

Truede arter i Norge. DN-rapport 6-92, Landstudie i biologisk mangfold. DN-rapport 5-92
Veg og strandsoner, Veileder (1994); Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Vegdirektoratet
Veg og sårbar natur, Veileder (1994); Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
Biologisk mangfold (DN/NINA)
St.meld. nr. 27 (1991-92) Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe
Verneplan for vassdrag I-IV
Samlet plan for vassdrag
Inngrep i vassdrag. Konsekvenser og tiltak. Publ. nr. 13-1993, NVE

13.1.3 Kulturmiljø og kulturminner

Kulturmiljøer og kulturminner beskyttet av lover og retningslinjer

Objekter og områder beskyttet av kulturminneloven

Automatisk fredete kulturminner
Kulturminner som er fredet direkte i loven. Kulturminneloven inneholder en omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredet. Dette kan samlet defineres som alle påviselige spor etter menneskelig virksomhet fra tiden før 1537, dvs. fra oldtiden og middelalderen og samiske kulturminner eldre enn 100 år. For de automatiske fredete kulturminnene gjelder en selvstendig undersøkelsesplikt for utbygger etter kulturminneloven §9, som gjelder uavhengig av KU-bestemmelsene. Se for øvrig omtale av kulturminnelovens § 9 i kapittel 5.2.2.
Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer
Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet med hjemmel i kulturminneloven § 15, 19 og 20 (fra 1537 og fram til i dag).
Skipsfunn
Mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som er beskyttet mot ethvert inngrep etter kulturminneloven § 14.
Dersom kulturmiljø og kulturminner er fredet, vil bestemmelsene i kulturminneloven og fredningsvedtaket regulere og eventuelt forby eller begrense utbygging og utforming av tiltaket.
Andre kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal el. regional betydning er statens verneverdige bygninger og kirker eldre enn 90 år.

Objekter/områder beskyttet av plan- og bygningsloven
Regulering til spesialområde med formål om bevaring, jf. plan- og bygningsloven § 25 nr. 6. Båndlegging av områder i kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven § 20-4, punkt 4.
Reguleringsbestemmelsene og plankart fastlegger rammer for en eventuell utbygging mv.

Momenter ved beskrivelse av kulturmiljø og kulturminner og beskrivelse av tiltakets konsekvenser

(Sees i sammenheng med temaet "Landskap") Historisk utvikling

viktige stadier i områdets utvikling beskrives og vises på kart, se nedenfor (sammenholdes med eget kapittel om landskap)

Fysiske former

landskapets fysiske form beskrives så langt det er naturlig (se eget kapittel om landskap)
bebyggelsens organisering og andre fysiske former:
lineære strukturer og infrastrukturer (elver, veier, jernbane, vann- og kloakkanlegg, kraftledninger, allŽer)
flatestrukturer (vegetasjon, bebyggelsesmønstre, eiendomsmønstre, husgrupper, romdannelser, plasser)
bygninger og andre enkeltelementer (landemerker):
bygninger og andre kulturminner av kulturhistorisk, arkitektonisk eller opplevelsesmessig verdi
potensielle, ikke-kjente automatisk fredete kulturminner under terreng eller under vann (se for øvrig egen ramme om særlig viktige kulturminner)
kulturmiljøet og tiltakets forhold sett fra viktige betraktningspunkter (f.eks. sett fra innfartsåre, innseiling, bo-områder, friluftsområder)

Bruken av området i dag:

arealbruk og andre forhold som har betydning for området slik det er i dag, se nedenfor

Kriterier for beskrivelse av kulturminner og kulturmiljøet

representativitet
sjeldenhet
alder
homogenitet eller variasjoner

Begrepene

Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng; som urbane bygningsmiljøer, bygdesentrum, kulturlandskap eller andre områder med en funksjonell sammenheng.

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av kulturmiljø og kulturminner i tiltaks- og influensområdet
komme fram til alternative løsninger mhp. lokalisering, utforming og tilpasning som også ivaretar hensynet til kulturmiljø og kulturminner
utarbeide en beskrivelse av tiltakets (alternativenes) konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens miljøvernrådgiver
fylkeskommunens kulturminneforvaltning

Nasjonalt

Riksantikvaren (også for samiske kulturminner i en overgangsperiode)

Andre

Norsk institutt for naturforskning (NINA) (fra 01.09.94 Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning)

Presentasjon

Kulturmiljø og kulturminner beskrives verbalt og ved bruk av kart, skisser, tegninger, fotomontasjer (fargebilder), dvs. fargefotografier fra ulike betraktningspunkt.
Kilder, kontakt med myndigheter og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområde
Influensområdet vil omfatte de enkelte kulturminnene og kulturmiljø disse inngår i. Størrelsen på influensområdet avhenger bl.a. av landskapsrommet og det enkelte kulturminnets betydning i nasjonal og regional sammenheng.
Avgrensningen av influensområdet må sees i sammenheng med influensområdet for landskap (jf. kap. 13.1.1).

Beskrivelse av kulturmiljøer og kulturminner i tiltaks- og influensområdet
Tiltakshaver må undersøke og redegjøre for om tiltaks- og influensområdet inneholder kulturmiljø og kulturminner som er beskyttet gjennom kulturminneloven, og/eller er av nasjonal eller regional betydning. Regulering og avsetting av områder på plan iht. plan- og bygningsloven må beskrives (jf. tekstfelt 13.1.3.A). Det må redegjøres for om det er objekter eller områder som er under fredning eller planlegges regulert. Disse forholdene kan klargjøres ved kontakt med fagmyndighetene.
For disse objektene og områdene må det gis en beskrivelse av objektet, området, hjemmel og bakgrunn for vern/regulering.
For områder og objekter foreligger det gode beskrivelser, eventuelt stedsanalyser, som kan gi grunnlag for utredningsarbeidet. Kilder for denne type informasjon finnes under aktuelt bakgrunnsmateriale.
I de fleste tilfeller er det nødvendig å gjennomføre supplerende registreringer for å skaffe en oversikt over og gi en samlet beskrivelse av kulturmiljø og kulturminner. Forholdet til undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9 er omtalt i kapittel 5.2.2.
For å få en helhetlig beskrivelse bør en gå fra de overordnede forhold og ned i detalj (jf tekstfelt 13.1.3B). Analysen må gi:

kort beskrivelse av den historiske utvikling
landskapets fysiske form beskrives så langt som det er naturlig (jf. kap. 13.1.1)
bebyggelsens organisering og andre fysiske strukturer.
bygninger og andre enkeltelementer
bruken av objekter/området i dag

Beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Et tiltaks konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer og bruken av disse kan f.eks. være direkte skade, ødeleggelse eller estetisk forringelse eller være knyttet til støy, forurensning, barriereeffekter m.m. Koblingsskjemaet viser hvilke andre delutredninger som må sees i sammenheng med kulturmiljø og kulturminneutredningen.
Ulike løsninger, utforminger og tilpasninger vil ha ulik innvirkning på kulturmiljø og kulturminner. Beskrivelsen av kulturmiljø og kulturminner vil gi grunnlag for å utarbeide alternativer som kan tilpasse seg og forsterke kulturmiljøene.
I beskrivelsen om tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er det viktig å få fram følgende (jf. fig. 13.3);

hvordan påvirker tiltaket landskapets fysiske former (jf. kap. 13.1.1)?
hvordan påvirker tiltaket kulturmiljøer og kulturminner beskyttet gjennom lover og retningslinjer (jf .tekstfelt 13.1.3.B)?
hvordan påvirker tiltaket bebyggelse og andre fysiske strukturer?
hvilke andre bygninger, enkeltelementer blir påvirket og hvordan?

Det må videre beskrives hvilke virkninger tiltaket fysisk/bruksmessig og visuelt får for

samspillet med omgivelsene; kulturmiljøet beskrives fra ulike betraktningspunkt
kulturmiljøets attraksjonsverdi

Avbøtende tiltak
Uønskede konsekvenser som står igjen etter at tiltaket er tilpasset til omgivelsene kan avbøtes ved bl.a.

omsorgsfull og godt tilpasset detaljering
støyskjerming
visuell skjerming
tiltak for å¬bedre eller gjenopprette tilgjengeligheten til objekter/ områder.

Aktuelle metoder

Ovenfor er det presentert en fremgangsmåte for beskrivelse av kulturmiljøer og kulturminner og tiltakets konsekvenser. Det er ikke utviklet noen enhetlig metode for analyse av kulturmiljø, men det finnes bl.a. stedsanalystiske metoder som kan benyttes som verktøy i en slik ana- lyse (jf. aktuelt bakgrunnsmateriale). Innen fagfeltet arkeologi benyttes ulike metoder for funn og tidfesting, befaringer, flyfoto, fosfatkarteringer, prøvestikk, pollenanalyser og C14-analyser, i tillegg til marinarkeologiske metoder.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Aktuelt bakgrunnsmateriell som gir en presentasjon av metoder er merket *

plandokumenter og arkiver i kommuner/fylkeskommuner/Riksantikvaren
økonomisk kartverk (ØK),
SEFRAK-registeret. Mange kommuner har registrert bygninger fra før 1900 (SEFRAK-registeret). En del bygninger fra perioden 1900-1945 er også registrert, særlig i Nord-Troms og Finnmark
Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (1993); Fylkesmannens landskapsavdeling og miljøvernavdeling*
Stedsanalyse; Innhold og gjennomføring, veileder, Miljøverndepartementet (1993)*
Samlet plan for vassdrag*

13.2 Forurensning

Forurensning defineres i Forurensningslovens § 6 som:

tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann, eller i grunnen
støy og rystelser
lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer
påvirkning av temperaturen
som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.

Når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer, jf. § 7 i forurensningsloven. Utbygger er pliktig til å søke om utslippstillatelse for virksomhet som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsmyndigheten kan gi slik tillatelse etter § 11 i forurensningsloven.

Forurensning er delt opp i enkelttemaene utslipp til luft (kap. 13.2.1), utslipp til vann (kap. 13.2.2), lokalklima (kap. 13.2.3), støy og vibrasjoner (kap. 13.2.4), strålenivå (kap. 13.2.5), avfall (kap. 13.2.6), grunnforurensning (kap. 13.2.7).

13.2.1 Utslipp til luft

Lover, retningslinjer om vern mot utslipp til luft

Nasjonale mål
Norges totale utslipp
Norges forpliktelser for utslippsreduksjon (mhp. reduksjon av SO2, CO2, NOX, VOC, bly)
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transport
Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge

Særlover
I medhold av forurensnsingsloven er det satt konkrete miljøkrav (max verdier) for enkelte virksomheter

Planer iht. Plan- og bygningsloven

Anbefalte lokale grenseverdier
for NO2, SO2, CO, bakkenær ozon, svevestøv, jf. SFT-rapport 16/1992

Stoffer som må beskrives

Globale problemer:

klimagasser (co2,, kfk, metan, lystgass, CF-gasser, o.a.)
Miljøgifter (PCB, DDT og kvikksølv)

Regionale problemer (eks. europeisk målestokk):

NOx og N-avsetning
VOC
SO2
Miljøgifter: tungmetaller (bly, kadmium, kobber, krom, arsen, nikkel, kvikksølv o.a) og organiske miljøgifter (dioksiner, fluorider, PAH, PCB)

Lokale problemer:

NO2 og N-avsetning
Støv PM10 og PM2,5 (svevestøv)
SO2
CO
VOC
Miljøgifter (se regionale problemer)
Lukt
Mikroorganismer
Bakkenært ozon

Begrepet

Begrepet omfatter alle typer utslipp som vil kunne endre luftkvaliteten i tiltaks- og influensområdet. Hovedkildene for utslipp er:

fyring
prosessutslipp
biltrafikk
sjøtransport

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av luftkvaliteten i tiltaks- og influensområdet
komme frem til alternative løsninger og utforminger for tiltaket som hindrer utslipp til luft, og hindrer at befolkningen eksponeres for luftforurensning
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for luftkvaliteten
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regional

fylkesmannens miljøvernavdeling
kommunal miljøvernrådgiver.

Nasjonalt

Statens forurensningstilsyn (SFT)
Direktoratet for naturforvaltning(DN)
Riksantikkvaren (RA)

Andre

Norsk institutt for luftforurensning (NILU)
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Statens helsetilsyn

Presentasjon

Luftkvaliteten og tiltakets konsekvenser beskrives verbalt. Den lokale situasjonen presenteres på grafiske kart. Beregning av den regionale og globale situasjonen gjengis i tabeller.
Kilder, kontakt med fagmyndighetene og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensningen mht. lokalt, regionalt og globalt influensområde avhenger av utslippskomponentene og spredningen av disse, jf. tekstfelt 13.2.1.B.
Det lokale influensområdeet må minimum omfatte områder hvor anbefalte luftkvalitetskriteriene overskrides (jf. SFT-rapport 16/1992).
Avgrensningen avhenger av geografiske, topografiske og klimatiske forhold.

Beskrivelse av luftkvaliteten i tiltaks- og influensområdet
Det må redegjøres for aktuelle målsettinger mht. luftkvalitet. Dette kan klargjøres ved kontakt med fagmyndighetene.
Den lokale luftforurensningssituasjonen må beskrives. Kritiske områder kan være byer og tettsteder, eller områder med dårlig luftsirkulasjon (jf. kapittel 13.2.3 Lokalklima).
I enkelte områder foreligger denne type data. Dersom det ikke foreligger, vil det måtte foretas nye målinger og beregninger.
Det er viktig å få fram om det er behov for forbedring av dagens tilstand.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Utslipp til luft kan endre luftkvaliteten og føre til helseskader og bl.a. skader på kultur- og naturmiljø. Utredning av enkelttema som må sees i sammenheng med utslipp til luft, framgår av koblingsskjemaet (fig. 13.4).
Følgende forhold må beskrives

Det må gis en beskrivelse av hvilke utslipp til luft tiltaket vil medføre. Alle relevante utslippskomponenter med utslippsmengder skal angis, også konsentrasjon ved korttids- og langtidsmiddel. For lokale problemer oppgis antall personer over de anbefalte luftkvalitetskriteriene. Beskrivelsen bør ta utgangspunkt i gjeldende metoder og miljøindikatorer for luftkvalitet. For regionale problemer kan det være aktuelt å anslå virkninger i nedfallsområdet. For alle utslippskomponenter er det viktig å få fram endringer over tid, f.eks. i lys av ulike målsettinger. Tekstfelt 13.2.1.B viser hvilke stoffer som må gis en beskrivelse, avhengig av tiltakets utslipp.
Det gis en beskrivelse av eventuelle renseanlegg eller andre utslippsreduserende tiltak og de utslippsreduksjoner som oppnås.
Luftforurensningsnivåene i tiltaks- og influensområdet som påvirkes av tiltaket beregnes. Energieffektive tiltak og utnyttelse av eventuelle lokale energikilder vil her kunne inngå. Det beskrives både planlagte tiltak og teknisk mulige tiltak bl.a. vurdert utfra usikkerhet om hvilke utslippsreduserende tiltak som kan bli nødvendige. Det gis en beskrivelse av eventuelle lokale skadevirkninger. Dersom det er foretatt overvåkingsundersøkelser i nærområdene, skal det redegjøres for konklusjonen fra disse. Utslippene relateres til tålegrenser der dette er mulig. For utslipp med regionale og globale virkninger (klimagasser), kan utslippet relateres til Norges totale utslipp og Norges forpliktelser til utslippsreduksjoner. Det må gis en beskrivelse av planlagt utslippskontroll og overvåking.
Dersom det vil kunne bli fare for akutte utslipp ved svikt i rutiner eller renseanlegg, skal dette beskrives. Beredskapstiltak mot akutte utslipp og risko for overskridelser beskrives.
Muligheter og begrensninger som ligger i de ulike alternativer mht. å nå de aktuelle målsettinger (lokale, regionale, globale) må beskrives.

Det pågår statlige overvåkningsprogrammer som er kilde til kunnskap og grunnlag for vurderinger av virkninger på f.eks. naturmiljø, jf. aktuelt bakgrunnsmateriale

Avbøtende tiltak
Utslipp til luft må i størst mulig grad avbøtes ved valg av løsning, herunder teknologi og renseanlegg. Uønskede konsekvenser som står igjen kan avbøtes ved f.eks.

restriksjoner på bruk
innføring av miljøsoner, f.eks. ved trafikkreguleringstiltak
rensing av luften (f.eks. i en tunnel)
ventilasjon i omliggende hus, bygninger osv.

Aktuelle metoder

Ved beregningene skilles det mellom større punktkilder (som industriutslipp, store fyringsanlegg), linjekilder (veger) og arealkilder (boligoppvarming, biltrafikk). Biltrafikk inngår under både linjekilder og arealkilde. Forurensningsnivået nær større veger beregnes via linjekildemodellen; VLUFT. En arealmodell bør benyttes i tillegg der det er grunn til å tro at også områder med større avstand fra veg har nivåer over anbefalte luftkvalitetskriterier. I arealmodellen spesifiseres utslippene pr. kvadratkilometerrute (eller 500 m2 rute). Beregningene skal som resultat gi informasjon om antall personer utsatt for konsentrasjoner av de aktuelle luftforurensningskomponenter over gitte luftkvalitetskriterier. Det finnes beregningsmodeller som dekker alle disse kildetypene. Der slike modeller ikke allerede er operative i det aktuelle området, er det utbyggers ansvar å bekoste dette.
Merk at det til programmene VLUFT og VSTØY benyttes et felles opplegg for grunnlagsdata ved etablering av programmene i et område.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Utslipp til luft i Norge. Rapport om status og utvikling. SFT dokument 93:08
Utslipp fra veitrafikken i Norge, Dokumentasjon av beregningsmetode, data og resultater. SFT rapport 93:12
Virkninger av luftforurensning på helse og miljø, anbefalte grenseverdier. SFT rapport 92:16
Mindre luftforurensning og bedre bymiljø i Oslo. Forslag til tiltak etter høring. Oslo kommune og SFT 1989
Reduksjon av luftforurensning og vegtrafikkstøy i Sarpsborg/Fredrikstad-området. Forslag til tiltak etter høringen. Samarbeidsprosjekt mellom berørte kommuner, vegkontoret, fylkesmyndighetene og SFT
Befolkningseksponering og luftforurensninger, NILU OR 59/93
Veiledning for beregning av luftforurensning ved tunnel, NILU OR 27/84
Befolkningseksponering som funksjon av utslipp fra fem kildegrupper, NILU OR 29/93
Materiale fra de statlige overvåkingsprogrammene: Naturens tålegrenser, Statlig program for forurensningsovervåkning, Terrestrisk naturovervåking i Norge (Rapporter SFT og DN)
Veiledning for beregning av luftforurensning i tunnel, NILU-rapport OR 27/84

13.2.2 Utslipp til vann

Lover og retningslinjer om vern mot utslipp til vann

Nasjonale miljømål
Norge forpliktes av internasjonale avtaler og regelverk, bl.a. St.meld. nr.64 (19911992) "Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene og aktuelle EU-direktiver."
Verneplan I-IV for vassdrag
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordområdet
Rikspolitiske retningslinjer for Gardermoen

Særlover
Forurensningsloven med tilhørende forskrifter og rundskriv
Vassdragsloven
Drikkevannsforskrifter

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Begrepet

Som utslipp regnes sanitærvann, arealavrenning og punktavrenning fra landbruket, produksjonsvann fra industrivirksomhet og akvakulturanlegg, avrenning fra forurensede arealer, samt generell avrenning fra utbygde arealer.
Vannforurensning kan sorteres i ulike typer: Virkninger av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, olje, partikler og tarmbakterier.
Hovedkildene for vannforurensning er:

kommunale utslipp,
industriutslipp
(inkl. oljesektoren),
forurensning fra landbruk,
forurensning fra akvakulturanlegg,
forurensning fra fyllingsområder / forurenset grunn,
langtransportert forurensning i form av sur nedbør og tungmetallavsetninger,
forurensning fra transportsektoren,
langtransportert forurensning med havstrømmene og
naturlig avrenning (bakgrunnsavrenning).

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av vannforekomstenes miljøtiltstand i tiltaks- og influensområdet
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for vannforekomstenes miljøtilstand
komme fram til løsninger, bl.a. med avbøtende tiltak slik at man sikrer en tilfredsstillende miljøtilstand

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunen v/teknisk etat eller miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling

Nasjonalt

Statens forurensningstilsyn
Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren
Norges vassdrags- og energiverk

Andre

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Presentasjon

Vannforekomster i tiltaks- og influensområdet beskrives verbalt og ved bruk av kart hvor det aktuelle tiltaket, med alternativer, er inntegnet. Areal, dybde, vannføring (vannutskiftning), vannkvalitet i vannforekomstene og brukerinteresser beskrives kvantitaitvt og kvalitativt ved hjelp av kart og skisser.Tiltakets konsekvenser angis kvantitativt og kvalitativt.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter og bruk av konsulenter må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Influensområdet avgrenses av nedbørfeltet.

Beskrivelse av vannforekomstene og brukerinteresser i tiltaks- og influensområdet
Det må redegjøres for om vannforekomstene i tiltaks- og influensområdet er beskyttet iht. lovverk (tekstfelt 13.2.2.A). Dersom det eksisterer vedtatte regionale og lokale miljømål basert på bruken av vannforekomstene, skal dette redegjøres for (jf. bl.a. planer iht. plan- og bygningsloven). Dette kan klargjøre ved kontakt med fagmyndighetene og/eller kommunene.
I de tilfeller tiltaket ligger nær innsjøer, elver, fjorder og kystområder, skal det gis en beskrivelse av miljøtilstanden i vannforekomstene. Dette innebærer en oversikt over eksisterende vannkvalitet og hvilke brukerinteresser som er knyttet til vannforekomstene, samt hvilke forurensningskilder som påvirker vannforekomstene med utslipp.
Det må også gis en beskrivelse av beliggenhet, tilstand og kapasitet for eventuelle ledningsnett og renseanlegg (offentlig eller privat) det kan være aktuelt å kople avløpet til.
Dersom det er foretatt overvåkingsundersøkelser i nærområdene, skal det redegjøres for konklusjonen fra disse.
Behovet for forbedring av dagens situasjon må beskrives.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Utslipp til vann kan forringe vannkvaliteten i en slik grad at andre bruksformer som f.eks. vannforsyning, bading og fiske utelukkes. Utslipp kan også føre til skader på kultur- og naturmiljø. Dette innebærer i mange tilfeller en konflikt med nasjonale- og lokale miljømål for vannforekomstene.
Vannforurensning kan oppstå både ved direkte utslipp til vann, eller indirekte via arealavrenning, nedbør og tørravsetninger fra forurenset luft. Forurensningssituasjonen vil også påvirkes ved at vann f.eks. tas ut til vannforsyning, jordvanning, vannkraftproduksjon, eller at vannets oppholdstid i en innsjø, elv eller fjord på en annen måte blir endret. Fjerning av vegetasjon langs et vassdrag kan påvirke forurensningssituasjonen i vassdraget.
Koblingsskjemaet viser delutredninger som må sees i sammenheng med delutredningen om utslipp til vann.
Utredningen skal konsentreres om følgende:

Det må gis en beskrivelse av de utslipp til vann tiltaket vil medføre, herunder utslippsvolum, temperaturen på utslippsvannet og konsentrasjon av alle utslippskomponenter. Dette gjelder særlig komponenetene gjengitt i tekstfelt 13.2.2.B.
Det må gis en beskrivelse av eventuelle renseanlegg eller andre utslippsreduserende tiltak, og de utslippsreduksjoner som oppnås. Det må også beskrives både planlagte tiltak og teknisk mulige tiltak, bl.a. vurdert ut i fra usikkerhet om hvilke utslippsreduserende tiltak som kan bli nødvendige.
Det må gis en beskrivelse av utslippsforhold samt eventuelle skadevirkninger som kan forventes på grunn av utslippet. Dette innebærer en redegjørelse for lokaliseringen av utslippet og en faglig vurdering av hvilken vannkvalitet som kan forventes i primærresipient og i nedstrøms vannforekomster ved planlagt utslippsanordning (se dose/respons-modeller under avsnittet om Aktuelle metoder).
Tiltakshaver bør benytte seg av forurensningsmyndighetenes klassifiseringssystem for vannkvalitet (se pkt. om Aktuelle metoder) til å redegjøre for forurensningsvirkninger av forskjellige utslippskomponenter, og hvilke konsekvenser disse får for ulike brukerinteresser knyttet til vannforekomstene.
Eventuelle planlagte program for utslippskontroll og overvåking må beskrives.
Konsekvenser som kan komme i konflikt med lokale miljømål må redegjøres for. Det må beskrives hvilke muligheter og begrensninger som ligger i ulike alternative løsninger mhp. å nå aktuelle målsettinger.

Det pågår store statlige overvåkningsprogrammer som er kilde til kunnskap og grunnlag for vurderinger av virkninger på f.eks. naturmiljø, jf. Aktuelt bakgrunnsmateriale.

Avbøtende tiltak
Utslipp til vann må i størst mulig grad avbøtes ved valg av løsninger, herunder teknologi og renseanlegg. Uønskede konsekvenser som står igjen kan avbøtes ved bl.a.

forbud mot enkelte stoffer
kvotebestemmelser
restriksjon på bruk
overvåking

Aktuelle metoder

Forurensningsmyndighetene har utarbeidet et eget system for klassifisering av vannkvalitetstilstand, forurensningsgrad og egnethet for ulike bruksformer. Systemet er basert på forurensningsvirkninger av næringssalter, organisk materiale, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier.
Forskningsmiljøene har utviklet empiriske modeller for beregning av dose/ respons-sammenhenger for næringssalter og organiske stoffer i ferskvann og marine områder. Disse angir forholdet mellom en gitt utslippsmengde og forventet effekt i resipienten (f.eks. forventet algemengde ved et gitt næringsstoffutslipp). Dose/responssammenhenger for miljøgifter er mindre kjent.
Forskningsmiljøene har også utviklet modeller av den teoretiske tilstand som en vannforekomst ville ha dersom den ikke var påvirket av mennesker.
Prøvetaking, analyse og databearbeiding skal utføres etter standardiserte eller anerkjente metoder. Utslippene presenteres som bruttovolum og konsentrasjoner av relevante fysiske/kjemiske komponenter:

for utslipp av sanitærvann brukes standard nøkkeltall for belastning og virkningsgrad i renseanlegg,
for landbruksforurensninger brukes produksjonstall (antall dyr / f™rmengde/dyrket areal) sammen med empiriske koeffisienter for arealavrenning og retensjon,
for industritiltak skal utslipp av prosessvann være gitt for alle komponenter av betydning, både som bruttovolum og konsentrasjon,
for akvakulturanlegg må det oppgis produksjonstall (størrelse, bruk av medisiner og rengjøringsmidler),
for avrenning fra forurenset grunn vises til kapittel 14.2.7,
for generell avrenning fra utbygde arealer er det nødvendig med opplysninger om arealbruk, arealets størrelse og årsnedbør.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Holtan, H. og Rosland, D.S. (1992). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 92:06. TA-905/1992. 31 s.
Holtan, H. og Åstebøl, S.O. (1990). Håndbok i innsamling av data om forurensningstilførsler til vassdrag og fjorder. Revidert utgave. NIVA-rapport O-89043, O-892301, 53 s
Rygg, B. og Thelin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystområder. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 93:02. TA-922/1993. 20 s. Og andre veiledninger i samme serien
Nasjonale mål for vannforekomstene (grunnlag for kommunale miljømål). Diverse veiledningsrapporter som trykkes i 1993-94 av SFT og DN
Rapporter fra Statlig program for forurensningsovervåkning (SFTs overvåkningsprogram)
Materiale fra de statlige overvåkningsprogrammene Naturens tålegrenser og Terrestrisk naturovervåking i Norge

13.2.3 Lokalklima

Lover og retningslinjer om vern av klimaforhold

Særlover
Forurensningsloven
Naturvernloven
Lov om skogbruk og skogvern
Vassdragsloven

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Begrepet

Med lokalklima forstås lokale forhold mht. vind, temperatur og luftfuktighet.

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av klimaforholdene i tiltaks- og influensområdet
komme frem til løsninger som er tilpasset værlagsklimaet og i minst mulig grad påvirker lokalklimaet
utarbeide en beskrvelse av tiltakets konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt

kommunens miljøvernrådgiver

Andre

Meteorologisk institutt
Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Presentasjon

Beskrivelsen av dagens situasjon og konsekvensene av tiltaket presenteres verbalt og ved bruk av illustrasjoner, herunder snitt over bygninger og terreng i et antatt influensområde og planskisser over terrengforandringer.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensning av influensområdet må sees i sammenheng med de lokale nyansene i topografien og terrengoverflaten. Avgrensningen av influensområdet må også sees i sammenheng med influensområdet for utslipp til luft.

Beskrivelse av klimaforholdene i tiltaks- og influensområdet
Det skal gis en beskrivelse av eksisterende lokalklimatiske forhold, dvs. kaldluftstrømmer, temperaturforhold, områder som er særlig vindutsatte, tåkedannelse og sol- og skyggeforhold.
Det må gis en beskrivelse av topografien og overflatekarakter i tiltaks- og influensområdet.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Dersom en endrer terrengets form og overflate i vesentlig grad, kan lokalklimaet bli påvirket. Endringer av overflater resulterer i endrede strålingsforhold (absorbsjon av solstråling) som igjen endrer temperaturen. Dette påvirker bevegelse av luftmasser og konsentrasjon av forurenset luft. Forskjellige typer av overflatemateriale absorberer solstråling forskjellig, avhengig av farge og struktur (f.eks. lys eller mørk stein og asfalt, vegetasjon, is eller ikke isdekket elv/vann). En bør også være varsom med å forandre forhold som påvirker kaldluftdrenering, eksempelvis terrengform, fjerning av vegetasjon, bygninger, gjerder og voller.
Endret lokalklima kan medføre endringer for både vegetasjon og bebyggelse. Ny bebyggelse kan skygge for tilgrensende boligområder. Endringer i luftstrømmer (mer vind, kaldere vind, fuktigere luft, oppdemte luftmasser) kan få konsekvenser for boligområder og friluftsområder, eller påvirke plantelivet i natur- og jordbruksområder.
Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger som bl.a. må sees i sammenheng med utredningen om lokalklima.
En utbygger må ta hensyn til både lokalklimaet og værlagsklimaet: Lokalklimaet er noe utbygger bør påvirke minst mulig og værlagsklimaet er noe utbyggeren må tilpasse seg (eksempelvis vindeksponering, store snømengder).
Følgende forhold må beskrives

bygningers størrelse, høyde og beliggenhet i landskapet; høye bygninger på tvers av terrenget kan være mer kritisk enn lave bygninger tilpasset terrenget,
omfanget av terrengforandringer; fjernes høydedrag eller vegetasjon som regulerer lokalklimaet?
flater med fast dekke (tak og terreng); utbredelse og type overflate er viktige opplysninger.

Avbøtende tiltak
Uønskede konsekvenser som står igjen kan avbøtes ved

vegetasjon
andre former for skjerming

Aktuelle metoder

Det foreligger endel materiale om hvordan lokalklimakunnskap kan utnyttes i planlegging av areal og bebyggelse med sikte på å unngå ulemper for bebyggelsen. Selv om denne kunnskapen i hovedsak dreier seg om lokalklimaets konsekvenser for ny bebyggelse, kan den være relevant for å beskrive bebyggelsens konsekvenser for lokalklimaet. Den vanligste metoden er forholdsvis enkle tilstandsbeskrivelser med bakgrunn i topografi og terrengoverflate, og virkningsbeskrivelser med utgangspunkt i dette.
Dersom det avdekkes usikkerhet og behov for bedre dokumentasjon av tilstand og virkning, må fagfolk og meteorologiske metoder trekkes inn.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Klima og luftmiljø i areal- og bebyggelsesplanlegging.
Veileder 1992; Miljøverndepartementet
Skjerming mot vegtrafikkstøy (Håndbok 052, 1978)
Støyskjerming
utforming (Håndbok 084), 1981)
Støyskjerming
lydtekniske forhold (Håndbok 065, 1980)
Beregning av støy ved tunnelmunning (Ferdig i løpet av 1994)
Veileder om bruk og utforming av støyskjermer i Stavanger-regionen, Stavanger kommune 1992

13.2.4 Støy og vibrasjoner

Lover og retningslinjer om vern mot støy

Nasjonale målsettinger
Rikspolitiske retningslinjer for Gardermoen
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging

Særlover
Forurensningsloven

Planer iht.
plan- og bygningsloven

Retningslinjer for støy knyttet til plan- og bygningsloven
rundskriv T-8/79 (vegtrafikkstøy)
rundskriv T-22/84 (flystøy)
rundskriv 2. juni 75 (industristøy)
rundskriv T-2/93 (skytebanestøy)

Begrepet

Støy er uønsket lyd. Vibrasjoner kommer også inn under støybegrepet.
De viktigste kildene til støy kommer i dag fra vegtrafikk, jernbane og fly. Andre støykilder er bl.a. industri, tekniske installasjoner, fly, skytebaner, motorsportbaner og restauranter.
En gjenstand som vibrerer kan gi både følbare vibrasjoner og hørbar lyd. Vibrasjoner som gir lydavstråling kalles strukturlyd. Vibrasjoner kan være kontinuerlige (fra maskiner, trafikk mv.) eller komme fra enkelthendelser (sprengning, jordskjelv, spunting mv.).

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av støyforholdene i tiltaks-og influensområdet
komme fram til løsninger, utforminger og tilpasninger som i størst mulig grad forhindrer støy eller eksponering for støy
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

fylkesmannens miljøvernavdeling
kommunal miljøvernrådgiver
helsemyndighetene

Nasjonalt

Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn

Andre

Norges byggforskningsinstitutt

Presentasjon

Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å fange opp støyforhold beskrives verbalt og ved bruk av topografiske kart, kart over bebyggelse osv. Tiltakets konsekvenser presenteres verbalt og ved bruk av bl.a. kart med støykoter. Det må også angis antall boliger/personer i ulike støyklasser innendørs og utendørs.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Influensområdet må minimum omfatte det området som får støybelastning over veiledende støygrenser.
Influensområdet vil også kunne omfatte sårbare områder som ikke omfattes av støyretningslinjer samt områder som er sårbare overfor lavere støynivåer, f.eks. natur- og rekreasjonsområder.
Avgrensningen må sees i sammenheng med topografi og bebyggelse.

Beskrivelse av støyforholdene i tiltaks- og influensområdet
Det må redegjøres for eventuelle nasjonale, regionale og lokale målsettinger mhp. støy (jf. bl.a. kommune(del)plan, fylkes(del)plan). Dette kan klargjøres ved kontakt med fagmyndighetene.
Det gis en beskrivelse av dagens støysituasjon i tiltaks- og influensområdet. I denne sammenheng redegjøres det for omgivelsenes muligheter for å fange opp støy; som naturlig støydemping via topografi, vegetasjon, bebyggelse mv. (jf. kapitlene om naturmiljø, kulturmiljø).
Av betydning for vibrasjoner er bl.a. grunnforhold og avstanden fra kilden, f.eks. en bygningsplassering i forhold til jernbanelinje og/eller vegbane.
Det er viktig å få fram om det er behov for forbedring av dagens tilstand.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Støy representerer et klart helse- og trivselsproblem. Støy kan også endre kvaliteter og opplevelser av landskap, rekreasjons- og friluftsområder, f.eks. ved at støy påvirker områder der en forventer å oppleve stillhet og rekreasjon. Hvilke delutredninger støyutredningen må sees i sammenheng med framgår av koblingsskjemaet fig. 13.7.
Gjennom bl.a. valg av teknologi og materialer må tiltakshaver sikre at unødvendig støy unngås, og at støyen i størst mulig grad dempes ved kilden. Tiltaket må utformes og tilpasses til omgivelsene slik at støyproblemene kan reduseres (avstand til sårbare områder, orientering, lokalisering).
Følgende forhold må beskrives

Det må gis en beskrivelse av de støybelastninger tiltaket vil medføre: nivå (gjennomsnittlig og maksimalt), fordeling over døgnet, spredning innendørs og utendørs og antall sterkt støyplagede. I dette inngår hvilke og hvordan boligområder, institusjoner, friområder eller andre områder som er sårbare ovenfor støy blir utsatt for støy og vibrasjoner. I de tilfeller der det er flere støykilder som virker sammen skal dette beskrives.
Det må beskrives både planlagte tiltak og tekniske mulige tiltak, bl.a. vurdert ut fra usikkerhet om hvilke støyreduserende tiltak som kan bli nødvendige. Et tiltak kan i seg selv redusere muligheten til å forbedre dagens situasjon. Dette bør i så fall framgå i utredningen.
Det må beskrives hvilke muligheter og begrensninger tiltaket medfører mhp. å nå aktuelle målsettinger.

Avbøtende tiltak
Støy må i størst mulig grad begrenses ved kilden. Uønskede konsekvenser som står igjen kan avbøtes ved bl.a.

restriksjoner på bruk
innføring av miljøsoner, f.eks. ved trafikkreguleringstiltak
støyskjerming (vegetasjon, skjermer, terrengutforming)
isolasjon av bygninger

Det finnes en del tiltak for å begrense overføringer av følbare vibrasjoner og strukturlyd til bygninger. Dempere av gummi/stål på overføringsvegene mellom skinnegang og bygningskropp kan redusere vibrasjons- og strukturlydnivåene.

Aktuelle metoder

Støy fra industri må beregnes i henhold til " Nordiske støyberegninger",jf. "Retningslinjer for begrensning av støy fra industri" (TA - 506).
For å beregne hvordan ulike tiltak kan påvirke vegtrafikkstøyen i et område, benyttes PC-programmet VSTØY. Dette programmet gjør det mulig å få fram virkningene av endret trafikkmønster i større områder. Programmet gir også mulighet til å beregne effekter av ulike typer avbøtende tiltak. Antall sterkt støyplagede benyttes som den viktigste miljøindikatoren for vegtrafikkstøy (beregnes automatisk av VSTØY).
Merk at programmene VLUFT og VSTØY benytter et felles registreringsopplegg for grunnlagsdata ved etablering av programmene i et område.
Ved to-fasede utredninger (eller utredninger uten fasedeling) benyttes NBSTØY (nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy) til mer detaljert å beregne støynivå nær en ny veg, vurdere og dimensjonere støyskjermer mv.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Det er utgitt retningslinjer for grenseverdier for støy fra industri, skytebaner, fly og vegtrafikk jf. 13.2.4.A. For øvrig gir "Støyhåndboka" (SFT, 1990) en god oversikt over de fleste aktuelle støykilder og krav, kriterier og grenseverdier for utslipp.

Skjerming mot vegtrafikkstøy (Håndbok 052, 1978)
Støyskjerming - utforming (Håndbok 084, 1981)
Støyskjerming - lydtekniske forhold (Håndbok 065, 1980)
Beregning av støy ved tunnelmunninger (Ferdig i løpet av 1994)

13.2.5 Strålenivå

Begrepet

Begrepet omfatter stråling i form av lys (f.eks. i forbindelse med fakling, elektromagnetisk stråling, radioaktiv stråling).

Nyttige kontakter

Spørsmål om behandlingen av stråling i melding og konsekvensutredning kan rettes til Statens strålevern.
Eventuelle helsemessige konsekvenser av økt stråling behandles sammen med kapittel 15.5 Sosiale forhold og 15.6 Helsemessige forhold.

13.2.6 Avfall

Lover og retningslinjer som regulerer avfall

Nasjonale mål
Norges forpliktelser, bl.a. St.meld. nr. 44 (1991-92) "Avfallsmeldinga"
Baselkonvensjonene - om grensekryssende transport av farlig avfall

Særlover
Forurensningsloven med forskrifter og rundskriv
Produktkontroll-loven

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Presentasjon

Resultatene presenteres verbalt og ved bruk av illustrasjoner, tabeller, flytskjema mv. Kilder, kontakt med fagmyndighetene og bruk av konsulenter må fremgå.

Begrepet

Avfall er kasserte eller overflødige løsøregjenstander eller stoffer. Med avfall menes i det følgende alle avfallstyper, dvs. forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall.

Formålet med delutredningen er

å synliggjøre hvilke konsekvenser avfallsproduksjonen og
håndtering knyttet til tiltaket vil medføre for natur, miljø og samfunn og
å komme fram til løsninger som sikrer at avfallet tas hånd om slik at det blir minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens tekniske etat
kommunens miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling

Nasjonalt

Statens forurensningstilsyn

Andre

NORSAS
Norsk Renholdsverks Forening
Grønt arbeidsliv

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Influensområde for avfallsfeltet vil variere avhengig av avfallsmengder, avfallets sammensetning, samt avsetningsmuligheter.

Beskrivelse av dagens situasjon
Det gis en beskrivelse av kommunens bestemmelser vedr. avfall og kommunens eller andres muligheter til å ta imot avfall. Det må gis en beskrivelse av nasjonale og internasjonale bestemmelser med betydning for tiltaket.

Utforming og tilpasning, tiltakets konsekvenser
Avfallshåndtering kan medføre forurensning og endre naturmiljø, kulturmiljø, landskap osv. Avfallshåndtering kan i tillegg medføre helseproblemer. Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger som bl.a. må sees i sammenheng med utredningen om avfall.
Det gis en beskrivelse av hvilke avfallmengder tiltaket vil produsere og avfallets sammensetning. Oversikten må omfatte alt avfall fra ulike faser og inndeles etter type (etter opprinnelse) og komponenter (etter materiale), i samsvar med Statistisk sentralbyrås avfallsstatistikk.

Avbøtende tiltak
Hovedstrategien for å løse avfallsproblemene er i prioritert rekkefølge å

hindre at avfall oppstår,
fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse og
sikre miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfall.

Det må gis en redegjørelse for planlagte tiltak for å redusere avfallsmengden og planlagt avfallshåndtering for ulike fraksjoner med særlig vekt på hvordan det oppnås høy grad av sortering for ombruk, gjenvinning og energiutnyttelse.
Dersom tiltaket innebærer etablering av fyllplass eller forbrenningsanlegg for avfall, skal det også beskrives hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å begrense miljøulempene knyttet til anlegg og forventet utslipp fra anlegget Det vises for øvrig til kap. 13.2.1 Utslipp til luft og 13.2.2 Utslipp til vann.

Aktuelle metoder

Hjelpeverktøy kan være livsløpsvurderinger: "Product Life Cycle Assessment

Principles and Methodology. The Nordic Council of Ministers, Nord 1992:9".

Aktuelt bakgrunnsmateriale

St.meld.nr. 44 (1991-92) "Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling"
"Nedrivning av bygninger og anlægskonstruksjoner - teknik, miljø og genanvendelse" SBI-anvisning 171
Statens byggforskningsinstitutt 1991 (dansk)
"Veileder for planlegging av kildesortering i kommunene", Miljøverndepartementet 1991, T-847
"Evaluering av kildesorteringsordningen", SFT 93:13.
"Fra søppel til ressurs" SIFO arb. rapp. nr 5, 1993
"Grønt arbeidsliv i praksis". Veiledere for gjennomføring av miljøprosjekter i bedrifter (Grønt arbeidsliv 1993)
SFT-faktaarkserie vedr. teknisk miljøanalyse. Faktaarkene presenterer resultater fra gjennomførte demonstrasjonsprosjekter
"Avsetning for sortert avfall - bedre enn sitt rykte", SFT 1993
"Miljøstørande material i rivningsavfall", Stiftelsen Reforsk 1993, FoU nr 81 (svensk).

13.2.7 Grunnforurensning

Lover og retningslinjer om vern mot grunnforurensning

Forurensningsloven med tilhørende forskrifter og rundskriv

Se forøvrig kap. 13.2.2 Utslipp til vann og 13.2.6 Avfall

Begrepet

Begrepet omfatter tomtegrunner og områder som er forurenset gjennom spill av kjemikalier eller deponering av spesialavfall, produksjonsavfall m.v.
Begrepet omfatter også områder som vil kunne bli forurenset gjennom aktivitet som tiltaket medfører.
Grunnforurensning deles vanligvis i kilde, spredningsvei og resipient.

Formålet med delutredningen er å:

utarbeide en beskrivelse av eksisterende grunnforurensningen i tiltaks- og influensområdet og nåværende eller framtidig konflikt med helse og miljø som skyldes grunnforurensning
komme frem til løsninger og utforminger av tiltaket som forhindrer konflikter med helse og miljø som skyldes grunnforurensning
utarbeide en beskrivelse av grunnforurensing som kan oppstå som følge av tiltaket
komme fram til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunen v/ teknisk etat/miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling

Nasjonalt
Statens forurensningstilsyn

Andre

Miljøtekniske rådgivere for faglig assistanse
lokale historielag

Presentasjon

Grunnforurensningen beskrives verbalt (type, spredningsveier, konflikt mht. helse og miljø). Konsentrasjon og mengde oppgis. Kart og tegninger må angi forurensede områder i plan og snitt. Det gis en verbal beskrivelse av hvilke inngrep i grunnforurensede masser tiltaket medfører, hvilken spredning forurensing som kan inntreffe og hvordan dette planlegges forhindret.
Kilder, kontakt med fagmyndighetene og bruk av konsulent må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområde
Et tiltaks influensområde kan omfatte selve kilden (grunnforurensningen), spredningsvei og resipient, dvs det området som får endrede rammebetingelser grunnet tiltaket.

Beskrivelse av grunnforurensningen i tiltaks- og influensområdet
Det må gjennom historisk/tekniske kilder undersøkes om det tidligere har foregått aktivitet på området som har medført forurensning av grunnen, eller om avfall og forurensning finnes i området. Type avfall og konsentrasjon av forurensingen må klargjøres. Eksisterende eller fremtidig mulig spredning av forurensning må undersøkes. Spredning av forurensning kan skje gjennom transport av vann, ved gassproduksjon eller egen væskefase (f.eks. dieselutslipp).
Det må legges inn tilstrekkelig tid til gjennomføring av grunnundersøkelser forut for vurdering av hvilke avbøtende tiltak det er nødvendig å treffe.

Utforming og tilpasning av tiltaket, tiltakets konsekvenser
Inngrep i avfallsfyllinger og forurenset grunn kan medføre ukontrollert mobilisering og spredning av bl.a. miljøgifter, både i anleggsfasen og senere. Arealbruk til sensitive formål (eksempelvis barnehage, lekeplass o.l.) kan komme i konflikt med overflateforurensning. Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger utredningen om grunnforurensning må sees i sammenheng med.
Det må vurderes om alternative utforminger eller plasseringer av tiltaket kan redusere faren for konflikt med eksisterende grunnforurensning.
Det skal gis en spesifisert beskrivelse av hva slags inngrep i grunnen som tiltaket vil medføre, hvilke typer og mengder avfall og forurensede jordmasser som graves opp, og hvorledes disse massene planlegges håndtert. Det skal også gis en beskrivelse av hvilke masser som blir liggende igjen på området etter at tiltaket er gjennomført.
Det må gis en beskrivelse om tiltaket og aktivitetene kan medføre fare for ny grunnforurensning ved forurensningsspredninger til løsmasser og grunnvann.
Dersom utbyggingstiltaket medfører fare for ny grunnforurensning, må det vurderes hvilke tiltak som kan forhindre dette.

Avbøtende tiltak
Dersom arealene er forurenset, må det utredes tiltak i forhold til påvirkning av det ytre miljø, i forhold til det indre miljø (f.eks. gassdannelse i bygninger), og i forhold til menneskers og dyrs muligheter for å bli eksponert for forurensing ved direkte kontakt med den forurensede grunnen.
Aktuelle tiltak overfor grunnforurensning er eksempelvis oppgraving og borttransport, sanering på stedet (rensetiltak) eller isolering med overvåking. Det må beskrives hvilke tiltak som tenkes gjennomført for ulike typer avfall og forurensede masser.
I utredningen må det vurderes om avbøtende tiltak kan medføre midlertidig fare for økt forurensningsspredning (f.eks. ved oppgraving), og hva som kan gjøres for å avbøte dette. Det må dokumenteres at eventuelle forurensede masser, som ikke blir rengjort eller oppgravd, ikke vil komme i konflikt med ny arealbruk.

Aktuelle metoder

innhenting av historiske opplysninger og informasjon (industrihistorie/kartmateriale m.m.).
kartlegging av deponier og forurenset grunn (Metode brukt av SFT).
miljøtekniske grunnundersøkeler.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

"Håndbok for registrering av spesialavfall i deponier og forurenset grunn", Norges geologiske undersøkelser 1990, Rapport nr. 87.111
"Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn" Registrerte lokaliteter
vedlegg til sluttrapport, Statens forurensningstilsyn 1991, TA-719B/1991.
"Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser", Statens forurensningstilsyn 1991, TA-720-1991
"Deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter" Handlingsplan for opprydding, Statens forurensningstilsyn 1992, TA-884/1992
Utskrifter fra Statens forurensningstilsyns database over deponier og forurenset grunn.
GIN-prosjektet (Grunnvann i Norge), Norges Geologiske Undersøkelse, Trondheim

14 NaturressurserMed naturressurser siktes det til den delen av naturgrunnlaget som benyttes til økonomisk virksomhet. Naturressurser omfatter her Jord- og skogressurser (kap. 14.1), Ferskvannsressurser (kap. 14.2), Marine ressurser (kap. 14.3) og Mineral- og masseforekomster (kap. 14.4).

14.1 Jord- og skogressurser

Lover og retningslinjer som gir føringer for bruk og vern av jord- og skogressurser

Særlover
Jordloven
Skogbruksloven
Naturvernloven
Kulturminneloven
Konsesjonsloven
Jordskifteloven

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Begrepet

Jord- og skogressurser omfatter dyrket mark, produktiv skog, utmarksbeite og dyrkbar mark i skog eller på annen grunn.

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av jord- og skogressursene i tiltaks- og influensområdet
komme fram til alternative løsninger og utforminger av tiltaket som i størst mulig grad ivaretar jord- og skogbruksressursene
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
komme fram til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

fylkesmannens landbruksavdeling
fylkesmannens miljøvernavdeling
kommunale landbruksmyndigheter
viltnemnda i kommunen

Andre

grunneierlag
skogeierforeninger
berørte grunneiere
Norges bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
Norges Landbrukshøgskole

Presentasjon

Jord- og skogressursene og tiltakets konsekvenser beskrives verbalt og på kart, herunder bonitetskart, temakart. Arealforbruk angis i dekar stående skog i kubikk.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a og bruk av konsulent må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensning av influensområdet vil både avhenge av størrelsen på den enkelte driftsenhet og grendelag. Avgrensningen må også sees i sammenheng med behovet for å se på den regionale ressurssituasjonen, og i forhold til influensområdet på forurensning (jf. kap. 13.2.2).

Beskrivelse av jord- og skogressursene i tiltaks- og influensområdet
Beskrivelsen må redegjøre for og kartfeste følgende:

dyrket mark, beskrivelse av arealtilstand og agronomiske egenskaper
produktiv skog, med angivelse av produksjonsevne (bonitet) og stående kubikkmasse
utmarksbeite, med beskrivelse av beitekvalitet
dyrkbar mark i skog eller på annen grunn
utmarksnæringer
gårdsanlegg og eiendomsstruktur

Beliggenhet i forhold til vassdrag må fremgå.
Mye av datagrunnlaget kan framskaffes ved arealberegninger fra økonomisk kartverk. Dette kan sammenholdes med landbruksstatistikken fra kommunen, som vanligvis er fordelt på grunnkrets/delområde.
For å få et godt nok grunnlag for å kunne beskrive tiltakets konsekvenser, må det foreligge et mer detaljert grunnlag. På dyrket jord kan jordsmonnsregistreringer gi grunnlag for jordas argronomiske egenskaper. I skog kan nye data hentes fra driftsplaner. Dersom disse er av eldre dato, bør takst av stående kubikkmasse gjennomføres spesielt. Vegetasjonstyperegistreringer bør utføres som grunnlag for beskrivelse av utmarksbeite.
Kulturlandskapsregistreringer vil også gi grunnlag for bl.a. driftsformer.

Utforming og tilpasning av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Et tiltaks konsekvenser på landbruksressursene følger av arealinngrep, barrierer, oppstykking i driftsenheter, forurensning og endring av vannressurser. Delutredninger må sees i sammenheng med utredningen om jord- og skogbruksressursene slik det framgår av koblingsskjemaet, fig. 14.1.
I beskrivelsen er det viktig å redegjøre for følgende:

hva slags og hvor store inn- og utmarksarealer forutsettes omdisponert?
i hvilken grad og på hvilken måte forutsettes arealene omdisponert?
går arealer helt ut av produksjon?
må arealer båndlegges, slik at næringsmessig jord-og skogbruksvirksomhet må begrenses?
hvordan og i hvilken grad medfører tiltaket nye barrierer?

Det må angis et tidsperspektiv for båndleggingen og arealstatus etter dette.
Konsekvensene for de enkelte næringene beskrives både hver for seg og samlet. Det må redegjøres for konsekvenser på den enkelte driftsenhet, grendelaget og i regional sammenheng. Arealtap for den enkelte driftsenhet må sees i forhold til totalt areal. I skog må det uføres balansekvantumsberegninger før og etter inngrep.
I enkelte tilfeller kan tiltaket få konsekvenser for nye driftsformer som gardsturisme. Gardsturisme og mulige effekter på sysselsetting i landbruket som følge av redusert ressurstilgang, belyses vanligvis under næringsliv og sysselsetting (se 15.1).

Avbøtende tiltak
Uønskede negative konsekvenser som står igjen kan avbøtes ved bl.a.

gjenvinning av areal ved drenering og/eller plassering
etablering av driftsoverganger for landbruket
ny eiendomsutforming

Aktuelle utredningsmetoder

Under "Beskrivelse av jord- og skogressursene..." redegjøres det for hvordan man kan fremskaffe grunnlagsmateriell. Her foreligger det også en del kunnskap om ressursenes verdi og metoder for hvordan dette kan beregnes (se forøvrig aktuelt bakgrunnsmateriale).

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Økonomisk kartverk/bonitetskart
Jordsmonnskart og vegetasjonskart
Skogbruksplaner, driftsplaner, tiltaksplaner
Kulturlandskapsregistreringer
Landbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå
Kommuneplaner
Flerbruksplaner
Div. landbruksregistreringer
varierende fra kommune til kommune, eksempel: Grøntplan for Bergen

14.2 Ferskvannsressurser (inkl. grunnvann)

Lover og retningslinjer som gir føringer for bruk og vern av ferskvannsressursene

Nasjonale mål
Norge forpliktes av internasjonale avtaler og regelverk, bl.a St.meld. nr. 64 (1991-92) "Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene og aktuelle EU-direktiver" (jf. linkvedleggkap. 13.2.2).
Nasjonale mål for vannforekomstene (grunnlag for kommunale miljømål). Diverse veiledningsrapporter som trykkes i 1993-94 av SFT og DN.
Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.
Verneplan I-IV for vassdrag

Særlover
Vassdragsloven
Forurensningsloven
Drikkevannsforskriftene
Lakse- og innlandsfiskeloven

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Andre retningslinjer
NVEs publ. 2/1993 "Retningslinjer for inngrep i vassdrag"
NVE's publikasjoner 20/1992 "Differensiert forvaltning av vernede vassdrag"

Begrepet

Ferskvannsressurser omfatter ferskvann som ressurs for vannforsyning (drikkevann, jordvanning, industriprosessvann), fiske, bading, akvakultur og kraftproduksjon.
Utnyttelsen av ressursen gjennom større kraftutbygginger er meldepliktig, jf. forskriftens § 2.

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av ferskvannsressursene i tiltaks- og influensområdet
komme frem til alternative løsninger, og utforming av tiltaket som tar hensyn til ferskvannsressursene
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunen (v/teknisk etat og helseetat)
Norsk vassdrags- og energiverks regionkontorer
fylkesmannens miljøvernavdeling

Nasjonalt

Statens forurensningstilsyn
Direktoratet for naturforvaltning.
Norsk vassdrags- og energiverk (NVE)

Andre

berørte grunneiere
Norges geologiske undersøkelser (NGU)
Norges institutt for vannforskning (NIVA)

Presentasjon

Ferskvannsressursene i tiltaks- og influensområdet beskrives verbalt og ved bruk av kart hvor det aktuelle tiltaket, med alternativer, er inntegnet (jf. kap. 13.2.2). Arealutbredelse, dybde, vannføring, strømmer, vannutskiftning, vannkvalitet og konsekvensene for de viktigste brukerinteressene angis kvantitativt og kvalitativt.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Influensområdet avgrensnes av nedbørfeltet og størrelsen på grunnvannsforekomstene.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
Ferskvannsressursene i tiltaks- og influensområdet må beskrives.
Tiltakshaver må redegjøre for lokale og nasjonale miljømål og hvorvidt vannressursene i tiltaks- og influensområdet er beskyttet iht. lovverk og retningslinjer, ev. om det foreligger planer for vern, regulering. Dette kan klargjøres ved kontakt med fagmyndigheter.
Det må redegjøres for nåværende bruk av vannressursene dvs:

drikkevannsuttak fra overflatekilder og grunnvann
uttak til jordvanning, industriprosessvann
fiskeinteresser og akvakulturanlegg
interesser knyttet til bading og rekreasjon
vann som energimedium

Framtidig behov må beskrives.
I de tilfeller vann som energimedium berøres, skal en omtale den totale ressurstilgang i regionen

dvs. eksisterende og planlagt vannkraftutbygging. Større vassdrag kan være omtalt i Samlet plan for vassdrag, eller en av verneplanene for vassdrag.
Miljøtilstanden og behov for forbedringer av denne beskrives (jf. kap. 13.2.2).
I en del fylker er det utarbeidet vannbruksplaner. Disse vil gi et godt kunnskapsgrunnlag. Større vassdrag kan være omtalt i Samlet plan for vassdrag, eller i en av verneplanene for vassdrag.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Et terrenginngrep kan påvirke overflateavrenning, grunnvanndannelse og tilsig til vassdrag. Vurderinger av mulige forandringer som følge av endret vannhusholdning er derfor viktig. Andre tiltak som innebærer inngrep i selve vannforekomsten eller dets strandområder, kan medføre skade på allmenne interesser eller jordbruksforhold. Når det gjelder forurensningsforhold og vannkvalitet, vises det til kapittel 13.2.2 Utslipp til vann. Koblingsskjema viser hvilke delutredninger som må sees i sammenheng med utredningen om vannressurser.
Gjennom utforming, tilpasning, lokalisering og valg av teknologiske løsninger (bl.a. mht. rensing), kan man unngå negative konsekvenser.
I beskrivelsen av tiltakets konsekvenser må det redegjøres for følgende:

hvordan og i hvilken grad endrer tiltaket vannkvaliteten (jf. kap. 13.2.2)?
hvordan og i hvilken grad endrer tiltaket vannføring og vannstand?
hvordan påvirker tiltaket kantsoner?

Det må gis en beskrivelse av tiltakets konsekvenser på muligheten for

å utnytte eksisterende eller potensielle drikkevannsuttak fra vassdrag eller grunnvann.
å utnytte eksisterende eller potensielle uttak av vann til jordvanning eller industriprosesser
yrkes- og sportsfiske
å drive akvakulturanlegg
å utnytte energipotensialet i det berørte vassdraget
friluftsliv
andre former for utnyttelse av vannressursen

Det må redegjøres for om tiltaket kommer i konflikt med lokale (ev. nasjonale) mål og/eller medfører konsekvenser for vannressurser som er beskyttet iht. lovverk.
Tiltakets beliggenhet i forhold til vannressursene må kartfestes.

Avbøtende tiltak
Se linkvedleggkapittel 13.2.2
Utslipp til vann

Aktuelle utredningsmetoder

Det nødvendige datagrunnlaget for vurdering av konsekvenser skaffes gjennom kartlegging av:

fysiske, kjemiske og biologiske forhold ved de aktuelle vannressursene
berørte brukerinteresser

Metodikk for denne kartleggingen er beskrevet i diverse veiledere for vannbruksplanlegging. Et nyttig verktøy for vurdering av konsekvenser er forurensningsmyndighetenes veiledere for klassifisering av vannkvalitet med angivelse av egnethet for ulike bruksformer (se kap. 13.2.2 Utslipp til vann).

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Samlet plan for vassdrag
Verneplan I-IV for vassdrag
NVEs rundskriv 36 (under revisjon)
NVEs publ. 2/1993 "Retningslinjer for inngrep i vassdrag"
NGUs prosjekt "Grunnvann i Norge"
Holtan, H. og Rosland, D.S. (1992). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 92:06. TA-905/1992
Miljøverndepartementet: Vannbruksplanlegging. Veiledning i fururensningsregnskap, transport og effekter av forurensningsstoffer, bruken av vann. T- 754
Rikspolitiske retningslinjer for vern av vassdrag. - Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden
Nasjonale mål for vannforekomstene (grunnlag for kommunale miljømål). Diverse veiledningsrapporter som trykkes i 1993-94 av SFT og DN
Diverse kommunale eller fylkeskommunale vannbruksplaner

14.3 Marine ressurser

Lover og retningslinjer om vern om og bruk av marine ressurser

Nasjonale mål og retningslinjer
St.meld.nr. 93 (1982-83) "Om retningslinjer for fiskeripolitikken"

Særlover
SaltvannsfiskelovenLakse- og innlandsfiskelovenNaturvernloven (gjelder både for dyr over vann og sjøfugl)

Planer iht. plan- og bygningsloven
regulerer sjøområder ut til grunnlinjen

Marine områder med stor betydning i økologisk sammenheng er:

hardbunn med rik og variert plantevekst (bl.a. tareskogen)
forekomster av sand og skjellsand
strandsoner
fjorder og gruntvannsområder
hekke-, myte-, og overvintringsområder for sjøfugl
sjeldne eller særegne forekomster av dyr eller planter

Av områder med stor betydning i næringssammenheng er:

lokale gyte- og oppvekstområder
lokale fiskefelt
kaste- og låssettingsplasser
områder der det drives oppdrettsvirksomhet
områder med tareskog

Begrepet

Marine ressurser omfatter fisk , sjøfugl, sjøpattedyr, skalldyr, tang og tare

Formålet med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av marine ressurser i tiltaks- og influensområdet
komme frem til alternative løsninger og utforminger av tiltakets som også ivaretar hensynet til marine ressurser
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

fylkesmannens miljøvernavdeling
fylkeskommunens planavdeling
kommunal miljøvernrådgiver
fiskerisjefen for fylket
den lokale fiskerirettleder

Nasjonalt

Havforskningsinstituttet

Presentasjon

Beskrivelsen av de marine ressursene og tiltakets konsekvenser beskrives verbalt og ved bruk av kart. Kilder, kontakt med fagmyndighetene og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensningen av influensområdet vil være forskjellig for oppdrettsanlegg og andre tiltak. For oppdrettsanlegg kan f.eks. område for spredning av smittestoffer, virkninger på artssammensetningen i området rundt m.v. tas i betraktning. Ved andre tiltakstyper vil f.eks. endrede strømforhold, endret næringstilgang, økt bølgepåvirkning på stranden mv. være forhold som må tas med i betraktningen.

Beskrivelse av marine ressurser i tiltaks- og influensområdet
Det må redegjøres for de marine ressursene i tiltaks- og influensområdet.
Tiltakshaver må redegjøre for om ressursene er beskyttet iht. lover og retningslinjer 14.3.A, eventuelt om det foreligger planer om vern, regulering. Bakgrunnen for ev vern, regulering må fremgå. Lokale og nasjonale miljømål som omfatter de marine ressursene beskrives. Dette kan klargjøres ved kontakt med fagmyndighetene.
Vannforekomstene og bruksinteressene (fiskeinteresser, akvakultur, uttak av sjøvann til industri, rekreasjon) i tiltaks- og influensområdet må beskrives ev. kartfestes.
Ressursen/ bestandens eller forekomstens størrelse og utbredelse beskrives (jf. kap. 13.1.2 Naturmiljø).
Delutredningen må omfatte:

en beskrivelse av type/størrelse på naturområde, tekstfelt 14.3.B,
en beskrivelse av type ressurser og dagens bruk, tekstfelt 14.3.C.

Eksisterende miljøtilstand, herunder også påvirkning fra utslipp fra andre områder eller land (langtransporterte hav- og luftforurensninger), skal beskrives (jf. kapittel 13.2.2).
Det må legges særlig vekt på å beskrive områder med dårlige utskiftningsforhold (bl.a. terskelfjorder) for både overflatevannet og dypvannet.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Etablering av meldepliktige tiltak vil kunne medføre direkte arealbeslag av lokale gyte- og oppvekstområder, endring av strømforhold, dypvannsutskifting, og forurensning. På samme måte som for livet på land, er de marine ressursene del av en større helhet og inngår som elementer i et økologisk system (se kap. 13.1.2 Plante- og dyreliv). Miljøtilstand og vannkvalitet i fjorder og kystområder er viktige faktorer for ulike marine ressurser, og kan også påvirke plante- og dyrelivet i havet og på land. Koblingsskjemaet viser delutredninger utredningen om marine ressurser må sees i sammenheng med.
Tiltakets plassering i forhold til marine ressurser må kartfestes.
Følgende forhold må beskrives:
I hvilken grad medfører tiltaket direkte arealbeslag av lokale gyte- og oppvekstområder, oppdrettslokaliteter, fiskeplasser, områder for sjøfugl?

hvordan, og i hvilken grad endrer tiltaket strømforhold?
hvordan, og i hvilken grad endrer tiltaket eventuelle isforhold?
hvordan, og i hvilken grad endres vannkvalitet?

Aktuelle utredningsmetoder

Det nødvendige datagrunnlaget for vurdering av forholdene skaffes gjennom kartlegging av :

fysiske, kjemiske og biologiske forhold ved de aktuelle marineressursene
berørte brukerinteresser

Modellering av strøm- og utskiftningforhold kan være nyttig for vurdering av de fysiske virkninger av tiltaket. For vurdering av de direkte eller kjemiske virkninger, henvises det til kapittel 13.2.2.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Resultater fra den landsomfattende kystsonekartleggingen
LENKA. I enkelte fylker er det dessuten gjennomført kartlegging av både lokale gyte- og oppvekstområder og lokale fiskefelt.
Kommunale og fylkeskommunale kystsoneplaner
Nasjonale mål for vannforekomstene (grunnlag for kommunale miljømål). Diverse veiledningsrapporter som trykkes i 1993-94 av SFT og DN
Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Flere SFT-veiledninger som ferdigstilles i 1993
1994

14.4 Mineraler og masseforekomster

Lover som gir føringer for bruk og vern av forekomster

Særlover
Naturvernloven (se kapittel 13.1.2 Naturmiljø)

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Utnytting av ressursene er meldepliktig iht plan- og bygningsloven kap. VII a, forskriftenes § 2 i.

Begrepet

Mineraler og masseforekomster omfatter mineralske ressurser som er egnet til produksjon av metaller, industrimineraler samt byggeråstoffer. Begrepet omfatter forekomster i løs masse såvel som i fast fjell.
For løsmasser i sjø; se Marine ressurser.

Formålet med delutredningen er å:

utarbeide en beskrivelse av mineralske forekomster, herunder sand, grus og pukk i tiltaks- og influensområdet.
komme fram til utforminger og løsninger på tiltaket som også ivaretar hensynet til forekomstene
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser
komme frem til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens tekniske etat
fylkesmannens miljøvernavdeling
fylkeskommunen (fylkesgeolog)

Nasjonalt

Bergvesenet
Norges geologiske undersøkelser (NGU)

Andre

grunneier

Presentasjon

Mineralske forekomster, herunder sand, grus og pukk i tiltaks- og influensområdet beskrives verbalt og nedtegnes på kart. Tiltakets konsekvenser beskrives verbalt.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter og bruk av konsulenter må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Grensene for influensområdet må må sees i forhold til influensområdet for bl.a. utslipp til vann og grunnforurensning.

Beskrivelse av forekomstene i tiltaks- og influensområdet
Tiltakshaver må klargjøre om det er verneverdige (jf. tekstfelt 14.4.A og kap. 13.1.2) eller drivverdige forekomster i tiltaks- og influensområdet.
I enkelte områder foreligger det kunnskap om forekomstene. Denne type informasjon finnes på temakart, (jf aktuelt bakgrunnsmateriale), kan framskaffes ved kontakt med fagmyndigheter og/eller ved studie av berggrunnen.
Det må redegjøres for

type og kvalitet på forekomstene i tiltaks- og influensområdet
forekomstens størrelse (areal og volum)
den totale ressurstilgangen i regionen

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser
Etablering av et nytt tiltak kan medføre direkte nedbygging eller fjerning av forekomstene, endring av topografien eller forringelse pga. forurensing. Av koblingsskjemaet fremgår utredninger av enkelttema som må sees i sammenheng med forekomstutredningen.
Det må redegjøres for følgende:

tiltakets beliggenhet i forhold til verneverdige eller drivverdige mineralske forekomster, herunder sand, grus og pukk.
hvordan utnyttbare eller verneverdige mineralske forekomster, herunder sand, grus og pukk, blir berørt
det angis hvor mange prosent av den totale ressurstilgangen som berøres av tiltaket
forholdet til bergrettigheter
private rettigheter, leteaktiviteter, planer for drift etc.

Avbøtende tiltak
Uønskede negative konsekvenser som står igjen etter at tiltaket er tilpasset omgivelsene, kan avbøtes ved

å ta ut forekomstene før tiltaket igangsettes (se forøvrig grunnforurensing)
utbygging i samarbeid med rettighetshaver.

Aktuelle utredningsmetoder

Areal- og volumberegning av berørte mineralske forekomster, herunder sand, grus og pukk.
Analyser av ressursens kvalitet til ulike formål.
Beskrivelse av naturvitenskapelige verneverdier.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Berggrunnskart
Løsmassekart
Grus- og pukkregisteret (NGU Rapport)
Sand- og grusressurskart
Kvartærgeologiske verneplaner
Kvartærgeologiske kart
Mutings- og utmålsregister

15 SamfunnDette området skiller seg fra de to andre først og fremst ved at konsekvensene angår mennesker, forhold mellom mennesker og menneskeskapte institusjoner.
Det kan ofte være vanskelig å sette opp treffsikre "prognoser" for en framtidig situasjon og samfunnsvitenskapene kan bare i beskjeden grad tilby eksakt eller kvantitativ kunnskap om hvordan mennesker vil prege og tilpasse seg en framtidig utvikling.
På enkelte avgrensede områder finnes det trolig god nok samfunnsvitenskaplig kunnskap til at en kan lage "betingede prognoser" som også har innebygget antagelser om hvordan folk i et område vil tilpasse seg en antatt framtidig situasjon. Dette kan f.eks. være tilfelle for hvordan folk vil fordele seg på en regions kommuner (befolkningsøkning eller nettoinnflytting) gitt visse betingelser om boligtyper, kostnadsforhold etc.
Ambisjonsnivået mhp. utredninger av konsekvensene for samfunn må ta hensyn til at mennesker med samme informasjon om framtida, vil velge å tilpasse seg på mange og forskjellige måter. Hva som er selvsagt eller positivt for noen, kan være uønsket eller urealistisk for andre.

Samfunn er her delt inn i enkelttemaene næringsliv og sysselsetting (kap. 15.1), befolkningsvekst og bosetting (kap. 15.2), tjenestetilbud og kommunal økonomi (kap. 15.3), utbyggingsmønstre og transportsystemer (kap. 15.4), sosiale forhold (kap. 15.5), helsemessige forhold (kap. 15.6) og friluftsliv (kap. 15.7).

15.1 Næringsliv og sysselsetting

Lover og retningslinjer som regulerer næringsliv og sysselsetting

Nasjonale målsetninger
St.meld. nr. 31 (1992-93) "Om den regionale planleggingen og arealpolitikken"
St.meld. nr. 32 (1992-93) "By- og land hand i hand. Om regionalpolitikken"
St.meld. nr. 53 (1988-89) "Om næringspolitikk"

SærloverArbeidsmiljøloven,
Forurensningsloven
Se også kap. 14 Naturressurser

Planer iht.
plan- og bygningsloven

Begrepene

Næringsliv og sysselsetting omfatter all aktivitet, både privat og offentlig, som er organisert for produksjon av varer, tjenester og fortjeneste/velferd. I aktiviteten inngår frakt og omforming av råvarer til ferdig produkt, transport og formidling/salg av produktet/tjenesten med tilhørende anlegg, infrastruktur og personell/ arbeidskraft.

Formålet med delutredningen er å

kartlegge/vurdere mulighetene for lokale leveranser av varer og tjenester ved bygging og drift
redegjøre for behovet for arbeidskraft med ulike kvalifikasjoner og ressursene i det stedlige arbeidsmarkedet
vurdere/beregne endringer i konkurransesituasjon og betingelser for lokalt næringsliv både direkte og i form av ringkonsekvenser
vurdere og presentere mulighetene for egnede avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens plan- og bygningsetat
fylkeskommunens plan- og næringsetat

Nasjonalt

Statens nærings- og distriktsutviklingssfond

Andre

Statistisk sentralbyrå

Presentasjon

Så langt råd er bør konsekvensene tallfestes og presenteres i form av kommenterte tabeller som kan brukes i planlegging av virksomheten i private bedrifter (entreprenører, underleverandører mv.) og hos offentlige myndigheter (arbeidsmarkedsetat, skoleverk mv.).
Kilder, kontakt med fagmyndigheter og bruk av konsulent må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt framgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Størrelsen på det området hvor en kan regne med at tiltaket vil ha konsekvenser for næringsliv og sysselsetting, vil avhenge av etableringens art og omfang. Generelt gjelder det at man i utforming og spesifisering av modellers forutsetninger tar hensyn til at spesielt ringvirkninger i form av vareleveranser og arbeidspendling kan gjøre seg gjeldende over lange avstander. Det er derfor en god forholdsregel å definere det området (kretser, kommuner o.l.) som beregninger og modeller skal brukes på, videre enn det som de antatte, direkte konsekvenser umiddelbart indikerer.

Beskrivelse av viktige forhold ved næringsliv og sysselsetting i tiltaks- og influensområdet
Tiltakshaver må redegjøre for fylkeskommunale og kommunale målsettinger/planer som har føringer for næringsliv og sysselsettingsutviklingen i influensområdet. Hvilke som er aktuelle for det enkelte utbyggingstiltaket bør klargjøres ved kontakt med fagdepartementet og/eller plan- og næringsetaten i fylket/kommunen.
Det må gis en beskrivelse av

størrelsen og sammensetningen av det lokale og regionale næringsliv og arbeidsmarked (bransjesammensetning, jobbtyper, kvalifikasjonsstruktur mv.).
oversikt over bedrifter med kompetanse og kapasitet til å delta i utbyggingsprosjektet
arbeidsledighetssituasjonen i distriktet/regonen.

Se aktuelt bakgrunnsmateriale for kilder av denne type informasjon.

Beskrivelse av tiltakets konsekvenser for næringsliv og sysselsetting
Større utbyggingsprosjekter vil som regel ha betydelige konsekvenser for næringsliv og sysselsetting både lokalt og regionalt, og i noen tilfeller også for landet som helhet. Det er viktig å ta hensyn til at konsekvensene kan være forskjellige i anleggs- og driftsfase og at de indirekte konsekvensene ofte kan bety like mye som tiltakets direkte effekter. En omtale av tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for næringsliv og sysselsetting bør ta hensyn til at konsekvenser kan gjøre seg gjeldende på flere nivåer:

nasjonale konsekvenser (utenriksøkonomi, konkurranseevne, eksportandel).
lokaliseringsfylke og arbeidsmarkedsregion (ledighetsnivå, nettverkseffekter, robusthet).
kommune(r) og lokalsamfunn (jobbtilbud, del-/underleveranser mv.)

Prosjektets størrelse, type utbyggingsprosjekt og hvor avgrenset konsekvensene av investeringen er, vil være avgjørende for hvilke nivåer en bør gå nærmere inn på. Det er viktig å være oppmerksom på at tiltaket vil kunne ha konsekvenser som formidles via andre konsekvensområder og at utvikling og endringer på andre områder vil kunne påvirke de beregnede direkte konsekvenser. Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger som må sees i sammenheng. På grunnlag av beskrivelsen av planlagt investeringsbeløp fordelt på viktige undergrupper av varer og tjenester, antatt tidsprofil for investeringen, planlagt anleggsbemanning (antall personer, fordeling på ulike yrker og jobbtyper) og driftsopplegget, behovet for arbeidskraft med ulike kvalifikasjoner ved ordinær drift, jf. beskrivelse av tiltaket kap. 11, må det redegjøres for følgende:

mulige vare- og tjenesteleveranser for nasjonalt/regionalt/lokalt næringsliv i utbyggings- og driftsfasen
muligheter for kompetanseoppbygging i næringslivet
direkte og indirekte sysselsettingskonsekvenser i utbyggings- og driftsfasen.

Dersom tiltaket medfører nedleggelse av eller reduksjon i virksomhet lokalt eller andre steder, skal også de konsekvensene som tiltaket vil ha for/på tidligere lokaliseringssted belyses. I slike tilfeller skal det også gis en beskrivelse av hvilke avbøtende tiltak som eventuelt vil bli iverksatt på slike steder.

Aktuelle avbøtende tiltak
For dette konsekvensområdet vil dette særlig omfatte følgende:

tiltakshavers og offentlige myndigheters forholdsregler i områder hvor arbeidsplasser blir nedlagt og arealer/bygninger blir ledige
tiltak som gjør det lettere for ansatte/medarbeidere å fortsette ved bedriften og/eller reduserer nødvendigheten av byrdefull pendling

Aktuelle utredningsmetoder

I konsekvensutredningen bør direkte og indirekte konsekvenser av utbyggingstiltaket for næringsliv og sysselsetting så langt råd er, kvantifiseres for både utbyggings- og driftsfasen. Det finnes økonomiske planleggingsmodeller både på nasjonalt og regionalt nivå. På nasjonalt nivå kan en benytte data fra SSBs analysemodell MODAG. For beregning av regionale og lokale konsekvenser finnes det flere modeller som kan brukes. Den regionale planleggingsmodellen PANDA, som er utviklet av Miljøverndepartementet og fylkeskommunene i fellesskap bl.a. for bruk i konsekvensutredninger, er den viktigste av disse. Universitetet i Tromsø har tilpasset en liknende modell som er spesielt beregnet på bruk i Nord-Norge. Møreforsk har utviklet en modell som er spesielt innrettet på å beregne konsekvenser av større bedriftsnedleggelser. Det er viktig at man alltid redegjør for de forutsetninger som modellene bygger på, når resultatene vurderes og presenteres.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Viktig grunnlagsmateriale for en beskrivelse av de samfunnsmessige konsekvenser er offentlig statistikk, som beskriver forhold ved arbeidsmarked og næringsliv i lokaliseringskommune og -region. Datasituasjonen på dette området er ennå ikke helt tilfredsstillende, men Statistisk sentralbyrå kan gi råd og veiledning.

Annet viktig bakgrunnsmateriale er:

Fylkesplandokumenter og næringslivsoversikter
Kommuneplaner og reguleringsplaner
Lokaliseringsregisteret med fullstendig næringsoversikt (SND)
SSBs Regionalstatistikk
SSBs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister.

Fylkeskommunen og lokaliseringskommunen(e) vil som regel kunne skaffe oversikt over tilgjengelig materiale.

15.2 Befolkningsutvikling og boligbygging

Lover og retningslinjer som regulerer befolkningsutvikling og boligbygging

Planer iht. plan og bygningsloven

Særlover (jf. kap. 13 og 14)

Begrepene

Befolkningsutvikling og boligbygging omfatter endringer i folketall og befolkningssammensetning samt omfanget av og utviklingen i boligmassen i lokaliseringskommune og region. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer som vil påvirke kommunenes tjenestetilbud (sammensetning og kapasitet) og tilrettelegging av tomteområder.

Formålet med delutredningen er å:

beskrive befolkningssammensetningen og boligmarkedet i influensområdet
presentere alternativer og løsninger som er best mulig tilpasset områdets kapasitet
beskrive og tallfeste tiltakets konsekvenser
presentere avbøtende tiltak og redegjøre for deres planlagte effektivitet

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens plan- og bygningsetat
fylkeskommunens plan- og næringsetat

Andre

Statistisk sentralbyrå

Presentasjon

Befolkingssituasjon og boligmarked bør beskrives verbalt og ved hjelp av tabeller/diagrammer. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å beskrive den planlagte, framtidige situasjon i form av kart som viser boligområders lokalisering i forhold til kommunesentra, arbeidsplasser, transportknutepunkter mv.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt framgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Beskrivelsen bør dekke et område som tilsvarer normalt akseptert daglig pendlingsavstand i den aktuelle region. Arbeidskraftomlandet innen gang/sykkelavstand bør vurderes spesielt.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
Det må redegjøres for kommunale/ fylkeskommunale målsetninger og/ eller planer som gir føringer for befolkningsutviklingen og boligbyggingen. Dette kan klargjøres ved kontakt med planetaten i kommunen/fylkeskommunen.
Forhold som bør belyses er:

befolkningsutvikling og -sammensetning, fordeling på aldersgrupper
boligmarkedssituasjon i kommune og region
avstand og tilgjengelighet til større byer og tettsteder

Hovedvekten bør legges på å få fram en historisk utvikling (de siste 10-12 årene) slik at kommunens innbyggere og administrasjon kan vurdere konsekvensene av det nye tiltaket mot en situasjon eller utvikling de har erfaring med fra før.

Beskrivelse av tiltakets konsekvenser for befolkningsutvikling og boligbygging
Utbyggingstiltak vil ofte gi nye arbeidsplasser som kan medføre tilflytting av arbeidstakere og familier til det aktuelle området, enten midlertidig i utbyggingsfasen eller permanent. Tiltak kan også bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting i området. Tiltak kan dermed ha betydelige konsekvenser for aktiviteten i lokalsamfunnet, både når det gjelder befolkningsutvikling og behov for nye boliger og kommunale tjenestetilbud.
Koblingskjemaet viser hvilke delutredninger som må sees i sammenheng med utredning om befolkningsutvikling og boligbygging.
Hvorvidt tiltaket vil medføre tilflytting vil avhenge både av forhold ved tiltaket og av lokaliseringsforholdene. Dersom tiltaket representerer (helt eller delvis) omlokalisering av virksomhet, bør utbygger gjøre egne undersøkelser for å avklare hvor mange ansatte som kan/vil pendle eller flytte til det nye stedet. En slik undersøkelse må også klargjøre familiesituasjon og eventuelle boligbehov for de aktuelle grupper. Hvis det av driftstekniske grunner, f.eks. beredskap, må legges begrensninger på de ansattes bosted i forhold til anlegget, bør også dette framgå.
Tiltakets konsekvenser for befolkningsutvikling, tilrettelegging av tomter og boligbehov, avhenger for en stor del av om det vil føre til endringer i flyttemønsteret (netto innflytting). For tiltak der konsekvenser for flyttemønsteret må påregnes, bør konsekvensene så langt råd er tallfestes, gjerne ved modellberegninger, slik at befolkningsutvikling og boligbehov kan vurderes.
Store utbyggingstiltak, med stor, men relativt kortvarig bemanning i anleggsperioden, kan medføre belastninger på lokalsamfunnet. I slike tilfeller bør konsekvensutredningen drøfte hvordan utbyggingsfasen best kan organiseres, hvilke avbøtende tiltak som kan settes i verk, og hvordan overgangen mellom anleggsfase og driftsfase er tenkt gjennomført.

Avbøtende tiltak
Behovet for avbøtende tiltak er nært knyttet til tiltakstype og -størrelse. Utforming og plassering av ev. anleggsbrakker må vies oppmerksomhet. I visse tilfeller kan det være aktuelt for tiltakshaver å medvirke til boligbygging for de ansatte eller organisere felles transporttilbud (arbeidsbusser o.l.).

Aktuelle utredningsmetoder

Dersom tiltaket er av en slik størrelse og karakter at det antas å ha vesentlige konsekvenser for befolkningsutvikling, boligbygging og tilrettelegging av kommunale tomter i vertskommune og region, bør slike konsekvenser tallfestes så godt som mulig, helst ved bruk av anerkjente kvantitative modeller. Både direkte og indirekte konsekvenser (ringkonsekvenser) bør beregnes.
Konsekvenser på befolkningsutvikling og boligbygging kan beregnes ved hjelp av regionale planleggingsmodeller, f.eks. PANDA. Ofte kan beregningene med fordel samkjøres med sysselsettingsberegningene i avsnitt 15.1, slik at konsistens mellom arbeidsmarked og boligmarked sikres. Dersom tiltakets konsekvenser i hovedsak gjelder bare en kommune, kan NIT-KOMPAS-modellen brukes.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Nyttig bakgrunnsmateriale er opplysninger om:

boligmarkedet i regionen, herunder flyttemønster, befolkningsstruktur og pendling
befolkningstall, befolkningsutvikling og senterstruktur i kommunen(e) og regionen
tomtesituasjon og utbyggingsområder i kommunen(e)
offentlig infrastruktur og kommunale areal- og sektorplaner

15.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi

Lover og retningslinjer som regulerer tjenestetilbud og kommunal økonomi

Planer iht. plan og bygningsloven

Begrepene

Tjenestetilbud og kommunal økonomi dekker den service som tilbys befolkningen i området, enten den er produsert av private eller offentlige tjenesteprodusenter samt hvordan tiltaket påvirker på kommunen(e)s framtidige inntekter og utgifter.

Formålet med delutredningen er å

beskrive tilbudet av samfunnsservice i området og redegjøre for om evt. på hvilken måte tiltaket påvirker situasjonen
redegjøre for konsekvenser som påvirker kommunenes inntekter og utgifter samt beregne konsekvensene av dette
presentere løsninger som bidrar til at kommunenes økonomiske handlefrihet ikke reduseres
beskrive ev. avbøtende tiltak og deres antatte effekter.

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunen(e)s sentraladministrasjon
fylkesmannen

Andre

lokale bransje-/handelstandsforeninger

Presentasjon

Situasjonen for tjenestetilbud og kommunal økonomi bør beskrives verbalt og i form av tabeller/diagrammer. Dersom analysen viser at tiltaket vil medføre større belastninger på kommunenes økonomi, bør det utarbeides en finansieringsanalyse og -plan.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må framgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt framgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Her benyttes den samme avgrensning av influensområdet som beskrevet i 15.2, Befolkningsutvikling og boligbygging.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
Det må redegjøres for eksisterende kapasitetsutnyttelse mht. tjenestetilbudet og mulig planer for endringer. Dette kan klargjøres ved kontakt med kommunens sentraladministrasjon og lokale bransje/handelsforeninger.
Det må også redegjøres for fylkeskommunens og kommunenes økonomiske situasjon. Sammenlignbare opplysninger om nøkkeltall for kommuners og fylkeskommuners økonomiske situasjon kan fåes ved kontakt med fylkesmannen.

Beskrivelse av tiltakets konsekvenser for tjenestetilbud og kommunal økonomi
Beskrivelsen og konsekvensvurderingen under dette temaet vil i stor grad kunne utnytte og bygge på opplysninger som kan hentes fra de to foregående områdene (15.1 og 15.2). Belastninger på og eventuelt behov for økt kapasitet i det private og kommunale tjenestetilbudet vil kunne avledes av beregninger og framskrivninger av befolkningsvekst og -sammensetning. Tiltakets direkte konsekvenser for kommunal infrastruktur (vann, avløp og veger) vil i de fleste tilfeller være områder som tiltakshaver tar hensyn til i forbindelse med sin lokaliseringsvurdering. Konsekvensene for kommunal økonomi vil på inntektssiden først og fremst vise seg i form av skatt fra ansatte som flytter til kommunen og eventuelt som eiendoms- og bedriftsskatt. Utgiftsbelastningen vil være avhengig av om kommunen har ledig kapasitet i sitt tjenestetilbud eller om tiltaket medfører behov for nye anlegg og/eller økt personellinnsats i tjenester med lav eller ingen brukerbetaling.
Dersom tiltaket forutsetter eller medfører at lokaliseringskommunen(e) vil få stor nettoinnflytting, vil kommunen(e)s økonomiske handlefrihet (finansieringsevne, rente- og avdragsbelastning etc) og tilgjengelig kapasitet i tjenestetilbudet være av stor betydning.
Hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for kommunal økonomi, hvilke krav det setter til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny kommunal infrastruktur bør beskrives. Endringer i private bedrifters lokaliseringsbetingelser må beskrives og tallfestes. Dersom tiltaket er av en slik art eller størrelse at vesentlige konsekvenser vil oppstå, bør det gjennomføres egne kvantitative beregninger for flere år. Konsekvensene må beregnes for både drifts- og investeringssiden av kommunen(e)s budsjetter og for en periode som dekker de første årene av anleggets normale drift. Dersom det er grunn til å regne med at tiltaket vil medføre behov for ny infrastruktur og/eller utvidet tjenestetilbud, må slike konsekvenser tallfestes med tilhørende finansieringsanalyse.
Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger som må sees i sammenheng med utredningen om tjenestetilbud og kommunal økonomi.

Avbøtende tiltak
I spesielle tilfeller, særlig hvor tiltaket vil medføre en rask eller betydelig endring i området, kan det være aktuelt å vurdere om tiltakshaver bør bistå direkte i finansiering og tilrettelegging av tilbud. Dette kan gjelde f.eks. bygging av bedriftsbarnehage, forskuttering av kostnader ved bygging av infrastruktur o.l.

Aktuelle utredningsmetoder

Det finnes ingen allment brukte eller aksepterte utredningsmetoder eller modeller for beregning eller framskrivning av endringer i kommunal økonomi. Det samme gjelder anslag for konsekvenser på privat tjenesteyting. Slike konsekvenser kan beregnes på ulike måter, og bruken av mer eller mindre formaliserte modeller vil avhenge av tiltakets størrelse/ betydning for den aktuelle kommune. På grunnlag av resultatene fra modeller som PANDA og KOMPAS (jf. kapittel 15.1 og 15.2) kan framtidige konsekvenser anslås. Det er vanlig å ta utgangspunkt i endringer i grupper av befolkningen (f.eks. etter alder) som enten kan knyttes til viktige inntektskilder (skatteytere) eller som er viktige brukergrupper for kommunale tjenester eller kundegrupper for forretninger og annen tjenesteyting. En utgiftsanalyse bør gjennomføres for de viktigste sektorene og bygge på eksplisitte forutsetninger om ev. endringer i tjenestesammensetningen, dekningsgrader og standardnivå på tjenestetilbudet.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Viktig bakgrunnsmateriale for å få en oversikt over omfanget og sammensetningen av de berørte kommuners økonomi i forhold til utbyggingstiltakets konsekvenser er offentlig statistikk som beskriver sammenhengen mellom kommunen(e)s tjenesteproduksjon og økonomiske situasjon. En sentral kilde er SSBs årlige publikasjon "Strukturtall for kommunenes økonomi". SSB utarbeider også annen statistikk på kommunenivå som kan brukes ved vurdering og sammenligning av offentlig og privat tjenestetilbud i kommunene.
Annet nyttig bakgrunnsmateriale er:

Årsregnskap, årsbudsjett og langtidsbudsjett for den enkelte kommune
Fylkesmannens rapport (årlig) om kommunenes økonomi
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (årlig): Beregningsmessig dokumentasjon, Kommunal- og arbeidsdepartementet).

15.4 Utbyggingsmønster og transportsystem

Lover og retningslinjer som regulerer utbyggingsmønster og senterstruktur

Nasjonale målsetninger
St.meld. nr. 31 (1992-1993) "Den regionale planleggingen og arealpolitikken"
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Planer iht.
Plan- og bygningsloven

Andre
Transportplaner

Begrepene

Utbyggingsmønster betegner fysiske inngrep i landskapet, romlige bebygde strukturer som dannes over tid. Begrepet kan referere til ulike nivåer, f.eks. en region, en by/tettsted, en bydel eller et boligområde. Det relaterer seg også til lokalsamfunnets/tettstedets størrelse, service-tilbud, avstand til andre tettsteder og byer, m.m.
Transportsystem omfatter vei- og jernbanekapasitet, båt- og fergetrafikk, utbygging av kollektivsystemer, m.m.

Formålet med delutredningen er å:

utarbeide en beskrivelse av utbyggingsmønster og transportsystem i det aktuelle området
utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for lokalt og regionalt utbyggingsmønster og senterstruktur
presentere alternativer og løsninger som er gunstige ut fra areal-, transport-, og miljømessige hensyn
presentere forslag til avbøtende tiltak

Nyttige kontakter

Lokale, regionale

kommunens plan- og bygningsetat og miljøvernrådgiver
fylkeskommunens plan- og næringsetat
samferdselskontoret i fylkeskommunen
fylkesmannens miljøvernavdeling
vegkontoret i fylket

Presentasjon

Statistisk oversikt over utviklingstrekk. Kart. Geografiske informasjonssystemer (GIS). Fotomontasjer. Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensning av tiltakets influensområde vil avhenge av hvor langt man kan se at tiltaket har tydelige konsekvenser for utbyggingsmønster og transportsystem lokalt, regionalt eller nasjonalt. Vanligvis vil det være konsekvensene i kommune og region som det blir mest aktuelt å beskrive. Ved tiltak innenfor by- og tettstedsområdene vil det være spesielt viktig å se transportsystemer i sammenheng.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
Det må gis en beskrivelse av kommunale/fylkeskommunale målsettinger og planer mht. utbyggingsmønster og transportsystem. Dette kan klargjøres ved kontakt med kommunens/fylkeskommunale planmyndigheter og aktuelle fagmyndigheter.
Følgende forhold er viktig å beskrive og vurdere når det gjelder hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på omgivelsene :

boligområder og befolknings-/ senterstruktur i distriktet
tiltakets lokalisering i forhold til byer og større tettsteder (avstand)
muligheter for lokal rekruttering av arbeidskraft og kunder
utforming og kapasitet på vegnettet
muligheter for kollektivtilbud i området
trafikkbelastninger og miljøulemper
tilknytning til øvrige deler av transportsystemet
gang- og sykkelvegnett og grøntstruktur i tettbygde områder

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser på utbyggingsmønster og transportsystem
Et tiltak kan medføre direkte endringer av utbyggelsesmønster og transportsystem. Slike endringer kan i neste omgang innebære landskapsmessige eller miljømessige konsekvenser. Delutredninger som må sees i sammenheng med utredningen om utbyggingsmønster og transport framgår av koblingsskjemaet.
Konsekvensutredningen bør gi svar på bl.a. følgende spørsmål:

hvilke endringer, direkte og indirekter, vil tiltaket medføre i transportsystem og utbyggingsmønster i kommune og region?
hvilke endringer i reisemønster (arbeids- og fritidsreiser) fordelt på ulike transportmidler og transportarbeid i kommune og region vil tiltaket medføre?
hvilke miljømessige konsekvenser vil endringene i transportmønster og transportarbeid medføre?

Viktige føringer for utforming og tilpasning av tiltaket er bl.a. gitt i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Avbøtende tiltak
Tiltaket bør i størst mulig grad tilpasses ovennevnte prinsipper. For nærmere beskrivelse av avbøtende tiltak se kap. 13 og 14.

Aktuelle utredningsmetoder

I konsekvensutredningen bør konsekvensene på utbyggingsmønster og trafikk kvantifiseres dersom tiltaket er av en slik karakter at det må antas at konsekvensene er vesentlige i forhold til den øvrige aktivitet i lokalsamfunn og region.
Inngangsdata for vurdering av konsekvenser på senterstruktur og utbyggingsmønster kan hentes fra modell-beregninger, jf. kapittel 15.2, og fra kommunale planer, boligbyggeprogrammer etc. På dette grunnlag kan konsekvensene for utbyggingsmønsteret vurderes. Slike vurderinger kan i neste omgamg brukes som støtte ved vurderingen av eventuelle konsekvenser for landskap og miljø.
Dersom tiltaket er av en slik karakter at trafikk-konsekvensene vil kunne bli store, må trafikkmønster og transportbelastning vurderes spesielt grundig. For veg- og jernbaneutbygging finnes det egnet veiledningsmateriale for slike beregninger i publikasjoner fra TP10-arbeidet. Slike framgangsmåter gjør det mulig å vurdere aktuelle handlingsalternativer opp mot hverandre. Ved fornuftig bruk kan slike utredningsmetoder være til hjelp i drøftingen av hvilke løsninger som gir de beste samfunnsøkonomiske helhetsløsninger.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Nyttig bakgrunnsmateriale i tillegg til det som er nevnt i kapittel 15.1 og 15.2 er:

Konsekvensanalyser, Håndbok-140. Statens vegvesen
Veileder om konsekvensanalyser i transportplanarbeidet. Asplan/ TRAFIKON a/s
Kommuneplan med arealdel, andre utbyggingsplaner og boligbyggeprogram
Fylkesplan ev. fylkesdelsplan og sektorplaner (senterstruktur, reise/innkjøpsmønster etc.)
Informasjonshefte nr. 6 fra Vegdirektoratet miljø- og trafikksikkerhetsavdelingen. "Problem- soner - et forsøk på å se miljøproblemer langs vegen i sammenheng

Kommunale og fylkeskommunale planmyndigheter vil ha oversikt over tilgjengelig materiale. I tillegg vil vegkontoret og samferdselskontoret i fylkeskommunen kunne gi nyttige opplysninger om vegnettet, trafikkdata, kollektivtilbud, rutemønster mv.

15.5 Sosiale forhold

Lover og retningslinjer som skal beskytte folks sosiale forhold

Nasjonale målsetninger
St.meld. nr. 29 (1992-93) "Om nærmiljøpolitikken"
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen

Særlover
Lov om helsetjenesten i kommunene
Forurensningsloven
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø

Planer iht Plan- og bygningsloven

Begrepet

Sosiale forhold omfatter alle faktorer som er av betydning for menneskers trivsel og livskvalitet.

Formål med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av sosiale forhold i det aktuelle området
utarbeide en beskrivelse av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for de sosiale forhold
gjøre det mulig å presentere en tiltaksutforming som i størst mulig grad ivaretar de sosiale interesser lokalt og regionalt
presentere avbøtende tiltak som demper eventuelle negative konsekvenser på sosiale forhold.

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunen(e)s sosial-, kultur- eller oppvekstetater
fylkesmannen (sosial- og familieavdelingen)

Andre

styrer ved lokale barnehager eller skoler
styre/ledere i borettslag/boligbyggelag/velforening
lokalt trygde- og arbeidskontor
lokale historielag

Presentasjon

Statistisk oversikt over utviklingstrekk. Kart. Geografiske informasjonssystemer (GIS). Fotomontasjer. Verbale oppsummeringer. Beskrivelsen må gis en form og et innhold som gjør at folk som blir berørt av tiltaket, kan kjenne seg igjen og gjøre seg opp en mening om hvordan endringene vil påvirke dem og deres livssituasjon.
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensing av tiltakets influensområde vil avhenge av hvor langt man kan se at tiltaket har tydelige konsekvenser for sosiale forhold lokalt, regionalt eller nasjonalt. Vanligvis vil det være konsekvensene i kommune og region som det blir mest aktuelt å beskrive og forholde seg til.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
Kunnskapsgrunnlaget om generelle sammenhenger mellom årsak og konsekvenser mht. sosiale forhold er ofte mangelfulle. En tilnærmet fullstendig levekårsundersøkelse vil i de fleste tilfeller både ta lang tid og kreve store ressurser. Kommunen(e)s sosialetat og representanter for lokale lag og foreninger kan gi orientering om sosialt nettverk og lokale omgangsformer i det aktuelle området. Disse vil også vite om det foreligger undersøkelser av f.eks. levekår, bomiljø etc fra tidligere samt henvise til folk med relevant lokalkunnskap.
For tiltak som kan ventes å få vesentlige konsekvenser for folks levekår og det sosiale nettverket i området, bør før-situasjonen beskrives.
Funksjoner og tilbud som er viktige for folks levekår og trivsel er f.eks.: sosialt nettverk, boliger og bomiljø, arbeidsplasser, barneparker, barnehager, skoler, fritidssentra, eldresentra, idrettsanlegg, kulturaktiviteter, andre private og offentlige servicefunksjoner og tilbud i regi av frivillige organisasjoner.

Utforming og tilpasning av tiltaket, beskrivelse av tiltakets konsekvenser på sosiale forhold
Tiltak kan ha direkte og indirekte sosiale og helsemessige konsekvenser. Det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen og samspillet mellom slike konsekvenser. Også eventuelle langtidskonsekvenser må vurderes. Selv om hver enkelt egenskap ved et utbyggingstiltak ikke har særlige sosiale konsekvenser, er det viktig å få fram om tiltaket samlet sett, og sammen med bakgrunnsbelastninger, kan ha egenskaper som kan gi sosiale og helsemessige konsekvenser (jf. koblingsskjema.). Beskrivelsen av tiltakets sosiale konsekvenser bør legge vekt på å få fram om tiltaket endrer etablerte sosiale forhold i området på en vesentlig måte. Veiledende for vurderingen av hvilken retning endringene vil kunne ta (f.eks. sosial uro, sterk befolkningstilvekst, endringer i samfunnsrytmen eller endret befolkningssammensetning), er kunnskap om utviklingen i tidligere år. Beskrivelsen bør også redegjøre for om behovet for eller tilgangen til offentlige sosialtjenester, servicefunksjoner og helsetjenester endres. Det bør også gå fram om det er behov for forebyggende tiltak eller oppbygging av beredskap, spesielt i forhold til ulykker eller akutte uhellssituasjoner. Større, negative belastninger på et områdes sosiale struktur vil erfaringsmessig etterhvert kunne gi seg utslag i overhyppighet av sykdom og andre helsemessige belastninger. Det bør også gjøres rede for om tiltaket har vesentlige forskjellige egenskaper i anleggsfasen i forhold til driftsfasen og i hvilket tempo endringene skjer.

Avbøtende tiltak
Negative konsekvenser på sosiale forhold kan avbøtes ved

forebyggende tiltak og
oppbygging av beredskap i forhold til ulykker

Aktuelle utredningsmetoder

Konsekvenser som har innflytelse på de sosiale forholdene i et område, lar seg vanskelig kvantifisere på forhånd uten omfattende undersøkelser. En må her som regel basere seg på kvalifiserte vurderinger bygget på utviklingen i lokalsamfunnet/ kommunen/regionen i en periode (5-10 år) forut for tiltaket. Den utvikling og veksttakt som folk har erfaring med, f.eks med hensyn til befolkningsendring, boligbygging mv., kan avledes av grunnlagsdata omtalt i kapittel 15.1 og 15.2. For store tiltak vil det også være nyttig å foreta analogivurderinger på grunnlag av erfaringer fra større utbygginger (Rafsnes-anlegget, Bamble og Kårstø-utbyggingen, Tysvær). For vurderinger av konsekvenser på lang sikt kan en trekke på erfaringer og resultater fra "Årdals-prosjektet" (Lysgaard et al. 1976).

Aktuelt bakgrunnsmateriale

De(t) lokale sosialkontor vil kunne skaffe til veie planer og årsmeldinger som behandler deler av det sosiale miljø i lokalsamfunnet.
Annet relevant bakgrunnsmateriale kan være:

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene, fylkeshefter. Sosialdept.

15.6 Helsemessige forhold

Lover og retningslinjer som regulerer helsemessige forhold

Særlover
Lov om helsetjenesten i kommunene
Forurensningsloven (se kapittel 12.2)
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø

Planer iht. Plan- og bygningsloven.

se forøvrig kapittel 13.2 og 15.5

Begrepet

Helse omhandler: Fysisk og psykisk velvære og trivsel, kroppslige sykdommer og plager, psykiske sykdommer eller plager, hygiene og sanitærforhold. Helseskader deles gjerne i tre kategorier: (1) kroppslige sykdommer eller plager, (2) psykiske sykdommer eller plager og (3) ulykker.

Formål med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av helsemessige forhold i det aktuelle området
utarbeide en beskrivelse av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for de helsemessige forhold
gjøre det mulig å presentere en tiltaksutforming som i størst mulig grad ivaretar en helsemessig god standard lokalt og regionalt
presentere avbøtende tiltak som demper eventuelle negative konsekvenser på helsemessige forhold.

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalet

kommunehelsetjenesten
kommunale næringsmiddelkontrollen
fylkeslegen
fylkesmannen (sosial- og familieavdelingen)
andre kommunale etater (skole, barnehage, kultur)

Nasjonalt

Statens institutt for folkehelsen
Arbeidstilsynet
Statens helsetilsyn

Presentasjon
Statistisk oversikt over utviklingstrekk. Kart. GIS. Fotomontasjer. Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Avgrensningen må sees i sammenheng med influensområdet for forurensning og sosiale forhold.

Beskrivelse av viktige forhold ved omgivelsene
For tiltak som kan ventes å få (vesentlige) helsemessige konsekvenser, bør førsituasjonen i området beskrives på en slik måte at endringer i helse- og levekårsforhold kan påvises.
Det er viktige helsemessige interesser knyttet til hvordan tiltaket er tenkt lokalisert i forhold til f.eks badeplasser, drikkevannskilder, jordbruksområder, leke- og oppholdssteder for barn, turveger, gang/sykkelveger og grøntstruktur. Spesielt er det viktig å ta hensyn til omgivelsenes buffer-evne ved akutte uhellssituasjoner eller ulykker.

Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser mht. helse
Viktigste kilder for helsemessige konsekvenser er utslipp og ev. risiko for forurensning, støybelastning, økt trafikkmengde, potensielle arealkonflikter, inngripen i rekreasjonsmuligheter, effekter for bolig- eller jordbruksområder.
Utbygging som fører til nye arbeidsplasser kan bety økt optimisme og trivsel i et område. Dette er viktige forutsetninger for gode helsemessige forhold.
Enkelte sider ved tiltaket kan alene, eller i samspill med andre faktorer, gi konsekvenser som kan skape helsemessige problemer, ulykker og sykdommer, og tiltaket kan ha direkte og indirekte helsemessige konsekvenser. Det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen og samspillet mellom sosiale og helsemessige konsekvenser. Også eventuelle langtidskonsekvenser må vurderes. Selv om hver enkelt egenskap ved et utbyggingstiltak ikke har særlige helsemessige konsekvenser, er det viktig å få fram om tiltaket samlet sett, og sammen med bakgrunnsbelastninger som beskrives under andre konsekvensstema, kan gi helsemessige konsekvenser på noe lengre sikt, (jf. koblingsskjema).
Forhold som bør beskrives er utslipp og eventuell risiko for forurensning av luft og drikkevannskilder, konsekvenser på matressurser i sjø og vann (f.eks fisk og skalldyr). I mange tilfeller vil et nytt tiltak medføre endringer i trafikkmønster og -belastning. Det er derfor relevant å vurdere omfanget og betydningen av tiltakets konsekvens for trafikkmiljøet på relevante strekninger (f eks. barns skoleveg).

Avbøtende tiltak
Det bør også vurderes om det vil være behov for forebyggende tiltak eller oppbygging av beredskap i tilfelle uhell eller ulykker i anleggs- eller driftsfasen.

Aktuelle utredningsmetoder

I konsekvensutredningen bør omfanget av mulige konsekvenser tallfestes så langt råd er. Konsekvenser som kan antas å påvirke helsetilstanden til mennesker i tiltakets nabolag, vil som regel ha nær sammenheng med spredning - i vann eller luft - av ulike stoffer. Potensiell utbredning og konsentrasjonsnivåer vil kunne avledes av registreringer og beskrivelse under konsekvensområdene natur og miljø. Det finnes epidemiologiske modeller som kan brukes til å simulere ulike situasjoner. Statens institutt for folkehelse vil kunne bidra med veiledning.

Aktuelt bakgrunnsmateriale

Kommunale helsemyndigheter har data om kommunen, om helseforhold for befolkningen og om helsetjenesten i kommunen. Dette er systematisert i en "kommunehelseprofil" eller foreligger som statistikk.
Annet nyttig materiale:

Lov om miljøvern, Lov om kommunehelsetjenesten i kommunene, Arbeidsmiljøloven
"Miljørettet helsevern. Lover, forskrifter og retningslinjer", Fylkeslegen i Telemark
2.utgave 1991
Veilederne 4/90
"Samfunnsmedisinsk arbeid i kommunehelsetjenesten" og 1/88
"Miljørettet helsevern. Forvaltning og administrasjon" (under revisjon) fra Helsedirektoratet
"Samfunnsmedisin i Norge
Teori og anvendelse", Universitetsforlaget 1992
NOU 1991:10 Flere gode levekår for alle
Forebyggingsstrategier
Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for komunene, fylkeshefter. Sosialdept.

15.7 Friluftsliv

Lover og retningslinjer som regulerer og beskytter rekreasjon og friluftsliv

Nasjonale miljømål og retningslinjer
St.meld. nr. 40 (1986-87) "Om friluftsliv".
St.meld. nr. 29 (1992-93) "Om nærmiljøpolitikken".
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen.

Særlover
Lov om friluftsliv.

Se forøvrig kapittel 13.1 Landskap, naturmiljø, kulturmiljø og kap. 14 Naturressurser

Viktige arealer for friluftsliv er:

By og tettstednære områder:

grøntstruktur (nettverk av naturområder (parker, friområder, restområder, lekeareal o.l.), stier, gang/sykkelstier, turområder, nærrekreasjon og landskapselement i byer og tettsteder)
landbruksarealer (kulturlandskapet)
markaområder (større, sammenhengende, bynære skog- og utmarkområder)
strand og skjærgård

Andre områder:

større naturområder
strandsonen (skjærgården, vassdrag)

Noen av disse har en særskilt beskyttelse ved

sikring ved kjøp eller avtale
plan og bygningsloven
- regulert i reguleringsplan
- LNF - område i kommuneplan (sonering)
- 100 - metersbeltet langs sjøen
- Rikspolitiske retningslinjer (eks. Oslofjord m.fl.)
vern etter naturvernloven

Forhold som bør vektlegges i en karakteristikk av områdets betydning for friluftsliv

Opplevelsesmuligheter.
Redegjør for forhold i området som kan tenkes å ha betydning for naturopplevelsen

naturkvaliteter (dyreliv, fugleliv, vegetasjon, geologi, landskapsformer, jf. kap. 13.1.2)
kulturkvaliteter (kulturminner og kulturmiljøer, jf. kap. 13.1.3)
landskapskvaliteter (landskapstyper, sjelden i nasjonal, regional og lokal målestokk, visuelle kvaliteter, variasjon, helhet, inntrykksstyrke, jf. kap. 13.1.3)
andre kvaliteter (stillhet, lukt, støv)

Egnet for friluftsliv
Redegjør for lokalisering, tilgjengelighet og hvilke friluftsaktiviteter området er egnet til:

tilgjengelighet (adkomst til området, fremkommelighet inne i området (helningsgrad)
hvilke aktiviteter kan utøves her (sommer/vinter)
lokalisering
i forhold til befolkningssentra
i forhold til grøntstrukturen utenfor planområdet
størrelse og form på tiltaksområdet og tilgrensede områder egnet til friluftsformål

Dagens bruk
Redegjør for eksisterende bruk av området til friluftslivsaktiviteter

hvem bruker området. kjønn, alder, nærområder, utfartsområder osv.
hvordan brukes det: Redegjør for ferdsel (turruter), bruk av eventuelle kjernområder i dag. Både aktivitetsformer og -intensitet skal belyses. Friluftsaktiviteter omfatter turgåing, uorganisert lek, jakt, fiske, organisert aktivitet (gymnastikk, trening o.l.) og mer organisert læring innen friluftsliv (speider, 4H. osv.)

Regional vurdering
Redegjør for områdets verdi i en regional, eventuelt nasjonal sammenheng. Det er viktig å få fram om det f.eks. finnes alt. områder i regionen.

Begrepet

Friluftsliv innebærer opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

Formål med delutredningen er å

utarbeide en beskrivelse av friluftslivsmuligheter og aktiviteter i det aktuelle området
utarbeide en beskrivelse av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for friluftsliv
gjøre det mulig å forme et tiltak som i størst mulig grad opprettholder lokale eller regionale/ nasjonale muligheter for friluftsliv.
presentere avbøtende tiltak som demper eventuelle negative konsekvenser i forhold til friluftsliv.

Nyttige kontakter

Lokalt, regionalt

kommunens miljøvernrådgiver
fylkesmannens miljøvernavdeling (MVA)
fylkeskommunens planavdeling
fylkesfriluftsnemnda

Nasjonalt

Direktoratet for naturforvaltning
Norsk inst. for naturforskning (NINA)

Andre

regionale friluftsråd
lokale eller nasjonale/regionale friluftslivsorganisasjoner (NJFF; DNT; NNV)
FRIFO
Friluftslivets fellesorganisasjon

Presentasjon

Statistisk oversikt over utviklingstrekk. (Kart. GIS. Fotomontasjer.)
Kilder, kontakt med fagmyndigheter o.a. og bruk av konsulent må fremgå.

Utredningsarbeidet, anbefalt fremgangsmåte

Avgrensning av influensområdet
Influensområdet vil måtte omfatte hele friluftsområdet som tiltaket lokaliseres i/gjennom eller er i nærheten av. Avgrensningen må sees i sammenheng med avgrensningen i kap. 13 Miljø.

Beskrivelse av friluftslivet i tiltaks- og influensområdet
Det må redegjøres for

dagens bruk av området, dvs:
- hvem bruker området (små og/eller store barn, folk fra nærmiljøet eller "langveisfra", eldre osv.)?
- hvordan det brukes? (f.eks. rasting, bading, båtturer, spaser- og fotturer, skiturer, lek, bærplukking, jakt, fiske, osv.)
- hvorfor det brukes? (opplevelsesmuligheter, bading, lek, trim, trening, turveg, osv.)
- om området er en del av atkomsten til et område av betydning for friluftsliv?
- om området er en del av et større friluftsområde?
områdets karakter og kvaliteter
- størrelse (form og topografi)
- natur- og kulturkvaliteter (jf. kap. 13.1)
- nærhet, tilgjengelighet
- opplevelsesmulighet
- egnethet
(jf. tekstboks 15.7.B) Tiltakshaver må redegjøre for om tiltaks- og influensområdet er vernet eller sikret iht. særlover, verneverdig eller regulert iht. plan- og bygningsloven (dvs. friluftsområder med planstatus), og om beliggenhet, f.eks. om området kan defineres som et tettstedsnært friluftsområde (jf. tekstboks 15.7.A). Dette kan klargjøres ved kontakt med fagmyndighetene eller kommunen/fylkeskommunen.
Utforming og tilpasning, beskrivelse av tiltakets konsekvenser for friluftslivet
Et tiltak kan medføre direkte fysiske inngrep som kan redusere eller dele større områder og/eller endre tilgjengeligheten. Forurensning kan forringe f.eks vannkvalitet og videre medføre konsekvenser for naturmiljø og naturressurser og dermed endre grunnlaget for utøvelsen av friluftsliv. Endring av landskap ved inngrep og støy vil også kunne endre og påvirke friluftslivet. Utgangspunktet for vurderingen av et tiltaks konsekvenser for mulighetene til å drive friluftsliv, ligger i beskrivelsen av de øvrige temaene under miljø-kapitlet.
Koblingsskjemaet viser hvilke delutredninger som må sees i samenheng med utredningen om friluftsliv.
Beskrivelsen må klargjøre følgende:
- hvordan endrer tiltaket natur-, kulturmiljø og landskap (jf. kapittel 13.1)?
- i hvilken grad medfører tiltaket endret bruk av området?
- vil framtidig arealbruk føre til at dette området vil få større betydning som friluftslivsområde?
- hvilke brukergrupper blir berørt av tiltaket?
Det bør legges vekt på å beskrive framtidige utviklingsmuligheter for friluftslivet i det aktuelle området (potensiale, framtidig arealutvikling, tilrettelegging). Det er en fordel å bruke kart i egnede målestokker og skisser for å illustrere konsekvenser.
Avbøtende tiltak
Uønskede konsekvenser som står igjen etter utforming og tilpasning kan avbøtes ved bl.a.:
- nye tiltak for tilgjengelighet
- erstatningsområder for friluftsliv
- tilpasning og sikring av opplevelseskvaliteter (tilplanting, terrengforming, støy og støyskjerming mv.)
Aktuelle utredningsmetoder
Det er som oftest behov for brukerundersøkelser om friluftsliv for både vinter- og sommeraktiviteter. Gode utredningsmetoder for å framstille kunnskap om konsekvenser er få, men de viktigste parametrene framgår av momentene i tekstboksene nedenfor (jf. "Veileder for behandling av friluftsinteresser i vassdragskonsesjonssaker", Økoforsk utredning, 1988:8). En samlet framstilling av konsekvenser må ha som utgangspunkt at utredningen skal gi mulighet for å sammenligne ulike alternativer.
Konsekvenser for friluftslivet bør beskrives både kvantitativt (f.eks. størrelsen av arealet som påvirkes) og kvalitativt (f.eks. i form av endret eller redusert bruks- og opplevelsesverdi for ulike grupper).
Aktuelt bakgrunnsmateriale

"Veileder for behandling av friluftslivsinteresser i vassdragskonsesjonssaker", Økoforsk Utredning 1988:8
Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barns og unges interesser i planleggingen, Miljøverndepartementet
Veg og strandsoner, Veileder (1994); Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Vegdirektoratet.
Veg og sårbar natur, Veileder (1994); Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning
Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordområdet