Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

I-1/2000

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2000Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

Sosial- og helsedepartementet
Landets kommuner
Landets fylkesmenn
Landets fylkesleger
Vår ref. 00/00661
Dato 01.02.2000
I-1/2000

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2000

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene


1 Innledning2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene 2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer 2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet 2.3 Sammenligningstallene 2.4 KOSTRA3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt 3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet3.2.1 Målsettinger 3.2.2 TilskuddKap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner 3.3 Forberede fastlegeordningen3.3.1 Målsettinger 3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene3.4.1 Målsettinger 3.4.2 TilskuddKap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemningKap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjonerKap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvangKap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdomKap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede 3.5 Styrking av sosialtjenesten3.5.1 Målsettinger 3.5.2 TilskuddKap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene3.6.1 Målsettinger 3.6.2 TilskuddHandlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid3.7.1 Målsettinger 3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom 3.8 Styrke feltet rehabilitering3.8.1 Målsettinger 3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere3.9.1 Målsettinger4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølgingAktuelle dokumenter

1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet (SHD) sender med dette ut nytt rundskriv med nasjonale mål og hovedprioriteringer for helse- og sosialtjenesten i kommunene, og oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste i statsbudsjettet for 2000. Rundskrivet kommer i stedet for det årlige rundskrivet som inngår i Styrings- og informasjonshjulet (I-11/99) og rundskrivet om de øremerkede tilskuddene til kommunene (I-1/99). Det er utarbeidet en oversikt over aktuelle publikasjoner bakerst i rundskrivet. Alle rundskriv, meldinger, handlingsplaner etc. som det henvises til er for øvrig tilgjengelige på Internett-adressen http://www.regjeringen.no/hod.

Formålet med et integrert rundskriv er å kunne gi en samordnet og helhetlig fremstilling av mål og virkemidler på departementets områder. På denne måten tydeliggjøres sammenhengen mellom den nasjonale politikken og økonomiske virkemidler. Utviklingen av det nye rundskrivet er et prosjekt i regjeringens program ”Et enklere Norge”, som har som formål å utvikle en forvaltning som er enklere å forholde seg til for brukerne.

Rundskrivet er en del av Styrings- og informasjonshjulet, som er departementets mål- og resultatstyringssystem for de kommunale tjenestene. Som en del av Styrings- og informasjonshjulet sender departementet også ut årlige hefter med sammenligningstall for kommunene (I-0956/1B-6B). Dette skjer i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn.

Rundskrivet skal være en hjelp for kommunene i arbeidet med å følge opp nasjonale mål og hovedprioriteringer lokalt, og gi en samlet oversikt over de ulike tilskuddene til kommunene på SHDs budsjett. Målsettingen er at det skal gi kommunene et bedre grunnlag for vedtak og prioriteringer. Rundskrivet må delvis ses som en oppfølging av Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-50/99, hvor departementet orienterte om regjeringens forslag til ulike tilskuddsbevilgninger over statsbudsjettet for 2000.

Hovedprioriteringene som angitt i rundskriv I-11/99 ligger fast. Det fokuseres på mål for kommunenes tilbud til mennesker med psykiske lidelser, kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten og tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.

Nytt av året er det at departementet også setter et særlig fokus på situasjonen til ungdom. Det har de siste årene vært satset på ungdom som målgruppe gjennom ulike programmer og tiltak: Aksjonsprogrammet for barn og helse, VÆR røykFRI-programmet, mat i skolen m.v. Videre er det i statsbudsjettet for 2000 signalisert en sterkere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blant annet gjennom:

- Opptrappingsplan for psykisk helse - Nasjonal kreftplan - Handlingsplan – Førebygging av uønskt svangerskap og abort

Rundskrivet vektlegger også strategier for å bedre tilgangen på kvalifisert personell i helse- og sosialsektoren.

2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene

Departementet forutsetter at kommunene omsetter signalene som er gitt i dette rundskrivet til tiltak basert på lokale behov og utfordringer, egne prioriteringer og økonomiske forutsetninger.

2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer

De nasjonale målene og hovedprioriteringene er viktige forutsetninger for helse- og sosialpolitikken, både sentralt og lokalt. De nasjonale mål og hovedprioriteringene bør sammenholdes med kommunens egne langsiktige mål, og dessuten inngå i kommunens løpende plan- og budsjettarbeid, arbeidet med årsmelding og i planlegging, utbygging og drift på andre aktuelle områder.

I SHDs rundskriv I-30/99 framgår det at kravet til egen helse- og sosialplan og særlige handlingsplaner anses som oppfylt dersom kommunene i sammenheng med årlig rullering av økonomiplan eller kommuneplan utarbeider en kortsiktig del som omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorens virksomhet, og behandler de statlige handlingsplaner og satsningsområder i tråd med de krav som stilles. Vi viser i denne sammenheng spesielt til handlingsplanen for eldreomsorgen, opptrappingsplanen for psykisk helse og handlingsplan for helse- og sosialpersonell. For opptrappingsplanen for psykisk helse vises særskilt til rundskriv I-29/99.

2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet

Størstedelen av den statlige finansieringen av kommunesektoren skjer gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd (inntektssystemet). I tillegg overføres midler som øremerkede tilskudd i forbindelse med handlingsplaner, stimuleringstiltak, kompensasjonsordninger m.v.

I departementets foreløpige tilskuddsrundskriv (I-50/99) er det gitt en omtale av de nedenstående øremerkede tilskuddsordningene. I dette rundskrivet (I-1/2000) gis det en endelig omtale av disse ordningene. Rundskrivet erstatter omtalen av de ulike tilskuddsordningene i rundskriv I-50/99.

Tabell 1: Oversikt over øremerkede tilskuddsordninger

Kap. og post Tilskudd
610.60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak
614.63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak
670.61 Omsorgstjenestetilskudd
670.61 Skjønnstilskudd
673.61 Vertskommunetilskudd
673.62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra alders-institusjoner
673.63 Tilskudd i forbindelse med begrenset bruk av tvang
673.65 Tilskudd til kommuner med psykisk utviklingshemmede med sikringsdom
674.60 Tilskudd til personlige assistenter for funksjons-hemmede
743.62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene
Div. bevilgn. Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001

I vedlegg 1 og 2 er den kommunevise fordelingen gjengitt for kap 760.61 omsorgstjenestetilskuddet, kap. 673.61 vertskommunetilskuddet, kap. 673.63 begrenset bruk av tvang, og kap. 743.62 psykisk helse. Det er ingen endringer i forhold til fordelingen i vedlegg 1 og 2 i rundskriv I-50/99. I vedlegg 3 er vist den fylkesvise fordelingen av midler til gjennomføringen av handlingsplanen for helse- og sosialpersonell.

Det vises til at i henhold til Stortingets bevilgningsreglement § 17 kan departementet, fylkesmennene og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at alle de omtalte tilskuddsordningene er benyttet til formålet. Rapporterings- og kontrollrutinene vil være noe forskjellige avhengig av type tilskuddsordning.

2.3 Sammenligningstallene

Gjennom de årlige publikasjonene med sammenligningstall får kommunene tilbakemelding på sin statistikkrapportering og en mulighet til sammenligning med andre kommuner. Siktemålet er å styrke den enkelte kommunes grunnlag for planlegging og iverksetting av tiltak sett i forhold til de utfordringene kommunen står overfor. Materialet kan gi grunnlag for innsats for å motvirke uønskede variasjoner mellom kommunene i tjenestetilbudet.

Publikasjonene planlegges utgitt i juni 2000, og baserer seg på rapportering for 1999.

2.4 KOSTRA

Det pågår et omfattende arbeid med å forenkle og samordne kommunenes statistikkrapportering til Statistisk sentralbyrå. Kommunal- og regionaldepartementet og flere fagdepartementer samarbeider om KOSTRA (KOmmune STat RApportering). Målet er etablering av rutiner for statistikkrapportering som sikrer at data for økonomi, tjenesteproduksjon og brukere/målgrupper sammenstilles for å få frem relevant og sammenlignbar styringsinformasjon. Statistisk sentralbyrå har prosjektlederansvar for KOSTRA. Om lag 100 kommuner vil innen 15. februar 2000 ha rapportert om økonomi og tjenester på ulike områder for året 1999. Alle kommuner skal etter planen ha innført de nye rutinene for statistikkrapportering i løpet av 2001. Det forventes at KOSTRA fører til bedre datakvalitet, redusert oppgavebyrde for kommunene og raskere tilbakerapportering av data.

Etter hvert som tjeneste- og økonomirapporteringen på helse- og sosialområdet blir innlemmet i KOSTRA-rapporteringen vil KOSTRA-data også bli tatt inn i sammenligningstallspublikasjonen. Det er grunn til å tro at innføringen av KOSTRA vil forbedre kvaliteten på dataene i sammenligningstallene ytterligere.

3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd

I dette kapitlet presenteres nasjonale mål og hovedprioriteringer og tilskuddsordninger til kommunene på SHDs budsjett.

3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt

Hele befolkningen skal uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekt og ressurser sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lovverk og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak helse- og sosialsektoren skal yte.

Innenfor helse- og sosialtjenesten er følgende målgrupper særlig prioritert i statsbudsjettet for 2000:

· mennesker med psykiske lidelser · eldre og funksjonshemmede · rusmiddelmisbrukere · ungdom

Kommunene skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og har ansvar for å gi befolkningen et tilfredsstillende tjenestetilbud. Hovedprioriteringene er basert på en vurdering av situasjonen i kommunene i landet sett under ett.

Kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og sosialtjenesteloven § 1-1 angir målene for kommunenes oppgaver på helse- og sosialområdet. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre skal kommunen fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Gjennom pleie- og omsorgstjenesten skal kommunene sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Det er en forutsetning at utbyggingen av tjenestene ivaretar hensyn til både kapasitet og kvalitet.

Mange brukere har sammensatte behov for tjenester, og Sosial- og helsedepartementet vil understreke at den kommunale helse- og sosialtjenesten må samarbeide i planleggingen av tjenestetilbudet til de ulike målgruppene. Dette innebærer at de ulike deltjenestene for disse brukerne samlet skal utgjøre en helhetlig tjeneste innenfor helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også samarbeid mellom kommunale tjenester, mellom ulike forvaltningsnivåer og i forholdet mellom offentlig, frivillig og privat sektor.

3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet

3.2.1 Målsettinger

Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov.

I praksis betyr dette at den enkelte kommunes tilbud til denne gruppa må omfatte følgende grunnelementer:

· tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand · mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter · mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap · nødvendige helsetjenester

Kommunen må tilsvarende sørge for å etablere tilbud for barn og unge. Med utgangspunkt i anslåtte behov, må man bygge opp tjenester i forhold til psykososiale problemer og psykiske lidelser hos barn og unge. Tjenestene må fokusere på barn og unge knyttet til problemer som for eksempel mishandling, misbruk, rus, spiseforstyrrelser og tidlige symptomer på schizofreni. Kommunene må vektlegge forebygging, tjenester til utsatte grupper og tilstrebe et tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når problemer er oppstått. Helsestasjoner, og da kanskje særlig helsestasjoner for ungdom, vil være en sentral arena for slikt arbeid. Men kommunene bør også satse på tjenester for barn og unge utover disse rammene.

For å sikre et hensiktsmessig tjenestetilbud for den enkelte bruker, må det etableres samarbeid mellom etatene i den enkelte kommune, mellom kommune og fylkeskommune , og mellom kommunen og statlige etater som arbeidskontor og trygdekontor.

Det er en forutsetning at brukerperspektivet legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene.

Rundskriv I-4/99 omfatter hovedgruppene av kommunale tiltak som er beskrevet i opptrappingplanen. Alle kommuner skal innen 10.1.2000 ha rapportert plantall som omfatter anslag over brukergruppas omfang, en kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester og en handlingsplan for perioden 2000-2003. Arbeidet må inngå som en del av kommunenes ordinære planarbeid, og skal være avsluttet med politisk godkjente planer innen 10.1.2000. For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet vises det for øvrig til rundskriv I-29/99 og I-30/99.

Også i år tas det sikte på å sammenfatte hvordan kommunene bruker de øremerkede midlene. Denne statistikken vil basere seg på kommunenes rapporter av resultatdata til fylkeslegene for 1999 (jf. rundskriv I-29/99). Tallene vil bli presentert i de årlige heftene med sammenligningstall.

3.2.2 Tilskudd

Kap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene er et sentralt ledd i opptrappingsplanen. Bevilgningen er fordelt på henholdsvis SHDs og KRDs budsjett. Fordelingen framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 2: Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene (mill. kroner)

Tiltak 1999 2000 Merknad
Tilskudd fordelt etter
fordelingsnøkkelen
522 651 (inkl. 37,9 over KRDs budsjett til forsøkskommuner)
Kompetansehevende tiltak 42 42  
Omsorgsboliger
(oppstartingstilskudd)
16 59 (bevilget over KRDs budsjett)
Sum 580 752  

Beløpet på 37,9 mill. kroner over KRDs budsjett inngår i forsøket med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 forsøkskommuner (i frikommuneforsøket).

Den samlede økningen i midlene til kommunene er 172 mill. kroner. Av dette fordeles 129 mill. kroner etter fordelingsnøkkelen, mens beløpet til omsorgsboliger økes med 43 mill. kroner.

I tillegg er bevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til sysselsettingstiltak for denne gruppa økt med 18 mill. kroner til 27 mill. kroner. Midlene skal fordeles på spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og en styrking av Arbeidsmarkedsetaten.

For investeringstilskuddene til omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser knyttet til opptrappingsplanen vises det til kap 586 på Kommunal- og regional-departementets budsjett og til Husbanken.

Når det gjelder tiltak i kommunene for øvrig, vises det til rundskriv I-4/99. Midlene kan benyttes til følgende hovedformål:

· styrking av brukerrettede tiltak og informasjon i samarbeid med organisasjonene for brukere og pårørende · nye botilbud · styrking av hjemmebaserte tjenester · dagsentra og andre aktivitetstilbud til flere · flere støttekontakter · utbygging av kultur- og fritidstiltak herunder samarbeid med frivillige organisasjoner · styrking av tilrettelagte tjenester i kommunen · utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge · styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tilskuddene kan også nyttes til kompetanseheving og rekruttering av personell.

Økt innsats på disse områdene skal innrettes slik at det er tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og arbeidet med forebygging av psykososiale problemer som bedres (jfr. I-50/99).

Det er lagt opp til at det øremerkede tilskuddet til den enkelte kommune for 2000 fordeles etter en fordelingsnøkkel hvor den tidligere brukte fordelingsnøkkelen vektes med 65% og inntektssystemets kostnadsnøkkel for kommunene vektes med 35%. For de 20 forsøkskommunene vil tilskuddet inngå i rammetilskuddet.

Som hovedregel skal statlige bevilgninger brukes innenfor det året bevilgningen er gitt. Departementet har på visse vilkår samtykket i overføringer av øremerkede midler til psykisk helsearbeid fra et budsjettår til det neste. Det kan ikke påregnes at adgangen til overføring av ubrukte midler til påfølgende kalenderår vil bli opprettholdt i samme omfang som tidligere.

Dersom kommunen skulle være i en slik situasjon at det av tungtveiende årsaker vil være mest hensiktsmessig å overføre midler til påfølgende kalenderår, må dette rapporteres særskilt. Det må i vedlegg til ordinært rapporteringsskjema (vedlagt i I-29/99) gjøres rede for overført beløp, hva midlene er avsatt til, når de skal brukes og når politisk vedtak er fattet.

Det er et vilkår for overføring av midler til 2000 at midlene plasseres på en særskilt rentebærende konto. Rentene skal nyttes innenfor rammen av formålet med tilskuddet jf. I-4/99.

Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av tilskuddet for 2000:

· Resultatrapportering og resultatoppnåelse 1999

En tilfredsstillende resultatrapport for bruken av tilskuddet i 1999 (jf rundskriv I-29/99). Utgangspunktet skal være den planlagte aktiviteten som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999. Dersom dette er fraveket i løpet av 1999, må samlet aktivitetsvolum svare til det planlagte aktivitetsvolumet. Resultatrapporten vurderes av fylkeslegen.

· Plan for psykisk helsearbeid i kommunen 2000 – 2003

En politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen med følgende minimumskrav til innhold (jf rundskriv I-29/99 og I-30/99):

- Et anslag over brukergruppas omfang - Kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester - Handlingsplan 2000 - 2003

· Planlagt økning i aktivitet for 2000 sammenliknet med 1999

Det må framgå av det innsendte materialet en planlagt total aktivitet for 2000 svarende til det øremerkede tilskuddet, og som sammenliknet med aktiviteten for 1999 utgjør en økning minst svarende til økningen i tilskuddet.

· Eventuelle overførte midler

Dersom det i 1999 har vært benyttet overførte midler fra tidligere år, skal det gjøres rede for bruken av disse. Påløpte renter av slike midler er omtalt ovenfor.

For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at ikke særlige grunner tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.2, 15.5 og 15.9.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.845. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.840.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkeslegen. Kontaktpersoner i departementet (Helseavdelingen) er Jan Tvedt, tlf. 22 24 87 07 og Unni Aker, tlf. 22 24 86 15.

3.3 Forberede fastlegeordningen

3.3.1 Målsettinger

Departementet la i september 1999 fram Ot. prp. nr. 99 Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Dokumentet presenterer Regjeringens forslag til utforming av fastlegeordningen. Fastlegeordningen skal innføres 1. januar 2001. Reformen vil kreve planlegging av kommunene for å legge om organiseringen av legetjenesten og gi innbyggerne informasjon om retten til en fast lege. I rundskriv I-39/98 ble det orientert nærmere om planlegging av fastlegeordningen. Rundskrivet vil bli fulgt opp av en håndbok til kommunene som gir veiledning i planleggingsfasen. Håndboken sendes ut i løpet av januar 2000. Rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er styrket med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2000 for å ta høyde for økt planlegging i forbindelse med fastlegeordningen.

I tiden frem til fastlegeordningen blir innført vil departementet arbeide for større stabilitet i legestillingene i distriktet. For 1999 var det satt av 20 millioner kroner til stimuleringstiltak for å øke rekrutteringen og styrke stabiliteten i legestillingene. Bevilgningen er blant annet brukt til å finansiere disse tiltakene:

· veiledning av turnuskandidater · tilskudd til videre- og etterutdanning · tilskudd til legevaktsamarbeid · opprettelse av vikarordning · utvikling av ressurskommuner · opplæring i nasjonale fag.

For nærmere informasjon se Rundskriv I-35/99 ”Felles løft for primærlegetjenesten”. I statsbudsjettet for 2000 er tiltakene styrket slik at det samlet sett er 24 millioner kroner til disposisjon for å bedre stabiliteten i legestillingene i primærhelsetjenesten.

En viktig del av kommunenes tilrettelegging for fastlegeordningen er å dimensjonere legetjenestene. Kommunene har startet opp dette arbeidet, og har rapportert om sine vurderinger av behov for nye legestillinger/hjemler. Oversikt over kommunenes forventede legebehov er tilgjengelig på Internettadressen:Flere kommuner har meldt tilbake at det er behov for nye legestillinger/hjemler. Departementet minner om at kommuner som har bruk for flere leger må søke om nye legestillinger/hjemler til departementet ved Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Det er viktig at dette skjer snarest av hensyn til den betydelige konkurranse som kan forventes om legeressurser ved ordningens ikrafttredelse. Prosedyrer for søknader mv. er gitt i rundskriv I –21/99. Det vises også til brevet ”Planlegging av fastlegeordningen – behov for nye legestillinger/hjemler” som ble sendt til kommunene 21/12-99.

3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene

3.4.1 Målsettinger

Handlingsplan for eldreomsorg

Stortingets behandling av St meld nr. 50 (1996-97), Handlingsplan for eldreomsorg, jf. Innst. S. nr. 294 (1996-97) innebærer en betydelig satsing på kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001 gis kommunene mulighet til å bygge ut kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestene bl.a. for å møte behovene hos det økende antall personer over 80 år, jf. kap 670.61. Til sammen er det vedtatt å bygge 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser og å rekruttere 12 030 nye årsverk i løpet av handlingsplanperioden.

Brukerstyrt personlig assistanse

I 2000 vil kommunene få plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse som et ledd i tiltakskjeden innen pleie- og omsorgstjenesten, jf. kap. 674 post 60.

Funksjonshemmede som i dag bor i aldersinstitusjon

Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for at det etableres alternative og bedre tilbud slik at yngre funksjonshemmede ikke tilbys langvarig/permanent opphold i aldersinstitusjoner mot egen vilje, jf. kap. 673 post 62.

Kvalitet på tjenestene

En viktig forutsetning for å kunne gi personer med pleie- og omsorgsbehov en kvalitativ god tjeneste er tilstrekkelig kapasitet. Samtidig er det viktig å se på innholdet i tjenestene. Forskning viser at god kvalitet på tjenestene er avhengig av god ledelse og organisering (Moland, FAFO 1999). Kvalitetsforskriften som trådte i kraft 1. mai 1997 (Rundskriv I-13/97) skal benyttes ved kommunenes utforming og utøvelse av pleie- og omsorgstjenester. Forskriften gir bl.a. kommunene ansvar for å etablere et system for prosedyrer som sikrer ivaretakelse av brukernes grunnleggende behov med respekt for den enkeltes egenverdi og livsførsel. Fylkeslegene skal i samarbeid med fylkesmannen drive informasjon og veiledning overfor kommunene med utgangspunkt i rundskrivet.

Tilrettelegging for ivaretakelse av omsorgsoppgaver

Kommunene har et ansvar for å etablere gode avlastningstilbud til familier med hjemmeboende funksjonshemmede og eldre. Dette må skje i samarbeid med de berørte familiene. I mange kommuner er avlastningstiltakene for dårlig utbygd og for dårlig tilpasset de ulike aldersgruppene og de ulike funksjonshemninger.

Familier med funksjonshemmede barn har behov for støtte og informasjon for å mestre dagliglivet. Kommunene bør aktivt legge til rette for denne type kontakt. Helsestasjoner og frivillighetssentraler har for eksempel vist seg å kunne skape felles møteplasser for funksjonshemmede og deres familier.

I henhold til lov om sosiale tjenester skal kommunene også arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre, funksjonshemmede og andre som har behov for det.

Omsorgslønn er en viktig ordning for personer med store omsorgsoppgaver. Kommunene har gjennom lovgivningen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn. Kommunene bør tilby denne løsningen til flere. Se for øvrig SHDs rundskriv I-42/98, der det er gjort nærmere rede for ordningen.

3.4.2 Tilskudd

Kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester
Handlingsplanen for eldreomsorgen har egen internettside: linkdoc#dochttp://odin.dep.no/eldreplan/. Her finnes rundskriv, stortingsdokumenter, rapporter og lenker til andre aktuelle internettsider.

De øremerkede tilskuddene over denne bevilgningen inngår hovedsakelig i Handlingsplanen for eldreomsorgen. En mindre del inngår også i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, som er omtalt under punkt 3.6 i dette rundskrivet. Det er fylkesmannen som er tillagt oppgaven med forvaltningen av tilskuddene på kap. 670 post 61.

For investeringstilskuddene knyttet til Handlingsplanen for eldreomsorgen vises det til kap 586 på KRDs budsjett og til Husbanken. Måltallet for investeringene er satt til 24 400 enheter totalt. Handlingsplanen er vedtatt for fire år og gjelder perioden 1998-2001. Når det gjelder kommuner som har behov for å bruke noe lengre tid til å gjennomføre og/eller planlegge byggeprosjektene, er det gitt anledning til å benytte ytterligere to år til 2003. For at Husbanken og departementet skal få oversikt over hvor mange kommuner som trenger noe utsettelse, må disse kommunene ha utarbeidet konkrete planer for investeringer, og søke Husbanken før 30. juni 2001.

a) Omsorgstjenestetilskudd

Omsorgstjenestetilskuddet er videreført med 2.525,7 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 154,3 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 794,5 mill kr i 2000. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Formålet med omsorgstjenestetilskuddet er å bidra til å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år. Midlene skal brukes i tråd med målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen. Tiltakene skal innarbeides i kommunens årsbudsjett og fireårige økonomiplan.

Aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet ligger fast for år 2000, og det er aktivitetsvekst som utløser tilskudd. Fylkesmannen skal i samarbeid med fylkeslegen fortløpende vurdere grunnlaget for tilskuddsutbetaling med utgangspunkt i kommunenes rapporter og planer, samt tilgjengelig statistikk, regnskaps- og budsjettdata. Dersom kommunen ikke oppfyller vilkårene for utbetaling, herunder at innsendt materiale er mangelfullt, holdes som hovedregel økningen i omsorgstjenestetilskuddet i perioden 1998-2000 tilbake i sin helhet. Dersom kommunene gjennom året foretar endringer i sine planer eller budsjett, plikter de å informere fylkesmannen om dette.

Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av omsorgstjenestetilskuddet:

·Resultatrapportering og resultatoppnåelse i 1999

Kommunen må ha satt i verk planlagte tiltak i 1999 i tråd med det som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999, og rapportert dette til fylkesmannen i skjema vedlagt rundskriv I-29/99 med frist 10.01 2000.
Kommunen må videre ha sendt inn en tilfredsstillende rapport om status for pleie- og omsorgstjenesten pr 31.12.99 til Statistisk sentralbyrå innen 01.02 2000 (for KOSTRA-kommuner er datoen 15.02 2000).

·Planlagt aktivitetsøkning for 2000 sammenliknet med aktiviteten for 1999

Det aktivitetsnivå som er etablert i 1999 må videreføres. Det skal tas utgangspunkt i aktivitetsnivået i hele pleie- og omsorgssektoren. Økningen i de øremerkede midlene for 2000 skal i sin helhet nyttes til å etablere nye tiltak og skape reell vekst i tråd med formålet for tilskuddene. Kommunen må ha rapportert plandata for perioden 2000-2003 i henhold til rullert plan (jf rundskriv I-29 og I-30/99).

I forbindelse med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ble det uttrykt et behov for fleksibilitet ved tildelingen av omsorgstjenestetilskudd (jf Innst. S. nr. 220 1998-99). Departementet har derfor åpnet for et visst skjønn ved fylkesmannens tildeling. Med en samlet ramme på inntil 50 mill kr av omsorgstjenestetilskuddet gis fylkesmannen anledning til:

· Å godskrive gjennomførte effektiviseringstiltak som aktivitetsvekst for enkelte kommuner. Kommunen må på en tilfredsstillende måte dokumentere at tiltakene har gitt en målbar økning av pleie- og omsorgstjenester uten tilsvarende økning av årsverk.

· Å akseptere noe mindre aktivitetsvekst enn de øremerkede tilskuddene normalt burde tilsi for enkelte kommuner med stram økonomi, men som har en tilfredsstillende pleie- og omsorgstjeneste i forhold til utviklingen av antall eldre.

Fylkesmannen skal i egen rapport til SHD redegjøre særskilt for hvilke kommuner som er tildelt omsorgstjenestetilskudd på dette grunnlaget. Rammen inngår som en del av omsorgstjenestetilskuddet, og er fordelt mellom fylkene etter samme nøkkel som omsorgstjenestetilskuddet forøvrig:

Tabell 3: Fylkesvis fordeling av omsorgstjenestetilskudd

Fylke Beløp (mill. kr) Fylke Beløp (mill. kr) Fylke Beløp (mill. kr)
Østfold 2,9 Telemark 2,1 Sør-Trøndelag 2,8
Akershus 3,7 Aust-Agder 1,2 Nord-Trøndelag 1,6
Oslo 6,2 Vest-Agder 1,6 Nordland 2,9
Hedmark 2,4 Rogaland 3,4 Troms 1,5
Oppland 2,3 Hordaland 4,8 Finnmark 1,0
Buskerud 2,7 Sogn- og Fjordane 1,5    
Vestfold 2,4 Møre- og Romsdal 3,0    

For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.02, 15.05 og 15.09.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.253.700-709 for institusjoner og på 1.254.700-709 for tiltak utenfor institusjon.

b) Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet er videreført med 201,2 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 6,9 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.

Skjønnstilskuddet tar primært sikte på å utjevne ulikheter mellom kommunene. Midlene skal brukes på en slik måte at målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen nås.

Fylkesmannen er tillagt ansvaret for forvaltningen av skjønnstilskuddet, og skal i samarbeid med fylkeslegen fordele tilskuddet mellom kommunene. Det tas sikte på at fordelingen av midlene til kommunene senest er klar 15.05 2000. Fordelingen skal skje på grunnlag av skjønn og en helhetlig vurdering av innsendte rapporter, planer, tilgjengelig informasjon og kunnskap om den enkelte kommune.

Som en generell forutsetning gjelder det at kommuner som tildeles skjønnstilskudd skal ha en svak kommuneøkonomi. Videre gjelder følgende kriterier:

· Særlig svak dekningsgrad/lavt nivå på pleie- og omsorgstjenestene. · Særlig behov for kompetanseheving av personell. Det forutsettes at kommunene skal ha opplæringsplaner for pleie- og omsorgssektoren. Midlene skal ses i sammenheng med tilskudd knyttet til handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, jf. punkt 3.6 i dette rundskrivet. · Tidligere større utbygging av sykehjem og omsorgsboliger som ikke kom inn under handlingsplanens nye tilskuddsordninger i Husbanken.

Skjønnstilskudd tildeles altså etter de samme kriteriene som i 1999. Det er nedenfor tatt utgangspunkt i den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet fra 1999, men bl.a. korrigert for de kommuner som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.

Tabell 4: Fylkesvis fordeling av skjønnstilskudd

Fylke Beløp (mill. kr) Fylke Beløp (mill. kr) Fylke Beløp (mill. kr)
Østfold 23,3 Telemark 15,9 Møre- og Romsdal 17,8
Oslo/Akershus 16,3 Aust-Agder 6,4 Sør-Trøndelag 11,4
Hedmark 11,4 Vest-Agder 3,7 Nord-Trøndelag 4,7
Oppland 9,3 Rogaland 11,4 Nordland 12,0
Buskerud 14,9 Hordaland 16,3 Troms 5,4
Vestfold 9,4 Sogn- og Fjordane 7,9 Finnmark 3,7

Midlene skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd, dersom ikke noe annet er avtalt med fylkesmannen. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.

c) Resultatoppfølging og kontroll for begge tilskudd

Det vil bli valgt ut et begrenset/mindre antall kommuner hvert år for å gjennomgå virksomheten i detalj bl.a. for å klargjøre hvilken effekt statstilskuddet har i forhold til kommunens egenfinansiering og endringer i tjenestetilbudet. Dette kommer i tillegg til fylkesmennenes og fylkeslegenes løpende oppfølging og vurdering av kommunenes ordinære budsjetter og regnskaper opp imot størrelsen på de øremerkede tilskuddene. Første års gjennomgang finner sted første halvår 2000 med vekt på utviklingen i handlingsplanens første budsjettår 1998.

Det understrekes at kommunenes årlige rapportering om pleie- og omsorgstjenesten til Statistisk sentralbyrå utgjør en del av den pålagte rapporteringen knyttet til handlingsplanen. Dette betyr at rapporten til SSB skal leveres til rett tid, være av god kvalitet og gi uttrykk for den reelle situasjonen i kommunen. Dersom dette ikke gjøres kan de øremerkede tilskuddene holdes tilbake.

Eventuelle spørsmål vedrørende handlingsplanen for eldreomsorg rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktpersoner i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Øyvind Brandt, tlf. 22 24 85 78 og Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning

Over denne posten er det bevilget 898 mill kr i 2000. Også midlene over kap. 673 post 63 og kap. 673 post 65 er tilskudd i forbindelse med tiltak for psykisk utviklingshemmede, jf. punkt 4.4.5 og 4.4.6 nedenfor. Innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede er overført til KRDs kap. 571, post 64.

Vertskommunetilskuddet er videreført med 893 mill kr i 2000. I tillegg er 27,8 mill kr overført til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 24 mill kr. To av vertskommunene er med i forsøksordningen. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Vertskommunetilskuddet tildeles 33 kommuner. Det er en skjermingsordning mot virkningene av omfordelingen i inntektssystemet i tilknytning til tidligere HVPU-brukere som opprinnelig kom fra andre kommuner.

I 1996 ble det i samarbeid med organisasjonene som deltar i Sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe for gjennomføringen av ansvarsreformen laget et opplegg for nedjustering av vertskommunetilskuddet. Midler innlemmes i inntektssystemet som følge av at antallet tilflyttede utviklingshemmede i vertskommunene avtar. Neste gjennomgang blir i forbindelse med den alminnelige registreringen av antall psykisk utviklingshemmede pr. 01.01 2000, med virkning for kommunene fra 2001, jf. SHDs rundskriv I-5/2000. Departementet sender i tillegg ut et eget brev til vertskommunene i januar/februar 2000, der det vil bli bedt om at antall gjenværende tilflyttede psykisk utviklingshemmede blir innrapportert særskilt til departementet. Departementet samarbeider med Vertskommunesammenslutningen om opplegget.

Vertskommunetilskuddet skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.

Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner

Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000.

Formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjons-hemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Mål-gruppen er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer under 50 år blir prioritert ved tildelingen av tilskudd. Midlene skal benyttes til igangsetting og drift av det nye tilbudet.

Tilskuddet til kommunene for hver enkelt person som flytter ut fra alders- og sykehjem er samlet på 1,0 mill kr, fordelt over tre år. Første året tildeles 400.000 kr, andre og tredje året 300.000 kr. Siste år det kan søkes førstegangstilskudd er i 2000.

Søknad om tilskudd sendes fylkesmannen. Den må basere seg på en utflyttings-avtale mellom kommunen og personen det gjelder. Videre må det sammen med søknaden vedlegges kommunalt vedtak om utflytting, hvor blant annet tidspunkt for utflytting, informasjon om bolig-tilbud og tjenestetilbud, framkommer.

Søknadsfrist: 15. oktober 2000.

For å bidra til at kommuner setter i verk tiltak for å gi de som ønsker det et eget botilbud, skal fylkesmannen gi rådgivning og støtte til kommunene i forbindelse med dette. Videre pågår det et prosjekt der det tilbys yngre institusjonsbeboere opphold utenfor institusjon før endelig utflytting. For ytterligere å stimulere til utflytting, tas det sikte på å igangsette et regionalt prosjekt i samarbeid med div. rehabiliteringsinstitusjoner.

For nærmere orientering om tilskuddsordningen viser vi til rundskriv I-32/99. Nytt oppdatert rundskriv vil bli sendt ut våren 2000.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Georg Antonsen,
tlf. 22 24 85 68.

Kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang

Det er bevilget 98,3 mill kr i 2000 i forbindelse med kommunenes utgifter knyttet til nytt kapittel 6A i sosialtjenesteloven, Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. I tillegg er det overført 5,7 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere for kommunenes merkostnader i forbindelse med regelverket, herunder at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk av tvang.

Kommunene skal benytte midlene slik at lovens bestemmelser blir oppfylt. Det stilles i denne forbindelse ingen bestemte krav om hvilke tiltak midlene skal benyttes til. Det er ingen særskilt rapportering om bruken av midlene. Departementet får innhentet nødvendige data fra kommunene via fylkesmennene om antall vedtak om bruk av tvang og andre opplysninger vedrørende gjennomføringen av loven.

Lovens bestemmelser gjelder midlertidig i tre år. Det tas sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i denne 3-årsperioden. Mot slutten av perioden vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon hvor erfaringene gjennomgås. Tilskuddsordningen vil bli vurdert i denne sammenheng.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem,
tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

Over denne posten er det bevilget 29 mill kr i 2000.

Formålet med bevilgningen er å gi støtte til kommuner som har etablert eller er i ferd med å etablere kostnadskrevende tiltak for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Refusjonssatsen er 100 pst av godkjente utgifter.

Midlene blir fordelt av depar-tementet etter søknad fra kommunene. Søknaden må inneholde en beskrivelse av saken slik at det klart framgår at personen er psykisk utviklingshemmet og at vedkommende har en sikringsdom. Det må også lages eget budsjett for de tiltak som vil bli satt i verk i forhold til personen i 2000. Departementet vil behandle nye søknader fortløpende.

De kommunene som har fått midler fra bevilgningen i 1999 skal innen 1. mars 2000 ha sendt inn revisor-attestert regnskap for 1999 og ev ny søknad for 2000.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Catrine Bangum, tlf. 22 24 87 48.

Kap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede

Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000. Det er en økning på 10 mill kr.

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av ulik praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i daglig-livet, både i hjemmet og til ulike aktiviteter utenfor hjemmet. Det som særpreger tjenesten er at brukeren gjennom blant annet å inneha arbeidslederrollen, påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov.

Stortinget har ved behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (1999-2000) sluttet seg til regjeringens forslag om endring i sosialtjenesteloven, slik at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Departementet vil sende ut et eget rundskriv til kommunene i forbindelse med ikrafttredelsen av lovendringen. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. april 2000, men på nåværende tidspunkt er dato for ikrafttredelse ikke endelig fastsatt.

Formålet med bevilgningen er å gi stimuleringstilskudd til kommuner som ønsker å etablere denne ordningen for bestemte brukere. Tilskuddet skal hovedsakelig dekke utgifter til opplæring av brukere, utlysnings- og ansettelsesprosedyrer som ivaretar brukermedvirkningen og til oppfølging av de som er i gang med ordningen.

Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. De kommuner som får innvilget tilskudd til nye brukere av ordningen, kan påregne et tilskudd på 100.000 kr pr bruker i 2000. Det kan også søkes om videreførings-tilskudd på 50.000 kr pr bruker for de brukerne som har fått tilskudd tidligere og har deltatt på kurs i rollen som arbeidsleder.

Søknad sendes til Ressurssenter for Omsorgstjenester, Postboks 13, 7501 Stjørdal. Vi viser til at Ressurssenteret har sendt ut en nærmere orientering til kommunene den 30.11.99 om søknadsopplegget m.v.

Søknadsfrist:15. februar 2000.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til Ressurssenter for Omsorgstjenester, tlf. 74 82 50 00. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Birgit Friele, tlf. 22 24 85 76.

3.5 Styrking av sosialtjenesten

3.5.1 Målsettinger

Departementets økte satsing på sosialtjenesten i årene framover inngår i ”Kunnskap og brubygging”, handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998 – 2001) (I-0910-N). Kommunen har hovedansvaret for kapasitet og kvalitet i førstelinjen, og for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Det er særlig viktig at det overfor denne gruppen finnes en velfungerende førstelinje som sikrer kvalitet og kompetanse i alle ledd, bl.a. ved å gjøre tjenesten mer brukervennlig og tilgjengelig. Videre er det viktig å styrke arbeidet med personer med sammensatte problemer, med særskilt vekt på forebygging, rehabilitering og ettervern.

Gjennom handlingsplanen viderefører departementet arbeidet med å styrke og videreutvikle kvalitet og kompetanse, herunder sosialtjenestens evne til samarbeid med andre instanser. Videre vil departementet, for å øke aktiviseringen av den enkelte sosialhjelpsmottaker, stimulere til økt bruk av vilkår, samt sette i gang forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere. Revisjon av hovedrundskrivet til lov om sosiale tjenester m.v. er også et sentralt virkemiddel for departementets satsing på dette området.

De til dels store variasjoner i sosialhjelpsnivået mellom kommuner som er kartlagt i St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, kan ikke alene tilskrives forskjeller i egeninntekt, boutgifter, omsorgsutgifter m.v. Dette skyldes også ulik kommunal forvaltningspraksis, og hvordan den enkelte saksbehandler utøver sitt individuelle skjønn. På denne bakgrunn går regjeringen inn for at det settes i verk tiltak med sikte på å redusere tilfeldig forskjellsbehandling. Som ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen at det innføres statlige, veiledende normer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. I tillegg vil det bli satt i gang forsøk med aktivisering av sosialhjelpsmottakere, tiltak overfor vanskeligstilte boligløse, samt forsøk med brukerkontor.

De siste års økning i bruken av legale og illegale rusmidler stiller rusmiddelpolitikken overfor nye utfordringer. Større tilgjengelighet og mer liberale holdninger til rusmidler understreker viktigheten av økt satsing på forebyggende og holdningsskapende tiltak. Det er viktig å videreføre og styrke de tradisjonelt virksomme tiltakene på området, herunder samarbeid med foreldre, undervisningen i skolene, oppsøkende ungdomsarbeid og innsatsen i frivillige organisasjoner. For å oppnå troverdighet hos de mest risikoutsatte unge, er det nødvendig å videreutvikle utradisjonelle tiltak som støtter unges egne initiativ til å danne “motkultur” til “ruskulturen”. Den forebyggende innsatsen må rettes både mot hele befolkningen og mot spesielt utsatte grupper, ha et langsiktig perspektiv og forankres i kommunene og lokalmiljøene.

Regjeringen går inn for en mer offensiv rusmiddelpolitikk, og la i 1998 fram St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000). Rusmiddeldirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene på rusområdet fått en sentral rolle i gjennomføringen av handlingsplanen, herunder videreutvikling av holdningsskapende tiltak og støtte til rusfrie miljøtiltak og de frivillige organisasjonene.

Som kommunene vil være kjent med gjennom en henvendelse fra Telemarksforsking, skal det såkalte ”samarbeidsrundskrivet” (rundskriv H-28/97 - felles rundskriv fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og SHD) evalueres. Rundskrivet omhandler

· opprettelse av tverretatlige samarbeidsfora og · samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten.

Evalueringen vil være viktig for departementenes videre arbeid med utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom helse- og sosialtjenesten, trygdekontorene og arbeidskontorene. Telemarksforsking skal levere evalueringsrapporten i løpet av juni d.å. Vi tar sikte på at kommunene skal få tilsendt rapporten.

3.5.2 Tilskudd

Kap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Over denne posten er det bevilget 165,1 mill kr i 2000. Formålet med bevilgningen er å styrke sosialtjenesten og tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og prostituerte.

Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. Søknadsfristen for 2000 var 1. desember 1999. Svar på søknader om tilskudd vil foreligge innen utgangen av februar 2000.

Et viktig mål i handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje i 2000 er iverksetting av kompetansehevende tiltak for ansatte i sosialtjenesten, herunder etablering av veiledningsopplegg og gjennomføring av lokalt tilpassede opplæringsprogram. Innen utgangen av handlingsplanperioden (2001) skal saksbehandlere ved alle landets sosialkontorer ha tilgang til et permanent system for kompetanseheving, veiledning og erfaringsutveksling. Rammene for arbeidet må derfor være lagt innen utgangen av 2000. En forutsetning for å få dette til, er at tiltakene i handlingsplanen blir integrert i kommunenes egne opplærings- og utviklingsplaner.

Søknader som inngår i handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje – ”Kunnskap og brubygging” – sendes via fylkesmannen til departementet.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Karin Gustavsen Tvetene, tlf. 22 24 80 57.

Tiltak overfor vanskeligstilte boligløse blir i for liten grad satt i verk som ledd i en helhetlig og samordnet tiltakskjede. Sosial- og helsedepartementet skal samarbeide med Kommunal- og regionaldepartementet for å styrke tjenestetilbudet til boligløse. Aktuelle kommuner og organisasjoner vil bli stimulert til utprøving av en "trappetrinnsmodell", som legger opp til progresjon i botilbudet i retning av egen bolig, og som omfatter utprøving av gode modeller for faglig oppfølging av den enkelte. Forsøket, som vil være flerårig, forutsetter et tett samarbeid mellom kommunale instanser, boligkooperasjon og ideelle organisasjoner som er engasjert på området. Det er avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2000.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Ellen Jahr, tlf 22 24 85 65.

Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet sette i gang et flerårig forsøk, der noen kommuner påtar seg et utvidet ansvar for å sikre aktivitets- og arbeidsrettede tilbud til langtidsmottakere av sosialhjelp, med sikte på at de kommer i arbeid. Forsøkskommunene får et helhetlig ansvar for å sikre alle former for aktiv hjelp til sosialhjelpsmottakere som trenger tiltak og oppfølging for å komme over i en selvhjulpen situasjon. Den enkelte forsøkskommune må utforme sin egen modell i samarbeid med det lokale arbeidskontoret, i tråd med lokale forhold og forutsetninger. Departementet vil komme tilbake til dette i en egen kunngjøring. Det er avsatt 5 mill. kroner til forsøket i 2000.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Gunnar Tveiten, tlf. 22 24 86 20.

Som et ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, blir støtten til kommunale ettervernstiltak videreført og styrket. Deler av midlene vil bli benyttet til allerede igangsatte prosjekter.

Sosialtjenesten i kommunen har det lovhjemlet ansvaret for hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Tiltak skal primært etableres i kommunene og institusjonsopphold skal benyttes dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige. Tiltak av denne type er en nødvendig del av rehabiliteringsprosessen, også etter institusjonsopphold. Mange misbrukere, spesielt i større byer, har ikke et tilfredsstillende botilbud, og har således problemer med å nyttiggjøre seg skolegang, arbeidstrening m.v. For å imøtekomme dette behovet og forebygge tilbakefall til nytt rusmiddelmisbruk etter endt institusjonsopphold, satses det i flere kommuner på boliger med tilknyttet miljøarbeidertjeneste.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Bjørg Merete Sviggum, tlf. 22 24 84 85.

Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak

Over denne posten er det bevilget 33 mill kr i 2000.

Malen for de kommunale rusmiddelpolitiske planene, utarbeidet av departementet og sendt kommunene i september 1999, understreker bl.a. viktigheten av å skaffe seg god oversikt over arten og omfanget av misbruksproblemene i kommunen og å legge vekt på ettervernet. Posten omfatter tilskudd med formål å stimulere til utvikling og gjennomføring av rusmiddelforebyggende tiltak i kommunene, herunder gjennomføringen av rusmiddelpolitiske planer. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd, også på vegne av organisasjoner og enkeltpersoner.

Rusmiddeldirektoratet har sendt ut et eget rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner, med redegjørelse for søknadsopplegget m.v.

Over denne posten dekkes også driftstilskudd til vertsfylkeskommunene for kompetansesentrene for rusmiddelmisbruk.

Kontaktperson i Rusmiddeldirektoratet er Jon Nysted, tlf. 22 24 63 89.

3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene

3.6.1 Målsettinger

Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998 - 2001 vil komme i fjerde utgave våren 2000. Den inneholder en rekke tiltak der målet er å bedre kompetansen hos helse- og sosialpersonellet og å rekruttere kvalifisert personell.

For å øke kvalifikasjonene til de som allerede arbeider i tjenestene vil SHD fordele midler til opplæringsformål i fylkene i landet.

Tilskuddene for 2000 og resten av handlingsplanperioden blir fordelt via fylkesmann og fylkeslege. Kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning av personell med videregående opplæring er fortsatt prioritert.

Departementet vil også i 2000 bevilge midler til støtte til personell med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning i kommunene som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.

3.6.2 Tilskudd

Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001

I statsbudsjettet for 2000 er det til sammen bevilget 402,2 mill kroner til personell og kvalifiseringsformål innen departementets ansvarsområder. Av dette utgjør 120,23 mill kroner tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til nedenstående formål. Disse fordeles etter søknad til fylkesmannen/ fylkeslegen i det enkelte fylke.

Tabell 5: Oversikt over tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell for 2000

Kap./post Beløp (mill kr) Tilskudd Formål
670.61
og
743.70
10
9
Kvalifisering av ufaglærte Å stimulere til:
· At opplæringstiltak for ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten tas inn i opplæringsplanene.
· Å øke antallet ufaglærte som tar fagbrev som omsorgsarbeidere eller hjelpepleierutdanning gjennom voksenopplæring.
· Å gjennomføre kortvarig grunnopplæring for ufaglærte som ikke planlegger å ta videregående opplæring. Departementet vurderer nærmere opplegget for slik grunnopplæring.
705.61 11 Etter- og videre-utdanning for personell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring · Å gi flere med helse- og sosialfag fra videregående opplæring etter- og videreutdanning i psykisk helsearbeid, eldreomsorg, rehabilitering eller andre fagområder.
705.61 6,93 Videreutdanning av høgskoleutdannet personell · Å øke antall høgskoleutdannet personell med videreutdanning innen områdene geriatri/ eldreomsorg, rusmiddelomsorg, miljøarbeid eller andre fagområder.
705.62 21,2 Bedriftsinterne videreutdanninger i sykehus · Å videreføre videreutdanning innen anestesi-, intensiv-, operasjon-, onkologisk og pediatrisk sykepleie, eller andre fagområder.
Midlene kan også benyttes til bedriftsinterne videreutdanninger for personell med videregående opplæring og reaktiveringstiltak for helsepersonell.
743.62 25 Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høyskole-utdannet personell · Å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Det forutsettes kommunal egenandel på 25 pst av lønnskostnadene i utdanningstiden.
743.70 3 Prioriterte etterutdannings-tiltak · Kompetanseheving for personell i psykisk helsevern og i kommunal helse- og sosialtjeneste innenfor prioriterte områder.
705.60 32,1 Rekruttering m.m. av helsepersonell Å bedre rekrutteringen og øke stabiliteten i allmennlegetjenesten:
Videreføring av tiltak fra 1999:
· Veiledning av turnuskandidater
· Tilskudd til interkommunalt legevaktsamarbeid
· Opprettelse av statlig vikarordning for kommuner med spesielle problemer
· Tilskudd til etter- og videreutdanning for allmennleger
· Utvikling av ressurskommuner
· Tredagers-kurs i nasjonale fag for EØS-leger

Nye tiltak i 2000:
· Nedskrivning av studielån i enkelte distriktskommuner for allmennleger og tannleger
· Forskningsprogram for allmennmedisin og samfunnsmedisin i de nordligste fylker
· Stimuleringstiltak for å bedre tannlegedekningen i distriktene
Innsats for rekruttering av leger, tannleger og annet helsepersonell, herunder sykepleiere, fra EØS-land videreføres og utvides i 2000. Vi viser for øvrig til mer utførlig omtale av tiltakene og fordelingen av tilskuddsmidler for 1999 i rundskriv I-35/99 ”Felles løft” for primærlegetjenesten.

For nærmere omtale av tilskuddene til ufaglærte og personell med videregående opplæring viser vi til SHDs rundskriv I-29/98.

Både opptrappingsplan for psykisk helsearbeid (jf. punkt 3.2 i dette rundskrivet) og handlingsplanen for eldreomsorgen (jf. punkt 3.4 i dette rundskrivet) har driftstilskudd som også kan nyttes til rekrutterings- og opplæringsformål. Kommuner som har et særlig behov for kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten, kan bli tildelt skjønnstilskudd gjennom handlingsplan for eldreomsorgen. Disse tilskuddene vil derfor bli vurdert i sammenheng med tilskuddsordningene i handlingsplan for helse- og sosialpersonell.

Tilskudd til bedriftsintern videreutdanning i sykehus blir videreført. I forhold til rundskriv I-50/99 er det imidlertid trukket ut 2 mill. kroner, til oppstart av en utdanning av intensivsykepleiere i nyfødtomsorgen.

Erfaringene tilsier at desentrale studietilbud i sykepleie og vernepleie er effektive virkemidler for å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell i distriktene. Sosial- og helsedepartementet har derfor i 2000 økt tilskuddet til 5,0 mill. kr for å dekke høgskolenes merkostnader ved å gi studietilbud desentralt. Disse midlene tildeles via Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.

Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegen ansvaret for å forvalte de fleste av ordningene som er nevnt i tabellen ovenfor. Det er også fylkesmannen som utbetaler tilskuddene.

Kommunene og fylkeskommunene ble i rundskriv I-29/98 bedt om å utarbeide en plan for opplæringstiltakene for helse- og sosialpersonell. Videre ble det uttalt at det kan være hensiktsmessig at denne planen legges inn som et eget punkt i kommunenes og fylkeskommunenes opplæringsplaner. Opplæringsplanen vil danne grunnlaget for fylkesmennenes og fylkeslegenes fordeling av tilskuddsmidlene i resten av planperioden (2000-2001).

De planene kommunene har sendt fylkesmannen/fylkeslegen i 1999 varierer en del når det gjelder omfang og kvalitet. De gir ikke alltid tilstrekkelig grunnlag for tildeling av midler for 2000. I 2000 er det et ufravikelig vilkår for tildeling av midler at det foreligger en opplæringsplan som følger søknaden fra kommunen/fylkeskommunen. Fylkesmannen vil derfor om kort tid ta kontakt med kommunene og fylkeskommunen i sitt fylke og be om at det sendes en samlet søknad i forhold til aktuelle tilskuddsordninger. Fylkesmannen vil i samråd med fylkeslegen fastsette søknadsfristen i det enkelte fylke.

Departementet oppfordrer fylkesmannen og fylkeslegen til å stimulere til samarbeidstiltak mellom kommuner, videregående skoler, fylkeskommunen og høgskoler/universitetet i fylket. Fylkesmannen og fylkeslegen kan også selv iverksette fellestiltak for flere kommuner.

I rundskriv I-27/99 er fylkeskommunene innen 31.12.99 og i rundskriv I-29/99 er kommunene innen 10.1.2000 bedt om å rapportere rekrutteringsbehov og opplæringsaktiviteter fram til 2001/2003. Disse rapportene vil danne grunnlag for tildeling av tilskudd i resten av handlingsplanperioden. De kommuner/fylkeskommuner som ikke har utarbeidet opplæringsplan og heller ikke har redegjort for sitt rekrutteringsbehov, vil ikke bli tildelt tilskudd i 2000/2001.

Eventuelle spørsmål rettes primært til fylkesmannen og fylkeslegen. Kontaktperson for handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 i departementet (Helseavdelingen) er Erling Steen, tlf. 22 24 84 27.

3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid

3.7.1 Målsettinger

I lov om helsetjenesten i kommunene er helsetjenesten gitt et særskilt ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og å overvåke faktorer som kan ha innvirkning på helsen. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunen ved sin helsetjeneste å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold.

Annet viktig lovgrunnlag for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er smittevernloven, bestemmelser om miljørettet helsevern og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Med helsefremmende arbeid menes å styrke de ressursene i befolkningen og miljøet som har positiv innvirkning på helsen. Med sykdomsforebyggende arbeid menes å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skader og andre helseproblemer.

Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om folkehelsearbeidet våren 2001. Meldingen vil være en oppfølging av erfaringene med det helsefremmende og forebyggende arbeidet det siste 10-året, jf St. meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, NOU 1998:18 Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge og folkehelsepolitiske redegjørelser i Stortinget, senest i mai 1999.

I sammenheng med oppfølgingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus er budsjettet ved Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens tobakksskaderåd styrket. Helsefremmende og forebyggende arbeid som kombinerer sunt kosthold, røykfrihet og fysisk aktivitet skal prioriteres, og det er forutsatt at satsingen skal bidra til økt lokalt engasjement i kommunene. Dette vil skje i samspill med forebyggingsrådgiverne hos fylkeslegene.

Etter tobakksskadeloven har den enkelte kommune ansvaret for å føre tilsyn med at lufta er røykfri i lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette gjelder også i restauranter og andre serveringssteder. Passiv røyking er fremdeles et stort innemiljøproblem. Det er viktig at kommunene prioriterer sitt tilsynsarbeid for å begrense de helseskader bruk av tobakk medfører, for eksempel samordnet med kontroll av skjenkevirksomheten ved de samme etablissementene. Det vises til publikasjonen ”Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003”.

3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom

I 2000 vil innsatsen særlig være rettet mot å stimulere det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene og formidle erfaringer fra utviklingsprosjekter for å få til helsefremmende og forebyggende arbeid med særlig vekt på å fremme barns og ungdoms helse. Dette formidlings- og samordningsarbeidet er en fortsettelse av Aksjonsprogrammet for barn og helse 1995-1999.

Departementet går inn for en større satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 1999-2003 gjennom programmet Helsestasjon for barn og unge 0-20 år, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor også helsearbeid i skolen inngår som et tilbud. Gjennom fagutvikling m.v. skal tjenestene settes bedre i stand til å bidra til et mer helhetlig samarbeid om tiltak overfor barn og ungdom.

Statens helsetilsyn har utarbeidet ny veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne impliserer at helsepersonell i større grad skal fokusere på metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til selv å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring.

Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en styrking av det psykososiale arbeidet overfor barn og ungdom. Sentralt i denne satsningen er forutsetningen om 800 nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten herunder helsestasjoner for ungdom, finansiert gjennom de øremerkede bevilgninger til psykisk helsevern. Disse stillingene skal rettes inn mot å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. I tillegg til disse 800 årsverkene skal ytterligere 260 årsverk settes inn for å styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge i kommunene. Disse stillingene skal blant annet bidra til å bedre støttekontakttjenesten og kultur- og fritidstilbudet for de som har, eller er særlig utsatte for, problemer av psykososial karakter. Stillingene skal dessuten kunne settes inn med tanke på forebygging av slik problematikk.

Kommunene må prioritere skolehelsetjenesten, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Helsestasjon for ungdom er et nyttig supplement til den ordinære skolehelsetjenesten, spesielt i sammenheng med forebygging av uønsket svangerskap og abort. I Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 legges det bl.a. vekt på å stimulere kommunene til å etablere helsetilbud for ungdom.

3.8 Styrke feltet rehabilitering

3.8.1 Målsettinger

Rehabilitering har hittil vært lavt prioritert i mange kommuner. Departementet la frem en stortingsmelding om rehabilitering i desember 1998 (St meld nr 21 (1998-99)) som ble behandlet i Stortinget i juni 1999. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av meldingen og Stortingets behandling av denne.

Hovedpunktene i oppfølgingen er at det for å utvikle og systematisere den lokale virksomheten er vesentlig å:

utvikle kommunale planer for rehabilitering/habilitering, som samordnes med andre delplaner innen helse- og sosialfeltet og som integreres i økonomiplanene etablere lokale organisatoriske løsninger som sikrer tilgjengelighet, planmessighet og systematikk i rehabiliterings-/habiliteringstilbudet utvikle et opplegg for individuelle planer med vekt på brukermedvirkning, som så langt som det er hensiktsmessig går på tvers av sektorer styrke samarbeidet med trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og utdanningssektoren for å bistå sykmeldte, kronisk syke og funksjonshemmede over fra en passiv tilværelse til selvstendighet og et sosialt liv utvikle planmessige rehabiliteringstiltak også til mennesker med psykiske lidelser.

Et sentralt mål vil være å bedre situasjonen for personer som ønsker arbeid eller aktiviseringstiltak. For å oppnå bedre rutiner for kommunikasjon mellom ulike instanser og for å drøfte viktige fellesområder, er kommunene oppfordret til å videreutvikle eller ta initiativ til å opprette samarbeidsfora på ledernivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten og eventuelt andre instanser jf. rundskriv H – 28/97.

Statens helsetilsyn utarbeidet i 1998 en ”Veileder i habilitering av barn og unge”. Hensikten er å gi helsepersonell og samarbeidspartnere et arbeidsverktøy i habiliteringsarbeidet, slik at funksjonshemmede barn og unge får et tilfredsstillende habiliteringstilbud.

Yrkesrettede tiltak er aktuelle som ledd i en helhetlig rehabiliteringsprosess. Samtidig er det svært ofte vesentlig at nødvendig behandlings-, rehabiliterings- og sosialiseringstilbud støtter opp under deltagelsen i yrkesrettede attføringstilbud under arbeidsmarkedsetaten.

Sosial- og helsedepartementet prioriterer nå arbeidet med forskrift for rehabilitering. Den vil etter planen bli sendt på høring våren 2000. Forskriften vil bl.a. presisere krav til kommunene på rehabiliteringsfeltet, herunder utarbeidelse av individuelle planer.

3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere

3.9.1 Målsettinger

Folketrygdens stønadsordninger for enslige forsørgere ble lagt om fra 1. januar 1998. Omleggingen krever økt satsing på tidlig oppfølging og aktivisering av enslige forsørgere med små barn.

For å kunne gi enslige forsørgere bistand til å få barnetilsynsordning, utdanning og arbeid kreves nært samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og kommunen. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-95)) der reformen for enslige forsørgere ble foreslått, understreket sosialkomiteen etatenes felles ansvar for å finne den beste løsningen for den enkelte. Komiteen mente også at det er nødvendig at ledelsen i alle etatene tar ansvar for å formalisere samarbeidet mellom etatene.

Samtidig med omleggingen i 1998 ble det etablert en ordning med brukermedvirkning på landsbasis etter modell av tidligere forsøksprosjekt. I praksis går ordningen ut på at en brukerkontakt - en enslig forsørger som selv er stønadsmottaker - støtter og veileder sine medbrukere slik at disse blir motivert til aktivitet.

Trygdeetaten har det faglige og det administrative ansvaret for ordningen. I tillegg er det lagt opp til et forpliktende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten. I hvert fylke er det ansatt en fylkeskoordinator som leder ordningene med brukermedvirkning fra trygdeetatens side. På lokalt nivå fungerer brukerkontaktene som et bindeledd mellom målgruppen og de offentlige etater. Midler til drift av virksomheten dekkes hovedsakelig over fylkestrygdekontorenes administrasjonsbudsjett. For øvrig anmodes samarbeidende etater om å bidra økonomisk til ordningen i den grad det er mulig.

Rikstrygdeverket foretok våren 1999 en foreløpig evaluering av ordningen med brukermedvirkning. Rikstrygdeverket innhentet opplysninger fra kommuner, fylkestrygdekontor, trygdekontor og brukerkontakter. Hovedresultatet er at det har vært en stadig utvikling i aktivitetsprosenten, det vil si at stadig flere stønadsmottakere kommer i arbeid eller utdanning. Det er likevel store regionale forskjeller.

De fleste kommuner mener at brukermedvirkningen er et viktig supplement til trygdeetatens eget oppfølgingsarbeid. Så og si samtlige kommuner rapporterer at brukermedvirkningen er et positivt tiltak som bør fortsette. Kommunenes økonomiske innsparinger etter lovendringer i form av reduserte utgifter til sosialhjelp er ikke entydig. En god del kommuner rapporter om "ingen endringer", mens enkelte andre igjen rapporterer om mindreutgifter og noen få om merutgifter.

Stort sett fungerer ordningen med brukermedvirkning etter sin hensikt. Det er viktig at kommunene tar et visst ansvar for brukermedvirkningen blant annet ved å sørge for lokaler, slik at det synliggjøres at den aktuelle stønadsgruppen ikke er trygdens ansvar alene. Brukermedvirkningen skal være en tverretatlig samarbeidsoppgave.

4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølging

Fylkesmannen har i henhold til fylkesmannsinstruksen et særskilt samordningsansvar for den statlige virksomheten i fylket. Det forutsettes et utstrakt og tett samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeslegen.

Det vises til at det er redegjort for mål og oppgaver på fylkesmannens område i foreløpig tildelingsbrev av 26.10.99, i endelig tildelingsbrev til fylkesmennene for 2000 datert 14.01.00, samt supplerende brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert 20.01.00. Det redegjøres for mål og oppgaver på fylkeslegens område i tildelingsbrevet fra Statens Helsetilsyn.

Den regionale statsforvaltningen er gitt sentrale funksjoner når det gjelder oppfølging og rapportering til sentrale myndigheter i forbindelse med de store satsingene, bl.a. innenfor eldreomsorgen, psykisk helse, sosialtjenesten og når det gjelder personell. Det er også forventet at det regionale leddet skal ha en aktiv rolle i veiledning overfor kommunene ved innføringen av KOSTRA (se pkt. 2.4).

Regional statsforvaltning har videre sentrale oppgaver i forbindelse med forvaltningen av de øremerkede tilskudd til kommunene på helse- og sosialområdet. Det vises her til omtalen under den enkelte tilskuddordning i kapittel 3 i rundskrivet.

Det legges ikke opp til en særskilt rapportering fra fylkeslegene og fylkesmennene i forbindelse med oppfølgingen av de nasjonale mål og hovedprioriteringer.

Det forutsettes at fylkesmennene og fylkeslegene følger opp enkeltkommuner når det gjelder hovedprioriteringer i helse- og sosialsektoren i sine ordinære tilsyns- og veiledningsoppgaver. Rundskrivet kan også i sin helhet eller for enkeltområder tas opp særskilt i møter med enkeltkommuner.

Med hilsen
Magnhild Meltveit Kleppa Dagfinn Høybråten

Vedlegg

Gjenpart

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Statens tobakksskaderåd Rusmiddeldirektoratet Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Statens helseundersøkelser Landets fylkeskommuner Kommunenes Sentralforbund Rådet for funksjonshemmede Statens eldreråd Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Norsk pensjonistforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver

Aktuelle dokumenter

St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken St meld nr 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet St meld nr 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet -respekt – kvalitet St meld nr 26 (1997-98) Begrensning og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting St meld nr 8 (1998-99) Handlingsplan for funksjonshemmede St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk St meld nr 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg Ot prp nr 60 (1993-94) Om lov om endring i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Ot prp nr 58 (1994-95) Bruk av tvang og makt mv overfor personer med psykisk utviklingshemming Ot prp nr 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven Ot prp nr 47 (1996-97) Avvikling av refusjoner til helsepersonell uten driftsavtale - oppretting av flere driftsavtaler for privatpraktiserende helsepersonell (endring i lov om folketrygd) Ot prp nr 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell m.v. Ot prp nr 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Ot prp nr 5 (1999-2000) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Ot prp nr 8 (1999-2000) Om lov om endring i lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) St prp nr 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2001) St prp nr 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 mv St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus St prp nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 St prp nr 1 (1999-2000) Statsbudsjettet Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mv Rundskriv I-14/95 Endringer i lov om kommunehelsetjenesten Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Rundskriv I-18/97 Rundskriv om endring i forskrift om helsestasjonsvirksomhet, forskrift om helsetjeneste i skoler og forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene Rundskriv I-19/97 Rundskriv til endringer i alkoholloven Rundskriv I-38/97 Innføring av fastlegeordning Rundskriv I-42/97 Veiledning til forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v fra 1. januar 1998 Rundskriv I-46/97 Endring av forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. Rundskriv H-28/97 Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning Rundskriv I-5/98 Alkoholloven - ikrafttredelse og overgangsordninger Rundskriv I-6/98 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Rundskriv I-26/98 Vedrørende kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv I-29/98 Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell (1998-2001) Rundskriv I-39/98 Innføring av fastlegeordningen - kommunal planlegging Rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn Rundskriv I-45/98 Stønad til livsopphold, §5-1 Rundskriv I 47/98 Om vederlag for opphold i institusjon m.v. Rundskriv I-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 Rundskriv I-21/99 Søknadsprosedyrer og kriterier for fordeling av legestillinger/-hjemler i kommunehelsetjenesten frem til 2001 Rundskriv I-25/99 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001 – foreløpig orientering om tilskudd til kommunene i 2000 m.m. Rundskriv I-27/99 Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rapport om plantall 1999-2003. Rundskriv I-29/99 Rapportering av resultat- og plandata fra helse- og sosialtjenesten i kommunene 1999 og 2000-2003 Rundskriv I-30/99 Handlingsplaner og kommunal planlegging Rundskriv I-32/99 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem Rundskriv I-35/99 ”Felles løft” for primærlegetenesten Rundskriv I-42/99 Om rettleiande retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma Rundskriv I-43/99 Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Rundskriv I-44/99 Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001. Statusrapportering pr. 04.10.99 Rundskriv I-47/99 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (1999-2003) Rundskriv I-50/99 Statsbudsjettet 2000 - oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjenester på SHDs budsjett Handlingsplan I-0875 B Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien (1996-2000) Handlingsplan I-0874 B Forebygging av ulykker – hjem, skole og fritid (1997-2002) Handlingsplan I-0895 B Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rett person på rett plass 3. utgave. (1998-2001) Handlingsplan I-0910 N Kunnskap og brubygging. Sosialtenesta si førstelinje(1998-2001) Handlingsplan I-0952 N Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort (1999-2003) Handlingsplan Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan (utgitt 1999) Høringsnotat ”Legetjenestene i kommunene – trygghet og ansvar – Forslag til fastlegeordning” november 1998 NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap – Norsk Kreftplan NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge Strategiplan I-0954B Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003 Redegjørelse I-0945B Om folkehelsen. Helseminister Dagfinn Høybråtens redegjørelse i Stortinget 10. mai 1999. Veileder Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens §§ 6-2, 6-2a og 6-3 (utgitt 1999) Veileder Veileder i habilitering av barn og unge, Statens helsetilsyn, 1/98

VEDLEGG 1: FORDELING AV TILSKUDD TIL KOMMUNENE I 2000 OVER KAP. 670 POST 61, KAP. 673 POST 61, KAP. 673 POST 63 OG KAP. 743 POST 62

           
    Kap 670.61 Kap 673.61 Kap 673.63 Kap.743.62
K.nr. Kommune Omsorgstjeneste-tilskuddet Vertskommune-tilskuddet Begrenset bruk av tvang Psykisk helse
           
101 Halden 18 493 521 11 512 767 779 107 3 791 178
104 Moss 16 514 319 53 353 328 736 220 3 527 771
105 Sarpsborg 29 866 257   1 193 677 6 607 284
106 Fredrikstad 44 205 833   1 343 780 9 283 837
111 Hvaler 2 309 062   78 625 611 799
118 Aremark 1 222 147   42 887 324 772
119 Marker 2 563 689   128 660 588 106
121 Rømskog 620 350   21 443 160 304
122 Trøgstad 3 018 910   107 216 760 246
123 Spydeberg 2 276 492   100 069 686 174
124 Askim 7 467 762   185 842 1 864 530
125 Eidsberg 6 497 535   293 058 1 414 585
127 Skiptvet 1 791 116   107 216 543 459
128 Rakkestad 4 792 458   271 615 1 119 774
135 Råde Forsøkskommune, se vedlegg 2    
136 Rygge 6 419 654   335 945 1 799 999
137 Våler 1 745 721   50 034 630 969
138 Hobøl 1 898 922   121 512 661 808
211 Vestby 4 407 778   171 546 1 614 501
213 Ski 9 160 228   471 753 3 264 131
214 Ås 5 576 582 14 796 001 378 832 1 772 392
215 Frogn Forsøkskommune, se vedlegg 2    
216 Nesodden 5 212 587   207 285 2 022 348
217 Oppegård 8 228 765   221 581 2 949 945
219 Bærum 51 873 696 58 073 363 2 115 739 13 102 536
220 Asker 18 791 715   743 368 6 081 923
221 Aurskog-Høland 8 034 878   243 024 1 802 429
226 Sørum 5 130 837   271 615 1 676 964
227 Fet 3 663 044   128 660 1 239 572
228 Rælingen 4 311 279   157 251 1 881 124
229 Enebakk 2 879 078   164 399 1 178 457
230 Lørenskog 9 603 256   428 866 3 688 579
231 Skedsmo 18 441 901   571 821 4 906 459
233 Nittedal 5 618 176   278 763 2 310 795
234 Gjerdrum 1 751 486   92 921 645 283
235 Ullensaker 8 349 871   443 162 2 620 664
236 Nes 9 042 716   350 241 2 280 800
237 Eidsvoll 10 825 659   521 787 2 490 803
238 Nannestad 4 448 845   293 058 1 271 848
239 Hurdal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
301 Oslo 332 664 306   6 097 045 66 720 680
402 Kongsvinger 10 264 460   450 309 2 500 706
403 Hamar 18 501 564 19 870 683 807 698 3 777 168
412 Ringsaker 19 563 431 55 626 545 1 350 928 4 530 447
415 Løten 4 614 670   135 808 1 093 083
417 Stange 10 570 341 19 939 380 514 639 2 568 254
418 Nord-Odal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
419 Sør-Odal 5 327 934   135 808 1 115 930
420 Eidskog 4 909 794   264 467 1 034 646
423 Grue 5 411 491   243 024 932 583
425 Åsnes 6 934 556   321 649 1 322 800
426 Våler 3 148 101   107 216 697 631
427 Elverum 11 437 281   385 979 2 568 506
428 Trysil 6 033 254   235 876 1 166 080
429 Åmot 3 717 261   150 103 751 018
430 Stor-Elvdal 2 748 896   64 330 582 908
432 Rendalen 2 456 517   78 625 461 345
434 Engerdal 1 365 144   0 341 079
436 Tolga 1 498 094   35 739 387 590
437 Tynset 4 032 993   235 876 894 286
438 Alvdal 1 678 377   42 887 457 779
439 Folldal 1 617 807   21 443 368 548
441 Os 1 514 940   92 921 418 827
501 Lillehammer Forsøkskommune, se vedlegg 2    
502 Gjøvik 17 849 769   571 821 3 830 573
511 Dovre 2 186 219   78 625 534 431
512 Lesja 2 077 180   92 921 471 815
513 Skjåk 2 089 185   114 364 478 953
514 Lom 1 872 017   42 887 473 319
515 Vågå 2 918 315   121 512 654 033
516 Nord-Fron 3 932 395   150 103 924 523
517 Sel 3 965 323   264 467 995 123
519 Sør-Fron 2 675 140   50 034 594 294
520 Ringebu 4 420 097   192 990 831 381
521 Øyer 2 914 706   114 364 759 995
522 Gausdal 4 392 331   171 546 976 106
528 Østre Toten 10 241 520 32 250 158 686 186 2 082 916
529 Vestre Toten 8 040 288   421 718 1 900 054
532 Jevnaker 4 482 814   128 660 931 868
533 Lunner 3 971 005   250 172 1 221 944
534 Gran 9 085 319 15 757 170 593 265 1 914 100
536 Søndre Land 4 781 520 58 109 945 907 766 961 143
538 Nordre Land 5 301 685   221 581 1 102 752
540 Sør-Aurdal 3 253 379   135 808 634 033
541 Etnedal 1 373 330   35 739 321 725
542 Nord-Aurdal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
543 Vestre Slidre 1 796 080   42 887 452 347
544 Øystre Slidre 2 141 879   135 808 557 950
545 Vang 1 534 131   100 069 369 598
602 Drammen 36 911 049   1 050 722 7 540 691
604 Kongsberg 13 188 118   464 605 3 050 027
605 Ringerike 18 732 828 17 651 480 607 560 3 936 946
612 Hole 2 427 003   100 069 727 128
615 Flå 1 214 965   35 739 245 819
616 Nes 2 672 442   71 478 590 319
617 Gol 3 514 112   142 955 717 811
618 Hemsedal 1 346 808   42 887 345 977
619 Ål 3 872 195   171 546 794 548
620 Hol 3 324 626   164 399 760 919
621 Sigdal 2 899 932   57 182 628 564
622 Krødsherad 1 799 684   50 034 442 876
623 Modum 9 344 207   335 945 1 854 347
624 Øvre Eiker 9 444 867   364 536 2 175 361
625 Nedre Eiker 9 998 741   507 491 2 790 338
626 Lier 10 215 332   450 309 2 874 780
627 Røyken 5 684 551   335 945 2 129 329
628 Hurum 5 164 941   192 990 1 209 694
631 Flesberg 1 941 335   35 739 466 669
632 Rollag 1 293 505   92 921 337 863
633 Nore og Uvdal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
701 Borre 14 806 085   550 378 3 350 220
702 Holmestrand 5 787 995 8 274 034 328 797 1 391 019
704 Tønsberg Forsøkskommune, se vedlegg 2    
706 Sandefjord 24 594 273   1 143 643 5 434 614
709 Larvik 26 031 361   886 323 5 667 792
711 Svelvik 2 965 988   114 364 911 819
713 Sande 3 860 462   207 285 1 080 139
714 Hof 1 781 264   85 773 497 354
716 Våle 2 136 249   157 251 664 989
718 Ramnes 1 864 691   135 808 620 209
719 Andebu 2 695 279   171 546 737 921
720 Stokke 4 229 201 7 560 666 307 354 1 376 927
722 Nøtterøy 11 429 965   436 014 2 735 664
723 Tjøme 2 804 416   64 330 691 180
728 Lardal 1 718 304   35 739 440 287
805 Porsgrunn 21 194 181   607 560 4 549 852
806 Skien 31 953 070   764 811 6 856 871
807 Notodden 9 844 264   328 797 1 838 801
811 Siljan 1 106 256   28 591 415 758
814 Bamble 6 560 655   300 206 2 038 272
815 Kragerø 7 803 537   271 615 1 642 949
817 Drangedal 3 449 263   100 069 712 178
819 Nome 5 275 223 20 371 800 457 457 1 057 300
821 3 628 946   128 660 774 408
822 Sauherad 3 210 887   71 478 719 036
826 Tinn 5 624 473   178 694 1 073 139
827 Hjartdal 1 609 941   100 069 372 191
828 Seljord 2 346 932   78 625 538 349
829 Kviteseid 2 345 897   114 364 522 239
830 Nissedal 1 207 394   50 034 326 308
831 Fyresdal 1 013 894   71 478 263 947
833 Tokke 2 200 667   35 739 486 017
834 Vinje 2 959 811   107 216 684 195
901 Risør 5 507 098   264 467 1 127 842
904 Grimstad 8 969 502   350 241 2 436 570
906 Arendal 23 786 643   886 323 5 562 946
911 Gjerstad 1 895 841   114 364 493 911
912 Vegårshei 1 373 351   35 739 384 264
914 Tvedestrand 4 439 918   107 216 948 659
919 Froland 2 760 304   57 182 717 518
926 Lillesand 4 974 726   221 581 1 297 331
928 Birkenes 2 691 120   85 773 680 183
929 Åmli 1 739 459   57 182 389 555
935 Iveland 544 161   42 887 245 934
937 Evje og Hornnes 2 362 386   35 739 558 732
938 Bygland 1 196 878   121 512 283 677
940 Valle 1 255 320   78 625 324 503
941 Bykle 518 799   7 148 166 975
1001 Kristiansand 38 875 918   1 458 144 9 738 133
1002 Mandal 8 232 173   357 388 1 937 110
1003 Farsund 6 112 426   178 694 1 402 330
1004 Flekkefjord 6 886 076   300 206 1 381 761
1014 Vennesla 5 663 701   350 241 1 730 243
1017 Songdalen 2 226 485   107 216 834 273
1018 Søgne Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1021 Marnardal 1 424 381   135 808 460 333
1026 Åseral 947 932   21 443 184 473
1027 Audnedal 1 130 761   57 182 330 771
1029 Lindesnes 3 069 857   128 660 729 465
1032 Lyngdal 3 975 742   228 729 1 072 063
1034 Hægebostad 1 191 697   64 330 339 527
1037 Kvinesdal 3 801 063   171 546 911 075
1046 Sirdal 1 483 958   57 182 361 252
1101 Eigersund 7 291 686 49 369 050 986 392 1 899 596
1102 Sandnes 21 710 217   836 289 6 828 738
1103 Stavanger Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1106 Haugesund 19 669 693   829 141 4 199 156
1111 Sokndal 2 473 781   107 216 596 399
1112 Lund 2 141 188   50 034 539 450
1114 Bjerkreim 1 593 277   28 591 453 785
1119 6 780 087 53 765 202 607 560 1 925 992
1120 Klepp 4 766 894   271 615 1 789 334
1121 Time 5 309 699   343 093 1 859 563
1122 Gjesdal 3 371 374   150 103 1 248 176
1124 Sola 5 708 456   307 354 2 475 858
1127 Randaberg Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1129 Forsand 784 078   57 182 247 957
1130 Strand 5 343 639   250 172 1 471 227
1133 Hjelmeland 2 596 279   21 443 518 584
1134 Suldal 3 390 017   78 625 698 605
1135 Sauda 3 766 341   92 921 817 547
1141 Finnøy 2 310 530   64 330 537 689
1142 Rennesøy 1 715 567   42 887 508 867
1144 Kvitsøy 306 100   0 103 418
1145 Bokn 485 071   14 296 160 743
1146 Tysvær 3 939 487   307 354 1 294 066
1149 Karmøy 16 417 536   864 880 5 120 825
1151 Utsira 220 579   7 148 90 018
1154 Vindafjord 3 570 130   128 660 814 170
1201 Bergen 137 385 023   4 746 117 31 582 237
1211 Etne Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1214 Ølen 2 414 798   64 330 572 946
1216 Sveio 2 572 475   92 921 789 616
1219 Bømlo 5 709 658   357 388 1 612 739
1221 Stord 6 242 921   314 502 2 197 392
1222 Fitjar 1 499 027   50 034 501 724
1223 Tysnes 2 856 616   128 660 560 600
1224 Kvinnherad 8 676 976   350 241 2 057 575
1227 Jondal 1 167 995   28 591 248 683
1228 Odda 6 547 843   250 172 1 236 071
1231 Ullensvang 3 223 618   78 625 656 647
1232 Eidfjord 840 237   0 231 258
1233 Ulvik 1 174 651   28 591 258 362
1234 Granvin 1 030 326   14 296 235 664
1235 Voss 11 052 237   385 979 2 097 231
1238 Kvam 7 347 988 9 471 308 371 684 1 385 060
1241 Fusa 2 969 506   114 364 637 985
1242 Samnanger 1 722 298   57 182 449 664
1243 Os 6 132 997   300 206 1 916 348
1244 Austevoll 2 563 488   200 137 742 332
1245 Sund 2 636 371   100 069 812 781
1246 Fjell 5 756 871   350 241 2 387 881
1247 Askøy 8 335 853 29 456 716 679 038 2 618 388
1251 Vaksdal 4 191 655   114 364 745 468
1252 Modalen 259 268   0 98 188
1253 Osterøy 4 939 549   135 808 1 113 687
1256 Meland 2 419 732   85 773 786 267
1259 Øygarden 2 177 942   57 182 606 933
1260 Radøy 3 464 774   157 251 759 823
1263 Lindås 7 008 540   450 309 1 896 181
1264 Austrheim 1 468 312   78 625 471 792
1265 Fedje 646 123   7 148 156 752
1266 Masfjorden 1 560 960   35 739 391 927
1401 Flora 5 918 666 15 113 918 385 979 1 610 600
1411 Gulen 2 434 554   42 887 504 620
1412 Solund 1 157 403   14 296 247 819
1413 Hyllestad 1 659 799   57 182 359 493
1416 Høyanger 4 332 915   21 443 785 789
1417 Vik 3 255 834   121 512 580 927
1418 Balestrand 1.506.900 17 444 289 200 137 362 876
1419 Leikanger 1 566 102   0 409 327
1420 Sogndal 4.132.716   78 625 944 504
1421 Aurland 1 490 745   14 296 384 762
1422 Lærdal 1 859 293   42 887 435 107
1424 Årdal 3 335 508   185 842 881 414
1426 Luster 4 680 691   100 069 872 158
1428 Askvoll 2 807 844   71 478 613 878
1429 Fjaler 2 451 457   171 546 557 489
1430 Gaular 2 503 384   85 773 547 344
1431 Jølster 2 479 250   64 330 544 849
1432 Førde 4 022 608   221 581 1 411 760
1433 Naustdal 1 871 962   78 625 493 945
1438 Bremanger 3 337 978   128 660 766 240
1439 Vågsøy 4 228 798   178 694 1 004 121
1441 Selje 2 196 676   50 034 558 998
1443 Eid 3 683 991   107 216 902 144
1444 Hornindal 1 006 187   50 034 253 791
1445 Gloppen 4 637 866 6 843 424 221 581 955 395
1449 Stryn 5 134 204   192 990 1 070 550
1502 Molde 14 253 844   314 502 3 253 704
1503 Kristiansund 11 440 420   614 708 2 498 131
1504 Ålesund 22 044 756   650 447 5 199 744
1511 Vanylven 2 699 297   92 921 632 662
1514 Sande 2 276 804   114 364 569 701
1515 Herøy 5 099 120   192 990 1 248 884
1516 Ulstein 3 008 661   200 137 939 725
1517 Hareid 2 746 531   64 330 733 546
1519 Volda 5 722 701   171 546 1 251 862
1520 Ørsta 7 399 690   164 399 1 541 143
1523 Ørskog 1 389 743 19 744 117 243 024 395 812
1524 Norddal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1525 Stranda 3 546 598   57 182 730 255
1526 Stordal 911 172   21 443 222 750
1528 Sykkylven 4 199 687   164 399 1 059 682
1529 Skodje 1 730 690 8 105 825 192 990 575 736
1531 Sula 3 916 689   185 842 1 041 346
1532 Giske 3 379 673   100 069 950 078
1534 Haram 6 011 908   164 399 1 332 942
1535 Vestnes 4 625 323 91 079 181 843 436 1 004 358
1539 Rauma 5 960 970   214 433 1 205 933
1543 Nesset Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1545 Midsund 1 505 400   64 330 400 385
1546 Sandøy 1 211 031   35 739 300 476
1547 Aukra 2 099 923   78 625 524 858
1548 Fræna 5 191 299   278 763 1 383 954
1551 Eide 1 668 742   64 330 528 832
1554 Averøy 3 687 337   142 955 896 952
1556 Frei 1 740 904   157 251 795 313
1557 Gjemnes 2 275 135   50 034 511 244
1560 Tingvoll 2 873 906   92 921 584 491
1563 Sunndal 4 769 451   135 808 1 117 116
1566 Surnadal 4 888 518   250 172 1 026 086
1567 Rindal 2 114 596   42 887 416 187
1569 Aure 2 390 468   92 921 525 660
1571 Halsa 1 921 886   64 330 403 069
1572 Tustna 933 899   7 148 240 300
1573 Smøla 2 041 608   57 182 478 122
1601 Trondheim 76 280 934   2 473 127 19 593 089
1612 Hemne 2 773 572   35 739 680 744
1613 Snillfjord 1 291 161   21 443 256 028
1617 Hitra 3 001 467   171 546 750 204
1620 Frøya 3 157 143   121 512 701 824
1621 Ørland 2 635 170   78 625 779 112
1622 Agdenes 1 496 850   114 364 384 763
1624 Rissa 5 054 101   178 694 1 029 377
1627 Bjugn 3 279 401   135 808 795 572
1630 Åfjord 2 552 383   142 955 614 955
1632 Roan 1 075 174   57 182 258 735
1633 Osen 1 114 160   28 591 252 871
1634 Oppdal 4 162 703   157 251 974 424
1635 Rennebu 2 290 614   142 955 533 889
1636 Meldal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1638 Orkdal Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1640 Røros 4 478 421   135 808 864 620
1644 Holtålen 2 627 251   92 921 475 641
1648 Midtre Gauldal 5 247 731   164 399 975 715
1653 Melhus 6 506 934   385 979 1 903 372
1657 Skaun 3 038 386   135 808 901 455
1662 Klæbu 1 878 108 27 555 109 321 649 719 727
1663 Malvik 4 295 303   171 546 1 510 639
1664 Selbu 3 514 968   135 808 693 974
1665 Tydal 696 247   7 148 180 681
1702 Steinkjer 12 676 352   457 457 3 006 217
1703 Namsos 7 305 335   357 388 1 816 524
1711 Meråker 2 577 775   42 887 509 113
1714 Stjørdal 10 236 247 8 597 499 600 412 2 554 380
1717 Frosta 2 052 782   57 182 472 031
1718 Leksvik 2 253 732 6 308 817 214 433 612 130
1719 Levanger 10 488 296   457 457 2 584 606
1721 Verdal 7 885 991   264 467 2 011 003
1723 Mosvik 920 623   50 034 209 822
1724 Verran 2 656 979   64 330 534 859
1725 Namdalseid Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1729 Inderøy 3 571 952   171 546 915 823
1736 Snåsa 1 872 831   64 330 465 146
1738 Lierne 1 215 115   85 773 350 540
1739 Røyrvik 373 015   0 148 568
1740 Namsskogan 764 953   71 478 242 590
1742 Grong 2 149 573   71 478 484 483
1743 Høylandet 1 199 766   50 034 269 884
1744 Overhalla 2 467 957   121 512 629 515
1748 Fosnes 560 419   28 591 187 838
1749 Flatanger 1 052 632   57 182 265 340
1750 Vikna 2 326 560   150 103 642 888
1751 Nærøy 4 134 748   157 251 910 103
1755 Leka 583 492   7 148 159 877
1804 Bodø 16 235 529   643 299 5 334 800
1805 Narvik 11 551 050   321 649 2 653 913
1811 Bindal 1 845 620   78 625 430 724
1812 Sømna 1 735 361   78 625 434 202
1813 Brønnøy 4 749 996 9 488 358 350 241 1 144 877
1815 Vega 1 168 018   71 478 326 731
1816 Vevelstad 581 593   0 151 386
1818 Herøy 1 551 398   50 034 403 286
1820 Alstahaug 3 572 946   264 467 1 141 121
1822 Leirfjord 1 888 747   71 478 463 181
1824 Vefsn 7 930 438   464 605 1 997 021
1825 Grane 1 492 032   35 739 355 820
1826 Hattfjelldal 1 189 505   64 330 346 252
1827 Dønna 1 280 509   121 512 367 595
1828 Nesna 1 406 337   42 887 366 467
1832 Hemnes 3 714 578   157 251 800 035
1833 Rana 13 640 125   393 127 3 488 697
1834 Lurøy 1 761 067   78 625 465 136
1835 Træna 328 889   7 148 106 883
1836 Rødøy 1 304 048   0 389 984
1837 Meløy 4 645 626   185 842 1 127 756
1838 Gildeskål 2 407 334   114 364 504 307
1839 Beiarn 1 073 719   21 443 310 437
1840 Saltdal 3 346 987 51 115 501 700 481 844 970
1841 Fauske 6 235 246   71 478 1 435 724
1842 Skjerstad 1 224 849   71 478 272 340
1845 Sørfold 1 959 844   42 887 488 500
1848 Steigen 2 816 633   42 887 587 540
1849 Hamarøy 1 940 611   85 773 456 011
1850 Tysfjord 1 717 183   114 364 490 623
1851 Lødingen 1 942 331   92 921 495 377
1852 Tjeldsund 1 099 883   85 773 341 193
1853 Evenes 1 383 885   57 182 337 727
1854 Ballangen 2 397 846   57 182 530 130
1856 Røst 407 589   0 150 038
1857 Værøy 581 858   35 739 168 955
1859 Flakstad Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1860 Vestvågøy 7 377 056   214 433 1 641 172
1865 Vågan 6 265 707   257 320 1 438 661
1866 Hadsel 5 805 819   150 103 1 316 395
1867 3 625 315   71 478 630 112
1868 Øksnes 2 716 005   221 581 772 065
1870 Sortland 5 589 996 11 600 426 350 241 1 364 561
1871 Andøy 4 486 981   142 955 957 807
1874 Moskenes 1 013 723   28 591 298 515
1901 Harstad 11 560 654   335 945 3 177 217
1902 Tromsø 22 429 001   650 447 7 563 927
1911 Kvæfjord 2 251 199 84 736 732 929 210 599 353
1913 Skånland 2 489 370   192 990 601 020
1915 Bjarkøy 847 641   14 296 164 302
1917 Ibestad 1 933 391   57 182 410 265
1919 Gratangen 1 475 850   71 478 331 299
1920 Lavangen 1 141 011   78 625 258 000
1922 Bardu 1 897 416   150 103 611 193
1923 Salangen 1 849 620   114 364 475 132
1924 Målselv 4 044 744   157 251 1 070 027
1925 Sørreisa 2 222 797   100 069 583 986
1926 Dyrøy 1 342 860   71 478 329 779
1927 Tranøy 1 369 274   78 625 382 140
1928 Torsken 1 142 126   50 034 263 654
1929 Berg 936 547   35 739 260 508
1931 Lenvik 5 874 489   314 502 1 617 328
1933 Balsfjord 4 012 186   214 433 963 083
1936 Karlsøy 1 708 860   42 887 491 668
1938 Lyngen 2 285 600   214 433 617 380
1939 Storfjord 1 087 000   35 739 365 097
1940 Kåfjord 1 544 219   57 182 481 364
1941 Skjervøy 1 477 724   21 443 511 879
1942 Nordreisa Forsøkskommune, se vedlegg 2    
1943 Kvænangen 1 193 701   57 182 338 787
2002 Vardø 1 776 361   64 330 504 836
2003 Vadsø 2 846 427   85 773 923 947
2004 Hammerfest 4 233 373   164 399 1 339 076
2011 Kautokeino 993 088   114 364 535 022
2012 Alta Forsøkskommune, se vedlegg 2    
2014 Loppa 933 963   50 034 344 760
2015 Hasvik 680 698   14 296 244 573
2017 Kvalsund 720 501   64 330 247 937
2018 Måsøy 802 553   78 625 341 375
2019 Nordkapp 2 118 575   71 478 616 775
2020 Porsanger 1 934 034   135 808 709 303
2021 Karasjok 1 000 013   128 660 492 601
2022 Lebesby 987 148   28 591 331 897
2023 Gamvik 752 733   14 296 296 853
2024 Berlevåg 876 985   71 478 258 045
2025 Deatnu-Tana 1 833 396   57 182 566 717
2027 Nesseby 761 372   85 773 250 775
2028 Båtsfjord 903 576   71 478 431 958
2030 Sør-Varanger 5 152 978   235 876 1 445 875
  SUM 2 520 013 300 892 942 794 98 338 969 612 859 711

VEDLEGG 2: MIDLER SOM OVERFØRES TIL DE 20 FORSØKSKOMMUNENE FRA NEDEN-STÅENDE BEVILGNINGER TIL KAP. 571 POST 68 PÅ KRDs BUDSJETT I 2000

    Kap 670.61 Kap 673.61 Kap 673.63 Kap.743.62
K.nr. Kommune Omsorgstjeneste-tilskuddet Vertskommune-tilskuddet Begrenset bruk av tvang Psykisk helse
           
135 Råde 3 122 468   100 069 900 193
215 Frogn 5 436 684   71 478 1 632 137
239 Hurdal 1 804 531   42 887 478 199
418 Nord-Odal 3 695 235   243 024 840 977
501 Lillehammer 15 525 795   528 935 3 408 981
542 Nord-Aurdal 5 084 254 11 440 961 321 649 1 047 764
633 Nore og Uvdal 2 515 810   42 887 523 587
704 Tønsberg 23 140 284   893 471 4 818 422
1018 Søgne 3 751 033   178 694 1 227 714
1103 Stavanger 57 493 866   1 458 144 14 262 799
1127 Randaberg 2 563 502   207 285 1 188 131
1211 Etne 2 796 759   42 887 652 887
1524 Norddal 2 270 799   42 887 423 922
1543 Nesset 3 064 343   92 921 608 031
1636 Meldal 3 826 138 16 441 916 307 354 698 069
1638 Orkdal 6 946 251   164 399 1 508 839
1725 Namdalseid 1 325 832   42 887 391 586
1859 Flakstad 1 072 654   50 034 340 217
1942 Nordreisa 2 953 697   214 433 804 795
2012 Alta 5 957 151   614 708 2 383 040

VEDLEGG 3: FYLKESVIS FORDELING AV MIDLER TIL KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALPERSONELL I 2000

  Kap. 670.61 Kap. 743.70 Kap. 705.61 Kap. 705.61 Kap. 705.62
ØSTFOLD 575 475 517 927 633 022 398 804 1 321 112
AKERSHUS 778 315 700 483 856 146 539 372 2 131 307
OSLO 1 116 605 1 004 944 1 228 265 773 807 2 741 302
HEDMARK 495 845 446 260 545 429 343 621 1 071 533
OPPLAND 487 381 438 643 536 119 337 755 1 028 967
BUSKERUD 549 366 494 430 604 303 380 711 1 249 249
VESTFOLD 501 598 451 438 551 758 347 607 1 103 769
TELEMARK 413 280 371 952 454 608 286 403 916 490
AUST-AGDER 242 303 218 073 266 534 167 916 535 118
VEST-AGDER 345 768 311 191 380 345 239 617 794 420
ROGALAND 705 516 634 965 776 068 488 923 1 756 362
HORDALAND 981 167 883 050 1 079 284 679 949 2 184 720
SOGN OG FJORDANE 283 537 255 183 311 890 196 491 580 199
MØRE OG ROMSDAL 588 634 529 770 647 497 407 923 1 284 264
SØR-TRØNDELAG 571 987 514 788 629 186 396 387 1 354 700
NORD-TRØNDELAG 318 965 287 068 350 861 221 042 679 931
NORDLAND 577 321 519 589 635 053 400 083 1 298 060
TROMS 316 362 284 725 347 998 219 239 776 942
FINNMARK 150 577 135 519 165 634 104 350 391 554
SUM 10 000 000 9 000 000 11 000 000 6 930 000 23 200 000
Lagt inn 2. februar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen