Sosial- og helsedepartementet
Landets kommuner
Landets fylkesmenn
Landets fylkesleger
Vår ref. 00/00661
Dato 01.02.2000
I-1/2000

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2000

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

---

1 Innledning2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene 2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer 2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet 2.3 Sammenligningstallene 2.4 KOSTRA3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt 3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet3.2.1 Målsettinger 3.2.2 TilskuddKap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner 3.3 Forberede fastlegeordningen3.3.1 Målsettinger 3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene3.4.1 Målsettinger 3.4.2 TilskuddKap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemningKap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjonerKap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvangKap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdomKap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede 3.5 Styrking av sosialtjenesten3.5.1 Målsettinger 3.5.2 TilskuddKap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene3.6.1 Målsettinger 3.6.2 TilskuddHandlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid3.7.1 Målsettinger 3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom 3.8 Styrke feltet rehabilitering3.8.1 Målsettinger 3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere3.9.1 Målsettinger4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølgingAktuelle dokumenter

---

1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet (SHD) sender med dette ut nytt rundskriv med nasjonale mål og hovedprioriteringer for helse- og sosialtjenesten i kommunene, og oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjeneste i statsbudsjettet for 2000. Rundskrivet kommer i stedet for det årlige rundskrivet som inngår i Styrings- og informasjonshjulet (I-11/99) og rundskrivet om de øremerkede tilskuddene til kommunene (I-1/99). Det er utarbeidet en oversikt over aktuelle publikasjoner bakerst i rundskrivet. Alle rundskriv, meldinger, handlingsplaner etc. som det henvises til er for øvrig tilgjengelige på Internett-adressen http://www.regjeringen.no/hod.

Formålet med et integrert rundskriv er å kunne gi en samordnet og helhetlig fremstilling av mål og virkemidler på departementets områder. På denne måten tydeliggjøres sammenhengen mellom den nasjonale politikken og økonomiske virkemidler. Utviklingen av det nye rundskrivet er et prosjekt i regjeringens program ”Et enklere Norge”, som har som formål å utvikle en forvaltning som er enklere å forholde seg til for brukerne.

Rundskrivet er en del av Styrings- og informasjonshjulet, som er departementets mål- og resultatstyringssystem for de kommunale tjenestene. Som en del av Styrings- og informasjonshjulet sender departementet også ut årlige hefter med sammenligningstall for kommunene (I-0956/1B-6B). Dette skjer i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn.

Rundskrivet skal være en hjelp for kommunene i arbeidet med å følge opp nasjonale mål og hovedprioriteringer lokalt, og gi en samlet oversikt over de ulike tilskuddene til kommunene på SHDs budsjett. Målsettingen er at det skal gi kommunene et bedre grunnlag for vedtak og prioriteringer. Rundskrivet må delvis ses som en oppfølging av Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-50/99, hvor departementet orienterte om regjeringens forslag til ulike tilskuddsbevilgninger over statsbudsjettet for 2000.

Hovedprioriteringene som angitt i rundskriv I-11/99 ligger fast. Det fokuseres på mål for kommunenes tilbud til mennesker med psykiske lidelser, kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten og tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.

Nytt av året er det at departementet også setter et særlig fokus på situasjonen til ungdom. Det har de siste årene vært satset på ungdom som målgruppe gjennom ulike programmer og tiltak: Aksjonsprogrammet for barn og helse, VÆR røykFRI-programmet, mat i skolen m.v. Videre er det i statsbudsjettet for 2000 signalisert en sterkere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blant annet gjennom:

- Opptrappingsplan for psykisk helse - Nasjonal kreftplan - Handlingsplan – Førebygging av uønskt svangerskap og abort

Rundskrivet vektlegger også strategier for å bedre tilgangen på kvalifisert personell i helse- og sosialsektoren.

2 Kommunenes behandling av dette rundskrivet og av sammenligningstallene

Departementet forutsetter at kommunene omsetter signalene som er gitt i dette rundskrivet til tiltak basert på lokale behov og utfordringer, egne prioriteringer og økonomiske forutsetninger.

2.1 Behandling av nasjonale mål og hovedprioriteringer

De nasjonale målene og hovedprioriteringene er viktige forutsetninger for helse- og sosialpolitikken, både sentralt og lokalt. De nasjonale mål og hovedprioriteringene bør sammenholdes med kommunens egne langsiktige mål, og dessuten inngå i kommunens løpende plan- og budsjettarbeid, arbeidet med årsmelding og i planlegging, utbygging og drift på andre aktuelle områder.

I SHDs rundskriv I-30/99 framgår det at kravet til egen helse- og sosialplan og særlige handlingsplaner anses som oppfylt dersom kommunene i sammenheng med årlig rullering av økonomiplan eller kommuneplan utarbeider en kortsiktig del som omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorens virksomhet, og behandler de statlige handlingsplaner og satsningsområder i tråd med de krav som stilles. Vi viser i denne sammenheng spesielt til handlingsplanen for eldreomsorgen, opptrappingsplanen for psykisk helse og handlingsplan for helse- og sosialpersonell. For opptrappingsplanen for psykisk helse vises særskilt til rundskriv I-29/99.

2.2 Tilskudd til kommunene på sosial- og helseområdet

Størstedelen av den statlige finansieringen av kommunesektoren skjer gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd (inntektssystemet). I tillegg overføres midler som øremerkede tilskudd i forbindelse med handlingsplaner, stimuleringstiltak, kompensasjonsordninger m.v.

I departementets foreløpige tilskuddsrundskriv (I-50/99) er det gitt en omtale av de nedenstående øremerkede tilskuddsordningene. I dette rundskrivet (I-1/2000) gis det en endelig omtale av disse ordningene. Rundskrivet erstatter omtalen av de ulike tilskuddsordningene i rundskriv I-50/99.

Tabell 1: Oversikt over øremerkede tilskuddsordninger

Kap. og post	Tilskudd
610.60	Forebyggende og kompetansegivende tiltak
614.63	Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak
670.61	Omsorgstjenestetilskudd
670.61	Skjønnstilskudd
673.61	Vertskommunetilskudd
673.62	Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra alders-institusjoner
673.63	Tilskudd i forbindelse med begrenset bruk av tvang
673.65	Tilskudd til kommuner med psykisk utviklingshemmede med sikringsdom
674.60	Tilskudd til personlige assistenter for funksjons-hemmede
743.62	Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene
Div. bevilgn.	Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001

I vedlegg 1 og 2 er den kommunevise fordelingen gjengitt for kap 760.61 omsorgstjenestetilskuddet, kap. 673.61 vertskommunetilskuddet, kap. 673.63 begrenset bruk av tvang, og kap. 743.62 psykisk helse. Det er ingen endringer i forhold til fordelingen i vedlegg 1 og 2 i rundskriv I-50/99. I vedlegg 3 er vist den fylkesvise fordelingen av midler til gjennomføringen av handlingsplanen for helse- og sosialpersonell.

Det vises til at i henhold til Stortingets bevilgningsreglement § 17 kan departementet, fylkesmennene og Riksrevisjonen iverksette kontroll med at alle de omtalte tilskuddsordningene er benyttet til formålet. Rapporterings- og kontrollrutinene vil være noe forskjellige avhengig av type tilskuddsordning.

2.3 Sammenligningstallene

Gjennom de årlige publikasjonene med sammenligningstall får kommunene tilbakemelding på sin statistikkrapportering og en mulighet til sammenligning med andre kommuner. Siktemålet er å styrke den enkelte kommunes grunnlag for planlegging og iverksetting av tiltak sett i forhold til de utfordringene kommunen står overfor. Materialet kan gi grunnlag for innsats for å motvirke uønskede variasjoner mellom kommunene i tjenestetilbudet.

Publikasjonene planlegges utgitt i juni 2000, og baserer seg på rapportering for 1999.

2.4 KOSTRA

Det pågår et omfattende arbeid med å forenkle og samordne kommunenes statistikkrapportering til Statistisk sentralbyrå. Kommunal- og regionaldepartementet og flere fagdepartementer samarbeider om KOSTRA (KOmmune STat RApportering). Målet er etablering av rutiner for statistikkrapportering som sikrer at data for økonomi, tjenesteproduksjon og brukere/målgrupper sammenstilles for å få frem relevant og sammenlignbar styringsinformasjon. Statistisk sentralbyrå har prosjektlederansvar for KOSTRA. Om lag 100 kommuner vil innen 15. februar 2000 ha rapportert om økonomi og tjenester på ulike områder for året 1999. Alle kommuner skal etter planen ha innført de nye rutinene for statistikkrapportering i løpet av 2001. Det forventes at KOSTRA fører til bedre datakvalitet, redusert oppgavebyrde for kommunene og raskere tilbakerapportering av data.

Etter hvert som tjeneste- og økonomirapporteringen på helse- og sosialområdet blir innlemmet i KOSTRA-rapporteringen vil KOSTRA-data også bli tatt inn i sammenligningstallspublikasjonen. Det er grunn til å tro at innføringen av KOSTRA vil forbedre kvaliteten på dataene i sammenligningstallene ytterligere.

3 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd

I dette kapitlet presenteres nasjonale mål og hovedprioriteringer og tilskuddsordninger til kommunene på SHDs budsjett.

3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer i de kommunale helse- og sosialtjenestene - generelt

Hele befolkningen skal uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekt og ressurser sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Lovverk og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak helse- og sosialsektoren skal yte.

Innenfor helse- og sosialtjenesten er følgende målgrupper særlig prioritert i statsbudsjettet for 2000:

· mennesker med psykiske lidelser · eldre og funksjonshemmede · rusmiddelmisbrukere · ungdom

Kommunene skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og har ansvar for å gi befolkningen et tilfredsstillende tjenestetilbud. Hovedprioriteringene er basert på en vurdering av situasjonen i kommunene i landet sett under ett.

Kommunehelsetjenesteloven § 1-1 og sosialtjenesteloven § 1-1 angir målene for kommunenes oppgaver på helse- og sosialområdet. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre skal kommunen fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Gjennom pleie- og omsorgstjenesten skal kommunene sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Det er en forutsetning at utbyggingen av tjenestene ivaretar hensyn til både kapasitet og kvalitet.

Mange brukere har sammensatte behov for tjenester, og Sosial- og helsedepartementet vil understreke at den kommunale helse- og sosialtjenesten må samarbeide i planleggingen av tjenestetilbudet til de ulike målgruppene. Dette innebærer at de ulike deltjenestene for disse brukerne samlet skal utgjøre en helhetlig tjeneste innenfor helse- og sosialsektoren. Dette gjelder også samarbeid mellom kommunale tjenester, mellom ulike forvaltningsnivåer og i forholdet mellom offentlig, frivillig og privat sektor.

3.2 Styrking av det psykiske helsearbeidet

3.2.1 Målsettinger

Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov.

I praksis betyr dette at den enkelte kommunes tilbud til denne gruppa må omfatte følgende grunnelementer:

· tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand · mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter · mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap · nødvendige helsetjenester

Kommunen må tilsvarende sørge for å etablere tilbud for barn og unge. Med utgangspunkt i anslåtte behov, må man bygge opp tjenester i forhold til psykososiale problemer og psykiske lidelser hos barn og unge. Tjenestene må fokusere på barn og unge knyttet til problemer som for eksempel mishandling, misbruk, rus, spiseforstyrrelser og tidlige symptomer på schizofreni. Kommunene må vektlegge forebygging, tjenester til utsatte grupper og tilstrebe et tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når problemer er oppstått. Helsestasjoner, og da kanskje særlig helsestasjoner for ungdom, vil være en sentral arena for slikt arbeid. Men kommunene bør også satse på tjenester for barn og unge utover disse rammene.

For å sikre et hensiktsmessig tjenestetilbud for den enkelte bruker, må det etableres samarbeid mellom etatene i den enkelte kommune, mellom kommune og fylkeskommune , og mellom kommunen og statlige etater som arbeidskontor og trygdekontor.

Det er en forutsetning at brukerperspektivet legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene.

Rundskriv I-4/99 omfatter hovedgruppene av kommunale tiltak som er beskrevet i opptrappingplanen. Alle kommuner skal innen 10.1.2000 ha rapportert plantall som omfatter anslag over brukergruppas omfang, en kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester og en handlingsplan for perioden 2000-2003. Arbeidet må inngå som en del av kommunenes ordinære planarbeid, og skal være avsluttet med politisk godkjente planer innen 10.1.2000. For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet vises det for øvrig til rundskriv I-29/99 og I-30/99.

Også i år tas det sikte på å sammenfatte hvordan kommunene bruker de øremerkede midlene. Denne statistikken vil basere seg på kommunenes rapporter av resultatdata til fylkeslegene for 1999 (jf. rundskriv I-29/99). Tallene vil bli presentert i de årlige heftene med sammenligningstall.

3.2.2 Tilskudd

Kap. 743 post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene er et sentralt ledd i opptrappingsplanen. Bevilgningen er fordelt på henholdsvis SHDs og KRDs budsjett. Fordelingen framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 2: Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene (mill. kroner)

Tiltak	1999	2000	Merknad
Tilskudd fordelt etter fordelingsnøkkelen	522	651	(inkl. 37,9 over KRDs budsjett til forsøkskommuner)
Kompetansehevende tiltak	42	42
Omsorgsboliger (oppstartingstilskudd)	16	59	(bevilget over KRDs budsjett)
Sum	580	752

Beløpet på 37,9 mill. kroner over KRDs budsjett inngår i forsøket med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 forsøkskommuner (i frikommuneforsøket).

Den samlede økningen i midlene til kommunene er 172 mill. kroner. Av dette fordeles 129 mill. kroner etter fordelingsnøkkelen, mens beløpet til omsorgsboliger økes med 43 mill. kroner.

I tillegg er bevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til sysselsettingstiltak for denne gruppa økt med 18 mill. kroner til 27 mill. kroner. Midlene skal fordeles på spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og en styrking av Arbeidsmarkedsetaten.

For investeringstilskuddene til omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser knyttet til opptrappingsplanen vises det til kap 586 på Kommunal- og regional-departementets budsjett og til Husbanken.

Når det gjelder tiltak i kommunene for øvrig, vises det til rundskriv I-4/99. Midlene kan benyttes til følgende hovedformål:

· styrking av brukerrettede tiltak og informasjon i samarbeid med organisasjonene for brukere og pårørende · nye botilbud · styrking av hjemmebaserte tjenester · dagsentra og andre aktivitetstilbud til flere · flere støttekontakter · utbygging av kultur- og fritidstiltak herunder samarbeid med frivillige organisasjoner · styrking av tilrettelagte tjenester i kommunen · utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge · styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tilskuddene kan også nyttes til kompetanseheving og rekruttering av personell.

Økt innsats på disse områdene skal innrettes slik at det er tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og arbeidet med forebygging av psykososiale problemer som bedres (jfr. I-50/99).

Det er lagt opp til at det øremerkede tilskuddet til den enkelte kommune for 2000 fordeles etter en fordelingsnøkkel hvor den tidligere brukte fordelingsnøkkelen vektes med 65% og inntektssystemets kostnadsnøkkel for kommunene vektes med 35%. For de 20 forsøkskommunene vil tilskuddet inngå i rammetilskuddet.

Som hovedregel skal statlige bevilgninger brukes innenfor det året bevilgningen er gitt. Departementet har på visse vilkår samtykket i overføringer av øremerkede midler til psykisk helsearbeid fra et budsjettår til det neste. Det kan ikke påregnes at adgangen til overføring av ubrukte midler til påfølgende kalenderår vil bli opprettholdt i samme omfang som tidligere.

Dersom kommunen skulle være i en slik situasjon at det av tungtveiende årsaker vil være mest hensiktsmessig å overføre midler til påfølgende kalenderår, må dette rapporteres særskilt. Det må i vedlegg til ordinært rapporteringsskjema (vedlagt i I-29/99) gjøres rede for overført beløp, hva midlene er avsatt til, når de skal brukes og når politisk vedtak er fattet.

Det er et vilkår for overføring av midler til 2000 at midlene plasseres på en særskilt rentebærende konto. Rentene skal nyttes innenfor rammen av formålet med tilskuddet jf. I-4/99.

Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av tilskuddet for 2000:

· Resultatrapportering og resultatoppnåelse 1999

En tilfredsstillende resultatrapport for bruken av tilskuddet i 1999 (jf rundskriv I-29/99). Utgangspunktet skal være den planlagte aktiviteten som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999. Dersom dette er fraveket i løpet av 1999, må samlet aktivitetsvolum svare til det planlagte aktivitetsvolumet. Resultatrapporten vurderes av fylkeslegen.

· Plan for psykisk helsearbeid i kommunen 2000 – 2003

En politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen med følgende minimumskrav til innhold (jf rundskriv I-29/99 og I-30/99):

- Et anslag over brukergruppas omfang - Kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester - Handlingsplan 2000 - 2003

· Planlagt økning i aktivitet for 2000 sammenliknet med 1999

Det må framgå av det innsendte materialet en planlagt total aktivitet for 2000 svarende til det øremerkede tilskuddet, og som sammenliknet med aktiviteten for 1999 utgjør en økning minst svarende til økningen i tilskuddet.

· Eventuelle overførte midler

Dersom det i 1999 har vært benyttet overførte midler fra tidligere år, skal det gjøres rede for bruken av disse. Påløpte renter av slike midler er omtalt ovenfor.

For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at ikke særlige grunner tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.2, 15.5 og 15.9.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.845. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.840.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkeslegen. Kontaktpersoner i departementet (Helseavdelingen) er Jan Tvedt, tlf. 22 24 87 07 og Unni Aker, tlf. 22 24 86 15.

3.3 Forberede fastlegeordningen

3.3.1 Målsettinger

Departementet la i september 1999 fram Ot. prp. nr. 99 Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Dokumentet presenterer Regjeringens forslag til utforming av fastlegeordningen. Fastlegeordningen skal innføres 1. januar 2001. Reformen vil kreve planlegging av kommunene for å legge om organiseringen av legetjenesten og gi innbyggerne informasjon om retten til en fast lege. I rundskriv I-39/98 ble det orientert nærmere om planlegging av fastlegeordningen. Rundskrivet vil bli fulgt opp av en håndbok til kommunene som gir veiledning i planleggingsfasen. Håndboken sendes ut i løpet av januar 2000. Rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er styrket med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2000 for å ta høyde for økt planlegging i forbindelse med fastlegeordningen.

I tiden frem til fastlegeordningen blir innført vil departementet arbeide for større stabilitet i legestillingene i distriktet. For 1999 var det satt av 20 millioner kroner til stimuleringstiltak for å øke rekrutteringen og styrke stabiliteten i legestillingene. Bevilgningen er blant annet brukt til å finansiere disse tiltakene:

· veiledning av turnuskandidater · tilskudd til videre- og etterutdanning · tilskudd til legevaktsamarbeid · opprettelse av vikarordning · utvikling av ressurskommuner · opplæring i nasjonale fag.

For nærmere informasjon se Rundskriv I-35/99 ”Felles løft for primærlegetjenesten”. I statsbudsjettet for 2000 er tiltakene styrket slik at det samlet sett er 24 millioner kroner til disposisjon for å bedre stabiliteten i legestillingene i primærhelsetjenesten.

En viktig del av kommunenes tilrettelegging for fastlegeordningen er å dimensjonere legetjenestene. Kommunene har startet opp dette arbeidet, og har rapportert om sine vurderinger av behov for nye legestillinger/hjemler. Oversikt over kommunenes forventede legebehov er tilgjengelig på Internettadressen:Flere kommuner har meldt tilbake at det er behov for nye legestillinger/hjemler. Departementet minner om at kommuner som har bruk for flere leger må søke om nye legestillinger/hjemler til departementet ved Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Det er viktig at dette skjer snarest av hensyn til den betydelige konkurranse som kan forventes om legeressurser ved ordningens ikrafttredelse. Prosedyrer for søknader mv. er gitt i rundskriv I –21/99. Det vises også til brevet ”Planlegging av fastlegeordningen – behov for nye legestillinger/hjemler” som ble sendt til kommunene 21/12-99.

3.4 Bedre kapasiteten og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene

3.4.1 Målsettinger

Handlingsplan for eldreomsorg

Stortingets behandling av St meld nr. 50 (1996-97), Handlingsplan for eldreomsorg, jf. Innst. S. nr. 294 (1996-97) innebærer en betydelig satsing på kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001 gis kommunene mulighet til å bygge ut kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestene bl.a. for å møte behovene hos det økende antall personer over 80 år, jf. kap 670.61. Til sammen er det vedtatt å bygge 24 400 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser og å rekruttere 12 030 nye årsverk i løpet av handlingsplanperioden.

Brukerstyrt personlig assistanse

I 2000 vil kommunene få plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse som et ledd i tiltakskjeden innen pleie- og omsorgstjenesten, jf. kap. 674 post 60.

Funksjonshemmede som i dag bor i aldersinstitusjon

Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for at det etableres alternative og bedre tilbud slik at yngre funksjonshemmede ikke tilbys langvarig/permanent opphold i aldersinstitusjoner mot egen vilje, jf. kap. 673 post 62.

Kvalitet på tjenestene

En viktig forutsetning for å kunne gi personer med pleie- og omsorgsbehov en kvalitativ god tjeneste er tilstrekkelig kapasitet. Samtidig er det viktig å se på innholdet i tjenestene. Forskning viser at god kvalitet på tjenestene er avhengig av god ledelse og organisering (Moland, FAFO 1999). Kvalitetsforskriften som trådte i kraft 1. mai 1997 (Rundskriv I-13/97) skal benyttes ved kommunenes utforming og utøvelse av pleie- og omsorgstjenester. Forskriften gir bl.a. kommunene ansvar for å etablere et system for prosedyrer som sikrer ivaretakelse av brukernes grunnleggende behov med respekt for den enkeltes egenverdi og livsførsel. Fylkeslegene skal i samarbeid med fylkesmannen drive informasjon og veiledning overfor kommunene med utgangspunkt i rundskrivet.

Tilrettelegging for ivaretakelse av omsorgsoppgaver

Kommunene har et ansvar for å etablere gode avlastningstilbud til familier med hjemmeboende funksjonshemmede og eldre. Dette må skje i samarbeid med de berørte familiene. I mange kommuner er avlastningstiltakene for dårlig utbygd og for dårlig tilpasset de ulike aldersgruppene og de ulike funksjonshemninger.

Familier med funksjonshemmede barn har behov for støtte og informasjon for å mestre dagliglivet. Kommunene bør aktivt legge til rette for denne type kontakt. Helsestasjoner og frivillighetssentraler har for eksempel vist seg å kunne skape felles møteplasser for funksjonshemmede og deres familier.

I henhold til lov om sosiale tjenester skal kommunene også arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre, funksjonshemmede og andre som har behov for det.

Omsorgslønn er en viktig ordning for personer med store omsorgsoppgaver. Kommunene har gjennom lovgivningen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn. Kommunene bør tilby denne løsningen til flere. Se for øvrig SHDs rundskriv I-42/98, der det er gjort nærmere rede for ordningen.

3.4.2 Tilskudd

Kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester
Handlingsplanen for eldreomsorgen har egen internettside: linkdoc#dochttp://odin.dep.no/eldreplan/. Her finnes rundskriv, stortingsdokumenter, rapporter og lenker til andre aktuelle internettsider.

De øremerkede tilskuddene over denne bevilgningen inngår hovedsakelig i Handlingsplanen for eldreomsorgen. En mindre del inngår også i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, som er omtalt under punkt 3.6 i dette rundskrivet. Det er fylkesmannen som er tillagt oppgaven med forvaltningen av tilskuddene på kap. 670 post 61.

For investeringstilskuddene knyttet til Handlingsplanen for eldreomsorgen vises det til kap 586 på KRDs budsjett og til Husbanken. Måltallet for investeringene er satt til 24 400 enheter totalt. Handlingsplanen er vedtatt for fire år og gjelder perioden 1998-2001. Når det gjelder kommuner som har behov for å bruke noe lengre tid til å gjennomføre og/eller planlegge byggeprosjektene, er det gitt anledning til å benytte ytterligere to år til 2003. For at Husbanken og departementet skal få oversikt over hvor mange kommuner som trenger noe utsettelse, må disse kommunene ha utarbeidet konkrete planer for investeringer, og søke Husbanken før 30. juni 2001.

a) Omsorgstjenestetilskudd

Omsorgstjenestetilskuddet er videreført med 2.525,7 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 154,3 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 794,5 mill kr i 2000. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Formålet med omsorgstjenestetilskuddet er å bidra til å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år. Midlene skal brukes i tråd med målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen. Tiltakene skal innarbeides i kommunens årsbudsjett og fireårige økonomiplan.

Aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet ligger fast for år 2000, og det er aktivitetsvekst som utløser tilskudd. Fylkesmannen skal i samarbeid med fylkeslegen fortløpende vurdere grunnlaget for tilskuddsutbetaling med utgangspunkt i kommunenes rapporter og planer, samt tilgjengelig statistikk, regnskaps- og budsjettdata. Dersom kommunen ikke oppfyller vilkårene for utbetaling, herunder at innsendt materiale er mangelfullt, holdes som hovedregel økningen i omsorgstjenestetilskuddet i perioden 1998-2000 tilbake i sin helhet. Dersom kommunene gjennom året foretar endringer i sine planer eller budsjett, plikter de å informere fylkesmannen om dette.

Det er stilt følgende vilkår for utbetaling av omsorgstjenestetilskuddet:

·Resultatrapportering og resultatoppnåelse i 1999

Kommunen må ha satt i verk planlagte tiltak i 1999 i tråd med det som lå til grunn for tildeling av tilskudd i 1999, og rapportert dette til fylkesmannen i skjema vedlagt rundskriv I-29/99 med frist 10.01 2000.
Kommunen må videre ha sendt inn en tilfredsstillende rapport om status for pleie- og omsorgstjenesten pr 31.12.99 til Statistisk sentralbyrå innen 01.02 2000 (for KOSTRA-kommuner er datoen 15.02 2000).

·Planlagt aktivitetsøkning for 2000 sammenliknet med aktiviteten for 1999

Det aktivitetsnivå som er etablert i 1999 må videreføres. Det skal tas utgangspunkt i aktivitetsnivået i hele pleie- og omsorgssektoren. Økningen i de øremerkede midlene for 2000 skal i sin helhet nyttes til å etablere nye tiltak og skape reell vekst i tråd med formålet for tilskuddene. Kommunen må ha rapportert plandata for perioden 2000-2003 i henhold til rullert plan (jf rundskriv I-29 og I-30/99).

I forbindelse med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ble det uttrykt et behov for fleksibilitet ved tildelingen av omsorgstjenestetilskudd (jf Innst. S. nr. 220 1998-99). Departementet har derfor åpnet for et visst skjønn ved fylkesmannens tildeling. Med en samlet ramme på inntil 50 mill kr av omsorgstjenestetilskuddet gis fylkesmannen anledning til:

· Å godskrive gjennomførte effektiviseringstiltak som aktivitetsvekst for enkelte kommuner. Kommunen må på en tilfredsstillende måte dokumentere at tiltakene har gitt en målbar økning av pleie- og omsorgstjenester uten tilsvarende økning av årsverk.

· Å akseptere noe mindre aktivitetsvekst enn de øremerkede tilskuddene normalt burde tilsi for enkelte kommuner med stram økonomi, men som har en tilfredsstillende pleie- og omsorgstjeneste i forhold til utviklingen av antall eldre.

Fylkesmannen skal i egen rapport til SHD redegjøre særskilt for hvilke kommuner som er tildelt omsorgstjenestetilskudd på dette grunnlaget. Rammen inngår som en del av omsorgstjenestetilskuddet, og er fordelt mellom fylkene etter samme nøkkel som omsorgstjenestetilskuddet forøvrig:

Tabell 3: Fylkesvis fordeling av omsorgstjenestetilskudd

Fylke	Beløp (mill. kr)	Fylke	Beløp (mill. kr)	Fylke	Beløp (mill. kr)
Østfold	2,9	Telemark	2,1	Sør-Trøndelag	2,8
Akershus	3,7	Aust-Agder	1,2	Nord-Trøndelag	1,6
Oslo	6,2	Vest-Agder	1,6	Nordland	2,9
Hedmark	2,4	Rogaland	3,4	Troms	1,5
Oppland	2,3	Hordaland	4,8	Finnmark	1,0
Buskerud	2,7	Sogn- og Fjordane	1,5
Vestfold	2,4	Møre- og Romsdal	3,0

For å sikre at de øremerkede tilskuddene raskest mulig kan omsettes i konkrete tiltak vil første terminutbetaling i 2000 skje som en videreføring av siste terminutbetaling i 1999, forutsatt at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier noe annet. Hovedgjennomgangen av kommunenes resultater og planer vil da skje i forbindelse med andre terminutbetaling. Terminene er fastsatt til 15.02, 15.05 og 15.09.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA, skal midlene inntektsføres på 1.253.700-709 for institusjoner og på 1.254.700-709 for tiltak utenfor institusjon.

b) Skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet er videreført med 201,2 mill kr i 2000. I tillegg er det overført 6,9 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.

Skjønnstilskuddet tar primært sikte på å utjevne ulikheter mellom kommunene. Midlene skal brukes på en slik måte at målene i de kommunale planene for styrking av eldreomsorgen nås.

Fylkesmannen er tillagt ansvaret for forvaltningen av skjønnstilskuddet, og skal i samarbeid med fylkeslegen fordele tilskuddet mellom kommunene. Det tas sikte på at fordelingen av midlene til kommunene senest er klar 15.05 2000. Fordelingen skal skje på grunnlag av skjønn og en helhetlig vurdering av innsendte rapporter, planer, tilgjengelig informasjon og kunnskap om den enkelte kommune.

Som en generell forutsetning gjelder det at kommuner som tildeles skjønnstilskudd skal ha en svak kommuneøkonomi. Videre gjelder følgende kriterier:

· Særlig svak dekningsgrad/lavt nivå på pleie- og omsorgstjenestene. · Særlig behov for kompetanseheving av personell. Det forutsettes at kommunene skal ha opplæringsplaner for pleie- og omsorgssektoren. Midlene skal ses i sammenheng med tilskudd knyttet til handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, jf. punkt 3.6 i dette rundskrivet. · Tidligere større utbygging av sykehjem og omsorgsboliger som ikke kom inn under handlingsplanens nye tilskuddsordninger i Husbanken.

Skjønnstilskudd tildeles altså etter de samme kriteriene som i 1999. Det er nedenfor tatt utgangspunkt i den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet fra 1999, men bl.a. korrigert for de kommuner som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett.

Tabell 4: Fylkesvis fordeling av skjønnstilskudd

Fylke	Beløp (mill. kr)	Fylke	Beløp (mill. kr)	Fylke	Beløp (mill. kr)
Østfold	23,3	Telemark	15,9	Møre- og Romsdal	17,8
Oslo/Akershus	16,3	Aust-Agder	6,4	Sør-Trøndelag	11,4
Hedmark	11,4	Vest-Agder	3,7	Nord-Trøndelag	4,7
Oppland	9,3	Rogaland	11,4	Nordland	12,0
Buskerud	14,9	Hordaland	16,3	Troms	5,4
Vestfold	9,4	Sogn- og Fjordane	7,9	Finnmark	3,7

Midlene skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd, dersom ikke noe annet er avtalt med fylkesmannen. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.

c) Resultatoppfølging og kontroll for begge tilskudd

Det vil bli valgt ut et begrenset/mindre antall kommuner hvert år for å gjennomgå virksomheten i detalj bl.a. for å klargjøre hvilken effekt statstilskuddet har i forhold til kommunens egenfinansiering og endringer i tjenestetilbudet. Dette kommer i tillegg til fylkesmennenes og fylkeslegenes løpende oppfølging og vurdering av kommunenes ordinære budsjetter og regnskaper opp imot størrelsen på de øremerkede tilskuddene. Første års gjennomgang finner sted første halvår 2000 med vekt på utviklingen i handlingsplanens første budsjettår 1998.

Det understrekes at kommunenes årlige rapportering om pleie- og omsorgstjenesten til Statistisk sentralbyrå utgjør en del av den pålagte rapporteringen knyttet til handlingsplanen. Dette betyr at rapporten til SSB skal leveres til rett tid, være av god kvalitet og gi uttrykk for den reelle situasjonen i kommunen. Dersom dette ikke gjøres kan de øremerkede tilskuddene holdes tilbake.

Eventuelle spørsmål vedrørende handlingsplanen for eldreomsorg rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktpersoner i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Øyvind Brandt, tlf. 22 24 85 78 og Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning

Over denne posten er det bevilget 898 mill kr i 2000. Også midlene over kap. 673 post 63 og kap. 673 post 65 er tilskudd i forbindelse med tiltak for psykisk utviklingshemmede, jf. punkt 4.4.5 og 4.4.6 nedenfor. Innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede er overført til KRDs kap. 571, post 64.

Vertskommunetilskuddet er videreført med 893 mill kr i 2000. I tillegg er 27,8 mill kr overført til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Kommunene styrkes med i alt 24 mill kr. To av vertskommunene er med i forsøksordningen. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Vertskommunetilskuddet tildeles 33 kommuner. Det er en skjermingsordning mot virkningene av omfordelingen i inntektssystemet i tilknytning til tidligere HVPU-brukere som opprinnelig kom fra andre kommuner.

I 1996 ble det i samarbeid med organisasjonene som deltar i Sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe for gjennomføringen av ansvarsreformen laget et opplegg for nedjustering av vertskommunetilskuddet. Midler innlemmes i inntektssystemet som følge av at antallet tilflyttede utviklingshemmede i vertskommunene avtar. Neste gjennomgang blir i forbindelse med den alminnelige registreringen av antall psykisk utviklingshemmede pr. 01.01 2000, med virkning for kommunene fra 2001, jf. SHDs rundskriv I-5/2000. Departementet sender i tillegg ut et eget brev til vertskommunene i januar/februar 2000, der det vil bli bedt om at antall gjenværende tilflyttede psykisk utviklingshemmede blir innrapportert særskilt til departementet. Departementet samarbeider med Vertskommunesammenslutningen om opplegget.

Vertskommunetilskuddet skal inntektsføres på kap 1.845.71 Generelle statstilskudd. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.840.810-819.

Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem, tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 62 Tilskudd til utskrivning av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner

Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000.

Formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjons-hemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Mål-gruppen er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer under 50 år blir prioritert ved tildelingen av tilskudd. Midlene skal benyttes til igangsetting og drift av det nye tilbudet.

Tilskuddet til kommunene for hver enkelt person som flytter ut fra alders- og sykehjem er samlet på 1,0 mill kr, fordelt over tre år. Første året tildeles 400.000 kr, andre og tredje året 300.000 kr. Siste år det kan søkes førstegangstilskudd er i 2000.

Søknad om tilskudd sendes fylkesmannen. Den må basere seg på en utflyttings-avtale mellom kommunen og personen det gjelder. Videre må det sammen med søknaden vedlegges kommunalt vedtak om utflytting, hvor blant annet tidspunkt for utflytting, informasjon om bolig-tilbud og tjenestetilbud, framkommer.

Søknadsfrist: 15. oktober 2000.

For å bidra til at kommuner setter i verk tiltak for å gi de som ønsker det et eget botilbud, skal fylkesmannen gi rådgivning og støtte til kommunene i forbindelse med dette. Videre pågår det et prosjekt der det tilbys yngre institusjonsbeboere opphold utenfor institusjon før endelig utflytting. For ytterligere å stimulere til utflytting, tas det sikte på å igangsette et regionalt prosjekt i samarbeid med div. rehabiliteringsinstitusjoner.

For nærmere orientering om tilskuddsordningen viser vi til rundskriv I-32/99. Nytt oppdatert rundskriv vil bli sendt ut våren 2000.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Georg Antonsen,
tlf. 22 24 85 68.

Kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang

Det er bevilget 98,3 mill kr i 2000 i forbindelse med kommunenes utgifter knyttet til nytt kapittel 6A i sosialtjenesteloven, Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. I tillegg er det overført 5,7 mill kr til de 20 kommunene som deltar i forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd over kap. 571 post 68 på KRDs budsjett. Den kommunevise fordelingen er vist i vedlegg 1 og 2.

Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere for kommunenes merkostnader i forbindelse med regelverket, herunder at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk av tvang.

Kommunene skal benytte midlene slik at lovens bestemmelser blir oppfylt. Det stilles i denne forbindelse ingen bestemte krav om hvilke tiltak midlene skal benyttes til. Det er ingen særskilt rapportering om bruken av midlene. Departementet får innhentet nødvendige data fra kommunene via fylkesmennene om antall vedtak om bruk av tvang og andre opplysninger vedrørende gjennomføringen av loven.

Lovens bestemmelser gjelder midlertidig i tre år. Det tas sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i denne 3-årsperioden. Mot slutten av perioden vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon hvor erfaringene gjennomgås. Tilskuddsordningen vil bli vurdert i denne sammenheng.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Per Eivind Hem,
tlf. 22 24 85 70.

Kap. 673 post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

Over denne posten er det bevilget 29 mill kr i 2000.

Formålet med bevilgningen er å gi støtte til kommuner som har etablert eller er i ferd med å etablere kostnadskrevende tiltak for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Refusjonssatsen er 100 pst av godkjente utgifter.

Midlene blir fordelt av depar-tementet etter søknad fra kommunene. Søknaden må inneholde en beskrivelse av saken slik at det klart framgår at personen er psykisk utviklingshemmet og at vedkommende har en sikringsdom. Det må også lages eget budsjett for de tiltak som vil bli satt i verk i forhold til personen i 2000. Departementet vil behandle nye søknader fortløpende.

De kommunene som har fått midler fra bevilgningen i 1999 skal innen 1. mars 2000 ha sendt inn revisor-attestert regnskap for 1999 og ev ny søknad for 2000.

Midlene skal for de fleste kommunene inntektsføres innenfor kapittelgruppe 1.370-389.71 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede. For kommuner som inngår i KOSTRA skal midlene inntektsføres på 1.254.700-709.

Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Catrine Bangum, tlf. 22 24 87 48.

Kap. 674 post 60 Tilskudd til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede

Over denne posten er det bevilget 45 mill kr i 2000. Det er en økning på 10 mill kr.

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av ulik praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i daglig-livet, både i hjemmet og til ulike aktiviteter utenfor hjemmet. Det som særpreger tjenesten er at brukeren gjennom blant annet å inneha arbeidslederrollen, påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov.

Stortinget har ved behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (1999-2000) sluttet seg til regjeringens forslag om endring i sosialtjenesteloven, slik at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Departementet vil sende ut et eget rundskriv til kommunene i forbindelse med ikrafttredelsen av lovendringen. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. april 2000, men på nåværende tidspunkt er dato for ikrafttredelse ikke endelig fastsatt.

Formålet med bevilgningen er å gi stimuleringstilskudd til kommuner som ønsker å etablere denne ordningen for bestemte brukere. Tilskuddet skal hovedsakelig dekke utgifter til opplæring av brukere, utlysnings- og ansettelsesprosedyrer som ivaretar brukermedvirkningen og til oppfølging av de som er i gang med ordningen.

Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. De kommuner som får innvilget tilskudd til nye brukere av ordningen, kan påregne et tilskudd på 100.000 kr pr bruker i 2000. Det kan også søkes om videreførings-tilskudd på 50.000 kr pr bruker for de brukerne som har fått tilskudd tidligere og har deltatt på kurs i rollen som arbeidsleder.

Søknad sendes til Ressurssenter for Omsorgstjenester, Postboks 13, 7501 Stjørdal. Vi viser til at Ressurssenteret har sendt ut en nærmere orientering til kommunene den 30.11.99 om søknadsopplegget m.v.

Søknadsfrist:15. februar 2000.

Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til Ressurssenter for Omsorgstjenester, tlf. 74 82 50 00. Kontaktperson i departementet (Pleie- og omsorgsavdelingen) er Birgit Friele, tlf. 22 24 85 76.

3.5 Styrking av sosialtjenesten

3.5.1 Målsettinger

Departementets økte satsing på sosialtjenesten i årene framover inngår i ”Kunnskap og brubygging”, handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998 – 2001) (I-0910-N). Kommunen har hovedansvaret for kapasitet og kvalitet i førstelinjen, og for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Det er særlig viktig at det overfor denne gruppen finnes en velfungerende førstelinje som sikrer kvalitet og kompetanse i alle ledd, bl.a. ved å gjøre tjenesten mer brukervennlig og tilgjengelig. Videre er det viktig å styrke arbeidet med personer med sammensatte problemer, med særskilt vekt på forebygging, rehabilitering og ettervern.

Gjennom handlingsplanen viderefører departementet arbeidet med å styrke og videreutvikle kvalitet og kompetanse, herunder sosialtjenestens evne til samarbeid med andre instanser. Videre vil departementet, for å øke aktiviseringen av den enkelte sosialhjelpsmottaker, stimulere til økt bruk av vilkår, samt sette i gang forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere. Revisjon av hovedrundskrivet til lov om sosiale tjenester m.v. er også et sentralt virkemiddel for departementets satsing på dette området.

De til dels store variasjoner i sosialhjelpsnivået mellom kommuner som er kartlagt i St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, kan ikke alene tilskrives forskjeller i egeninntekt, boutgifter, omsorgsutgifter m.v. Dette skyldes også ulik kommunal forvaltningspraksis, og hvordan den enkelte saksbehandler utøver sitt individuelle skjønn. På denne bakgrunn går regjeringen inn for at det settes i verk tiltak med sikte på å redusere tilfeldig forskjellsbehandling. Som ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen at det innføres statlige, veiledende normer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. I tillegg vil det bli satt i gang forsøk med aktivisering av sosialhjelpsmottakere, tiltak overfor vanskeligstilte boligløse, samt forsøk med brukerkontor.

De siste års økning i bruken av legale og illegale rusmidler stiller rusmiddelpolitikken overfor nye utfordringer. Større tilgjengelighet og mer liberale holdninger til rusmidler understreker viktigheten av økt satsing på forebyggende og holdningsskapende tiltak. Det er viktig å videreføre og styrke de tradisjonelt virksomme tiltakene på området, herunder samarbeid med foreldre, undervisningen i skolene, oppsøkende ungdomsarbeid og innsatsen i frivillige organisasjoner. For å oppnå troverdighet hos de mest risikoutsatte unge, er det nødvendig å videreutvikle utradisjonelle tiltak som støtter unges egne initiativ til å danne “motkultur” til “ruskulturen”. Den forebyggende innsatsen må rettes både mot hele befolkningen og mot spesielt utsatte grupper, ha et langsiktig perspektiv og forankres i kommunene og lokalmiljøene.

Regjeringen går inn for en mer offensiv rusmiddelpolitikk, og la i 1998 fram St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000). Rusmiddeldirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene på rusområdet fått en sentral rolle i gjennomføringen av handlingsplanen, herunder videreutvikling av holdningsskapende tiltak og støtte til rusfrie miljøtiltak og de frivillige organisasjonene.

Som kommunene vil være kjent med gjennom en henvendelse fra Telemarksforsking, skal det såkalte ”samarbeidsrundskrivet” (rundskriv H-28/97 - felles rundskriv fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og SHD) evalueres. Rundskrivet omhandler

· opprettelse av tverretatlige samarbeidsfora og · samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten.

Evalueringen vil være viktig for departementenes videre arbeid med utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom helse- og sosialtjenesten, trygdekontorene og arbeidskontorene. Telemarksforsking skal levere evalueringsrapporten i løpet av juni d.å. Vi tar sikte på at kommunene skal få tilsendt rapporten.

3.5.2 Tilskudd

Kap. 614 post 63 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Over denne posten er det bevilget 165,1 mill kr i 2000. Formålet med bevilgningen er å styrke sosialtjenesten og tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og prostituerte.

Midlene blir fordelt etter søknad fra kommunene. Søknadsfristen for 2000 var 1. desember 1999. Svar på søknader om tilskudd vil foreligge innen utgangen av februar 2000.

Et viktig mål i handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje i 2000 er iverksetting av kompetansehevende tiltak for ansatte i sosialtjenesten, herunder etablering av veiledningsopplegg og gjennomføring av lokalt tilpassede opplæringsprogram. Innen utgangen av handlingsplanperioden (2001) skal saksbehandlere ved alle landets sosialkontorer ha tilgang til et permanent system for kompetanseheving, veiledning og erfaringsutveksling. Rammene for arbeidet må derfor være lagt innen utgangen av 2000. En forutsetning for å få dette til, er at tiltakene i handlingsplanen blir integrert i kommunenes egne opplærings- og utviklingsplaner.

Søknader som inngår i handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje – ”Kunnskap og brubygging” – sendes via fylkesmannen til departementet.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Karin Gustavsen Tvetene, tlf. 22 24 80 57.

Tiltak overfor vanskeligstilte boligløse blir i for liten grad satt i verk som ledd i en helhetlig og samordnet tiltakskjede. Sosial- og helsedepartementet skal samarbeide med Kommunal- og regionaldepartementet for å styrke tjenestetilbudet til boligløse. Aktuelle kommuner og organisasjoner vil bli stimulert til utprøving av en "trappetrinnsmodell", som legger opp til progresjon i botilbudet i retning av egen bolig, og som omfatter utprøving av gode modeller for faglig oppfølging av den enkelte. Forsøket, som vil være flerårig, forutsetter et tett samarbeid mellom kommunale instanser, boligkooperasjon og ideelle organisasjoner som er engasjert på området. Det er avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2000.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Ellen Jahr, tlf 22 24 85 65.

Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet sette i gang et flerårig forsøk, der noen kommuner påtar seg et utvidet ansvar for å sikre aktivitets- og arbeidsrettede tilbud til langtidsmottakere av sosialhjelp, med sikte på at de kommer i arbeid. Forsøkskommunene får et helhetlig ansvar for å sikre alle former for aktiv hjelp til sosialhjelpsmottakere som trenger tiltak og oppfølging for å komme over i en selvhjulpen situasjon. Den enkelte forsøkskommune må utforme sin egen modell i samarbeid med det lokale arbeidskontoret, i tråd med lokale forhold og forutsetninger. Departementet vil komme tilbake til dette i en egen kunngjøring. Det er avsatt 5 mill. kroner til forsøket i 2000.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Gunnar Tveiten, tlf. 22 24 86 20.

Som et ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel, blir støtten til kommunale ettervernstiltak videreført og styrket. Deler av midlene vil bli benyttet til allerede igangsatte prosjekter.

Sosialtjenesten i kommunen har det lovhjemlet ansvaret for hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Tiltak skal primært etableres i kommunene og institusjonsopphold skal benyttes dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige. Tiltak av denne type er en nødvendig del av rehabiliteringsprosessen, også etter institusjonsopphold. Mange misbrukere, spesielt i større byer, har ikke et tilfredsstillende botilbud, og har således problemer med å nyttiggjøre seg skolegang, arbeidstrening m.v. For å imøtekomme dette behovet og forebygge tilbakefall til nytt rusmiddelmisbruk etter endt institusjonsopphold, satses det i flere kommuner på boliger med tilknyttet miljøarbeidertjeneste.

Kontaktperson i departementet (Sosialavdelingen) er Bjørg Merete Sviggum, tlf. 22 24 84 85.

Kap. 610 post 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak

Over denne posten er det bevilget 33 mill kr i 2000.

Malen for de kommunale rusmiddelpolitiske planene, utarbeidet av departementet og sendt kommunene i september 1999, understreker bl.a. viktigheten av å skaffe seg god oversikt over arten og omfanget av misbruksproblemene i kommunen og å legge vekt på ettervernet. Posten omfatter tilskudd med formål å stimulere til utvikling og gjennomføring av rusmiddelforebyggende tiltak i kommunene, herunder gjennomføringen av rusmiddelpolitiske planer. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd, også på vegne av organisasjoner og enkeltpersoner.

Rusmiddeldirektoratet har sendt ut et eget rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner, med redegjørelse for søknadsopplegget m.v.

Over denne posten dekkes også driftstilskudd til vertsfylkeskommunene for kompetansesentrene for rusmiddelmisbruk.

Kontaktperson i Rusmiddeldirektoratet er Jon Nysted, tlf. 22 24 63 89.

3.6 Rekruttere kvalifisert personell og øke kompetansen i tjenestene

3.6.1 Målsettinger

Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998 - 2001 vil komme i fjerde utgave våren 2000. Den inneholder en rekke tiltak der målet er å bedre kompetansen hos helse- og sosialpersonellet og å rekruttere kvalifisert personell.

For å øke kvalifikasjonene til de som allerede arbeider i tjenestene vil SHD fordele midler til opplæringsformål i fylkene i landet.

Tilskuddene for 2000 og resten av handlingsplanperioden blir fordelt via fylkesmann og fylkeslege. Kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning av personell med videregående opplæring er fortsatt prioritert.

Departementet vil også i 2000 bevilge midler til støtte til personell med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning i kommunene som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.

3.6.2 Tilskudd

Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001

I statsbudsjettet for 2000 er det til sammen bevilget 402,2 mill kroner til personell og kvalifiseringsformål innen departementets ansvarsområder. Av dette utgjør 120,23 mill kroner tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til nedenstående formål. Disse fordeles etter søknad til fylkesmannen/ fylkeslegen i det enkelte fylke.

Tabell 5: Oversikt over tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell for 2000

Kap./post	Beløp (mill kr)	Tilskudd	Formål
670.61 og 743.70	10 9	Kvalifisering av ufaglærte	Å stimulere til: · At opplæringstiltak for ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten tas inn i opplæringsplanene. · Å øke antallet ufaglærte som tar fagbrev som omsorgsarbeidere eller hjelpepleierutdanning gjennom voksenopplæring. · Å gjennomføre kortvarig grunnopplæring for ufaglærte som ikke planlegger å ta videregående opplæring. Departementet vurderer nærmere opplegget for slik grunnopplæring.
705.61	11	Etter- og videre-utdanning for personell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring	· Å gi flere med helse- og sosialfag fra videregående opplæring etter- og videreutdanning i psykisk helsearbeid, eldreomsorg, rehabilitering eller andre fagområder.
705.61	6,93	Videreutdanning av høgskoleutdannet personell	· Å øke antall høgskoleutdannet personell med videreutdanning innen områdene geriatri/ eldreomsorg, rusmiddelomsorg, miljøarbeid eller andre fagområder.
705.62	21,2	Bedriftsinterne videreutdanninger i sykehus	· Å videreføre videreutdanning innen anestesi-, intensiv-, operasjon-, onkologisk og pediatrisk sykepleie, eller andre fagområder. Midlene kan også benyttes til bedriftsinterne videreutdanninger for personell med videregående opplæring og reaktiveringstiltak for helsepersonell.
743.62	25	Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høyskole-utdannet personell	· Å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell som tar tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det forutsettes kommunal egenandel på 25 pst av lønnskostnadene i utdanningstiden.
743.70	3	Prioriterte etterutdannings-tiltak	· Kompetanseheving for personell i psykisk helsevern og i kommunal helse- og sosialtjeneste innenfor prioriterte områder.
705.60	32,1	Rekruttering m.m. av helsepersonell	Å bedre rekrutteringen og øke stabiliteten i allmennlegetjenesten: Videreføring av tiltak fra 1999: · Veiledning av turnuskandidater · Tilskudd til interkommunalt legevaktsamarbeid · Opprettelse av statlig vikarordning for kommuner med spesielle problemer · Tilskudd til etter- og videreutdanning for allmennleger · Utvikling av ressurskommuner · Tredagers-kurs i nasjonale fag for EØS-leger Nye tiltak i 2000: · Nedskrivning av studielån i enkelte distriktskommuner for allmennleger og tannleger · Forskningsprogram for allmennmedisin og samfunnsmedisin i de nordligste fylker · Stimuleringstiltak for å bedre tannlegedekningen i distriktene Innsats for rekruttering av leger, tannleger og annet helsepersonell, herunder sykepleiere, fra EØS-land videreføres og utvides i 2000. Vi viser for øvrig til mer utførlig omtale av tiltakene og fordelingen av tilskuddsmidler for 1999 i rundskriv I-35/99 ”Felles løft” for primærlegetjenesten.

For nærmere omtale av tilskuddene til ufaglærte og personell med videregående opplæring viser vi til SHDs rundskriv I-29/98.

Både opptrappingsplan for psykisk helsearbeid (jf. punkt 3.2 i dette rundskrivet) og handlingsplanen for eldreomsorgen (jf. punkt 3.4 i dette rundskrivet) har driftstilskudd som også kan nyttes til rekrutterings- og opplæringsformål. Kommuner som har et særlig behov for kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten, kan bli tildelt skjønnstilskudd gjennom handlingsplan for eldreomsorgen. Disse tilskuddene vil derfor bli vurdert i sammenheng med tilskuddsordningene i handlingsplan for helse- og sosialpersonell.

Tilskudd til bedriftsintern videreutdanning i sykehus blir videreført. I forhold til rundskriv I-50/99 er det imidlertid trukket ut 2 mill. kroner, til oppstart av en utdanning av intensivsykepleiere i nyfødtomsorgen.

Erfaringene tilsier at desentrale studietilbud i sykepleie og vernepleie er effektive virkemidler for å bedre tilgangen på høyskoleutdannet personell i distriktene. Sosial- og helsedepartementet har derfor i 2000 økt tilskuddet til 5,0 mill. kr for å dekke høgskolenes merkostnader ved å gi studietilbud desentralt. Disse midlene tildeles via Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.

Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegen ansvaret for å forvalte de fleste av ordningene som er nevnt i tabellen ovenfor. Det er også fylkesmannen som utbetaler tilskuddene.

Kommunene og fylkeskommunene ble i rundskriv I-29/98 bedt om å utarbeide en plan for opplæringstiltakene for helse- og sosialpersonell. Videre ble det uttalt at det kan være hensiktsmessig at denne planen legges inn som et eget punkt i kommunenes og fylkeskommunenes opplæringsplaner. Opplæringsplanen vil danne grunnlaget for fylkesmennenes og fylkeslegenes fordeling av tilskuddsmidlene i resten av planperioden (2000-2001).

De planene kommunene har sendt fylkesmannen/fylkeslegen i 1999 varierer en del når det gjelder omfang og kvalitet. De gir ikke alltid tilstrekkelig grunnlag for tildeling av midler for 2000. I 2000 er det et ufravikelig vilkår for tildeling av midler at det foreligger en opplæringsplan som følger søknaden fra kommunen/fylkeskommunen. Fylkesmannen vil derfor om kort tid ta kontakt med kommunene og fylkeskommunen i sitt fylke og be om at det sendes en samlet søknad i forhold til aktuelle tilskuddsordninger. Fylkesmannen vil i samråd med fylkeslegen fastsette søknadsfristen i det enkelte fylke.

Departementet oppfordrer fylkesmannen og fylkeslegen til å stimulere til samarbeidstiltak mellom kommuner, videregående skoler, fylkeskommunen og høgskoler/universitetet i fylket. Fylkesmannen og fylkeslegen kan også selv iverksette fellestiltak for flere kommuner.

I rundskriv I-27/99 er fylkeskommunene innen 31.12.99 og i rundskriv I-29/99 er kommunene innen 10.1.2000 bedt om å rapportere rekrutteringsbehov og opplæringsaktiviteter fram til 2001/2003. Disse rapportene vil danne grunnlag for tildeling av tilskudd i resten av handlingsplanperioden. De kommuner/fylkeskommuner som ikke har utarbeidet opplæringsplan og heller ikke har redegjort for sitt rekrutteringsbehov, vil ikke bli tildelt tilskudd i 2000/2001.

Eventuelle spørsmål rettes primært til fylkesmannen og fylkeslegen. Kontaktperson for handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 i departementet (Helseavdelingen) er Erling Steen, tlf. 22 24 84 27.

3.7 Forebyggende og helsefremmende arbeid

3.7.1 Målsettinger

I lov om helsetjenesten i kommunene er helsetjenesten gitt et særskilt ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og å overvåke faktorer som kan ha innvirkning på helsen. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunen ved sin helsetjeneste å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold.

Annet viktig lovgrunnlag for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er smittevernloven, bestemmelser om miljørettet helsevern og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Med helsefremmende arbeid menes å styrke de ressursene i befolkningen og miljøet som har positiv innvirkning på helsen. Med sykdomsforebyggende arbeid menes å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skader og andre helseproblemer.

Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om folkehelsearbeidet våren 2001. Meldingen vil være en oppfølging av erfaringene med det helsefremmende og forebyggende arbeidet det siste 10-året, jf St. meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, NOU 1998:18 Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge og folkehelsepolitiske redegjørelser i Stortinget, senest i mai 1999.

I sammenheng med oppfølgingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus er budsjettet ved Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens tobakksskaderåd styrket. Helsefremmende og forebyggende arbeid som kombinerer sunt kosthold, røykfrihet og fysisk aktivitet skal prioriteres, og det er forutsatt at satsingen skal bidra til økt lokalt engasjement i kommunene. Dette vil skje i samspill med forebyggingsrådgiverne hos fylkeslegene.

Etter tobakksskadeloven har den enkelte kommune ansvaret for å føre tilsyn med at lufta er røykfri i lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette gjelder også i restauranter og andre serveringssteder. Passiv røyking er fremdeles et stort innemiljøproblem. Det er viktig at kommunene prioriterer sitt tilsynsarbeid for å begrense de helseskader bruk av tobakk medfører, for eksempel samordnet med kontroll av skjenkevirksomheten ved de samme etablissementene. Det vises til publikasjonen ”Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003”.

3.7.2 Særlig om helsestasjon og skolehelsetjeneste – satsing på barn og ungdom

I 2000 vil innsatsen særlig være rettet mot å stimulere det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene og formidle erfaringer fra utviklingsprosjekter for å få til helsefremmende og forebyggende arbeid med særlig vekt på å fremme barns og ungdoms helse. Dette formidlings- og samordningsarbeidet er en fortsettelse av Aksjonsprogrammet for barn og helse 1995-1999.

Departementet går inn for en større satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 1999-2003 gjennom programmet Helsestasjon for barn og unge 0-20 år, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor også helsearbeid i skolen inngår som et tilbud. Gjennom fagutvikling m.v. skal tjenestene settes bedre i stand til å bidra til et mer helhetlig samarbeid om tiltak overfor barn og ungdom.

Statens helsetilsyn har utarbeidet ny veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne impliserer at helsepersonell i større grad skal fokusere på metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til selv å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring.

Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en styrking av det psykososiale arbeidet overfor barn og ungdom. Sentralt i denne satsningen er forutsetningen om 800 nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten herunder helsestasjoner for ungdom, finansiert gjennom de øremerkede bevilgninger til psykisk helsevern. Disse stillingene skal rettes inn mot å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. I tillegg til disse 800 årsverkene skal ytterligere 260 årsverk settes inn for å styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge i kommunene. Disse stillingene skal blant annet bidra til å bedre støttekontakttjenesten og kultur- og fritidstilbudet for de som har, eller er særlig utsatte for, problemer av psykososial karakter. Stillingene skal dessuten kunne settes inn med tanke på forebygging av slik problematikk.

Kommunene må prioritere skolehelsetjenesten, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Helsestasjon for ungdom er et nyttig supplement til den ordinære skolehelsetjenesten, spesielt i sammenheng med forebygging av uønsket svangerskap og abort. I Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 legges det bl.a. vekt på å stimulere kommunene til å etablere helsetilbud for ungdom.

3.8 Styrke feltet rehabilitering

3.8.1 Målsettinger

Rehabilitering har hittil vært lavt prioritert i mange kommuner. Departementet la frem en stortingsmelding om rehabilitering i desember 1998 (St meld nr 21 (1998-99)) som ble behandlet i Stortinget i juni 1999. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av meldingen og Stortingets behandling av denne.

Hovedpunktene i oppfølgingen er at det for å utvikle og systematisere den lokale virksomheten er vesentlig å:

utvikle kommunale planer for rehabilitering/habilitering, som samordnes med andre delplaner innen helse- og sosialfeltet og som integreres i økonomiplanene etablere lokale organisatoriske løsninger som sikrer tilgjengelighet, planmessighet og systematikk i rehabiliterings-/habiliteringstilbudet utvikle et opplegg for individuelle planer med vekt på brukermedvirkning, som så langt som det er hensiktsmessig går på tvers av sektorer styrke samarbeidet med trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og utdanningssektoren for å bistå sykmeldte, kronisk syke og funksjonshemmede over fra en passiv tilværelse til selvstendighet og et sosialt liv utvikle planmessige rehabiliteringstiltak også til mennesker med psykiske lidelser.

Et sentralt mål vil være å bedre situasjonen for personer som ønsker arbeid eller aktiviseringstiltak. For å oppnå bedre rutiner for kommunikasjon mellom ulike instanser og for å drøfte viktige fellesområder, er kommunene oppfordret til å videreutvikle eller ta initiativ til å opprette samarbeidsfora på ledernivå mellom helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten og eventuelt andre instanser jf. rundskriv H – 28/97.

Statens helsetilsyn utarbeidet i 1998 en ”Veileder i habilitering av barn og unge”. Hensikten er å gi helsepersonell og samarbeidspartnere et arbeidsverktøy i habiliteringsarbeidet, slik at funksjonshemmede barn og unge får et tilfredsstillende habiliteringstilbud.

Yrkesrettede tiltak er aktuelle som ledd i en helhetlig rehabiliteringsprosess. Samtidig er det svært ofte vesentlig at nødvendig behandlings-, rehabiliterings- og sosialiseringstilbud støtter opp under deltagelsen i yrkesrettede attføringstilbud under arbeidsmarkedsetaten.

Sosial- og helsedepartementet prioriterer nå arbeidet med forskrift for rehabilitering. Den vil etter planen bli sendt på høring våren 2000. Forskriften vil bl.a. presisere krav til kommunene på rehabiliteringsfeltet, herunder utarbeidelse av individuelle planer.

3.9 Særskilt oppfølging av enslige forsørgere

3.9.1 Målsettinger

Folketrygdens stønadsordninger for enslige forsørgere ble lagt om fra 1. januar 1998. Omleggingen krever økt satsing på tidlig oppfølging og aktivisering av enslige forsørgere med små barn.

For å kunne gi enslige forsørgere bistand til å få barnetilsynsordning, utdanning og arbeid kreves nært samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og kommunen. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-95)) der reformen for enslige forsørgere ble foreslått, understreket sosialkomiteen etatenes felles ansvar for å finne den beste løsningen for den enkelte. Komiteen mente også at det er nødvendig at ledelsen i alle etatene tar ansvar for å formalisere samarbeidet mellom etatene.

Samtidig med omleggingen i 1998 ble det etablert en ordning med brukermedvirkning på landsbasis etter modell av tidligere forsøksprosjekt. I praksis går ordningen ut på at en brukerkontakt - en enslig forsørger som selv er stønadsmottaker - støtter og veileder sine medbrukere slik at disse blir motivert til aktivitet.

Trygdeetaten har det faglige og det administrative ansvaret for ordningen. I tillegg er det lagt opp til et forpliktende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten. I hvert fylke er det ansatt en fylkeskoordinator som leder ordningene med brukermedvirkning fra trygdeetatens side. På lokalt nivå fungerer brukerkontaktene som et bindeledd mellom målgruppen og de offentlige etater. Midler til drift av virksomheten dekkes hovedsakelig over fylkestrygdekontorenes administrasjonsbudsjett. For øvrig anmodes samarbeidende etater om å bidra økonomisk til ordningen i den grad det er mulig.

Rikstrygdeverket foretok våren 1999 en foreløpig evaluering av ordningen med brukermedvirkning. Rikstrygdeverket innhentet opplysninger fra kommuner, fylkestrygdekontor, trygdekontor og brukerkontakter. Hovedresultatet er at det har vært en stadig utvikling i aktivitetsprosenten, det vil si at stadig flere stønadsmottakere kommer i arbeid eller utdanning. Det er likevel store regionale forskjeller.

De fleste kommuner mener at brukermedvirkningen er et viktig supplement til trygdeetatens eget oppfølgingsarbeid. Så og si samtlige kommuner rapporterer at brukermedvirkningen er et positivt tiltak som bør fortsette. Kommunenes økonomiske innsparinger etter lovendringer i form av reduserte utgifter til sosialhjelp er ikke entydig. En god del kommuner rapporter om "ingen endringer", mens enkelte andre igjen rapporterer om mindreutgifter og noen få om merutgifter.

Stort sett fungerer ordningen med brukermedvirkning etter sin hensikt. Det er viktig at kommunene tar et visst ansvar for brukermedvirkningen blant annet ved å sørge for lokaler, slik at det synliggjøres at den aktuelle stønadsgruppen ikke er trygdens ansvar alene. Brukermedvirkningen skal være en tverretatlig samarbeidsoppgave.

4 Fylkesmennenes og fylkeslegenes oppfølging

Fylkesmannen har i henhold til fylkesmannsinstruksen et særskilt samordningsansvar for den statlige virksomheten i fylket. Det forutsettes et utstrakt og tett samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeslegen.

Det vises til at det er redegjort for mål og oppgaver på fylkesmannens område i foreløpig tildelingsbrev av 26.10.99, i endelig tildelingsbrev til fylkesmennene for 2000 datert 14.01.00, samt supplerende brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert 20.01.00. Det redegjøres for mål og oppgaver på fylkeslegens område i tildelingsbrevet fra Statens Helsetilsyn.

Den regionale statsforvaltningen er gitt sentrale funksjoner når det gjelder oppfølging og rapportering til sentrale myndigheter i forbindelse med de store satsingene, bl.a. innenfor eldreomsorgen, psykisk helse, sosialtjenesten og når det gjelder personell. Det er også forventet at det regionale leddet skal ha en aktiv rolle i veiledning overfor kommunene ved innføringen av KOSTRA (se pkt. 2.4).

Regional statsforvaltning har videre sentrale oppgaver i forbindelse med forvaltningen av de øremerkede tilskudd til kommunene på helse- og sosialområdet. Det vises her til omtalen under den enkelte tilskuddordning i kapittel 3 i rundskrivet.

Det legges ikke opp til en særskilt rapportering fra fylkeslegene og fylkesmennene i forbindelse med oppfølgingen av de nasjonale mål og hovedprioriteringer.

Det forutsettes at fylkesmennene og fylkeslegene følger opp enkeltkommuner når det gjelder hovedprioriteringer i helse- og sosialsektoren i sine ordinære tilsyns- og veiledningsoppgaver. Rundskrivet kan også i sin helhet eller for enkeltområder tas opp særskilt i møter med enkeltkommuner.

Med hilsen
Magnhild Meltveit Kleppa Dagfinn Høybråten

Vedlegg

Gjenpart

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Statens tobakksskaderåd Rusmiddeldirektoratet Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Statens helseundersøkelser Landets fylkeskommuner Kommunenes Sentralforbund Rådet for funksjonshemmede Statens eldreråd Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Norsk pensjonistforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver

Aktuelle dokumenter

St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken St meld nr 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet St meld nr 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet -respekt – kvalitet St meld nr 26 (1997-98) Begrensning og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting St meld nr 8 (1998-99) Handlingsplan for funksjonshemmede St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk St meld nr 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg Ot prp nr 60 (1993-94) Om lov om endring i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Ot prp nr 58 (1994-95) Bruk av tvang og makt mv overfor personer med psykisk utviklingshemming Ot prp nr 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven Ot prp nr 47 (1996-97) Avvikling av refusjoner til helsepersonell uten driftsavtale - oppretting av flere driftsavtaler for privatpraktiserende helsepersonell (endring i lov om folketrygd) Ot prp nr 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell m.v. Ot prp nr 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Ot prp nr 5 (1999-2000) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Ot prp nr 8 (1999-2000) Om lov om endring i lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse) St prp nr 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2001) St prp nr 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 mv St prp nr 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus St prp nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 St prp nr 1 (1999-2000) Statsbudsjettet Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mv Rundskriv I-14/95 Endringer i lov om kommunehelsetjenesten Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Rundskriv I-18/97 Rundskriv om endring i forskrift om helsestasjonsvirksomhet, forskrift om helsetjeneste i skoler og forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene Rundskriv I-19/97 Rundskriv til endringer i alkoholloven Rundskriv I-38/97 Innføring av fastlegeordning Rundskriv I-42/97 Veiledning til forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v fra 1. januar 1998 Rundskriv I-46/97 Endring av forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. Rundskriv H-28/97 Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning Rundskriv I-5/98 Alkoholloven - ikrafttredelse og overgangsordninger Rundskriv I-6/98 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Rundskriv I-26/98 Vedrørende kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv I-29/98 Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell (1998-2001) Rundskriv I-39/98 Innføring av fastlegeordningen - kommunal planlegging Rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn Rundskriv I-45/98 Stønad til livsopphold, §5-1 Rundskriv I 47/98 Om vederlag for opphold i institusjon m.v. Rundskriv I-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 Rundskriv I-21/99 Søknadsprosedyrer og kriterier for fordeling av legestillinger/-hjemler i kommunehelsetjenesten frem til 2001 Rundskriv I-25/99 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001 – foreløpig orientering om tilskudd til kommunene i 2000 m.m. Rundskriv I-27/99 Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rapport om plantall 1999-2003. Rundskriv I-29/99 Rapportering av resultat- og plandata fra helse- og sosialtjenesten i kommunene 1999 og 2000-2003 Rundskriv I-30/99 Handlingsplaner og kommunal planlegging Rundskriv I-32/99 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem Rundskriv I-35/99 ”Felles løft” for primærlegetenesten Rundskriv I-42/99 Om rettleiande retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemma Rundskriv I-43/99 Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Rundskriv I-44/99 Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001. Statusrapportering pr. 04.10.99 Rundskriv I-47/99 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (1999-2003) Rundskriv I-50/99 Statsbudsjettet 2000 - oversikt over tilskudd til kommunenes helse- og sosialtjenester på SHDs budsjett Handlingsplan I-0875 B Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien (1996-2000) Handlingsplan I-0874 B Forebygging av ulykker – hjem, skole og fritid (1997-2002) Handlingsplan I-0895 B Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Rett person på rett plass 3. utgave. (1998-2001) Handlingsplan I-0910 N Kunnskap og brubygging. Sosialtenesta si førstelinje(1998-2001) Handlingsplan I-0952 N Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort (1999-2003) Handlingsplan Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan (utgitt 1999) Høringsnotat ”Legetjenestene i kommunene – trygghet og ansvar – Forslag til fastlegeordning” november 1998 NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap – Norsk Kreftplan NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge Strategiplan I-0954B Røykfrihet – en rettighet. Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999-2003 Redegjørelse I-0945B Om folkehelsen. Helseminister Dagfinn Høybråtens redegjørelse i Stortinget 10. mai 1999. Veileder Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens §§ 6-2, 6-2a og 6-3 (utgitt 1999) Veileder Veileder i habilitering av barn og unge, Statens helsetilsyn, 1/98

VEDLEGG 1: FORDELING AV TILSKUDD TIL KOMMUNENE I 2000 OVER KAP. 670 POST 61, KAP. 673 POST 61, KAP. 673 POST 63 OG KAP. 743 POST 62

		Kap 670.61	Kap 673.61	Kap 673.63	Kap.743.62
K.nr.	Kommune	Omsorgstjeneste-tilskuddet	Vertskommune-tilskuddet	Begrenset bruk av tvang	Psykisk helse
101	Halden	18 493 521	11 512 767	779 107	3 791 178
104	Moss	16 514 319	53 353 328	736 220	3 527 771
105	Sarpsborg	29 866 257		1 193 677	6 607 284
106	Fredrikstad	44 205 833		1 343 780	9 283 837
111	Hvaler	2 309 062		78 625	611 799
118	Aremark	1 222 147		42 887	324 772
119	Marker	2 563 689		128 660	588 106
121	Rømskog	620 350		21 443	160 304
122	Trøgstad	3 018 910		107 216	760 246
123	Spydeberg	2 276 492		100 069	686 174
124	Askim	7 467 762		185 842	1 864 530
125	Eidsberg	6 497 535		293 058	1 414 585
127	Skiptvet	1 791 116		107 216	543 459
128	Rakkestad	4 792 458		271 615	1 119 774
135	Råde	Forsøkskommune, se vedlegg 2
136	Rygge	6 419 654		335 945	1 799 999
137	Våler	1 745 721		50 034	630 969
138	Hobøl	1 898 922		121 512	661 808
211	Vestby	4 407 778		171 546	1 614 501
213	Ski	9 160 228		471 753	3 264 131
214	Ås	5 576 582	14 796 001	378 832	1 772 392
215	Frogn	Forsøkskommune, se vedlegg 2
216	Nesodden	5 212 587		207 285	2 022 348
217	Oppegård	8 228 765		221 581	2 949 945
219	Bærum	51 873 696	58 073 363	2 115 739	13 102 536
220	Asker	18 791 715		743 368	6 081 923
221	Aurskog-Høland	8 034 878		243 024	1 802 429
226	Sørum	5 130 837		271 615	1 676 964
227	Fet	3 663 044		128 660	1 239 572
228	Rælingen	4 311 279		157 251	1 881 124
229	Enebakk	2 879 078		164 399	1 178 457
230	Lørenskog	9 603 256		428 866	3 688 579
231	Skedsmo	18 441 901		571 821	4 906 459
233	Nittedal	5 618 176		278 763	2 310 795
234	Gjerdrum	1 751 486		92 921	645 283
235	Ullensaker	8 349 871		443 162	2 620 664
236	Nes	9 042 716		350 241	2 280 800
237	Eidsvoll	10 825 659		521 787	2 490 803
238	Nannestad	4 448 845		293 058	1 271 848
239	Hurdal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
301	Oslo	332 664 306		6 097 045	66 720 680
402	Kongsvinger	10 264 460		450 309	2 500 706
403	Hamar	18 501 564	19 870 683	807 698	3 777 168
412	Ringsaker	19 563 431	55 626 545	1 350 928	4 530 447
415	Løten	4 614 670		135 808	1 093 083
417	Stange	10 570 341	19 939 380	514 639	2 568 254
418	Nord-Odal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
419	Sør-Odal	5 327 934		135 808	1 115 930
420	Eidskog	4 909 794		264 467	1 034 646
423	Grue	5 411 491		243 024	932 583
425	Åsnes	6 934 556		321 649	1 322 800
426	Våler	3 148 101		107 216	697 631
427	Elverum	11 437 281		385 979	2 568 506
428	Trysil	6 033 254		235 876	1 166 080
429	Åmot	3 717 261		150 103	751 018
430	Stor-Elvdal	2 748 896		64 330	582 908
432	Rendalen	2 456 517		78 625	461 345
434	Engerdal	1 365 144		0	341 079
436	Tolga	1 498 094		35 739	387 590
437	Tynset	4 032 993		235 876	894 286
438	Alvdal	1 678 377		42 887	457 779
439	Folldal	1 617 807		21 443	368 548
441	Os	1 514 940		92 921	418 827
501	Lillehammer	Forsøkskommune, se vedlegg 2
502	Gjøvik	17 849 769		571 821	3 830 573
511	Dovre	2 186 219		78 625	534 431
512	Lesja	2 077 180		92 921	471 815
513	Skjåk	2 089 185		114 364	478 953
514	Lom	1 872 017		42 887	473 319
515	Vågå	2 918 315		121 512	654 033
516	Nord-Fron	3 932 395		150 103	924 523
517	Sel	3 965 323		264 467	995 123
519	Sør-Fron	2 675 140		50 034	594 294
520	Ringebu	4 420 097		192 990	831 381
521	Øyer	2 914 706		114 364	759 995
522	Gausdal	4 392 331		171 546	976 106
528	Østre Toten	10 241 520	32 250 158	686 186	2 082 916
529	Vestre Toten	8 040 288		421 718	1 900 054
532	Jevnaker	4 482 814		128 660	931 868
533	Lunner	3 971 005		250 172	1 221 944
534	Gran	9 085 319	15 757 170	593 265	1 914 100
536	Søndre Land	4 781 520	58 109 945	907 766	961 143
538	Nordre Land	5 301 685		221 581	1 102 752
540	Sør-Aurdal	3 253 379		135 808	634 033
541	Etnedal	1 373 330		35 739	321 725
542	Nord-Aurdal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
543	Vestre Slidre	1 796 080		42 887	452 347
544	Øystre Slidre	2 141 879		135 808	557 950
545	Vang	1 534 131		100 069	369 598
602	Drammen	36 911 049		1 050 722	7 540 691
604	Kongsberg	13 188 118		464 605	3 050 027
605	Ringerike	18 732 828	17 651 480	607 560	3 936 946
612	Hole	2 427 003		100 069	727 128
615	Flå	1 214 965		35 739	245 819
616	Nes	2 672 442		71 478	590 319
617	Gol	3 514 112		142 955	717 811
618	Hemsedal	1 346 808		42 887	345 977
619	Ål	3 872 195		171 546	794 548
620	Hol	3 324 626		164 399	760 919
621	Sigdal	2 899 932		57 182	628 564
622	Krødsherad	1 799 684		50 034	442 876
623	Modum	9 344 207		335 945	1 854 347
624	Øvre Eiker	9 444 867		364 536	2 175 361
625	Nedre Eiker	9 998 741		507 491	2 790 338
626	Lier	10 215 332		450 309	2 874 780
627	Røyken	5 684 551		335 945	2 129 329
628	Hurum	5 164 941		192 990	1 209 694
631	Flesberg	1 941 335		35 739	466 669
632	Rollag	1 293 505		92 921	337 863
633	Nore og Uvdal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
701	Borre	14 806 085		550 378	3 350 220
702	Holmestrand	5 787 995	8 274 034	328 797	1 391 019
704	Tønsberg	Forsøkskommune, se vedlegg 2
706	Sandefjord	24 594 273		1 143 643	5 434 614
709	Larvik	26 031 361		886 323	5 667 792
711	Svelvik	2 965 988		114 364	911 819
713	Sande	3 860 462		207 285	1 080 139
714	Hof	1 781 264		85 773	497 354
716	Våle	2 136 249		157 251	664 989
718	Ramnes	1 864 691		135 808	620 209
719	Andebu	2 695 279		171 546	737 921
720	Stokke	4 229 201	7 560 666	307 354	1 376 927
722	Nøtterøy	11 429 965		436 014	2 735 664
723	Tjøme	2 804 416		64 330	691 180
728	Lardal	1 718 304		35 739	440 287
805	Porsgrunn	21 194 181		607 560	4 549 852
806	Skien	31 953 070		764 811	6 856 871
807	Notodden	9 844 264		328 797	1 838 801
811	Siljan	1 106 256		28 591	415 758
814	Bamble	6 560 655		300 206	2 038 272
815	Kragerø	7 803 537		271 615	1 642 949
817	Drangedal	3 449 263		100 069	712 178
819	Nome	5 275 223	20 371 800	457 457	1 057 300
821	Bø	3 628 946		128 660	774 408
822	Sauherad	3 210 887		71 478	719 036
826	Tinn	5 624 473		178 694	1 073 139
827	Hjartdal	1 609 941		100 069	372 191
828	Seljord	2 346 932		78 625	538 349
829	Kviteseid	2 345 897		114 364	522 239
830	Nissedal	1 207 394		50 034	326 308
831	Fyresdal	1 013 894		71 478	263 947
833	Tokke	2 200 667		35 739	486 017
834	Vinje	2 959 811		107 216	684 195
901	Risør	5 507 098		264 467	1 127 842
904	Grimstad	8 969 502		350 241	2 436 570
906	Arendal	23 786 643		886 323	5 562 946
911	Gjerstad	1 895 841		114 364	493 911
912	Vegårshei	1 373 351		35 739	384 264
914	Tvedestrand	4 439 918		107 216	948 659
919	Froland	2 760 304		57 182	717 518
926	Lillesand	4 974 726		221 581	1 297 331
928	Birkenes	2 691 120		85 773	680 183
929	Åmli	1 739 459		57 182	389 555
935	Iveland	544 161		42 887	245 934
937	Evje og Hornnes	2 362 386		35 739	558 732
938	Bygland	1 196 878		121 512	283 677
940	Valle	1 255 320		78 625	324 503
941	Bykle	518 799		7 148	166 975
1001	Kristiansand	38 875 918		1 458 144	9 738 133
1002	Mandal	8 232 173		357 388	1 937 110
1003	Farsund	6 112 426		178 694	1 402 330
1004	Flekkefjord	6 886 076		300 206	1 381 761
1014	Vennesla	5 663 701		350 241	1 730 243
1017	Songdalen	2 226 485		107 216	834 273
1018	Søgne	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1021	Marnardal	1 424 381		135 808	460 333
1026	Åseral	947 932		21 443	184 473
1027	Audnedal	1 130 761		57 182	330 771
1029	Lindesnes	3 069 857		128 660	729 465
1032	Lyngdal	3 975 742		228 729	1 072 063
1034	Hægebostad	1 191 697		64 330	339 527
1037	Kvinesdal	3 801 063		171 546	911 075
1046	Sirdal	1 483 958		57 182	361 252
1101	Eigersund	7 291 686	49 369 050	986 392	1 899 596
1102	Sandnes	21 710 217		836 289	6 828 738
1103	Stavanger	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1106	Haugesund	19 669 693		829 141	4 199 156
1111	Sokndal	2 473 781		107 216	596 399
1112	Lund	2 141 188		50 034	539 450
1114	Bjerkreim	1 593 277		28 591	453 785
1119	Hå	6 780 087	53 765 202	607 560	1 925 992
1120	Klepp	4 766 894		271 615	1 789 334
1121	Time	5 309 699		343 093	1 859 563
1122	Gjesdal	3 371 374		150 103	1 248 176
1124	Sola	5 708 456		307 354	2 475 858
1127	Randaberg	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1129	Forsand	784 078		57 182	247 957
1130	Strand	5 343 639		250 172	1 471 227
1133	Hjelmeland	2 596 279		21 443	518 584
1134	Suldal	3 390 017		78 625	698 605
1135	Sauda	3 766 341		92 921	817 547
1141	Finnøy	2 310 530		64 330	537 689
1142	Rennesøy	1 715 567		42 887	508 867
1144	Kvitsøy	306 100		0	103 418
1145	Bokn	485 071		14 296	160 743
1146	Tysvær	3 939 487		307 354	1 294 066
1149	Karmøy	16 417 536		864 880	5 120 825
1151	Utsira	220 579		7 148	90 018
1154	Vindafjord	3 570 130		128 660	814 170
1201	Bergen	137 385 023		4 746 117	31 582 237
1211	Etne	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1214	Ølen	2 414 798		64 330	572 946
1216	Sveio	2 572 475		92 921	789 616
1219	Bømlo	5 709 658		357 388	1 612 739
1221	Stord	6 242 921		314 502	2 197 392
1222	Fitjar	1 499 027		50 034	501 724
1223	Tysnes	2 856 616		128 660	560 600
1224	Kvinnherad	8 676 976		350 241	2 057 575
1227	Jondal	1 167 995		28 591	248 683
1228	Odda	6 547 843		250 172	1 236 071
1231	Ullensvang	3 223 618		78 625	656 647
1232	Eidfjord	840 237		0	231 258
1233	Ulvik	1 174 651		28 591	258 362
1234	Granvin	1 030 326		14 296	235 664
1235	Voss	11 052 237		385 979	2 097 231
1238	Kvam	7 347 988	9 471 308	371 684	1 385 060
1241	Fusa	2 969 506		114 364	637 985
1242	Samnanger	1 722 298		57 182	449 664
1243	Os	6 132 997		300 206	1 916 348
1244	Austevoll	2 563 488		200 137	742 332
1245	Sund	2 636 371		100 069	812 781
1246	Fjell	5 756 871		350 241	2 387 881
1247	Askøy	8 335 853	29 456 716	679 038	2 618 388
1251	Vaksdal	4 191 655		114 364	745 468
1252	Modalen	259 268		0	98 188
1253	Osterøy	4 939 549		135 808	1 113 687
1256	Meland	2 419 732		85 773	786 267
1259	Øygarden	2 177 942		57 182	606 933
1260	Radøy	3 464 774		157 251	759 823
1263	Lindås	7 008 540		450 309	1 896 181
1264	Austrheim	1 468 312		78 625	471 792
1265	Fedje	646 123		7 148	156 752
1266	Masfjorden	1 560 960		35 739	391 927
1401	Flora	5 918 666	15 113 918	385 979	1 610 600
1411	Gulen	2 434 554		42 887	504 620
1412	Solund	1 157 403		14 296	247 819
1413	Hyllestad	1 659 799		57 182	359 493
1416	Høyanger	4 332 915		21 443	785 789
1417	Vik	3 255 834		121 512	580 927
1418	Balestrand	1.506.900	17 444 289	200 137	362 876
1419	Leikanger	1 566 102		0	409 327
1420	Sogndal	4.132.716		78 625	944 504
1421	Aurland	1 490 745		14 296	384 762
1422	Lærdal	1 859 293		42 887	435 107
1424	Årdal	3 335 508		185 842	881 414
1426	Luster	4 680 691		100 069	872 158
1428	Askvoll	2 807 844		71 478	613 878
1429	Fjaler	2 451 457		171 546	557 489
1430	Gaular	2 503 384		85 773	547 344
1431	Jølster	2 479 250		64 330	544 849
1432	Førde	4 022 608		221 581	1 411 760
1433	Naustdal	1 871 962		78 625	493 945
1438	Bremanger	3 337 978		128 660	766 240
1439	Vågsøy	4 228 798		178 694	1 004 121
1441	Selje	2 196 676		50 034	558 998
1443	Eid	3 683 991		107 216	902 144
1444	Hornindal	1 006 187		50 034	253 791
1445	Gloppen	4 637 866	6 843 424	221 581	955 395
1449	Stryn	5 134 204		192 990	1 070 550
1502	Molde	14 253 844		314 502	3 253 704
1503	Kristiansund	11 440 420		614 708	2 498 131
1504	Ålesund	22 044 756		650 447	5 199 744
1511	Vanylven	2 699 297		92 921	632 662
1514	Sande	2 276 804		114 364	569 701
1515	Herøy	5 099 120		192 990	1 248 884
1516	Ulstein	3 008 661		200 137	939 725
1517	Hareid	2 746 531		64 330	733 546
1519	Volda	5 722 701		171 546	1 251 862
1520	Ørsta	7 399 690		164 399	1 541 143
1523	Ørskog	1 389 743	19 744 117	243 024	395 812
1524	Norddal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1525	Stranda	3 546 598		57 182	730 255
1526	Stordal	911 172		21 443	222 750
1528	Sykkylven	4 199 687		164 399	1 059 682
1529	Skodje	1 730 690	8 105 825	192 990	575 736
1531	Sula	3 916 689		185 842	1 041 346
1532	Giske	3 379 673		100 069	950 078
1534	Haram	6 011 908		164 399	1 332 942
1535	Vestnes	4 625 323	91 079 181	843 436	1 004 358
1539	Rauma	5 960 970		214 433	1 205 933
1543	Nesset	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1545	Midsund	1 505 400		64 330	400 385
1546	Sandøy	1 211 031		35 739	300 476
1547	Aukra	2 099 923		78 625	524 858
1548	Fræna	5 191 299		278 763	1 383 954
1551	Eide	1 668 742		64 330	528 832
1554	Averøy	3 687 337		142 955	896 952
1556	Frei	1 740 904		157 251	795 313
1557	Gjemnes	2 275 135		50 034	511 244
1560	Tingvoll	2 873 906		92 921	584 491
1563	Sunndal	4 769 451		135 808	1 117 116
1566	Surnadal	4 888 518		250 172	1 026 086
1567	Rindal	2 114 596		42 887	416 187
1569	Aure	2 390 468		92 921	525 660
1571	Halsa	1 921 886		64 330	403 069
1572	Tustna	933 899		7 148	240 300
1573	Smøla	2 041 608		57 182	478 122
1601	Trondheim	76 280 934		2 473 127	19 593 089
1612	Hemne	2 773 572		35 739	680 744
1613	Snillfjord	1 291 161		21 443	256 028
1617	Hitra	3 001 467		171 546	750 204
1620	Frøya	3 157 143		121 512	701 824
1621	Ørland	2 635 170		78 625	779 112
1622	Agdenes	1 496 850		114 364	384 763
1624	Rissa	5 054 101		178 694	1 029 377
1627	Bjugn	3 279 401		135 808	795 572
1630	Åfjord	2 552 383		142 955	614 955
1632	Roan	1 075 174		57 182	258 735
1633	Osen	1 114 160		28 591	252 871
1634	Oppdal	4 162 703		157 251	974 424
1635	Rennebu	2 290 614		142 955	533 889
1636	Meldal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1638	Orkdal	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1640	Røros	4 478 421		135 808	864 620
1644	Holtålen	2 627 251		92 921	475 641
1648	Midtre Gauldal	5 247 731		164 399	975 715
1653	Melhus	6 506 934		385 979	1 903 372
1657	Skaun	3 038 386		135 808	901 455
1662	Klæbu	1 878 108	27 555 109	321 649	719 727
1663	Malvik	4 295 303		171 546	1 510 639
1664	Selbu	3 514 968		135 808	693 974
1665	Tydal	696 247		7 148	180 681
1702	Steinkjer	12 676 352		457 457	3 006 217
1703	Namsos	7 305 335		357 388	1 816 524
1711	Meråker	2 577 775		42 887	509 113
1714	Stjørdal	10 236 247	8 597 499	600 412	2 554 380
1717	Frosta	2 052 782		57 182	472 031
1718	Leksvik	2 253 732	6 308 817	214 433	612 130
1719	Levanger	10 488 296		457 457	2 584 606
1721	Verdal	7 885 991		264 467	2 011 003
1723	Mosvik	920 623		50 034	209 822
1724	Verran	2 656 979		64 330	534 859
1725	Namdalseid	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1729	Inderøy	3 571 952		171 546	915 823
1736	Snåsa	1 872 831		64 330	465 146
1738	Lierne	1 215 115		85 773	350 540
1739	Røyrvik	373 015		0	148 568
1740	Namsskogan	764 953		71 478	242 590
1742	Grong	2 149 573		71 478	484 483
1743	Høylandet	1 199 766		50 034	269 884
1744	Overhalla	2 467 957		121 512	629 515
1748	Fosnes	560 419		28 591	187 838
1749	Flatanger	1 052 632		57 182	265 340
1750	Vikna	2 326 560		150 103	642 888
1751	Nærøy	4 134 748		157 251	910 103
1755	Leka	583 492		7 148	159 877
1804	Bodø	16 235 529		643 299	5 334 800
1805	Narvik	11 551 050		321 649	2 653 913
1811	Bindal	1 845 620		78 625	430 724
1812	Sømna	1 735 361		78 625	434 202
1813	Brønnøy	4 749 996	9 488 358	350 241	1 144 877
1815	Vega	1 168 018		71 478	326 731
1816	Vevelstad	581 593		0	151 386
1818	Herøy	1 551 398		50 034	403 286
1820	Alstahaug	3 572 946		264 467	1 141 121
1822	Leirfjord	1 888 747		71 478	463 181
1824	Vefsn	7 930 438		464 605	1 997 021
1825	Grane	1 492 032		35 739	355 820
1826	Hattfjelldal	1 189 505		64 330	346 252
1827	Dønna	1 280 509		121 512	367 595
1828	Nesna	1 406 337		42 887	366 467
1832	Hemnes	3 714 578		157 251	800 035
1833	Rana	13 640 125		393 127	3 488 697
1834	Lurøy	1 761 067		78 625	465 136
1835	Træna	328 889		7 148	106 883
1836	Rødøy	1 304 048		0	389 984
1837	Meløy	4 645 626		185 842	1 127 756
1838	Gildeskål	2 407 334		114 364	504 307
1839	Beiarn	1 073 719		21 443	310 437
1840	Saltdal	3 346 987	51 115 501	700 481	844 970
1841	Fauske	6 235 246		71 478	1 435 724
1842	Skjerstad	1 224 849		71 478	272 340
1845	Sørfold	1 959 844		42 887	488 500
1848	Steigen	2 816 633		42 887	587 540
1849	Hamarøy	1 940 611		85 773	456 011
1850	Tysfjord	1 717 183		114 364	490 623
1851	Lødingen	1 942 331		92 921	495 377
1852	Tjeldsund	1 099 883		85 773	341 193
1853	Evenes	1 383 885		57 182	337 727
1854	Ballangen	2 397 846		57 182	530 130
1856	Røst	407 589		0	150 038
1857	Værøy	581 858		35 739	168 955
1859	Flakstad	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1860	Vestvågøy	7 377 056		214 433	1 641 172
1865	Vågan	6 265 707		257 320	1 438 661
1866	Hadsel	5 805 819		150 103	1 316 395
1867	Bø	3 625 315		71 478	630 112
1868	Øksnes	2 716 005		221 581	772 065
1870	Sortland	5 589 996	11 600 426	350 241	1 364 561
1871	Andøy	4 486 981		142 955	957 807
1874	Moskenes	1 013 723		28 591	298 515
1901	Harstad	11 560 654		335 945	3 177 217
1902	Tromsø	22 429 001		650 447	7 563 927
1911	Kvæfjord	2 251 199	84 736 732	929 210	599 353
1913	Skånland	2 489 370		192 990	601 020
1915	Bjarkøy	847 641		14 296	164 302
1917	Ibestad	1 933 391		57 182	410 265
1919	Gratangen	1 475 850		71 478	331 299
1920	Lavangen	1 141 011		78 625	258 000
1922	Bardu	1 897 416		150 103	611 193
1923	Salangen	1 849 620		114 364	475 132
1924	Målselv	4 044 744		157 251	1 070 027
1925	Sørreisa	2 222 797		100 069	583 986
1926	Dyrøy	1 342 860		71 478	329 779
1927	Tranøy	1 369 274		78 625	382 140
1928	Torsken	1 142 126		50 034	263 654
1929	Berg	936 547		35 739	260 508
1931	Lenvik	5 874 489		314 502	1 617 328
1933	Balsfjord	4 012 186		214 433	963 083
1936	Karlsøy	1 708 860		42 887	491 668
1938	Lyngen	2 285 600		214 433	617 380
1939	Storfjord	1 087 000		35 739	365 097
1940	Kåfjord	1 544 219		57 182	481 364
1941	Skjervøy	1 477 724		21 443	511 879
1942	Nordreisa	Forsøkskommune, se vedlegg 2
1943	Kvænangen	1 193 701		57 182	338 787
2002	Vardø	1 776 361		64 330	504 836
2003	Vadsø	2 846 427		85 773	923 947
2004	Hammerfest	4 233 373		164 399	1 339 076
2011	Kautokeino	993 088		114 364	535 022
2012	Alta	Forsøkskommune, se vedlegg 2
2014	Loppa	933 963		50 034	344 760
2015	Hasvik	680 698		14 296	244 573
2017	Kvalsund	720 501		64 330	247 937
2018	Måsøy	802 553		78 625	341 375
2019	Nordkapp	2 118 575		71 478	616 775
2020	Porsanger	1 934 034		135 808	709 303
2021	Karasjok	1 000 013		128 660	492 601
2022	Lebesby	987 148		28 591	331 897
2023	Gamvik	752 733		14 296	296 853
2024	Berlevåg	876 985		71 478	258 045
2025	Deatnu-Tana	1 833 396		57 182	566 717
2027	Nesseby	761 372		85 773	250 775
2028	Båtsfjord	903 576		71 478	431 958
2030	Sør-Varanger	5 152 978		235 876	1 445 875
	SUM	2 520 013 300	892 942 794	98 338 969	612 859 711

VEDLEGG 2: MIDLER SOM OVERFØRES TIL DE 20 FORSØKSKOMMUNENE FRA NEDEN-STÅENDE BEVILGNINGER TIL KAP. 571 POST 68 PÅ KRDs BUDSJETT I 2000

		Kap 670.61	Kap 673.61	Kap 673.63	Kap.743.62
K.nr.	Kommune	Omsorgstjeneste-tilskuddet	Vertskommune-tilskuddet	Begrenset bruk av tvang	Psykisk helse
135	Råde	3 122 468		100 069	900 193
215	Frogn	5 436 684		71 478	1 632 137
239	Hurdal	1 804 531		42 887	478 199
418	Nord-Odal	3 695 235		243 024	840 977
501	Lillehammer	15 525 795		528 935	3 408 981
542	Nord-Aurdal	5 084 254	11 440 961	321 649	1 047 764
633	Nore og Uvdal	2 515 810		42 887	523 587
704	Tønsberg	23 140 284		893 471	4 818 422
1018	Søgne	3 751 033		178 694	1 227 714
1103	Stavanger	57 493 866		1 458 144	14 262 799
1127	Randaberg	2 563 502		207 285	1 188 131
1211	Etne	2 796 759		42 887	652 887
1524	Norddal	2 270 799		42 887	423 922
1543	Nesset	3 064 343		92 921	608 031
1636	Meldal	3 826 138	16 441 916	307 354	698 069
1638	Orkdal	6 946 251		164 399	1 508 839
1725	Namdalseid	1 325 832		42 887	391 586
1859	Flakstad	1 072 654		50 034	340 217
1942	Nordreisa	2 953 697		214 433	804 795
2012	Alta	5 957 151		614 708	2 383 040

VEDLEGG 3: FYLKESVIS FORDELING AV MIDLER TIL KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALPERSONELL I 2000

	Kap. 670.61	Kap. 743.70	Kap. 705.61	Kap. 705.61	Kap. 705.62
ØSTFOLD	575 475	517 927	633 022	398 804	1 321 112
AKERSHUS	778 315	700 483	856 146	539 372	2 131 307
OSLO	1 116 605	1 004 944	1 228 265	773 807	2 741 302
HEDMARK	495 845	446 260	545 429	343 621	1 071 533
OPPLAND	487 381	438 643	536 119	337 755	1 028 967
BUSKERUD	549 366	494 430	604 303	380 711	1 249 249
VESTFOLD	501 598	451 438	551 758	347 607	1 103 769
TELEMARK	413 280	371 952	454 608	286 403	916 490
AUST-AGDER	242 303	218 073	266 534	167 916	535 118
VEST-AGDER	345 768	311 191	380 345	239 617	794 420
ROGALAND	705 516	634 965	776 068	488 923	1 756 362
HORDALAND	981 167	883 050	1 079 284	679 949	2 184 720
SOGN OG FJORDANE	283 537	255 183	311 890	196 491	580 199
MØRE OG ROMSDAL	588 634	529 770	647 497	407 923	1 284 264
SØR-TRØNDELAG	571 987	514 788	629 186	396 387	1 354 700
NORD-TRØNDELAG	318 965	287 068	350 861	221 042	679 931
NORDLAND	577 321	519 589	635 053	400 083	1 298 060
TROMS	316 362	284 725	347 998	219 239	776 942
FINNMARK	150 577	135 519	165 634	104 350	391 554
SUM	10 000 000	9 000 000	11 000 000	6 930 000	23 200 000

Lagt inn 2. februar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen