Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Kompetansereformen - Handlingsplan 2000-2003, 3. utgave

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet



Kompetansereformen - Handlingsplan 2000-2003, 3. Utgave

HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEREFORMEN

Forord

Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) 4-årige handlingsplan for Kompetansereformen ble utviklet i samarbeid med de organisasjoner og institusjoner som var representert i Forum for kompetanseutvikling og i Kontaktgruppen for Kompetansereformen i 1999.

Forum for kompetanseutvikling ble første gang oppnevnt i statsråd 21. mai 1999 med medlemmer fra politiske myndigheter, partene i arbeidslivet og tilbydere av utdanning. Forumet ble opprettet som en arena for drøfting av faglige og politiske spørsmål knyttet til kompetanseutvikling. Nye medlemmer fra politisk ledelse i departementene ble utpekt etter regjeringsskiftet i mars 2000. Denne regjeringen har oppnevnt et nytt

Forum for kompetanse og arbeidsliv 31. mai 2002. Forumet har fått et mandat for en bred drøfting av spørsmål knyttet til kompetanseutvikling særlig rettet mot arbeidslivets behov.

I tillegg skal den bredt sammensatte Kontaktgruppen for Kompetansereformen bistå UFD i reformarbeidet.

Flere departementer, parter i arbeidslivet og utdanningsaktører har utarbeidet egne planer for Kompetansereformen, som har vært viktige innspill i arbeidet med denne handlingsplanen.

Handlingsplanen er delt inn i åtte innsatsområder:

  • Fleksible opplæringsformer
  • Den enkeltes rammevilkår
  • Kompetanseutviklingsprogrammet
  • Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse
  • Folkeopplysning og demokratisk deltakelse
  • Ny sjanse - grunnskole og videregående opplæring
  • Strukturell omstilling av det offentlige utdanningssystemet
  • Motivasjons- og informasjonstiltak

Målene er formulert med tanke på en fireårsperiode, mens tiltakene i denne utgaven er knyttet opp til 2002/03. Handlingsplanen er rullert årlig, og det er gitt rom for å ta opp nye satsingsområder i planperioden. Ambisjonen er at handlingsplanen skal være et konstruktivt og utviklende bidrag i gjennomføringen av reformarbeidet. Ved avslutning av planens fireårsperiode vil det bli foretatt en samlet evaluering i forhold til målsetningene for de enkelte satsingsområdene.

UFD arbeider med Kompetansereformen på mange områder. Det har ikke vært en målsetning å gi en detaljert beskrivelse av hele dette feltet, men å fokusere på satsingsområdene og synliggjøre nye tiltak. UFD håper foreliggende handlingsplan kan tjene som bakgrunnsmateriell for egne planprosesser.

Mot siste del av planperioden kan vi konstatere at flere av målene er oppnådd. Framover vil det særlig bli lagt vekt på erfaringsspredning og nettverksbygging. En informasjons- og kommunikasjonsplan er utarbeidet for å spre kunnskap om rettigheter og informasjon om resultater innenfor satsingsområdene.

Oslo august 2002

Bakgrunn

Handlingsplanen tar bl. a. utgangspunkt i :

  • NOU 1997: 25 Ny kompetanse (Buerutvalget)
  • St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen
  • Innst. S. nr. 78 (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kompetansereformen
  • St. prp. nr.1 (1999-2000)
  • NOU 1999: 14 Forberedelse av inntektsoppgjøret 1999 (Arntsenutvalget)

I tillegg har Kompetansereformen også vært et sentralt tema ved flere av tariffoppgjørene.

I forbindelse med at Stortinget

29. februar 1996 ba Regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om en livslang læringsreform, ble det understreket at målet for meldingen skulle være å skape grunnlag for en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning og voksenopplæring.

Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen, økt internasjonal konkurranse og tiltagende globalisering av økonomien stiller nye krav til kompetanse. Vi er på vei inn i et samfunn med ønske om fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på. Kombinasjonen utdanning og arbeid blir mer vanlig. Undersøkelser peker på arbeidsplassen som en svært viktig læringsarena for tilegnelse av kompetanse. Nye arbeidstakere vil ha helt andre forventninger til arbeidsplassen enn det vi har vært vant til hittil. Vi må derfor i større grad benytte arbeidsplassen som læringsarena. Gjensidig respekt og gode relasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er i den sammenhengen en forutsetning.

Samtidig som kravene til omstilling og oppdatering av kompetanse øker, er det en utfordring å rekruttere nok unge nyutdannede til å imøtekomme disse kravene. I EU-landene regner en med at gjennomsnittsalderen i arbeidsstyrken vil øke med ca 10 år i perioden 1995-2030. Norge står overfor en tilsvarende utvikling. Derfor trenger vi et kompetanseløft for voksne i alle aldre, både for de som allerede er i et arbeidsforhold, og voksne som av ulike grunner står utenfor arbeidsmarkedet. I årene fremover vil det kunne bli krevende å unngå mangel på arbeidskraft i enkeltbransjer. Gjennom arbeidet med tiltakene i Kompetansereformen blir det lagt vekt på at tiltakene utformes slik at flest mulig kan gjennomføre opplæring uten å måtte tre ut av arbeidsmarkedet.

I forbindelse med inntektsoppgjøret 1999 ble det nedsatt et utvalg som skulle forberede tariffoppgjørene. Utvalget var et resultat av regjeringens drøftinger med hovedorganisasjonene desember 1998. Oluf Arntsen, administrerende direktør i Sparebanken Pluss, ledet utvalget som for øvrig hadde representasjon fra Landsorganisasjonen i Norge, Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det var på forhånd enighet om at siktemålet med tariffoppgjørene i 1999 var å bidra til full sysselsetting og en kostnadsutvikling som skulle gjøre det mulig å videreføre solidaritetsalternativet.

På denne bakgrunn fikk utvalget to oppgaver:

  • belyse pris-, lønns- og kostnadsutviklingen og utviklingen i sysselsettingssituasjonen
  • vurdere innpassing av etter- og videreutdanning i forbindelse med tariffoppgjøret 1999.

Utvalget drøfter i utredningen, som ble avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

1. mars 1999, Kompetansereformen som to ulike deler, "Ny sjanse" og "Ny kompetanse". "Ny sjanse" innebærer at voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring og som ikke omfattes av Reform 94, skal få mulighet til dette. Utvalget påpeker at det er det offentliges ansvar å gi et tilbud om grunn- og videregående opplæring til voksne. Utvalget peker imidlertid også på at tilbud i videregående opplæring ikke er godt nok tilrettelagt for voksne.

Utvalget peker videre på at reglene i Lånekassen må tilpasses bedre til voksnes behov. Dette er ikke til hinder for at partene i forhandlinger oppretter egne ordninger som gir individuell rett til støtte til livsopphold ved etter- og videreutdanning.

Når det gjelder " Ny kompetanse", legger utvalget til grunn at det etableres et kompetanseutviklingsprogram for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Ordningen kan også nyttes når det gjelder å etablere mer tilpassede løp på videregående opplærings nivå.

Etter utvalgets vurdering er det viktig at en kompetansereform innfases gradvis. Gevinstene ved reformen er mer usikre enn kostnadene, særlig i startfasen. Dette tilsier at en går gradvis fram for å vinne erfaring. Kostnadsveksten i norsk næringsliv er betydelig sterkere enn hos våre handelspartnere, og en for rask innfasing av Kompetansereformen vil bidra til å forsterke kostnadsproblemet. En lønnsvekst på linje med våre handelspartnere i årene fremover er viktig for at statlige bidrag skal kunne innpasses innenfor rammen av en forsvarlig økonomisk politikk.

Utvalget peker på at en relativt høy andel av befolkningen i Norge allerede har videregående eller høgre utdanning og at etter- og videreutdanning trolig ligger på gjennomsnittet for industrilandene.

Utvalgets forslag er fulgt opp i tariffoppgjørene og resulterte bl.a. i et forslag fra Regjeringen om å etablere Kompetanseutviklingsprogrammet.

I Innst. S. nr. 78 (1998-99) understreker Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen behovet for en etter- og videreutdanningsreform og peker på at utfordringen for norsk arbeidsliv er å motvirke at tradisjonelle konkurransefortrinn blir svekket på grunn av åpnere markeder, ny teknologi og økende handel over landegrensene. Komitéen mener at etter- og videreutdanningsreformen er en viktig reform i utdannings-, sysselsettings- og næringspolitikken.

Videre betinger utviklingen av etter- og videreutdanningstilbud som kan gi hele befolkningen et tilbud om kompetanseløft, uavhengig av tidligere utdanning, alder, kjønn, bosted og etnisk bakgrunn. Den skal også være bygget på verdsetting av den enkeltes realkompetanse. Komitéen understreker at reformen ikke bare må henvende seg til de som allerede er i arbeid, men også omfatte de som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Reformen må ha en dimensjon utover det å sikre arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft. Det må legges til grunn et utvidet kompetansebegrep der den enkeltes interesser og evner i vid forstand lar seg realisere gjennom reformen.

Etter at den første handlingsplanen ble lagt fram er følgende dokumenter av betydning for arbeidet med reformen kommet til:

  • St.prp. nr. 1 (2000-2001)
  • NOU 1999: 20, Ot.prp. nr. 68 (1998-99) og Innst.O. nr. 7 (1999-2000) om utdanningspermisjon
  • Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskole og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m.
  • Ot.prp. nr. 58 (1999-2000) Om endringer i lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler
  • Endringer i forskrift 8. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven
  • NOU 2000: 5 Mellom barken og veden - om fagskoleutdanninger
  • St.meld. nr. 20 (2000-2001) og Innst.S.nr.177 (2000-2001) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring
  • St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt –Krev din rett-
  • NOU 2001:25 Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon
  • St.prp.nr. 1 (2001-2002)
  • OECD-rapporter om "Adult Learning" og om "Lifelong Learning"

Disse dokumentene er det tatt hensyn til i beskrivelsen av de ulike satsingsområdene.

HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEREFORMEN

Overordnet mål for Kompetansereformen

Det er et overordnet mål for Kompetansereformen at den skal bidra til å dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse.

Satsingen på etter- og videreutdanning skal bidra til å gi alle voksne bedre muligheter til kompetanseutvikling og livslang læring og bidra til at norsk arbeidsliv får den kompetansetilførsel som er nødvendig for å sikre grunnlaget for verdiskaping og tjenesteyting, både i privat og offentlig sektor. Kompetansereformen må bygge på en bred kunnskapsforståelse der teoretiske og praktiske kunnskaper, kreativitet og evne til nyskaping, utvikling av selvtillit og sosiale ferdigheter virker sammen.

Med det mangfold av kunnskaps- og kompetansebehov mennesker i et moderne samfunn har, vil kompetanseutvikling etterspørres både i dybden og i bredden. Det vil bli behov for spesialisering i forhold til de fagkunnskaper man allerede har, og for ny aktuell kunnskap.

En godt utdannet befolkning er nasjonens viktigste ressurs for å ta vare på og skape nye arbeidsplasser, sikre livskvaliteten og hindre nye klasseskiller. I en tid med store teknologiske endringer, endringer i internasjonale konkurranseforhold og en økende erkjennelse av naturens begrensede bæreevne, er det av avgjørende betydning at nasjonens kunnskapskapital videreutvikles.

Kompetansereformen skal være inkluderende og omfatte alle. Både de som er i arbeidsstyrken og de som av forskjellige grunner er utenfor, er målgruppe for reformen. Det er viktig å øke den enkeltes mulighet til å mestre sin arbeids- og livssituasjon, og det er viktig at muligheten til en god grunnutdanning og oppdatert kunnskap ikke forbeholdes noen få, men blir en mulighet for hele befolkningen. Visjonen om et tilgjengelig samfunn for alle gjelder også Kompetansereformen. Tiltakene i Kompetansereformen må gis en universell utforming, slik at de kan passe for mennesker med ulike forutsetninger, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming i etterkant.

Det må legges opp til en fleksibel tilrettelegging av kompetanseutviklingen, blant annet er det viktig å utvikle og utnytte de mulighetene som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) gir til opplæring. Det er imidlertid ikke slik at bruk av IKT løser alle problemer og tilfredsstiller alle behov. Det viktigste er å fokusere på læringsmiljøene og på selve lærings-prosessen. I den forbindelse er det viktig å stimulere til forskning og utviklingsarbeid knyttet opp mot Kompetansereformen.

Norge har sammen med 8 andre medlemsland deltatt i OECDs "Thematic Review on Adult Learning". Bakgrunnsrapporten, som inneholder en bred kartlegging av voksenopplæringsfeltet i Norge, foreligger på engelsk. Rapporten fra en OECD-ekspertgruppe som har besøkt Norge, ble ferdigstilt våren 2001. Den endelige rapporten som sammenlikner de deltakende landene vil foreligge høsten 2002. Kompetansereformen står sentralt i rapportene i prosjektet.

Samtidig er Norge det første landet hvor OECD foretar en gjennomgang av utdanningssystemet med fokus på livslang læring. Det er utarbeidet en bakgrunnsrapport og en rapport fra OECD-ekspertgruppen som besøkte Norge i oktober 2000. Den endelige rapporten vil foreligge sommeren 2002. Kompetansereformen står sentralt også i dette arbeidet .

OECD har gjennom begge disse arbeidene gitt synspunkter, vurderinger og råd for det videre arbeidet. Deltakelsen i "Thematic review on Adult Learning" vil også gi oss anledning til å trekke på erfaringer fra andre land.

EUs memorandum om livslang læring ble grundig behandlet i Norge. Norge deltar også i EUs ekspertgruppe som skal se på indikatorer i forbindelse med livslang læring.

I handlingsplanen er det overordnede målet for Kompetansereformen forsøkt ivaretatt ved å fokusere på åtte satsingsområder. Tiltakene i tilknytning til de enkelte satsingsområdene rulleres årlig. Når det gjelder satsingsområdet Kompetanseutviklingsprogrammet og satsingsområdet Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, ligger målformuleringene tett opp til henholdsvis programdokumentet og prosjektbeskrivelsen. Disse satsingsområdene har egne planprosesser som involverer partene i arbeidslivet m. fl.

Satsingsområder

Fleksible opplæringsformer

I St. meld. nr. 42 (1997-98) står det bl. a. om fleksible opplæringstilbud:

"Et viktig element i reformen er å utvikle opplæringstilbud som utnytter de store mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena. Dette kan gjøres bl a ved å etablere utviklingsprogrammer og finansieringsordninger for å stimulere til økt bruk av informasjons- og kommunikasjons-teknologi i opplæringen og til videreutvikling av nye fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediapedagogikk."

Videre står det bl. a. om etter- og videreutdanning for opplæringspersonell:

"I kompetansereformen vil lærerne som arbeidstakere kunne nyte godt av de samme ordningene som andre arbeidsgrupper. I tillegg vil lærere og instruktører som skal bidra til voksnes kompetanseheving, ha behov for mer kunnskap i bruk av multimediebaserte læremidler, fjernundervisning og pedagogiske arbeidsmåter tilpasset voksnes behov."

I regi av universitet og høgskoler er det utviklet etterutdanningsopplegg innenfor prioriterte fag i grunnskolen, herunder IKT. For ytterligere å styrke tilbudssiden og bidra til et nasjonalt løft for kompetanseutvikling innen IKT, har departementet utredet en nasjonal modell for IKT- opplæring for lærere.

I St. meld. nr. 42 (1997-98) står det om bibliotekene:

"Allerede i dag er bibliotekene studie- og kommunikasjonssentral for mange voksne. Bibliotekene har et system for formidling av faglitteratur, men økning av antall fjernundervisningsstudenter har ført til en sterk belastning og gjort at systemet ikke fungerer tilfredsstillende."

Hovedmål

Målet er å tilpasse opplæringstilbudene bedre til voksnes behov bl. a. ved åpne og fleksible opplæringsformer.

Delmål 1

Stimulere til videreutvikling av opplæringstilbud som utnytter mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena.

Delmål 2

Stimulere til videre innsats for å tilrettelegge opplæringen på en slik måte at den inkluderer mennesker med ulike forutsetninger som f. eks. funksjonshemmede, minoritetsspråklige og personer som av ulike grunner ikke er i arbeid.

Delmål 3

Stimulere til videreutvikling av fleksible opplæringstilbud som bl. a. benytter fjernundervisning, elektroniske nettverk og digitale læremidler.

Delmål 4

Legge til rette for relevant etter- og videreutdanning for lærere og instruktører som skal undervise og legge til rette opplæring for voksne.

Delmål 5

Stimulere til utvikling av bibliotektjenester for voksne under opplæring på alle nivå og innenfor ulike typer studier.

Rapport:

  • I 2001-02 har en gjennom grunnskoleprosjektet utviklet og utprøvd opplæringsmodeller som imøtekommer voksnes opplæringsbehov når det gjelder opplæring på grunnskolens område. (Se satsingsområde Ny sjanse – grunnskole og videregående opplæring.)
  • Det er bevilget midler til Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF). Midlene ble hovedsakelig fordelet til utvikling av nye fjernundervisningstilbud. SOFF har i 2001 og 2002 fått en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner øremerket merkostnader ved universell utforming av fleksibel undervisning i UH-sektoren.

I tillegg ble det i 2000 bevilget midler til utvikling av digitale læremidler og bibliotektjenester.

Det ble i 2000 og 2001 avsatt egne midler på UFDs budsjett for å dekke merkostnader ved desentraliserte studietilbud ved høgskolene. .

I 2000 og 2001 ble det avsatt midler på Sosial- og helsedepartementets budsjett å dekke merkostnader ved desentralisert sykepleierutdanning.

  • KUFs handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001 ble fulgt opp bl.a. ved å videreutvikle DYSNETT (elektronisk nettverk for tiltak for voksne med lese- og skrivevansker). Nettverket drives nå av VOX. Arbeidet med tilrettelegging av språkprøven i norsk med samfunnskunnskap for innvandrere med ulike typer funksjonshemninger videreføres.
  • Kunnskaper fra forskningsprogrammet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" (KUV) under Norges Forskningsråd blir fulgt opp. Flere av prosjektene fokuserer på voksenopplæring innenfor temaområdene "Relasjoner mellom utdanning og arbeidsliv" og "Ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv".
  • Statens bibliotektilsyn har i perioden 1999 - 2001 gjennomført prosjektet "Pedagogikk i verkstader for sjølvstudium". Prosjektet utviklet verksteder for læring i folkebibliotek og et kurs på 10 vektall i veilednings-pedagogikk for bibliotekansatte.

Tiltak

Departementet vil:

  • Stimulere til videre utvikling og bruk av opplæringsmodeller i grunnskole og videregående opplæring tilpasset voksne. (Se satsingsområde Ny sjanse – grunnskole og videregående opplæring.)
  • Stimulere til utvikling av nye fjernundervisningstilbud innenfor høgre utdanning og desentraliserte studietilbud ved høgskolene.
  • Prioritere de midlene som disponeres til forsknings- og utviklingsarbeid på voksenopplæringsfeltet til prosjekter som støtter opp under satsingsområdene i reformarbeidet.
  • Følge opp og nytte resultatene fra det femårige forskningsprogrammet KUV, (1998 - 2002). Arbeide med utforming av et nytt program som skal komme etter KUV fra 2003.

.

  • Følge opp UFDs plan for IKT i utdanningen 2000-2003, bl.a. når det gjelder IKT og lærernes kompetanse-utvikling, og videreføring av opplæringen av lærere som underviser voksne innvandrere i norsk med samfunnskunnskap gjennom et elektronisk nettverk.
  • Gjennomføre prosjektet "IKT for Hvermannsen" som skal gi personer som ikke er fortrolig med data, innføring i bruk av PC og Internett. VOX har ansvar for dette prosjektet. Bibliotek, kjøpesentre, postkontor m.fl. vil bli involvert i formidlingen av tilbudet.
  • Etablere et nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren.
  • Utrede funksjonshemmedes tilgang til IKT og legge til rette for sterkere grad av brukermedvirkning. Prøve ut og få erfaring med hvordan nyere språk-teknologi, herunder talegjenkjenning, diktering og talesyntese, kan anvendes i tilrettelegging og utforming av læremidler og opplæringstilbud for brukere med særskilte behov.
  • Etablere et prosjekt for utvikling, utprøving og tilrettelegging av digitale læremidler med hovedfokus på ungdomstrinnet og videregående opplæring som inkluderer digitale læremidler for samiske og minoritetsspråklige personer.
  • Følge opp St. meld. nr. 12 (1999-2000)…og yrke skal båten bera …bl.a. ved å legge til rette for tilbud om etter- og videreutdanning i voksenpedagogikk.
  • På bakgrunn av St.meld. nr. 16 (2001-2002) Om ny lærerutdanning utarbeides nye rammeplaner for lærerutdanningene der det bl.a. legges vekt på lærerstudentenes endrings- og utviklingskompetanse. Utdanningen må ta hensyn til at livslang læring stiller krav til lærerutdanningene slik at de forbereder for hele spennet fra barnehage til voksenopplæring og etter- og videreutdanning.
  • Stimulere til utprøving av ulike former for tilrettelegging av folkebiblioteket som læringsarena i samarbeid med utdanningstilbydere.
  • Følge utviklingen av samordningstiltak mellom fag- og folkebiblioteksektoren.

2. Den enkeltes rammevilkår

Utdanning er viktig i et levekårsperspektiv. Det er påviste sammenhenger mellom utdanning, jobbmuligheter og helsesituasjon. Derfor er det viktig å se utdanning i et helhetlig perspektiv. Livslang læring vil i mange tilfeller bety, ikke bare kompetanseøkning og verdiskaping, men også velferd og livsmestring.

Hovedmål

Målet er å legge rammevilkårene best mulig til rette for kompetanseutvikling for den enkelte.

Delmål 1

Utvikle bedre støtteordninger i Statens lånekasse for utdanning.

Delmål 2

Legge forholdene til rette for at en individuell permisjonsrett brukes på en måte som bidrar til å utvikle samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Delmål 3

Legge bedre til rette for muligheter for kombinasjon av arbeid og etter- og videreutdanning.

Delmål 4

Legge bedre til rette for at frie yrkesutøvere/selvstendig næringsdrivende gis muligheter til å ta del i kompetansereformen.

Rapport:

  • Stortinget vedtok 2. desember 1999 en endring i arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere individuell rett til utdanningspermisjon. Bestemmelsen slår fast at arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år og tilsatt hos arbeidsgiver de siste to år, har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for å delta i organiserte opplæringstilbud. Lovendringene er tatt inn i et nytt kapittel VIII A, §33 D i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2001.
  • En arbeidsgruppe (Pettersenutvalget) har utredet finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning. Arbeidsgruppen leverte rapporten " Leve og lære i voksen alder" 23. november 1998.
  • Fra høsten 2002 er det er gjort endringer i Lånekassens regler som tilpasser disse bedre til voksnes behov for opplæring:
    • Inntekten studenter kan ha uten at stipendet fra Lånekassen blir redusert, er 100 000 kroner per år mot tidligere 5 200 kroner per måned i støtteperioden.
  • Kostnadsnormen er hevet til 8 000 kroner per måned.
  • Lån gis uten behovsprøving.
  • Stipend gis med 40 prosent av kostnadsnormen. 15 prosent av stipendet er avhengig av gjennomførte studier.
  • Voksne som har rett til videregående opplæring får rett til samme støtte som studenter i høgre utdanning.
  • Stortinget har vedtatt en endring i skatteloven som innebærer skattefritak for fri utdanning i arbeidsforhold. Finansdepartementet har utarbeidet ny forskrift med virkning fra og med inntektsåret 1999.
  • Aetat kan samarbeide med fylkeskommunen om å bidra til å gjennomføre kompetansereformen. Det er under AMO adgang til å benytte enkeltplasser på videregående nivå som er spesielt tilrettelagt for voksne. Aetat kan vurdere å benytte slike plasser for arbeidsledige som også har rett til videregående opplæring.
  • Som et resultat av lønnsforhandlingene våren 2000 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede spørsmål om støtte til livsopphold under utdanningspermisjon. I sin rapport (NOU 2001: 25 ) gikk utvalget inn for at personer med svak grunnutdanning skulle få lån og stipend etter samme regler som andre utdanningssøkere. En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kommunenes Sentralforbund og bruker- og interesseorganisasjonene har vurdert ansvarsforhold og stimuleringstiltak for tilpassede opplæringstiltak rettet mot personer med kommunikasjonsvansker . Arbeidsgruppen la fram en rapport våren 2001, og UFD vurderer nå oppfølgingen.

Tiltak:

Departementet vil:

  • Delta i tverrdepartementalt arbeid og med utgangspunkt i arbeidsmarkedstiltak vurdere hvilke tiltak og støtteordninger som kan fungere best for å få vedkommende tilbake til arbeidslivet. Det er viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon og gi den formen for støtte som er best egnet blant de ulike systemene for trygder og sosiale ytelser.

3. Kompetanseutviklingsprogrammet

I St.meld. nr. 42 (1997-98) står det bl.a. om kompetanseutviklingsprogram:

"Det foreslås å stimulere og styrke kompetanseutviklingen i virksomheter, bl a gjennom ulike systemer for nettverksbygging - særlig i små, mellomstore og enmannsbedrifter. Det vil bli vurdert en tilskuddsordning for å støtte kompetanseutviklingsprogrammer."

Ut fra Arntsenutvalgets rapport (NOU 1999: 14) har partene i arbeidslivet og myndighetene fulgt opp samarbeidet fra høsten 1999 og etablert Kompetanse-utviklingsprogrammet (KUP). Det er utformet et programdokument som er det overordnede styrings- og informasjonsdokumentet for programmet.

Kompetanseutviklingsprogrammet er et ledd i iverksettingen av Kompetansereformen. Utgangspunktet er at markedet for etter- og videreutdanning av arbeidstakere ikke fungerer så godt som det kan. Programmet forutsetter et samarbeid mellom tilbydere og etterspørrere av kompetansetiltak ved utvikling av nye opplæringstilbud.

Vilkår for å få støtte fra KUP er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Prosjektene som mottar støtte, skal bidra til nyskaping og ha lærings- og overføringsverdi. En forutsetning for å motta tilskudd er at utviklingsprosjektet er forankret både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. Målgruppen er hele arbeidslivet, dvs. små og store private og offentlige virksomheter, enmannsforetak og selvstendig næringsdrivende, både på sentralt og lokalt nivå.

Kompetanseutviklingsprogrammet ledes av et programstyre som er oppnevnt av utdannings- og forskningsministeren etter forslag fra partene i arbeidslivet og berørte departementer.

VOX er sekretariat for programmet. Programstyret har utarbeidet prioriteringskriterier for prosjekter i programmet, og avgjør etter innstilling fra sekretariatet hvilke prosjekter som skal tildeles støtte.

Til og med 2002 er det bevilget 250 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet, Det er foretatt en faseforskyvning når det gjelder bevilgningen for 2002 ved at 35 mill. kroner overføres og vil bli utbetalt i 2003.

Programmet mottok i 2000 og 2001 til sammen ca 1200 søknader. I 2001 ble 41 prosent av søknadene innvilget.

Det har i 2002 kommet inn 666 søknader, noe som viser fortsatt sterk interesse for å sette i gang prosjekter. Søknadene ble behandlet av programstyret i mai 2002.

Ved nye tildelinger legges det fortsatt vekt på at programmet skal komme hele arbeidslivet til gode. Bredde i de prosjekt som får tilskudd, er derfor viktig, herunder også å nå fram til virksomheter som møter spesielle utfordringer med å integrere etter- og videreutdanning i den daglig driften. Forankring hos alle aktører vil fortsatt være en avgjørende forutsetning ved tildeling.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Forskningsstiftelsen FAFO evaluerer programmet fortløpende og vil også levere en sluttevaluering.

Underveisevalueringen tyder på at Kompetanseutviklingsprogrammet så langt i hovedsak gjennomføres i tråd med intensjonene. Prosjektene har bl. a. som mål å utvikle opplæringstilbud som tar i bruk arbeidsplassen som læringsarena, integrerer IKT og utvikler nye opplæringsformer og metoder. Prosjektene reflekterer behov i arbeidslivet ved at de har ført til nye og mer skreddersydde opplæringstilbud, og ved at eksisterende kurs og utdanning er blitt mer tilgjengelig lokalt og på arbeidsplassen. For en del deltakere har dette også resultert i økt formell kompetanse.

Evalueringen tyder på at bruk av IKT i opplæringen lykkes best når den inngår i kombinasjon med andre opplæringsformer. Opplegg som integrerer læringen direkte mot arbeidssituasjonen og benytter arbeidsplassen som læringsarena, fungerer bedre enn tradisjonelle kurs som gjøres tilgjengelige på arbeidsplassen. Særlig gjelder dette overfor grupper med motivasjonsproblemer. Disse kan se ut til å være noe underrepresentert i prosjektene. Tilsvarende gjelder bransjer med liten tradisjon for å vektlegge kompetanseutvikling. Evalueringen avdekker at det kan være behov for å styrke etterspørselssidens bestillerkompetanse, og å bidra til at virksomheter blir bedre i stand til å identifisere og formidle langsiktige kompetansebehov.

I evalueringen påpekes det også at det nå er sentralt å sikre at programmet får varige effekter, både i form av at det oppstår stabile samarbeidsrelasjoner lokalt mellom aktørene, og at erfaringene og metodene som er utviklet i prosjektene, blir spredd og kommer hele kompetansemarkedet til gode. En rekke prosjekter har høy overføringsverdi, og det er viktig å skape gode overføringsmekanismer for å spre erfaringer fra de ulike prosjektene.

Hovedmål

Målet er å bidra til nyskaping i og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning.

Delmål 1

Gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere og oppfylle sine kompetansebehov.

Delmål 2

Videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden.

Delmål 3

Utvikle etter/videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behov i arbeidslivet.

4. Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 42 (1997-98) ble følgende vedtak fattet:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger."

Realkompetanseprosjektet er inne i avslutningsfasen og skal være sluttført 31.07.02. Sluttrapport fra VOX med vurdering av måloppnåelse skal leveres UFD innen 01.07.2002.

Som det fremgår av fremdriftsplan av 21.11.00, skal VOX ha medvirket til at partene i arbeidslivet, studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner, folkehøgskoler og frivillige organisasjoner har anbefalt hvilke ordninger/modeller for dokumentasjon av realkompetanse som skal inngå i et nasjonalt system. Sluttrapporten skal videre anbefale alternative modeller og ordninger for kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring, som har legitimitet i arbeidslivet og utdanningssystemet.

Hovedmål

Målet er å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet.

Delmål 1

Utvikle og etablere en ordning for dokumentasjon av realkompetanse oppnådd gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet, organisert opplæring eller annet. Dokumentasjonen skal ha legitimitet og brukerverdi i forhold til deltakelse i arbeidslivet/utøving av yrke, utdanningssystemet og/eller organisasjonsmessig virksomhet.

Delmål 2

I samarbeid med fylkeskommunene videreutvikle og utprøve ulike metoder og modeller for vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring.

Delmål 3

Bidra til at fylkeskommunene etablerer

hensiktsmessige ordninger for kartlegging,

dokumentasjon (jf. delmål 1) og verdsetting av realkompetanse innenfor videregående

opplæring.

Delmål 4

Bidra til tilpassing, eventuelt endring av eksisterende lov-, regel- og avtaleverk, på grunnlag av erfaringer fra utprøving av metoder og modeller for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.

Delmål 5

Å etablere ordninger for avkorting av studier på bakgrunn av realkompetanse.

Rapport:

  • I årene 1999-2002 har det vært i gang et omfattende prosjektarbeid (i alt 9 prosjekter) for utvikling av dokumentasjonsordninger i arbeidslivet hvor 150 virksomheter har vært involvert og over 6 000 personer har deltatt i utprøvingen). Fra prosjektene i studieforbund, fjernundervisnings-institusjoner, folkehøgskoler og frivillige organisasjoner er det våren 2002 levert inn forslag til ordninger. Gjennom prosjektene i fylkeskommunene har nå over 15 000 personer fått vurdert og verdsatt sin realkompetanse i forhold til videregående opplæring.
  • Realkompetanse er også et sentralt tema i internasjonalt samarbeid. På nordisk nivå er det på oppdrag fra FOVU utført en kartlegging av de nordiske lands parallelle initiativ knyttet til realkompetanse (se satsingsområde Folkeopplysning og demokratisk deltakelse). Rapporten (TemaNord 2001:530) viser at det er behov for oppfølgende prosjekter.
  • For utveksling av erfaringer arrangerte EU-kommisjonen i samarbeid med UFD en konferanse i Oslo i mai 2002.
  • I juni 2002 ble et forslag om endringer i opplæringsloven om å utvide ordningen for realkompetansevurdering og yrkesprøving, sendt på høring. Forslaget går ut på at voksne som i dag har rett til videregående opplæring også får rett til realkompetansevurdering med sikte på kvalifisering for arbeid.
  • Endring i universitets- og høgskoleloven åpner nå for at søkere over 25 år uten videregående opplæring skal kommer inn på et studium ved universitet eller høgskole dersom deres realkompetanse blir godkjent. Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som vurderer om søkeren har gode nok kvalifikasjoner for det aktuelle studiet. Dersom søkeren tas opp og består eksamen i et studium av minst ett års varighet, vil dette gi generell studiekompetanse. Realkompetanse skal også kunne gi avkorting av et studium eller fritak for eksamen eller prøve.
  • Studieåret 2001-2002 er ca 2000 "realkompetansestudenter" i gang med utdanning på høgskoler/universitet. For studieåret 2002-2003 har over 5 300 søkt om opptak på grunnlag av realkomptanse.

Tiltak

Departementet vil:

  • Sikre en god implementering og fungering av ordningene for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. VOX får ansvaret for den faglige oppfølging og videreutvikling av ordningene etter 01.08.02. Dette arbeidet skal skje i tett samarbeid med de ulike aktørene. Det er videre behov for oppfølging i forhold til evalueringen av prosjektet.
  • Fokusere på implementering og videreutvikling av dokumentasjons-ordninger, yrkesprøving for innvandrere og ordninger for inntak og avkorting av opplæringen på grunnlag av realkompetanse.
  • Legge fram en Ot.prp. om endringer i opplæringsloven, paragraf 4A-3 om utvidelse av ordningen med realkompetansevurdering.
  • Delta i prosessene i EU om reealkompetanse og yrkesprøving og bidra i arbeidet med utvikling av mal for en europeisk CV.
  • Delta i videreføringen av det nordiske samarbeidet i prosjektet "Validering av realkompetanse" Rapporten skal etter planen legges fram tidlig i 2003.
  • Følge opp evaluering av realkompetanseprosjektet. Andre delrapport ble levert i mai 2002 og sluttrapport skal foreligge 01.03.2003.

5. Folkeopplysning og demokratisk deltakelse

Utdanning er et viktig grunnlag for at hver enkelt skal ta del i samfunns- og arbeidsliv på en fullverdig måte.

En sentral motivasjon for voksenopplæring er at kunnskap og opplysning er viktig for den enkeltes personlige utvikling og selvfølelse, og nødvendig for å utvikle folkestyret. I kunnskapssamfunnet er det klare tendenser til at større eller mindre grupper kan bli marginalisert, og at alvorlige kunnskaps- og kompetansekløfter kan oppstå om det ikke blir formulert og iverksatt en inkluderende utdanningspolitikk. En slik utvikling vil kunne true demokratiet gjennom at grupper av befolkningen blir passivisert og mister interessen for aktiv samfunnsmessig deltakelse. Kompetansereformen har som ambisjon å hindre en slik utvikling,

bl. a. gjennom å ta i bruk de mulighetene som det sivile samfunn eller den tredje sektors frie, folkelige opplysningsarbeid representerer. Reformen må bygge på en bred

kunnskapsforståelse der kreativitet, initiativ og sosiale ferdigheter er fremtredende.

Informasjonskompetanse og informasjonskunnskap er en viktig del av livslang læring. Gode bibliotek vil kunne legge til rette for at man kan innhente den informasjonen man har bruk for uavhengig av læreinstitusjoner. En undersøkelse viser at to tredjedeler av dem som besøker norske folkebibliotek, benytter biblioteket også til egen læring, ikke tilknyttet noen læreinstitusjon eller arbeidsgiver. Bibliotekenes kvalitet vil på denne bakgrunn være av vesentlig betydning for hvilket utbytte brukerne har av tjenesten.

De frivillige organisasjoners tradisjoner og erfaringer har betydning når det gjelder å øke deltakelsen i demokratiske prosesser og det aktive medborgerskapet i kompetanse-samfunnet. I IKT-samfunnet har mengden av informasjon og ulik tilgjengelighet til denne blitt en faktor som både kan stimulere, men også skape nye ulikheter og forskjellige muligheter for deltakelse i demokratiprosesser.

Kompetansereformen skal bidra til å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Den skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling, og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.

Hovedmål

Målet er å bidra til økt kompetanse og bevissthet om de ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for demokratisk deltakelse både i arbeids- og samfunnsliv.

Delmål 1

Styrke grunnlaget for den enkeltes muligheter og motivasjon til utvikling og innsats i arbeids- og samfunnsliv.

Delmål 2

Legge til rette for frivillig organisasjonsarbeid som motvirker sosial utestenging og som motiverer og styrker den enkelte til å ta ansvar og delta i beslutningsprosesser i det demokratiske systemet og til å utvikle sosialt og kulturelt engasjement.

Delmål 3

Søke mer kunnskap om voksnes læring bl.a. gjennom å stimulere organisasjoner og institusjoner til deltakelse i EUs Grundtvigprogram.

Delmål 4

Legge til rette for utvikling av tilbud som kan styrke den enkeltes generelle IKT-ferdigheter og språkkunnskaper.

Delmål 5

Legge til rette for at utdanningssystemet kan ta vare på demokratiske og kulturelle verdier.

Delmål 6

Benytte folkebibliotekene til å fange opp og imøtekomme behov som ikke dekkes direkte i markedet, og derigjennom motvirke marginalisering og bidra til påkobling til e-læringssamfunnet.

Rapport:

  • Nordisk Ministerråds styringsgruppe for nordisk folkeopplysnings- og voksenopplæringssamarbeid, FOVU, har satt søkelyset på demokratiutvikling og aktivt medborgerskap. Et 2-årig prosjekt "Demokratiutvikling år 2000" ble organisert som et samarbeid mellom forskningsmiljøene og brukermiljøene. Det er FOVUs forventning at pilotprosjektene og forskningsprosjektet skal inspirere til å revitalisere diskusjonen i de nordiske voksenopplæringsmiljøene. Folkehøgskolene i Norden er også med i det nordiske demokratiprosjektet
  • "Uka for voksnes læring" er internasjonal, initiert og etablert av UNESCO i 1997. En rekke land både i Europa og andre verdensdeler ser behovet for å gi voksne utviklingsmuligheter og markere dette ved å sette temaet på dagsorden en bestemt uke i året. I Norge er en slik uke arrangert 4 ganger. Voksenoppplæringsforbundet er koordinator og prosjektleder for arrangementet. Her deltar bl.a. representanter for studieforbundene, skoleverket, kommunene og fylkeskommunene, utdanningskontorene, folkehøgskolene, fjernundervisningen, bibliotekene, høgskolene og universitetetene og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
  • FOVU har i 2002 gitt støtte til en fellessatsing når det gjelder de nordiske lands voksenopplæringsuke. Tema for fellessatsingen vil bli "Nordisk demokrati - Aktivt medborgerskap".
  • FOVU har initiert og fått gjennomført en kartlegging av studieforbundenes organisatoriske og økonomiske rammevilkår i Norden. Rapporten forelå i april 2002.
  • Ot.prp. nr. 79 (2001-2002) Om lov om folkehøgskoler ble lagt fram i mai 2002.

Tiltak

Departementet vil:

  • Følge opp det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd og FOVU og profilere det spesielle i nordisk folkeopplysning og voksenopplæring – frivillighet, demokratisk styring og erfaringsbasert læring.
  • Fokusere på demokratisk praksis i opplæringssammenheng mer enn på teoretisk opplæring om demokrati.
  • Følge opp St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter og FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning.
  • Følge opp UFDs plan for IKT i utdanningen 2000-2003 bl.a. når det gjelder videreutvikling av nettbaserte opplæringstilbud for voksne innen IKT.
  • Støtte arrangementet "Uka for voksnes læring" i 2002.
  • Delta i OECD-prosjektet "Adult Literacy and Life Skills Survey, som en oppfølging og utvidelse av SIALS (Second International Adult Literacy Survey).
  • Starte arbeid for gjennomgang av lov om voksenopplæring
  • Stimulere utviklingstiltak for introduksjon til IKT i bibliotekene.

6. Ny sjanse – grunnskole og videregående opplæring

Under behandling av Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) vedtok Stortinget rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne.

Hovedmål

Målet er at alle voksne som trenger det, skal få mulighet til opplæring på grunnskolens område og at alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring tidligere, skal få mulighet til slik opplæring.

Delmål 1

Legge bedre til rette for utvikling av tilbud som bygger på den voksnes realkompetanse, dvs. gi et tilpasset tilbud som gir voksne muligheter til å fortsette sin utdanning på det nivå de faktisk befinner seg.

Delmål 2

Legge bedre til rette for utvikling av fleksible tilbud som er tilpasset arbeidsplassen, hjemmet, eller en lokal læringsarena.

Delmål 3

Legge bedre til rette for utvikling av samarbeidsløsninger som vil styrke både utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv når det gjelder opplæring på grunnskolens område og videregående opplæring for voksne.

Delmål 4

Legge bedre til rette for utvikling av opplæringstilbud som kombinerer IKT med ulike former for studieringer og opplæringstilbud i nærmiljøet.

Delmål 5

Legge bedre til rette for utvikling tilbud som er fleksible med hensyn til tid, sted og varighet.

Rapport:

  • Voksne som trenger det, har fra 01.08.02 rett til grunnskoleopplæring. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte voksnes behov. Grunnskoleopplæring for voksne er kommunenes ansvar, men de kan også bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å gi opplæring.
  • 37 kommuner fra hele landet deltar i prosjektet "Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne" (grunnskoleprosjektet) for å kartlegge behovet for grunnskoleopplæring og utvikle undervisningsmodeller tilpasset voksne. Kartleggingen ble gjennomført høsten 2000, og fra 2001 har kommunene videreutviklet og utprøvd opplæringsmodeller tilpasset målgruppen.

Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal har ansvar for å administrere og organisere grunnskoleprosjektet.

Det er laget sluttrapport for prosjektet. Sammendrag av første del av denne rapporten finnes også på engelsk.

Det er laget et ide- og motivasjonshefte om grunnskoleprosjektet. Heftet er tenkt nyttet av kommuner/kursarrangører.

  • VOX har opprettet et grønt telefonnummer for informasjon om opplæringsrettighetene.
  • Fra august 2000 har voksne fått lovfestet rett til videregående opplæring. Retten gjelder for personer født før 1978 og som ikke har fullført videregående opplæring. Opplæringsloven med tilhørende forskrift slår fast at opplæringen skal bygge på realkompetanse og være tilpasset den enkelte voksnes behov. Både i forhold til kompetansebevis, fag-/svennebrev og vitnemål skal godkjent realkompetanse vurderes som likeverdig med bestått. Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring for voksne, men de kan også bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å gi opplæring.
  • Skoleåret 2000/2001 ble det satt av midler til reduksjon av egenandel for voksne i videregående opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisnings-institusjoner.
  • I 2000 og 2001 ble det avsatt prosjektmidler til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring som er fleksible og tilpasset voksne.
  • Gjennom realkompetanseprosjektet har mange voksne fått dokumentert og verdsatt sin kompetanse med tanke på videregående opplæring. Brukerundersøkelsen fra Agenda viser at ca 50 % av disse er i gang med opplæringen. Antall voksne i videregående opplæring har imidlertid gått ned de siste årene. Det er ikke fremkommet noe entydig forklaring på dette forholdet. På initiativ fra kontaktgruppen for Kompetansereformen er det nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å se på disse forholdene. Rapport er ventet i løpet av juni 2002. ( Se satsingsområde Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.)
  • Fra 2000 er det i gang flere prosjekter med tanke på utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring som er fleksible og tilpasset voksne. I studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner var det skoleåret 2000/2001 også egne prosjekter i videregående opplæring med redusert egenandel. Rapportene viser at i underkant av 1900 personer deltok. Opplæringen var fleksibelt tilrettelagt og kunne kombineres med arbeid og/eller omsorgsoppgaver. I tillegg til allmennfag var det størst deltakelse innenfor hjelpepleie og helse- og sosialfag.

Tiltak

Departementet vil:

  • Videreføre prosjektet som går på utvikling av fleksible undervisningsmodeller for voksne i videregående opplæring i 2002. Prosjektet legger vekt på utvikling av kvalitative og faglige gode modeller, på veiledning og spredning av kunnskaper og erfaringer. De avsatte prosjektmidlene skal i størst mulig grad nyttes til videreutvikling og kvalitetsheving av prosjekter som VOX finner av faglig og nasjonal interesse. Det er derfor viktig at det utvikles undervisningsmodeller som gir voksne muligheter til å bygge videre på de kunnskaper og erfaringer som de har tilegnet seg på andre læringsarenaer, jf. realkompetanseprosjektet. Prosjekter som retter seg mot voksne med lese- og skrivevansker, prioriteres. Det legges også vekt på prosjekter som bidrar til å motivere til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
  • Vurdere tilbud for personer med kommunikasjonsvansker på bakgrunn av rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert tilbud til personer med språk- og talevansker.
  • Følge opp og vurdere utviklingen med hensyn til hvor mange som nytter retten til grunnskole og videregående opplæring for voksne.

7. Strukturell omstilling av det offentlige utdanningssystemet

I St. meld. nr. 42 (1997-98) står det bl.a. om tilbydere av opplæring:

"Mye av opplæringen i arbeidslivet vil bli ivaretatt av arbeidslivets egne krefter. Regjeringen legger imidlertid vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i å tilby opplæring som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette bør blant annet skje ved:

  • "å starte en omfattende utviklingsprosess i hele det offentlige utdanningssystemet der eksisterende regelverk, pedagogiske metoder, organisering og styring gjennomgås for å tilpasse både grunnskolen, videregående opplæring og høgre utdanning til kompetansereformen for voksne."

Videre står det at dette bl. a. også kan skje ved:

- "å utvikle ressurssentervirksomheten til en integrert del av alle videregående skoler, særlig med sikte på å stimulere kompetanseutviklingen i små og mellomstore bedrifter."

Hovedmål:

Målet er å tilpasse opplæringstilbudet i det offentlige utdanningssystemet etter ønsker og behov i samfunnet slik at det blir bedre i stand til å utvikle og gi konkurransedyktige tilbud innenfor etter- og videreutdanning.

Delmål 1

Stimulere utviklingsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner med sikte på nye organiseringsformer i skolen.

Delmål 2:

Legge til rette for at høgre utdanningsinstitusjoner skal få større ansvar og frihet.

Delmål 3:

Utvikle VOX-Voksenopplæringsinstituttet som en ressurs for alle som driver med voksenopplæring.

Delmål 4:

Legge til rette for videreutvikling av fleksible læringsformer og studieopplegg uavhengig av tid og sted.

Delmål 5:

Legge til rette for videreutvikling av nettverkstjenester og teknologi for institusjonene i høgre utdanning.

Rapport:

  • En stortingsmelding om kortere yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring ble lagt fram i desember 2000 (St.meld. nr. 20 (2000-2001)). Meldingen er en oppfølging av NOU 2000: 5 Mellom barken og veden (Berg-utvalget). Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen avga sin innstilling (Innst.S.nr.177 (2000-2001)) i mars 2001.
  • En odelstingsproposisjon (Ot.prp.nr. 40 (2001-2002)) med forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven ble behandlet i Stortinget 6. juni 2002 (Innst.O.nr.58 (2001-2002)). Proposisjonen bygger på St.meld.nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform i høgre utdanning."

Stortinget vedtok bl.a. følgende:

  • Det opprettes et uavhengig organ for akkreditering og evaluering som skal følge opp og kontrollere kvaliteten ved institusjonene.
  • Det stilles krav om at institusjonene skal ha interne system for kvalitetssikring.
  • Alle studenter skal ha krav på en studieplan, og det skal skapes tettere kontakt mellom institusjon og student.
  • Styret skal gis myndighet til selv å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen.
  • Institusjonene får større faglige fullmakter til å opprette og nedlegge fag.
  • Det innføres en felles nasjonal karakterskala i tråd med European Credit Transfer System
  • Det åpnes for andre former for evaluering av studenter enn den tradisjonelle bruken av slutteksamen og eksterne sensorer
  • VOX - Voksenopplæringsinstituttet er opprettet fra 1. januar 2001. Institusjonen bygger på en sammenslåing av Norsk Fjernundervisning (NFU), Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV). VOX skal initiere og drive forsknings- og utviklingsarbeid, drive kunnskaps-formidling og nettverksbygging og være en kunnskapsbase for alle som driver med voksenopplæring.
  • Pilotprosjektet Nordunet 2.er gjennomført på nordisk plan. Nordunet 2 er et forskningsprogram under Nordisk Ministerråd og fokuserer på innovativ bruk av nettverk og nettverksbaserte applikasjoner. Forskningsinnsatsen er bl.a. knyttet til fjernundervisning og livslang læring.
  • Bedriftsuniversitetet er etablert og er knyttet til utdannings- og forskningsvirksomheten i Forskningsparken på Gaustad i Oslo. Det har som oppgave å skreddersy etter- og videreutdanning til bedrifter og bransjer.
  • Norgesuniversitetet, som ble opprettet i 2000, er en web-portal med oversikt over alle kurstilbud fra høgre utdanningsinstitusjoner. Det skal fungere som et samarbeidsforum mellom arbeidslivet og de høgre utdanningsinstitusjonene. Norgesuniversitetet skal styrke etter- og videreutdanning relatert til arbeidslivet. Norgesuniversitetet vil bli evaluert.

Tiltak

Departementet vil:

  • Foreta en gjennomgang av lov og regel- og avtaleverk og legge til rette for at organisatoriske, faglige og pedagogiske ressurser kan føre til utvikling og drift av modeller for læring tilpasset voksnes forutsetninger og livssituasjon.
  • Legge fram Ot.prp. om fagskoleutdanning i 2002.
  • Stimulere til utvikling av samarbeidsordninger mellom videregående skoler og fjernundervisningsinstitusjoner, studieforbund og andre tilbydere om utvikling av læringsmodeller.
  • Gjennomgå dagens regelverk for oppdragsvirksomhet for å legge til rette for økt samhandling mellom universitets- og høgskolesektoren og samfunns- og arbeidsliv.

Videreføre nettverksutvikling gjennom Uninett. Fortsette oppgraderingen av forskningsnettet til Gigabit-kapasitet. Uninett AS fikk økt bevilgningen fra UFD med 10 mill. kroner for 2001 og dette er videreført i 2002.

8. Motivasjons- og informasjonstiltak

Det vil ha avgjørende betydning for Kompetansereformen som helhet at motivasjons- og informasjonsarbeidet rettet mot den voksne delen av befolkningen blir vellykket. I dette arbeidet er det viktig å ta i bruk de ressurser og erfaringer som finnes i samfunnet. Motivasjon er avhengig av mangfold og fleksibilitet både når det gjelder tilbud og tilrettelegging. Motivasjon er også avhengig av at bruk av pedagogiske metoder oppleves som meningsfylt.

God informasjon og kommunikasjon kan bidra til at de forskjellige aktørene samarbeider om felles mål slik at informasjonen til bruker oppfattes som enhetlig.

I St. meld. nr. 42 (1997-98) foreslår Regjeringen "at en sentral instans får ansvar for at informasjon om utdanningstilbud gjøres lett tilgjengelig for alle utdanningssøkende. Departementet vil i nært samarbeid med berørte parter sette i gang et prosjekt med utvikling av en sentral database for utdanningsinformasjon".

Arbeidsmarkedsetatens bidrag til Kompetansereformen utformes innenfor etatens mål- og oppgavespekter. Etaten kan gi informasjon og veiledning til ulike grupper arbeidssøkere, arbeidstakere med etterutdanningsbehov, arbeidsgivere som planlegger etterutdanningstiltak og kvalifiseringstiltak til arbeidsledige. Etaten

kan også skaffe virksomhetene vikarer for personer som går ut i permisjon.

Norgesuniversitetet har informasjon som en av sine oppgaver. Databasen, som skal fungere som møteplass mellom høgre utdanning og arbeidslivet, ble åpnet i juni 2000.

Hovedmål

Målet er å sørge for god informasjon om utdanningsmuligheter og et godt veiledningsapparat og å gi god informasjon om Kompetansereformen. Informasjonen skal rettes mot både enkeltpersoner, utdanningstilbydere og

virksomheter.

Delmål 1

Samle informasjon om utdanningsmuligheter i databaser som allerede finnes og som er under utvikling, og etablere en felles inngang på nettet. Legge informasjonen til rette slik at den blir lett tilgjengelig og lett å finne fram i.

Delmål 2

Etablere en god veiledningstjeneste, og gi veiledning som kan være motiverende for dem som trenger det.

Delmål 3

Sørge for at informasjon om Kompetansereformen, som er relevant for de forskjellige målgruppene, skal være tilgjengelig til rett tid og gjennom egnede kanaler.

Delmål 4

Nå fram til de gruppene som har minst utdanning fra før og som er minst motivert til å søke kompetanseutvikling.

Rapport:

  • Data og informasjon er viktig for å spre kunnskap og skape interesse for reformen og for å skape forståelse og motivasjon i arbeidslivet, i utdanningsinstitusjonene og hos enkeltpersoner. Det er derfor laget en informasjonsplan for kompetanereformen.
  • Departementet har deltatt i en OECD-kartlegging av medlemslandenes policy på området informasjon, rådgivning og veiledning om utdanning og yrkesvalg. En slik oversikt vil gi et grunnlag for videreutvikling av disse tjenestene i tråd med Kompetansereformens mål.
  • Det er utviklet et design-program som kan brukes i forbindelse med alle informasjonstiltak og av alle samarbeidspartnerne i reformen.
  • VOX har utarbeidet en brosjyre om voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring. Brosjyren rettes til brukerne. Brosjyren ble ferdig i juni 2002.

Tiltak

Departementet vil:

  • Vurdere hensiktsmessig tilrettelegging av informasjon om etter- og videreutdanning på universitets- og høgskolenivå på bakgrunn av evalueringen av Norgesuniversitetet. Dette vil bli sett i sammenheng med etableringen av "Læringsnettet" - en felles inngangsportal for norsk utdanning som skal gi et bredt tilbud av tjenester og læringsressurser.
  • Bruke ODIN som en sentral informasjonskanal for reformen.
  • Bruke prosjektet "Motivasjon, veiledning og informasjon" til bl. a. å innhente erfaringer og finne fram til nye og utradisjonelle metoder for å nå fram til grupper som er lite motivert for utdanning. Samtidig vil det bli lagt vekt på å skape nettverk mellom de prosjektene som arbeider på tilsvarende områder. Prosjektet avsluttes 31.desember 2002 og evalueres av VOX.