- Regjeringen foreslår en gjennomgripende reform av dagens arbeids- og velferdsforvaltning. Dette gjør vi for å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.

(For mer informasjon om reformen, se departementets web-sider.)

700 000 mennesker i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og har offentlige stønader som viktigste inntekt. Dagens tredelte organisering med Aetat, trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten er ikke tilpasset brukernes behov for et helhetlig tilbud på tvers av etatene.

- Med denne reformen vil vi oppnå tre ting. Folk kommer raskere tilbake i arbeid eller får et avklart forhold utenfor arbeidslivet. Det blir enklere for brukerne å forholde seg til ett kontor, som er mer tilpasset deres behov. Dessuten blir tjenesten helhetlig og mer effektiv, sier Dagfinn Høybråten.

Regjeringen foreslår derfor to større endringer i dagens forvaltning:

Arbeids- og velferdskontor i hver kommune

Dagens ordning med flere ulike kontorer i hver kommune, erstattes av et arbeids- og velferdskontor. Kontoret skal, som et minimum, være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og kommunens forvaltning av økonomisk sosialhjelp. Brukere som har behov for koordinerte tjenester, skal få en individuell plan og en person å forholde seg til.

Ny statsetat

Det opprettes én statlig arbeids- og velferdsetat, som erstatter Aetat og trygdeetaten. Med dette samles det statlige ansvaret for virkemidler knyttet til arbeid og redusert arbeidsevne.

Den nye etaten skal samtidig håndtere krevende forvaltningsoppgaver og ha et ansvar for gjennomføringen av pensjonsreformen. Etaten skal også støtte bedriftene gjennom IA-arbeidet, og sikre en mer enhetlig håndtering overfor arbeidslivet.

Samarbeid stat-kommune

Det blir ingen endring av ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Ansvaret for arbeidsmarkedspolitikken og folketrygdens pensjons- og støtteordninger forblir statlige, mens kommunene beholder ansvaret for sosiale tjenester.

De lokale arbeids- og velferdskontorene vil baseres på avtaler mellom statsetaten og kommunen. For å støtte opp under de lokale avtalene, vil Regjeringen invitere til en sentral rammeavtale med KS. For å markere at reformen er forpliktende for begge parter, blir lokale avtaler og minimumskrav til samlokalisering obligatorisk med hjemmel i lov.

Innenfor disse rammene skal det være stor lokal handlefrihet. Det skal legges til rette for at stat og kommune skal kunne utføre oppgaver for hverandre, og for interkommunale kontorer der en lokalt finner dette fornuftig. Det åpnes også for at store kommuner kan ta ansvar for arbeidsmarkedstiltak for sosialhjelpsmottakere.

Gjennomføring

Avklarer Stortinget valg av organisasjonsmodell våren 2005, vil Regjeringen legge fram forslag til nødvendige lovendringer ved kommende årsskifte. Formell etablering av den nye statsetaten kan skje fra andre halvår 2006. Målet er at de kommunal-statlige arbeids- og velferdskontorene i det alt vesentlige skal være på plass i alle landets kommuner innen 2010.

- Det er nå tid for handling. Spørsmålet om organisering er utredet gjennom mange år. Jeg håper på en rask tilslutning til en løsning som vil bety mye både for brukerne og samfunnet, sier Høybråten.