Ny arbeidsmiljølov - et arbeidsliv med plass for alle

- Et inkluderende arbeidsliv og arbeidstakernes helse og sikkerhet er et overordnet hensyn i regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. Forslaget skal bidra til et inkluderende arbeidsliv, samtidig som vi stimulerer til nyskapning og kreativitet, slik at enda flere får plass i arbeidslivet, sa arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten under presentasjonen av ny arbeidsmiljølov i dag.

Mye har skjedd siden 1977 da den gjeldende arbeidsmiljøloven ble vedtatt. Kvinners yrkesdeltagelse har økt. Færre jobber i industrien og flere i offentlig og privat tjenesteyting. Dagens arbeidsliv er mangfoldig og utfordrende. Men samtidig er antallet som står utenfor arbeids­livet og mottar trygde­ytelser blitt urovekkende høyt.

- Vi trenger en lov som er tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv. Tersklene inn til arbeids­livet må reduseres. Vi må legge bedre til rette for at kvinner og menn kan kombinere arbeid med omsorgsoppgaver hjemme, og vi må forsterke innsatsen slik at arbeids­livet ikke leder folk inn i langvarig uførepensjon, sier Høybråten

Arbeid kan i seg selv være helsefremmende. Men de fleste av oss trenger balanse mellom arbeid og hvile. Alle bør ha rett til å kunne ha et familieliv eller et sosialt liv uten­for jobben. I lys av dette vil regjeringen ikke foreslå en mulighet til å avtale ekstra arbeid utover alminnelig arbeidstid uten at det er overtid, slik flertallet i arbeids­livslov­utvalget gikk inn for i sin innstilling. Regjeringen foreslår også å stramme inn rammene i dagens lov om å arbeide svært lange arbeidsdager over lengre perioder.

Regjeringen vil også videreføre gjeldende regler om søndagsarbeid for å bevare søndager og andre helgedager som felles hviledager. Det er fornuftig med et markert skille mellom hverdag og helg, ikke minst fordi det gir ekstra muligheter til å etablere og holde på felles, sosiale møtepunkt i samfunnet som ikke er knyttet til arbeidsfellesskapet.

Et annet viktig hensyn i forslaget til ny arbeidsmiljølov har vært forenkling. Det bør bli enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å inngå arbeidstids­avtaler som passer begge parter.

- Regjeringen foreslår å lovfeste en rett til fleksible arbeidstidsordninger, når det ikke er til vesentlig ulempe for bedriften. For eksempel må det være greit å lage en avtale som gjør det mulig å hente ungene tidligere i barnehagen, og heller jobbe mer på andre tidspunkter, sier arbeids- og sosialministeren.

Regjeringen ønsker også at loven skal omfatte flest mulig, og foreslår at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling nå blir omfattet av reglene om arbeidstid. Det åpnes imidlertid for at disse kan avtale med arbeidsgiver om unntak fra reglene.

Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Regjeringen ønsker å stimulere til økt sysselsetting og nysatsing, slik at flere får arbeid. Derfor foreslås en generell adgang for tidsavgrenset midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet for utvidelse i ytterligere seks. Dette vil gi flere mulighet til å vise sin kompe­tanse og opparbeide erfaring. Dermed bedrer de sine muligheter på arbeidsmarkedet.

Det blir også enklere og mindre risikofylt for bedriftene å ansette nye medarbeidere. Slik kan vi bidra til å skape flere arbeidsplasser og senke tersklene inn i arbeidslivet.

Regjeringen ønsker samtidig å motvirke at arbeidstakere blir gående i midlertidige ansettelser over lengre tid, uten å komme over i fast jobb. Det foreslås derfor å lovfeste krav om likebehandling av fast ansatte og midlertidig ansatte, både når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i bedriftene. Videre foreslås det å lovfeste en maksimal tidsperiode før man får rett til fast ansettelse.

En arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt etter den nye generelle bestemmelsen i ett år, har krav på fast ansettelse. Andre midlertidige ansatte, for eksempel i vikariater, bestemte oppdrag, har rett til fast ansettelse etter fire år.

I 2004 var det ca. 100 000 deltidsansatte i Norge som ønsket å arbeide mer. Flest undersysselsatte finner vi i helse- og sosial­tjenestene og i varehandelen. Den nye arbeidsmiljøloven tar tak i dette problemet gjennom et forslag om en lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte til utlyste faste stillinger. Også for denne gruppen foreslås å forby diskriminering når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidsmiljøloven er et viktig redskap for et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidsplassen er kanskje den viktigste arenaen for å forebygge sykefravær og utstøting. Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov stiller økte krav til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal være systematiske i HMS-arbeidet, samtidig som det lokale ansvaret blir understreket tydeligere. Det fokuseres mer på det psykososiale arbeidsmiljøet og på retten til medvirkning i omstillingsprosesser.

Utfordringen for morgendagens arbeidsliv er at flest mulig skal kunne bidra ut fra de ressurser de har til rådighet, så lenge de ønsker det og er i stand til det. Da må vi legge forholdene til rette slik at de som er i ferd med å falle ut, trekkes inn igjen, og at de som står utenfor, gis mulighet til å delta og bidra. Å få flere i arbeid og færre på trygd er også en av våre største samfunns­utfordringer, fordi vi blir stadig flere eldre i befolkningen, og færre yrkesaktive til å finansiere pensjonene. Regjeringen vil jobbe for et arbeidsliv som gir den enkelte lyst og evne til å være yrkesaktiv lenge. Det lovforslaget vi legger fram i dag, setter arbeidervern i førersetet, fremmer høy arbeids­deltakelse og forsterker innsatsen mot enhver form for diskriminering.

Kontaktperson ifm. spørsmål om forslaget til ny arbeidsmiljølov: Avdelingsdirektør Ragnhild Nordaas, mobil 48137858.