Overrekkelse av Innvandrerprisen 2005.

Statsråd Laila Dåvøy,
Barne- og familiedepartementet:
Riverside ungdomssenter 24.august 2005.

Det er en stor glede for meg å kunne overrekke ”Innvandrerprisen 2005 – for særlig voksenengasjement overfor barn og ungdom”. Det er første gang prisen deles ut og juryen har derfor hatt en særlig vanskelig jobb med å komme fram til kriterier og opplegg for prosessen i tillegg til å foreta det vanskelige valget.

Først vil jeg takke juryen som har bestått av.

Rita Kumar, som har vært leder av juryen. Hun er leder av KIM, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene og er forespurt av departementet direkte om dette vervet.

Pakshan Ahmadi, er foreslått av FUG, Foreldreutvalget i grunnskolen

Thomas Prestø, fra organisasjonen African Youth, er foreslått av LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Sonia Pamela Saavedra, er foreslått av organisasjonen Ungdom & Fritid.

Fra hele landet har vi fått tilsendt navn og omtale av kandidater som representerer en god bredde i etnisk bakgrunn, kjønn og alder. Kandidater som alle kunne fortjent å bli hedret med en pris. Juryen har arbeidet raskt og effektivt og lagt opp sitt arbeid slik at de klarte å enes om en kandidat. Jeg vet at det var et vanskelig valg og at juryen gjerne skulle delt ut en pris til flere av de innsendte kandidatene.

Jeg tror vi har oppnådd noe av det som var prisens hensikt nemlig å finne fram til ildsjeler. Personer som ikke er rikskjente, men veldig kjent i sitt eget nærmiljø. Personer som ikke har satt seg selv i sentrum, men arbeidet lenge og i det stille for å bedre forholdene for barn og ungdom. Gjennom eget arbeid har de gitt barn og ungdom rom for aktiviteter og tro på seg selv. Jeg er imponert over innsatsen som beskrives. Det er stort sett kollegaer med norsk bakgrunn som har sendt inn forslagene. Det er med glede jeg kan sitere fra en av dem: ”Jeg bøyer med i støvet for personen bakom innsatsen”.

Denne nye prisen er omtalt i stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Prisen er et tiltak for å øke integreringen og satse på etterkommerne dvs. barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge. I dag er dette omtrent 60 000 unge som i det store klarer seg bra, men hvor mange også vil ha utfordringer i forhold til skole og arbeidsmarked og for å finne sin plass i det norske samfunnet. De lever et liv som er svært annerledes enn det deres foreldre opplevde som unge. Et liv som er mer forskjellig enn det tradisjonelle norske generasjoner opplever. Derfor er også voksnes innsats som rådgiver og veiviser og evne til innlevelse i de unges liv så vesentlig.

For å mestre rollen som rådgiver må den voksne ha innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer. Hovedhensikten er å kunne veilede og støtte barn og unge ut fra den virkelighet barna må forholde seg til. Det krever kunnskap i norsk språk og en aktiv og åpen holdning til de nye omgivelsene. Alle kandidatene til prisen viser stor evne som veiviser, rådgiver og rollemodell. Mange av dem er ansatt i offentlig virksomhet, men strekker sin arbeidstid til kvelder og helger, er tilgjengelig for de unge når det måtte være og tar gjerne en samtale med foreldre når dette er ønsket. Andre kandidater gjør all innsatsen som rent frivillig arbeid utenom det som er deres egentlige arbeid, studier eller annet.

Jeg skjønner godt at det har vært vanskelig for juryen og velge en person. Men det har de klart og jeg vil først lese juryens begrunnelse:

”Juryen går enstemmig inn for at prisen deles ut til Dilek Ayhan for hennes mangeårig personlige engasjement og frivillig innsats for å styrke minoritetsungdommenes situasjon. Juryen har lagt vekt på at hennes arbeid er basert på frivillig innsats, hun har gjort et målrettet arbeid over en lang periode og har oppnådd gode resultater til tross for begrensede økonomiske midler til rådighet. Dilek er en person som går inn og forandrer innenfra gjennom åpen dialog og med ønsket om å påvirke strukturer og holdninger. Hun er en initiativrik person og en ildsjel som brenner for organisasjonen og de unge som er knyttet til virksomheten. Hun har jobbet hardt for at ungdom skal ta utdanning og har selv klart å kombinere både utdanning og frivillig arbeid på en utmerket måte. I tillegg til dette har hun hatt en rekke verv hvor hun har utmerket seg positivt gjennom flere prosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er viktig å understerke at hun ikke bare har lagt grunnlaget for Norges Tyrkiske ungdomsforening, men også har bidratt til å bygge broer mellom norske ungdomsorganisasjoner og det norsktyrkiske ungdomsmiljøet. Den tyrkiske ungdomsorganisasjonen har også oppnådd å samle alle grupper, også kurdere. Vi ser på dette som en positivt og viktig innsats for å skape dialog mellom ulike ungdomsgrupper i et mangfoldig samfunn.

Etter vår vurdering er hun en god og tydelig rollemodell og har bidratt til å fremme dialog mellom generasjonene siden det er mange innvandrerforeldre og ungdommer med innvandrerbakgrunn som tar kontakt og ønsker hennes råd. Hun nyter stor respekt blant egne landsmenn for sitt engasjement.

Hun er en verdig kandidat til denne prisen.

Jeg vil også selv gjerne sette fokus på noen av momentene som kommer fram når Dilek skal beskrives. Du har Dilek til tross for at du bare er 26 år klart å etablere og drive fram en solid organisasjon der mange unge finner muligheter for å engasjere seg. Samtidig har du tatt en solid utdanning, sittet i andre organisasjoners styre, drevet fram prosjekter, jobbet internasjonalt, hatt hånd om websiden og bistått alle som henvender seg med råd og veiledning. Det sies også at du brukte studielånet ditt til å finansiere driften av organisasjonen. De som kjenner deg sier at du ser det gode i andre, at du gjør dem trygge og at selv ungdom som har mye å slite med vil delta og finner mening i aktivitetene i organisasjonen. Du er nok det vi kaller en ildsjel og jeg håper du ikke har brent deg ut i ung alder, men vil bli å se og høre i mange år framover.

Nå vil jeg gjerne be prisvinneren Dilek Ayhan om å komme opp og motta prisen.

For noen år siden var vi med å støtte utgivelsen av boka ”Kjære en eller annen …” - ei bok om å vokse opp i Norge. Boka består av tekster fra ungdom redigert av Arne O. Holm. Før jeg deler ut prisen vil jeg gjerne avslutte med et dikt fra denne boken skrevet av ei jente på 16 år:

Gi meg en sak

noe å sloss for

Gi meg en grunn

noe å leve for

Gi meg en helt

noen å beundre

Gi meg en autoritet

noen å utfordre

Gi meg et flagg å bære

Gi meg et korstog å lede

Gi meg noen å være

og jeg vil forandre meg

Gi meg en skjebne

og jeg vil leve den ut


Alternativt et dikt fra ei jente på 14 år:

Jeg kjenner en jente fra Somalia.

Hun er min venn, hun er god å ha.

Mørk i huden, kruset i håret.

Snill og omtenksom – hele året.

Hvorfor blir hun mobbet,

for hjemland og kultur?

Hun har forskjellig mening,

men er min venn for det.


Jeg synes det er urettferdig,

at noen blir behandlet uverdig.

Å bli møtt med sinte ord og slag,

når man bare kjemper for sin sak.