Hjemme pc

Skattefritak for arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers datautstyr i skattelovforskriften § 5-15-4 - presiseringer

Vi viser til forskrift av 6. mai 2003 om endring av § 5-15-4 i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Vi ber om at endringene gjøres kjent for etaten.

I denne forbindelse finner Finansdepartementet det nødvendig å gi noen utfyllende kommentarer til forskriftsbestemmelsen.

Forskriftsendringen tar sikte på å regelfeste praksisen hvor arbeidsgiver trekker arbeidstaker i bruttolønn for finansiering av datautstyr, og som får betydning for skatt og arbeidsgiveravgift (lønnstrekkordningen). Dette er en praksis som har utviklet seg i arbeidslivet og som inntil nå ikke har hatt formell forankring i regelverket.

Forskriften er også ment å skulle presisere nærmere vilkårene for skattefritak, da praksis på dette området synes å ha utviklet seg til å omfatte mer enn det formålet bak ordningen tilsier. I særlig grad gjelder dette i hvilken utstrekning tilleggsutstyr er omfattet av skattefritaket, og da spesielt ulike former for tilknytning til Internett.

Nedenfor omtales de ulike punktene som departementet ønsker å presisere i forbindelse med forskriftsendringen:

1. Vilkåret om tilknytning til yrkeslivet

Departementet viser til at formålet med ordningen har vært å bygge opp IT-kompetansen i arbeidslivet, og at det for skattytere som står utenfor arbeidslivet ikke foreligger et ”tjenstlig behov”. På denne bakgrunn må forskriften avgrenses til kun å gjelde yrkesaktive skattytere.

Et tjenstlig behov kan foreligge selv om partene velger en lønnstrekkordning, dvs. at arbeidstaker og ikke arbeidsgiver reelt finansierer anskaffelsene av det tekniske ustyr mv. Men skattemyndighetene må søke å håndheve kravet til tjenstlig behov slik at ikke lønnstrekkordningen blir et skalkeskjul for rent privat motiverte anskaffelser.

2. Forholdet mellom hjemme-PC ordningen og Internett/bredbånd

Etter forskriften kan internettilgang ikke løsrives fra hjemme-PC ordningen med et eget skattefritak. En kan dermed ikke kan finansiere internettabonnement alene gjennom lønnstrekkordningen. For å kunne få dekket internettabonnement gjennom en lønnstrekkordning, er det dermed et vilkår om at den ansatte også må delta i en hjemme-PC ordning. Det er likevel ikke et krav om samtidighet mellom tegningen av avtalen om hjemme-PC ordningen og avtalen om internettilgang for at internettilgangen skal kunne falle inn under skattefritaket. Men avtalen om dekning av Internett gjennom lønnstrekk kan ikke løpe forut for eller vare utover perioden for hjemme-PC ordningen.

Det gjøres ingen endringer i praksis i forhold til arbeidsgiverens mulighet til å dekke kostnader ved ansattes internettbruk, jfr. Det som er uttalt i Lignings-ABC 2002 s 996 pkt. 1.8.

3. Avtalepartene ved levering av internett

Departementet bemerker at det er et vilkår at det er arbeidsgiveren som er avtalepart med leverandøren av internett. Gjennom å stille et slikt krav har en ment å understreke at det må være i arbeidsgivers interesse at arbeidstakeren har tilgang til internett, og at det således foreligger et ”tjenstlig behov”. Dersom det foreligger et reelt tjenstlig behov for at arbeidstakeren må ha internett hjemme antas det at arbeidsgiver vil påta seg denne lille ekstrabelastningen som eierkravet innebærer. Vi minner i denne forbindelse om at hjemme-PC ordningen ikke er en obligatorisk ordning, eller en ordning som arbeidstaker har krav på. Arbeidsgiver kan derfor velge å ikke ha en slik ordning dersom han synes ordningen blir for byrdefull. Departementet mener at kravet om at arbeidsgiver er eier fremgår klart nok av formuleringene ”arbeidsgivers datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver” og ”utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon” i forskriftens første og tredje ledd.

4. Annet tilleggsutstyr enn internettilgang

Departementet understreker at det for alle komponenter som en ansatt får tilgang til gjennom en hjemme-PC ordning må foreligge et ”tjenstlig behov”. I tillegg må utstyret som nevnt ovenfor være ”tilleggsutstyr” til selve hjemme-PC’en eller maskinvaren. Det har utviklet seg en praksis hvor ansatte kan få både digitale kameraer, videokameraer, spillkonsoller mv. gjennom en hjemme-PC ordning hos arbeidsgiveren. I de fleste tilfeller vil det ikke foreligge et ”tjenstlig behov” hos den ansatte for denne type utstyr, og vilkåret for å få tilleggsutstyret dekket gjennom hjemme-PC ordningen vil dermed normalt ikke være oppfylt. Anbudsgivere må derfor normalt innberette slike ytelser som en skattepliktig fordel for den ansatte.

Med hilsen

Jon Tingvold e.f.
avdelingsdirektør

Jørgen Winsnes
lovrådgiver