Historisk arkiv

Foreløpig rapport fra Pensjonskommisjonen overlevert

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Pressemelding 56/2002

Finansminister Per-Kristian Foss og sosialminister Ingjerd Schou fikk i dag overlevert en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet fra Pensjonskommisjonens leder, Sigbjørn Johnsen. (04.09.2002)

Pressemelding

Nr.: 56/2002
Dato: 04.09.2002
Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09, mobil 913 22 811

Foreløpig rapport fra Pensjonskommisjonen overlevert

Finansminister Per-Kristian Foss og sosialminister Ingjerd Schou fikk i dag overlevert en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet fra Pensjonskommisjonens leder, Sigbjørn Johnsen.

Formålet med rapporten har fra kommisjonens side vært å bidra til en åpen diskusjon om disse spørsmålene. Regjeringen ønsker en slik debatt velkommen og vil i første omgang omtale rapporten i Nasjonalbudsjettet for 2003. Dermed vil en kunne få en foreløpig diskusjon i Stortinget.

Pensjonskommisjonen vil i sitt videre arbeid innhente synspunkter fra ulike hold. Dette vil fortsatt særlig skje gjennom kommisjonens råd, der de sentrale organisasjonene fra arbeidslivet, finansnæringen og pensjonistene er representert.

Spørsmål om innholdet i utredningen rettes til kommisjonens leder Sigbjørn Johnsen, telefon 62 55 10 30 / 91 74 62 70. Se egen pressemelding fra kommisjonen under.

Se ellers vår samleside om pensjonskommisjonen, med blant annet video av pressekonferansen (Real Player).

Pressemelding fra Pensjonskommisjonen


4. september 2002

MÅL, PRINSIPPER OG VEIVALG FOR PENSJONSSYSTEMET

Foreløpig rapport fra Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen skisserer to veivalg for pensjonssystemet i framtida:

En lik, statlig basispensjon til alle pensjonister, og en modernisert folketrygd med en klarere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon enn i dag.

Pensjonskommisjonens leder, Sigbjørn Johnsen, overleverer i dag en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet til finansministeren og sosialministeren. Pensjonskommisjonen har medlemmer fra de politiske partiene på Stortinget samt uavhengige eksperter. Kommisjonen skal avgi sin endelige rapport innen 1. oktober neste år.

Utgiftene til pensjoner i folketrygden forventes å øke betydelig på lang sikt, og sterkere enn gjennomsnittet for andre OECD-land. Dette kan enten gi stor skatteøking eller nedskjæring til andre offentlige oppgaver i framtida. Oljeinntektene setter imidlertid Norge i en gunstigere situasjon enn andre land. Med den økningen i bruken av oljeinntekter som det er lagt opp til, vil det likevel over tid være behov for endringer i pensjonssystemet for å sikre at det er økonomisk bærekraftig, mener Pensjonskommisjonen.

Uavhengig av om pensjonsordningene er offentlig eller privat organisert må pensjonene finansieres fra de samme kildene. Det vil si gjennom beskatning eller premieinnbetaling fra personer og bedrifter, eventuelt ved avkastning fra fond. Finansieringen er avhengig av vår samlede produksjon og evne til å ”passe på” arbeidskraften i samfunnet, sier Sigbjørn Johnsen.

To veivalg for pensjonssystemet i framtida

Pensjonskommisjonen legger til grunn at det fortsatt skal være en statlig grunnsikring i folketrygden med utgangspunkt i dagens nivå på minste­pensjonen. Kommisjonen legger også til grunnsjonen at det fortsatt skal væresis kan det være mellomformer eksperter. at opptjente rettigheter skal ivaretas ved overgangsordninger.

Den ene hovedretningen er en lik statlig basispensjon til alle pensjonister, basert på botid i Norge, og finansiert gjennom generell beskatning. Standardsikringen i forhold til tidligere inntekt overlates da til tjenestepensjoner i arbeidsforhold og individuelle ordninger. Kommisjonen har foreløpig ikke tatt stilling til om slike ordninger bør være frivillige eller obligatoriske for alle yrkesaktive og foretak. Kommisjonen mener at en eventuell gradvis utfasing av tilleggspensjonene i folketrygden bør motsvares av lavere skattenivå.

Den andre hovedretningen er en modernisert folketrygd der sammenhengen mellom arbeids­inntekt og pensjon styrkes. Pensjonen bør bli proporsjonal med den arbeidsinntekten som den enkelte har gjennom yrkeslivet, opp til et bestemt tak for årsinntekten. I dagens folketrygd kan like inntekter over yrkeskarrieren gi svært ulik pensjon, avhengig av inntjeningsprofilen over tid. Forslaget kan eventuelt kombineres med beregnet pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg for egne barn også før 1992. Pensjonsdeling mellom ektefeller bør også utredes nærmere, foreslår kommisjonen. Personer med lav eller ingen opptjent pensjon får økt pensjonen med en garantipensjon som sikrer et minstenivå, og som avtrappes mot opptjent pensjon.

Fondering av pensjoner

Pensjonskommisjonen tilrår at det etableres en fondsløsning for deler av folketrygdens pensjonsforpliktelser i samband med en eventuell reform av pensjonssystemet. Ved en modernisert folketrygd tilrår kommisjonen at deler av alderspensjonen fonderes. En slik fondsløsning bør da etableres med utgangspunkt i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Ved en lik, statlig basispensjon vil standardsikringen gradvis overlates til fondsbaserte tjenestepensjoner og individuelle pensjonsordninger. Pensjonskommisjonen mener at det allerede nå bør tas en prinsippbeslutning om at de statlige pensjonsforpliktelsene bør fondsfinansieres i større grad. Avgrensning og utforming av konkrete fondsløsninger må utredes nærmere.

Fleksibel pensjonering

Pensjonskommisjonen går inn for en adgang til fleksibel alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 70 år, forutsatt at de tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening. Prinsippet bør være at lang yrkeskarriere og sen pensjonering gir høyere årlig pensjon. Hovedformålet med Avtalefestet Pensjon (AFP) om å kunne gå av med en akseptabel pensjon når en er sliten etter et langt yrkesliv, må også ivaretas. Forholdet mellom en slik allmenn, fleksibel pensjonsordning og dagens AFP bør vurderes nærmere i samråd med partene i arbeidslivet. Pensjonskommisjonen går inn for at særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper bør gjennomgås og moderniseres. Prinsippet bør være at arbeidets art og risiko avgjør behovet for tidlig pensjon, og at det legges til rette for alternative oppgaver. Pensjonssystemet bør også ha mekanismer som tar hensyn til vesentlige endringer i den gjennomsnittlige levealderen over tid, mener kommisjonen.

Verdisikring av pensjoner

Pensjonskommisjonen mener at det bør bli klare regler for verdisikring av pensjoner. I folketrygden bør det vurderes nærmere å skille mellom pensjonsopptjening som yrkesaktiv og utbetalt pensjon som pensjonist. Pensjonsopptjeningen over yrkeslivet bør da lønnsindekseres. Det samme gjelder utbetalt uførepensjon. Utbetalte alderspensjoner kan indekseres i takt med pris- eller lønnsveksten, eventuelt en kombinasjon av disse faktorene.

Fornyet offentlig tjenestepensjon

Pensjonskommisjonen vil forenkle samordningen av offentlig tjenestepensjon mot folketrygden. Kommisjonen går inn for at offentlige tjenestepensjoner bør legges om til å bli mer rendyrket supplerende til en modernisert folketrygd. Samlet ytelse fra tjenestepensjonen og en beregnet folketrygd bør kunne ligge om lag på samme nivå som i dag. Reglene for flytting av opptjent pensjon mellom offentlig og privat sektor bør harmoniseres og forenkles. Opparbeidete rettigheter må ivaretas ved overgangsordninger. Tjenestepensjoner i staten bør fondsbaseres, mener kommisjonen. Eventuelle endringer i offentlige tjenestepensjoner må tas opp med partene i arbeidslivet.

Åpen debatt

Pensjonskommisjonen ønsker at denne foreløpige rapporten kan bidra til en åpen diskusjon om hovedmål, prinsipper og veivalg for den videre utviklingen av pensjonssystemet. På grunnlag av det vil vi utforme vår endelige rapport som skal legges fram om et år, sier Sigbjørn Johnsen.

Kontaktperson

Fylkesmann Sigbjørn Johnsen Telefon: 62 55 10 30 Mobil: 91 74 62 70.