Regjeringen varsler en systematisk gjennomgang av Petroleumsfondet for å avdekke eventuelle investeringer i selskaper som produserer antipersonell landminer, biologiske eller kjemiske våpen, samt selskaper som driver en virksomhet som kan medføre brudd med menneskerettighetskonvensjoner.

På oppdrag fra Finansdepartementet har Petroleumsfondets folkerettslige råd vurdert om eierandeler gjennom Petroleumsfondet kan innebære et brudd på Norges folkerettslige menneskerettighetsforpliktelser. Rådet skriver i sitt brev til departementet at:

”Investeringer av Petroleumsfondet i utenlandske bedrifter vil derfor i utgangspunktet ikke utgjøre brudd på forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjoner. Enkelte konvensjoner inneholder særskilte regler om aktivitetsplikt i internasjonalt samarbeid for å fremme konvensjonens formål. Det finnes få holdepunkter for å anta at investeringer i utenlandske selskaper som medvirker til konvensjonsstridige formål vil kunne komme til å bli klassifisert som brudd på aktivitetsplikten. Imidlertid kan det ikke utelukkes at f.eks. internasjonale overvåkningsorganer i særlige tilfeller vil kunne komme til en slik konklusjon.”

Rådet peker blant annet på FNs barnekonvensjons artikkel 34 og 35 om barnepornografi og salg av barn, en valgfri tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi samt ILO-konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid.

Regjeringen vil følge opp dette, og vil systematisk undersøke om det finnes selskaper i Petroleumsfondet med virksomhet som er i strid med disse konvensjonene. Rådet har også slått fast at selskapet Singapore Technologies Engineering kan bryte konvensjonen om antipersonell landminer. Petroleumsfondet er ikke investert i dette selskapet. Finansdepartementet vil også undersøke om det kan være andre selskaper som produserer antipersonell landminer og biologiske eller kjemiske våpen i fondets referanseportefølje.

Selskaper som blir identifisert, vil bli behandlet innenfor de etablerte prosedyrene for uttrekksmekanismen. Finansdepartementet vil vurdere hvert enkelt selskap, blant annet basert på en vurdering fra Petroleumsfondets folkerettslige råd.