Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Pensjonsreform — trygghet for pensjonene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

103/2004

- Pensjonsreformen vil sikre økonomisk trygghet for den enkelte. Pen­sjonssystemet blir bærekraftig, og stimulerer samtidig til arbeidsinnsats, sier finansminister Per-Kristian Foss. (10.12.2004)

Pressemelding

Nr.: 103/2004
Dato: 10.12.2004
Kontaktperson: Finansdepartementet: Runar Malkenes, telefon 22 24 41 09 / mobil 95 21 42 83, Arbeids- og sosialdepartementet: Else Kathrine Nesmoen, telefon 22 24 21 16 / mobil 91 12 70 10

Pensjonsreform – trygghet for pensjonene

- Pensjonsreformen vil sikre økonomisk trygghet for den enkelte. Pen­sjonssystemet blir bærekraftig, og stimulerer samtidig til arbeidsinnsats, sier finansminister Per-Kristian Foss.- Folketrygden videreføres som bære­bjelken i velferdssamfunnet. Den skal som i dag være en offentlig pensjons­ordning med en god fordelingsprofil, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.

Stortingsmelding nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene bygger på hovedprinsippene i rapporten fra Pensjonskommisjonen.

- Vi kan fastslå at det i framtiden vil bli færre yrkesaktive til å betale pr. pensjonist, sier Foss. Pensjonsreformen vil bidra til et mer bærekraftig pensjonssystem over tid, og bidra til å hindre skatte- og avgiftsøkninger eller kutt i offentlige utgifter i framtiden.

- Regjeringen ønsker at alle skal få en garantipensjon uavhengig av tidligere inntekt, sier Høybråten. Folketrygden skal sikre et pensjonsnivå som står rimelig i forhold til tidligere inntekt. I framtiden skal pensjonsopptjeningen gis fra første krone, og gjelde alle år i arbeidslivet. Dette vil belønne arbeid sterkere enn i dag, og dermed styrke grunnlaget for de offentlige velferdsordningene, sier Høybråten.

- Ved å innføre en fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år gir reformen den enkelte frihet til selv å velge når og hvordan han eller hun vil avslutte yrkeskarrieren. Alle får hvert år godskrevet opptjening i folketrygden av pensjonsrettigheter fra egen inntekt og omsorgs­arbeid på en pensjonskonto. Ved at kontoen vil vise hvordan pensjonsrettigheter utvikler seg, vil vi til enhver tid vite hva vi har å rutte med i pensjonisttilværelsen, påpeker Foss.

Pensjonsreformen vil bli den største omleggingen av pensjonssystemet siden folketrygden ble innført i 1967. Et langsiktig tidsperspektiv ligger til grunn for et nytt pensjonssystem. Det er viktig å sikre forutsigbarhet for den enkelte og å unngå stadige endringer som fører til et komplisert og lite forståelig regelverk.

- En vellykket pensjonsreform krever bred politisk oppslutning, understreker Høybråten. Etter at Stortinget har vedtatt hovedprinsippene for en pensjonsreform, vil Regjeringen følge opp med videre utredninger og konkrete forslag. Utredningene av forslag som berører partene i arbeidslivet, vil skje i kontakt med disse.

Hvorfor er det nødvendig med pensjonsreform?

Siden folketrygden ble innført i 1967 har levealderen økt, den reelle pensjonerings­alderen falt og alderen ved avsluttet utdanning steget. Dagens generasjoner vil være yrkesaktive i en vesentlig mindre del av livet enn da folketrygden ble innført.

Befolkningen over 65 år vil bli nesten fordoblet fram til 2050 regnet som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder, fra vel 22 prosent i dag til om lag 40 prosent i 2050.

I dag kan en 67-åring forvente å leve til 84 år. Mye tyder på at en 67-åring om femti år i gjennomsnitt kan regne med å leve til fylte 89 år. Da pensjonsalderen ble satt ned til 67 år i 1973, var tilsvarende alder 81 år.

I dag er det noe over 900 000 pensjonister. I 2050 vil antallet være nesten fordoblet. Mens det i 1967 var 3,9 personer i arbeidsstyrken pr. alders- og uførepensjonist, kan dette forholdstallet gå ned til 1,6 i 2050. I dag er det 2,6 personer i arbeidsstyrken pr. pensjonist.

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittspensjoner vil føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene ved en videreføring av dagens folketrygd. Utgiftene til alderspensjoner vil fram mot 2050 øke fra om lag 6 prosent til om lag 15 prosent. Dette er en vesentlig sterkere økning enn i de fleste andre industriland, og vil føre til at vi får offentlige pensjonsutgifter betydelig over gjennomsnittet for OECD-landene.

Et godt pensjonssystem i offentlig regi må ha en trygg finansiering over tid. Både nåværende og framtidige generasjoner må ha evne og vilje til å betale for pensjonene. Hvis økningen i folketrygdens utgifter til alderspensjon med dagens regler skal dekkes med høyere skatter på de yrkesaktive, vil skatt på lønnsinntekter måtte økes med mer enn 10 prosentpoeng fram til 2050. Det vil for en person med en inntekt på 350 000 kroner innebære en skatteøkning med 17 500 kroner – hvert eneste år.

I årene framover vil pensjonsutgiftene øke betraktelig, mens petroleumsinntektene vil avta. Framtidige pensjonsutgifter som følge av dagens folketrygd, vil måtte dekkes inn på andre måter enn gjennom inntektene fra petroleumsvirksomheten. Hovedgrunnlaget for velferden vil også i framtiden være arbeidsinnsatsen til den yrkesaktive delen av befolkningen og de inntektene dette gir oss.

Hovedpunkter i Regjeringens forslag

Regjeringen forslår at en pensjonsreform skal bygge på følgende hovedprinsipper:

EN FOLKETRYGD I OFFENTLIG REGI MED EN SOSIAL PROFIL SOM BÆREBJELKE FOR VELFERDSSAMFUNNET. Folketrygden har vært et svært sentralt virkemiddel for å sikre gode levevilkår blant eldre. Folketrygdens plass som en statlig ordning har også gjort det enklere å sikre en god sosial profil. Regjeringen ønsker å videreføre folketrygden som en offentlig pensjonsordning med en god sosial profil.

TYDELIGERE SAMMENHENG MELLOM ARBEIDSINNTEKT OG PENSJON. En modernisert folketrygd med en tydeligere sammenheng mellom inntekt og pensjon (større grad av proporsjonalitet). Man får økte pensjonsrettigheter for alle år i arbeid (livsløpsopptjening). Pensjonsopptjeningen gjelder fra første krone, og settes til en nærmere fastsatt prosentsats av årlig inntekt opp til en øvre grense. Jo flere år som yrkesaktiv, desto høyere vil pensjonen bli i forhold til gjennomsnittlig lønnsnivå over yrkeskarrieren.

GUNSTIGERE PENSJONSOPPTJENING VED ULØNNET OMSORG. Reglene om pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid forbedres, også i forhold til de forbedringer som Pensjonskommisjonen foreslo. Uansett tidligere inntekt sikres alle en høyere minimumsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid enn det som følger av dagens regler. Dette styrker kvinneprofilen i forslaget til modernisert folketrygd ytterligere.

GRUNNSIKRING VED GARANTIPENSJON. Alle sikres en garantipensjon fra 67 år uansett tidligere arbeidsinntekt eller yrkesdeltakelse. Nivået settes lik dagens minstepensjon, og differensieres som i dag etter sivil stand. Garantipensjonen avtrappes mot opptjent inntektspensjon. På denne måten målrettes garantipensjonen mot de som trenger det mest. Avtrappingen skjer gradvis, slik at også personer med lavere inntekt får pensjon ut over garantinivået.

LØPENDE INFORMASJON OM OPPTJENTE PENSJONSRETTIGHETER. Alle får hvert år godskrevet opptjening av pensjonsrettigheter på sin egen pensjonskonto. Den årlige opptjeningen bygges opp til en beregnet pensjonsformue. Kontoen vil vise hvordan den enkeltes beregnede pensjonsformue utvikler seg over tid som følge av ny opptjening, godskriving av omsorgsopptjening og regulering i takt med lønnsutviklingen. Pensjonsformuen omgjøres ved pensjonering til en livsvarig ytelse ved at formuen deles på forventet antall gjenstående leveår. Dette vil styrke den enkeltes eierskap til pensjonssystemet og klarere illustrere sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse og pensjonsrettigheter.

ET ROBUST PENSJONSSYSTEM SELV OM LEVEALDEREN ØKER. Det innføres et delingstall som sikrer at folketrygdens utgifter blir om lag upåvirket av at levealderen i befolkningen øker. For en gitt pensjonsalder innebærer delingstallet at den årlige pensjonen blir noe lavere hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lenger. Den enkelte kan kompensere for dette ved å arbeide lenger. Delingstallet skal være likt for kvinner og menn, noe som særlig er til fordel for kvinner, siden kvinner gjennomgående lever lenger enn menn. Hver enkelt gis informasjon om konsekvensen av delingstallet for egen pensjon i god tid før pensjonering.

PENSJONSUTBETALINGENE REGULERES ÅRLIG MED GJENNOMSNITTET AV PRIS- OG LØNNSVEKSTEN. Den enkeltes pensjonsrettigheter (pensjonsformuen) reguleres i takt med lønnsutviklingen, noe som vil framgå av årlige kontoutskrifter. Løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Dette sikrer at pensjonistene opprettholder kjøpekraften og at de i tillegg får en del av den generelle velstandsutviklingen.

FLEKSIBEL PENSJON FRA 62 ÅR. Det foreslås fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden fra 62 år. Samtidig åpnes det for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting mot arbeidsinntekt. Jo lenger en fortsetter i arbeid, desto høyere blir den årlige pensjonen. Den enkelte må selv dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av tidlig, ved at den årlige pensjonen da blir lavere. Det gis årlig informasjon til den enkelte om forventet pensjonsnivå ved ulike pensjoneringstidspunkt. For å gi flere adgang til tidlig uttak av pensjon, fremmer Regjeringen et alternativ til Pensjonskommisjonens forslag, som gir en videre adgang til å benytte den fleksible pensjonsordningen. Et slikt alternativ vil bety en vesentlig økning i andelen som kan ta ut hel eller delvis tidligpensjon. I den alternative modellen foreslås det videre å fjerne den øvre aldersgrensen på 70 år for å tjene opp pensjon i folketrygden.

STATLIG STØTTE TIL AFP VURDERES. Regjeringen Jagland varslet i brev til partene i arbeidslivet våren 1997 at en utfasing av opptjeningsrettigheter i folketrygden for AFP-pensjonister ville bli vurdert fra og med 2007. Ved oppfølgingen av dette vil Regjeringen også vurdere den statlige støtten til eventuelle supplerende tidligpensjonsordninger. Partene i arbeidslivet vil fortsatt stå fritt til å avtale tillegg til folketrygden, herunder videreføre de bidrag arbeidsgiver og arbeidstaker i dag yter i forbindelse med AFP. Utgiftene til denne ordningen beløp seg i 2003 til om lag 6 milliarder kroner, hvorav privat sektor sto for om lag halvparten. Statens samlede bidrag til ordningene i privat sektor var knapt 1 milliard kroner.

OBLIGATORISK, SUPPLERENDE PENSJONSORDNING. Regjeringen går inn for å etablere en obligatorisk, supplerende pensjonsordning på toppen av modernisert folketrygd. Dette kan skje ved at det stilles minstekrav til eksisterende, supplerende pensjonsordninger eller ved at det etableres en innskuddsordning for alle. Hvilken modell som endelig bør velges, må ses i sammenheng med den helhetlige pensjonsreformen som blir vedtatt av Stortinget.

ETABLERING AV STATENS PENSJONSFOND. Det etableres et Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. I de årlige budsjettdokumentene til Stortinget presenteres utviklingen i fondet målt i forhold til størrelsen på statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Dermed vil det framgå at pensjonsforpliktelsene i betydelig grad overstiger verdien av Pensjonsfondet selv om alle oljeinntektene settes inn i fondet. Pensjonene i folketrygden skal imidlertid fortsatt finansieres løpende over statsbudsjettet etter hvert som de kommer til utbetaling (”pay as you go”-prinsippet). Dersom man i stedet valgte en fondsløsning som mer direkte knytter sammen fondskapitalen med pensjonsforpliktelsene, ville dette kunne gi svært store årlige svingninger i statens utgifter ved endringer i oljepris, kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser.

OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER TILPASSES PENSJONSREFORMEN. De offentlige tjenestepensjonsordningene bør tilpasses modernisert folketrygd, slik at disse tjenestepensjonsordningene ikke motvirker effekten av pensjonsreformen. Et offentlig utvalg med deltakelse fra blant annet partene i arbeidslivet får som mandat å utrede en ny tjenestepensjonsordning for offentlig sektor. Utvalgets forslag til modell skal ligge innenfor samme økonomiske ramme som dagens ordning.

SÆRALDERSGRENSER GJENNOMGÅS. Særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått i samarbeid med partene i arbeidslivet.

FOLKETRYGDENS UFØREPENSJON UTREDES. Folketrygdens uførepensjonsordning utredes nærmere av et eget utvalg. Regjeringen kommer tilbake med konkret forslag om teknisk videreføring av ordningen med etterlattepensjon.

PENSJONSRETTIGHETER VED SKILSMISSE UTREDES. Det er ønskelig at det i større grad enn i dag tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter i forbindelse med skilsmisse. Regjeringen tar sikte på å finne fram til praktikable regler i ekteskapsloven som i større grad ivaretar hensynet til den part som har hatt lavest inntekt.

PENSJONSREFORMEN FASES INN GRADVIS. Modernisert folketrygd fases inn gradvis. Ett alternativ kan være Pensjonskommisjonens forslag om ikrafttredelse fra 2010, der personer som er født i 1950 eller tidligere får pensjonsopptjeningen fullt ut etter dagens system. Personer som er født i 1965 eller senere får da sin pensjon fullt ut beregnet etter det nye systemet. Personer som er født i årene 1951-1964 vil få pensjonen forholdsmessig basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Regjeringen vil i det videre arbeidet også vurdere en lengre innfasingsperiode. Forslagene om delingstall, fleksibel pensjonering og endret indeksering foreslås å tre i kraft fra 2010. Disse forslagene vil gjelde både dagens system og nytt system.

Se lysark fra pressekonferansen her.

Se også www.pensjonsreform.no

Til toppen