Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Skattefritak for aksjeinntekter innen selskapssektoren

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Pressemelding 78/2004

Som et ledd i skattereformen foreslår Regjeringen at selskapers aksjeinntekter i all hovedsak skal være fritatt for beskatning. Samtidig vil fradragsretten for tap på aksjer bortfalle. (06.10.2004)

Pressemelding

Nr.: 78/2004
Dato: 06.10.2004
Kontaktperson: Knut Erik Omholt 22 24 42 94 / mobil 975 72 743, Bjørn Berre telefon 22 24 42 09

Skattefritak for aksjeinntekter innen selskapssektoren

Som et ledd i skattereformen foreslår Regjeringen at selskapers aksjeinntekter i all hovedsak skal være fritatt for beskatning. Samtidig vil fradragsretten for tap på aksjer bortfalle. Etter Regjeringens forslag skal endringene som varslet i stortingsmeldingen Om skattereform få virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Regjeringen foreslår flere tiltak for å hindre uønskede tilpasninger samt enkelte overgangsregler.

Regjeringen foreslår at det innføres en fritaksmetode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller selskapsaksjonærer. Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, samtidig som det ikke innrømmes fradragsrett for tilsvarende tap. For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktige for sine inntekter som i dag. Fritaksmetoden harmonerer med det uttaksprinsippet som ligger til grunn for Regjeringens forslag om en aksjonærmodell for beskatningen av personlige aksjonærer. Aksjonærmodellen skal tre i kraft fra og med 2006, og medfører at aksjeinntekter utover det som tilsvarer risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.

Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjeder med norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning svekker kapitalmobiliteten og kan gi incentiver til omorganisering. Fritaksmetoden vil bedre kapitalmobiliteten, sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse.

Fritaksmetoden vil gi administrative besparelser, og selskapene vil få reduserte etterlevelseskostnader. I kombinasjon med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, gjør fritaksmetoden det mulig å oppheve RISK- og godtgjørelsesreglene i sin helhet i 2006.

Fritaksmetoden vil gi økt skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet. Skattefritaket for norske selskaper vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land. Fritaksmetoden vil være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og fjerne usikkerheten som det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse representerer. Innføring av fritaksmetoden vil føye seg inn i en internasjonal trend, der godtgjørelsessystemer avvikles og gjerne erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller selskaper.

Det foreslås at fritaksmetoden skal gis anvendelse for aksjeselskaper og selskaper som skattemessig er likestilt med aksjeselskaper. Dessuten foreslås at foreninger, stiftelser, visse konkurs- og administrasjonsbo, kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og selskaper mv. som er heleid av staten, skal omfattes. Også tilsvarende utenlandske selskaper mv. vil falle inn under fritaksmetoden.

Etter Regjeringens forslag skal selskaper fortsatt ha rett til fradrag for renter på gjeld til finansiering av aksjeinvesteringer mv. som genererer skattefrie inntekter. Fritaksmetoden medfører at selskapene ikke kan kreve fradrag for andre kostnader som har tilknytning til inntekter som nå blir skattefrie.

For å motvirke tilpasninger og skadelig skattekonkurranse, foreslår Regjeringen at fritaksmetoden ikke skal gjelde for investeringer i lavskatteland utenfor EØS, eller for porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Fritaksmetoden medfører ikke endringer i kildebeskatningen av utbytte som deles ut fra et norsk selskap til et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS.

På svært usikkert grunnlag anslås fritaksreglene å gi et provenytap på i størrelsesorden 500 mill. kroner påløpt i 2004 og bokført i 2005.

Regjeringen foreslår at fritaksmetoden gis virkning for utbytte opptjent fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap på aksjer som realiseres fra og med 26. mars 2004 (dagen for fremleggelsen av Skattemeldingen). Det foreslås imidlertid en overgangsregel for inntektsåret 2004 som innebærer at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinster realisert i perioden 1. januar til og med 25. mars 2004.

Mens fritaksmetoden skal tre i kraft for aksjegevinster fra 26. mars 2004, trer aksjonærmodellen i kraft først fra 2006. Forskjellig tidspunkt for ikrafttredelsen gjør det i visse tilfeller mulig at aksjegevinster som ikke er beskattet med ordinær selskapsskatt, kan deles ut til personlige aksjonærer uten skattlegging. For å motvirke utdelinger av midler som ikke har vært gjenstand for beskatning før aksjonærmodellen trer i kraft, foreslår Regjeringen en overgangsregel hvor slike utdelinger utløser skatteplikt på selskapets hånd.

Til toppen