Skattereform for vekst og velferd

Regjeringens forslag til skattereform vil redusere skatten på inntekt, fjerne boligskatten, tilnærme skatten på arbeid og kapital og trappe ned formuesskatten med sikte på avvikling. Delingsmodellen erstattes med økt skatt på eieravkastning.

Meldingen bygger på NOU 2003: 9 Skatteutvalget – Forslag til endringer i skattesystemet. Utvalget, ledet av Arne Skauge, la fram sin innstilling 6. februar 2003.

Delingsmodellen avvikles

Regjeringen vil videreføre skattesatsen på 28 prosent for selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt og den progressive beskatningen av arbeidsinntekter. Det vil derfor fortsatt være behov for en ”bro” mellom beskatningen av personer og selskaper. Siden 1992 har satsforskjellen mellom arbeid og kapital økt fra 28,1 til 36,7 prosentpoeng. Økt marginalskatt på arbeidsinntekter, kombinert med lempninger i delingsmodellen, har gjort det både mer lønnsomt og enklere å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges som kapitalinntekt. Delingsmodellen fungerer derfor ikke etter hensikten, og avvikles.

Utbytteskatt med skjerming (aksjonærmodellen)

Regjeringen mener delingsmodellen skal erstattes med en skatt på utbytter og gevinster (over et skjermingsbeløp basert på risikofri avkastning), slik at det betyr lite for aksjonæren om arbeidsavkastningen tas ut som lønn eller som aksjeinntekt. Uskjermet aksjeinntekt vil inngå i alminnelig inntekt for den personlige aksjonæren.

For personlig næringsdrivende, dvs. deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak, foreslås en skatt ved opptjening med skjerming (skjermingsmodellen) etter lignende prinsipper som i aksjonærmodellen. Den uskjermede delen av inntekten behandles som personinntekt.

Skatten på uskjermet eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned. Samlet kapitalbeskatning reduseres.

Regjeringen foreslår at utbytter og gevinster mellom selskaper i hovedregelen skal fritas fra beskatning (se egen pressemelding). I tillegg til å avvikle delingsmodellen, kan dermed også RISK-reglene og godtgjørelsessystemet avvikles.

Skatten på arbeidsinntekter skal ned

Dagens marginalskatt på opptil 64,7 prosent inklusive arbeidsgiveravgift er etter Regjeringens syn klart for høy. Aksjonærmodellen bygger også på at marginalskatten på høye arbeidsinntekter reduseres ned til om lag samme nivå som samlet marginalskatt på aksjeinntekter (48,16 prosent).

Regjeringen vil oppheve lønnsfradraget og erstatte det med et utvidet minstefradrag som bare gjelder for lønnsinntekter. Minstefradraget for pensjonsinntekter foreslås videreført etter gjeldende regler. Lavere skatt på arbeidsinntekter vil gi motiv til å arbeide mer og utsette pensjonering.

Internasjonal tilpasning nødvendig

Skattesystemet må være tilpasset EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri flyt av kapital. Hovedregelen er at skattereglene ikke må diskriminere utenlandske eiere eller utenlandske aksjer. Utviklingen innen EU medfører økt usikkerhet om det gjeldende norske systemet for utbytte- og gevinstbeskatning kan bli ansett å være i uoverensstemmelse med EØS-avtalen. Regjeringens forslag til skattereform vil tilfredsstille EØS-reglenes krav om likebehandling.

Formuesskatten trappes ned

Etter Regjeringen syn er det langt bedre, både fordelings- og næringspolitisk, å skattlegge løpende eierinntekt fremfor kapitalbeholdning. En nedtrapping av formuesskatten vil bedre vilkårene for norsk eierskap. Bedre rammebetingelser kan også hindre skattemotivert flytting av kapital og kunnskap fra Norge. Det gjelder særlig eiere av bedrifter som verdsettes høyt på grunn av forventet høye inntekter i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode. Forslaget vil også øke avkastningen på sparingen.

Behov for å rydde opp og forenkle

Det skal forenkles og ryddes opp i skattesystemet. Som Skaugeutvalget påpeker, er det en del fradrag og særordninger i skattesystemet som har svak begrunnelse, og derfor bør trappes ned eller avvikles. Andre ordninger bør vurderes nærmere fordi de er administrativt og kontrollmessig belastende. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene. Innstramminger må ses i sammenheng med andre skattelettelser. Det bør også vurderes om ordninger som av sosiale hensyn bør videreføres, kan gjøres om til tilskuddsordninger. Som ledd i reformen vil Regjeringen vurdere grunnlagsutvidelser som kan bidra til forenkling og samtidig finansiere økte bunnfradrag og satsreduksjoner.

Fordelsskatten på egen bolig fjernes

Etter Regjeringens syn er beregnet inntekt av egen bolig et dårlig skattegrunnlag. Dagens regler slår vilkårlig ut, og det er svært vanskelig å utforme et takstsystem som ikke gir urimelige utslag. Regjeringen vil avvikle fordelsbeskatningen, og har fulgt opp dette med lettelser i skatt på bolig hvert budsjettår. Regjeringen vil fjerne den resterende fordelsskatten i forbindelse med skattereformen.

Regjeringen mener at skattleggingen av fast eiendom fortsatt bør være frivillig for kommunene som i dag. Regjeringen vil ikke følge opp Skatteutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Det kan imidlertid være grunn til å vurdere enkelte endringer i regelverket med sikte på å gi kommunene økt handlingsrom.

Omfordeling av inntekt

Regjeringen vil også redusere skatten på lavere arbeidsinntekter. Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Regjeringen mener at en viktig oppgave for skattesystemet er å bidra til omfordeling av inntekt, og reformskissen har flere gode fordelingsvirkninger. Skatten på uskjermet aksjeutbytte vil medføre at en del høye arbeidsinntekter som i dag beskattes som kapitalinntekt med 28 prosent, blir beskattet på linje med andre personinntekter. Dermed fjernes en urimelig forskjellsbehandling av personer med like inntekter. Samtidig foreslår Regjeringen å redusere skatten på lavere lønnsnivåer. Dette vil kunne øke arbeidstilbudet og dermed inntektene til deltidsarbeidende og andre med lav inntekt. Reduksjonen i de høyeste marginalskattesatsene på lønn vil komme dem som i dag betaler mye toppskatt til gode. Dette er en forutsetning for å sikre en mer lik beskatning av like inntekter, som er grunnleggende for et skattesystem med gode fordelingsegenskaper. Nedtrappingen av formuesskatten vil innebære skattelettelser til dem som i dag har skattepliktig formue. Dette må ses i sammenheng med innføringen av en utbytteskatt.

En helhetlig reform

Regjeringens forslag er en helhetlig og balansert reform som skal fases inn over tre budsjettår. I innfasingen av reformen må en ta hensyn til sammenhengen mellom forslagene.

Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen skal hindre at arbeidsavkastning skattlegges lavt som kapitalinntekt. Skal delingsmodellen oppheves, må skattesatsen på høye eierinntekter og arbeidsinntekter tilnærmes. Dette krever at marginalskatten på lønn reduseres. Av praktiske grunner kan aksjonærmodellen først innføres i 2006, blant annet må aksjonærregisteret tilpasses de nye reglene. Regjeringen vil derfor redusere marginalskatten på arbeid både i 2005 og 2006.

Økt skatt på eierinntekt må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned. Regjeringen vil halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappe den videre ned med sikte på avvikling. Samlet skatt på kapital går ned i reformen.

Skattefritak for utbytter og gevinster til selskapsaksjonærer er nødvendig for å unngå kjedebeskatning, og harmonerer med et system med uttaksbeskatning av personlige eiere. Med disse endringene vil en fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen. I tillegg kan de administrativt krevende RISK- og godtgjørelsesreglene fjernes.

Det tas sikte på lettelser på om lag 12 milliarder kroner innenfor inntekts- og formuesbeskatningen som følge av reformen. Dette kommer i tillegg til skatte- og avgiftslettelser på 19,4 milliarder kroner som Regjeringen allerede har gjennomført. Skattelettelser utover Sem-erklæringens forpliktelser vil blant annet være avhengig av utviklingen i skattegrunnlagene, herunder effektene av skattereformen på verdiskapingen, utviklingen i Petroleumsfondet og eventuelle skatte- og avgiftsskifter.

Regjeringen vil i de årlige budsjettene komme tilbake med konkrete endringsforslag i tråd med retningslinjene som trekkes opp i meldingen:

• Redusere marginalskatten på arbeidsinntekt
• Innføre aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og fritak for aksjeinntekter i selskapssektoren
• Avvikle delingsmodellen, RISK- og godtgjørelsesreglene
• Trappe ned formuesskatten
• Fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig
• Rydde opp og forenkle