I skattemeldingen som Regjeringen nå legger, følger vi opp det arbeidet vi har påbegynt for et lavere skattenivå og et bedre skattesystem.

Regjeringen har allerede redusert skatter og avgifter med nesten 20 milliarder kroner. Vi har fjernet investeringsavgiften og flypassasjeravgiften og redusert skatten på arbeid.

I vårt forslag til skattereform, trekker Regjeringen opp viktige prinsipper for utformingen av skattesystemet for de neste årene. Med 12 milliarder kroner i lettelser i inntekts- og formuesbeskatningen sikres alle inntektsgrupper skattelette. Skatten både på arbeid og kapital skal forbedres og reduseres.

Dagens skattesystem oppleves ikke som rettferdig. Høye skattesatser på lønnsinntekt virker urimelig når aksjonærer og personlige næringsdrivende kan få sin arbeidsinntekt skattlagt som kapitalinntekt med 28 prosent skatt. Arbeidsinntekter som opptjenes av lønnsmottakere, beskattes med opp til 64,7 prosent (inkl. arbeidsgiveravgift). Et rettferdig skattesystem krever at arbeidsinntekter skattlegges likt. Et drøyt tiår etter forrige skattereform kan vi slå fast at delingsmodellen, som skulle sørge for likebehandling, ikke virker etter hensikten.

Regjeringen følger opp Skaugeutvalgets forslag om en aksjonærmodell, som gjelder for personlige aksjonærer og beskatter høye aksjeinntekter (utbytter og aksjegevinster) på personers hånd. Den marginale skattesatsen på aksjeinntekt blir 48,16 prosent. Først skattlegges overskuddet i selskapet med 28 prosent, deretter skattlegges den delen av overskuddet etter skatt som ikke skjermes, med 28 prosent ved utdeling til aksjonær. Når den høyeste skattesatsen på arbeid reduseres fra dagens høye nivå, vil det ha liten skattemessig betydning om høy arbeidsinntekt tas ut som lønn eller utbytte. Regjeringen foreslår i tillegg en skjermingsmodell for selvstendig næringsdrivende, der skattleggingen skjer ved opptjening, men etter lignende prinsipper som i aksjonærmodellen. Dermed kan delingsmodellen fjernes helt.

Som et ledd i omleggingen til et mer rettferdig skattesystem, legger derfor Regjeringen opp til en kraftig reduksjon i satsene i toppskatten og en avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye inntekter. Det gir særlig lettelser til personer som i dag betaler mye toppskatt. Men Regjeringen foreslår også å redusere marginalskatten for lavtlønte. Målet er klart: Det skal være mer lønnsomt å jobbe.

Regjeringen legger vekt på at skattesystemet, sammen med overføringssystemet, ikke skal gjøre at enkeltpersoner blir værende i en lavinntektssituasjon. Det viktigste kjennetegnet ved dem som har vedvarende lav inntekt, er en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Redusert marginalskatt på arbeidsinntekt vil særlig kunne øke arbeidstilbudet, og dermed inntektene, til deltidsarbeidende og andre med lav inntekt.

Samtidig som vi øker skatten på høy eieravkastning, vil Regjeringen trappe ned formuesskatten med sikte på at den avvikles. Dette er nødvendig for å bedre vilkårene for norsk eierskap og redusere risikoen for skattemotivert utflytting. Samtidig fjerner vi en skatt som rammer vilkårlig, og derfor ikke har de fordelingsegenskapene den er ment å ha. Det illustreres ved at pensjonistene, som typisk har penger i banken, i dag betaler nærmere 40 prosent av formueskatten Regjeringen foreslår også at den urimelige og uforståelige fordelsbeskatningen av egen bolig fjernes.

Allerede i 2005-budsjettet vil Regjeringen foreslå blant annet redusert skatt på arbeid, som forberedelse til innføring av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen i 2006. Nedtrapping av formuesskatten vil starte i 2006 når aksjonærmodellen og skjermingsmodellen iverksettes.

Skattesystemet skal fortsatt bidra til å omfordele mellom dem som har høye og lave inntekter. De som har høyest inntekt, skal betale relativt mest i skatt. Reell omfordeling krever at alle inntekter faktisk beskattes, og at like inntekter beskattes likt. I så måte har dagens skattesystem store svakheter. Skaugeutvalget uttrykker det slik at ønsket om et omfordelende skattesystem ikke må ende opp som symbolpolitikk. Regjeringens forslag gir et mer rettferdig skattesystem. Samtidig får vi et system og et skattenivå som gjør norske bedrifter konkurransedyktige, slik at vi kan sikre økonomisk vekst og fremtidig velferd.