Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Finnmarksloven: Rettigheter i Finnmark Fylke

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Pressemelding

Nr.: 17 - 2003
Dato: 04.04.2003

Finnmarksloven:

Rettigheter i Finnmark Fylke

Regjeringen legger fram Finnmarksloven som regulerer rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke. - Det er stort behov for avklaring av rettighetsforholdene og det er nødvendig å finne løsninger som ivaretar ulike interesser og som er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser, sier statsråd Odd Einar Dørum. Lovforslaget bygger på en modell som inviterer til samarbeid mellom alle som bor i Finnmark.

Den nye Finnmarksloven bygger på fire grunnleggende hensyn:

  • lik behandling av innbyggere i fylket
  • vern av samisk kultur
  • økologisk bærekraftig utvikling
  • en avklaring som kan legge grunnlag for en positiv næringsutvikling

Nytt grunneierorgan foreslås: Med lovforslaget foreslår regjeringen at det opprettes et nytt og selvstendig organ som får overført eierrådigheten over størsteparten av arealet i Finnmark fylke og så å si all utmark. Det vil si de områder som Statskog SF i dag står registrert som eier av. Det nye organet får navnet Finnmarkseiendommen, på samisk Finnmárkkuopmodat. Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre med like mange medlemmer valgt av Finnmark fylkesting og Sametinget, tre fra hvert organ. De seks styremedlemmene skal alle være bosatt i Finnmark. Staten oppnevner ett styremedlem uten stemmerett, som i første rekke skal være bindeleddet mellom Finnmarkseiendommen og sentrale myndigheter. I visse tilfeller kan statens styremedlem gripe inn og bringe saker inn for departementet. Dette gjelder dersom styret voterer 3 mot 3 i saker der driften av Finnmarkseiendommen krever at det treffes en avgjørelse. (For øvrig er regelen at det ved stemmelikhet anses at det ikke er truffet avgjørelse.)

Opprettelse av Finnmarkseiendommen er en tillitserklæring til fylkets innbyggere uansett etnisk og kulturell bakgrunn. Finnmarks befolkning får i dette forslaget råderetten over grunn og naturressurser i fylket, og får selv styre den fremtidige forvaltningen. Staten gir fra seg grunneierrollen, men ikke det overordnede ansvaret for samfunnsutviklingen i fylket, sier justisministeren.

En kontrollkomité med tre medlemmer, oppnevnt av henholdsvis Sametinget, Finnmark Fylkesting og Kongen, skal føre tilsyn med styrets arbeid og kontrollere årsberetning, låneopptak med mer. Låneopptak og garantistillelser fra Finnmarkseiendommen krever enstemmig godkjenning av kontrollkomiteen.

Sametinget får innflytelse på arealforvaltningen: Folkerettens regler om urfolk og minoriteter er vurdert og tatt hensyn til i den nye loven. Sametinget er i lovforslaget gitt myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Retningslinjene skal legges til grunn av Finnmarkseiendommen og alle offentlige myndigheter som behandler saker om endret bruk av utmark i Finnmark. Retningslinjene skal godkjennes av departementet.

I loven er hensynet til vern av samisk kultur balansert mot andre samfunnshensyn. Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare ressursene i samsvar med den nye loven og innenfor rammene av viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og annen nasjonal lovgivning. Finnmarkseiendommens rettsstilling blir som for andre private grunneiere, med noen unntak: Finnmarkseiendommen må avgi grunn uten å få erstatning til for eksempel nasjonalpark eller offentlige formål som sykehus, utdanning etc.

Retten til utmarksressurser endres ikke: Adgangen til utmarksressursene fordeles mellom allmennheten, fylkets befolkning og kommunens innbyggere i samsvar med det som gjelder i dag. Det innføres en særskilt rett til lokal utnyttelse av enkelte utmarksressurser for folk som har en betydelig del av sitt livsgrunnlag knyttet til utmarkshøsting. Dette skal kommunen ta stilling til, med Finnmarkseiendommen som klageinstans.

Finnmarksloven er ikke ment å medføre store endringer for dagens brukergrupper og private rettighetshavere i Finnmark fylke eller for allmennheten for øvrig.

– Det viktige er at vi finner en løsning som gir alle finnmarkinger tilgang til naturressurser og at vi får spilleregler for vurdering av tiltak som kommer i konflikt med samiske interesser, slik at vi får økt næringsutvikling i fylket, sier statsråd Dørum.

Når det gjelder fiske i Alta-, Tana- og Neidenvassdraget, reguleres det ikke i denne omgang. Retten til å plukke multer bør tilligge alle innbyggerne i fylket, slik som i dag. Ansatte i Statsskog SF vil få tilbud om stilling i Finnmarkseiendommen.

Bakgrunnen for lovforslaget: Bakgrunnen for proposisjonen er Samerettsutvalgets arbeid med å avklare og sikre samenes rettsstilling i Norge. Utvalget ble oppnevnt i 1980, etter

utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Utvalget la frem sin første utredning i 1984. Utredningen var utgangspunktet for vedtakelsen av sameloven i 1987 og vedtakelsen av Grunnloven §110 a om den samiske folkegruppe i Norge i 1988. Utvalget arbeidet videre med hovedvekt på rettsforholdene og arealbruken i Finnmark og la i 1997 frem utredningen NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Utredningen var på høring frem til høsten 1999, og utredningen samt høringsinstansenes uttalelser har vært utgangspunktet for arbeidet med proposisjonen.

Den nye Finnmarksloven trer i kraft når Kongen bestemmer.

Til toppen