Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Forslag til ny straffelov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

– Vi ønsker at straffeloven skal gi samfunnet og individet effektiv beskyttelse. Særlig mot alvorlig kriminalitet, som grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten, samt gjentatt og organisert kriminalitet, sier Dørum. (02.07)

Pressemelding

Nr.: 55-2004
Dato: 02.07.04

Ny straffelov

Regjeringen fremmer i dag forslag om en alminnelig del i en ny og moderne straffelov som møter utfordringene i dagens kriminalitetsbilde. Loven skal avløse straffeloven fra 1902. Justisminister Odd Einar Dørum fremhever to målsettinger som sentrale. – For det første å sørge for at straffelovgivningen gir samfunnet og den enkelte effektiv beskyttelse. Særlig mot alvorlig kriminalitet, som grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten samt gjentatt og organisert kriminalitet, sier justisminister Odd Einar Dørum. Han understreker samtidig videreføringen av en human og fleksibel strafforfølgning og straffgjennomføring som en hovedlinje. Denne dualismen preger proposisjonen og lovforslaget.

I proposisjonen fremmes forslag om den alminnelige del i en ny straffelov. Det vil si de generelle krav om lovhjemmel, rettsstrid, tilregnelighet og skyld som må være oppfylt for å kunne straffe, samt hvilke reaksjoner (hva slags straff) som kan ilegges den skyldige. Regjeringen gir dessuten sitt syn på hvilke handlinger som bør kriminaliseres i straffelovgivningens spesielle del, og hvor strengt lovbrudd bør straffes. En egen proposisjon om den spesielle delen vil bli fremmet senere.

Varsom bruk av straff

Regjeringens hovedregel er at bare handlinger som volder skade eller fare for skade (skadefølgeprinsippet) bør straffes. I tillegg bør straff bare brukes når andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, og fordelene ved straff er klart større enn ulempene.

Regjeringen går inn for å la forsett gjelde som ordinær skyldform både i straffeloven og spesiallovgivningen hvis ikke annet er bestemt. Når det er behov for et uaktsomhetsansvar, foreslås det at det i utgangspunket skal kreves grov uaktsomhet. For handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser, hvor det er praktisk med uforsettlige lovbrudd, og hvor det ikke finnes andre sanksjoner, vil det likevel fortsatt ofte være aktuelt å straffe overtredelser som har skjedd ved alminnelig uaktsomhet.

Lengstestraff

Regjeringen går inn for at en ny straffelov bør ha regler om krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, og for disse lovbrudd foreslås strafferammen hevet til 30 år, samtidig som verken straffansvar eller idømt straff skal foreldes. Regjeringen holder det åpent om tilsvarende regler om lengstestraff og ikke-foreldelse bør gjelde for grove terrorhandlinger. For andre grove lovbrudd ønsker regjeringen å beholde lengstestraffen på 21 år. Som et alternativ til å heve rammen for slike lovbrudd, vil Regjeringen i proposisjonen om straffelovens spesielle del foreslå en ordning hvor straff av fengsel i 21 år skal sones fullt ut, og der prøveløslatelse bare kan skje etter rettslig prøving og beslutning.

Minstestraff

Antallet minstestraffer foreslås redusert fra 39 til 6 og målrettes mot viktige verdier. Regjeringen foreslår at særskilt minstestraff bare skal anvendes ved grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten. Gjeldende minstestraffer for drap, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn foreslås videreført, og også en mistestraff for særlig grove narkotikalovbrudd og grov brannstiftelse opprettholdes. Regjeringen fremmer dessuten forslag om en ny særskilt minstestraff på 1 år for særlig grove tilfeller av motarbeiding av rettsvesenet – med spesiell adresse til dem som bruker våpen med stort skadepotensial mot politiet eller hvor motarbeidingen er ledd i organisert kriminell virksomhet.

Streng reaksjon

Også overfor dem som gjennom organiseringen eller omfanget av den kriminelle virksomhet viser at de ikke har vilje eller evne til å avstå fra straffbare handlinger, gir lovutkastet adgang til skjerpede reaksjonene. Straffskjerpelsesreglene når flere lovbrudd er forøvet (seriesaker), gjentakelse og organisert kriminell virksomhet videreføres, men reglene kan ikke kombineres og aldri lede til større påslag enn 6 år.

Human og fleksibel bruk av straff

Det foreslås et fleksibelt reaksjonssystem hvor flere straffer og strafferettslige reaksjoner kan kombineres med det siktemål å finne en reaksjoner som er best egnet i det konkrete tilfellet, både ut fra hensynet til lovbryteren, den som er rammet av lovbruddet og allmennheten. Anvendelsesområdet for samfunnsstraff foreslås blant annet endret slik at denne straffart kan brukes ved grove narkotikalovbrudd når det foreligger en rehabiliteringssituasjon.

****

Gjennom lovforslaget i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) sluttføres deler av revisjonsarbeidet som ble initiert i Kriminalmeldingen i 1978, og som ledet til opprettelsen av Straffelovkommisjonen i 1980. Proposisjonen er basert på flere av Straffelovkommisjonens utredninger, senest NOU 2002: 4 Ny straffelov.

Les odelstingsproposisjon nr. 90 (2003-2004).

Les fakta-ark om forslag til ny straffelov.

Til toppen