Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Ofre og pårørende

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

- Jeg har gitt et utvalg i oppdrag å foreslå løsninger til hvordan ofres og pårørendes straffeprosessuelle stilling kan styrkes, sier justisministeren. Utvalget er oppnevnt i statsråd 2. juli 2004.

Ofres og pårørendes stilling i straffeprosessen

For å styrke ofrenes og pårørendes stilling er det nedsatt et utvalg som skal foreslå løsninger innen 1. januar 2006. Utvalget er oppnevnt i statsråd 2. juli 2004.

Oppnevningen av utvalget inngår i Justisdepartementets arbeid med å styrke ofrenes og de pårørendes stilling generelt.

Utvalget skal utrede hvordan fornærmedes og pårørendes stilling kan styrkes ved å vurdere:

  • Om de fornærmede generelt bør gis partstilling i straffeprosessen
  • Om enkelte grupper grupper av fornærmede bør gis partstilling, for eksempel ofre for seksual- og voldslovbrudd
  • Hvilke konsekvenser en omlegging av straffeprosessen vil få for de involverte
  • Om fornærmedes stilling heller bør styrkes innenfor dagens ordning, og i så fall hvordan
  • Om pårørende til fornærmede i straffesaker bør få de samme eller noen av de prosessuelle rettigheter som utvalget foreslår for fornærmede selv
  • Om alle pårørende eller grupper av pårørende bør få slike rettigheter
  • Om bistandsadvokatordningen bør utvides til flere sakstyper, inkludert overgrep mot norske borgere i utlandet

Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. januar 2006.

Utvalget har følgende sammensetning:
Lagdommer Regine Ramm Bjerke, Oslo, leder
Politibetjent Kjell Vignes, Stavanger
Førstestatsadvokat Knut H. Kallerud, Oslo
Tingrettsdommer Ingrid Stigum, Trondheim
Advokat Anne Kristine Bohinen, Oslo
Daglig leder i Stine Sofies Stiftelse Ada Sofie Austegard, Grimstad
Advokat Harald Stabell, Oslo

Mandat og sammensetning for utvalget som skal utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling

1. 1. februar 2002 leverte dr. juris. Anne Robberstad utredningen Kontradiksjon og verdighet (Rapport 2002), som hun skrev på oppdrag fra Justisdepartementet. Utredningen gir en komparativ fremstilling av den fornærmedes straffeprosessuelle stilling i de nordiske landene. Robberstad foreslår at den fornærmede skal være part i saken om vedkommende ønsker det. Rapporten ble 7. juni 2002 sendt på høring. Høringsuttalelsene viste at det var svært sprikende oppfatninger om de prinsipielle spørsmålene Robberstad tok opp i rapporten.

Justisdepartementet arrangerte med støtte fra Nordisk Ministerråd 5. november 2002 et nordisk seminar om den fornærmedes straffeprosessuelle stilling. Seminaret gav aktørene i straffesakskjedene i Norden muligheten til å utveksle erfaringer om emnet.

2. Utvalget skal utrede hvordan den fornærmedes straffeprosessuelle stilling kan styrkes, og foreslå lovendringer med sikte på en slik styrking. Utvalget skal i sitt arbeid legge vekt på Rapport 2002: Kontradiksjon og verdighet og på høringsuttalelsene til rapporten. Utvalget skal også se hen til de forslagene som er fremmet i NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold. Utvalgets lovforslag skal utformes i tråd med anbefalingene i Justisdepartementets hefte Lovteknikk og lovforberedelse, 2000.

Utvalget skal drøfte om fornærmede generelt bør gis partsstilling i straffeprosessen. I den forbindelse bør utvalget vurdere om det skal være en forutsetning for partsstilling i forhold til straffekravet at fornærmede fremmer erstatningskrav. Utvalget skal utrede om i stedet enkelte grupper av fornærmede, for eksempel ofre for seksual- og voldslovbrudd, skal gis en slik partsstilling. I drøftelsene bør det inngå en vurdering av hvilke konsekvenser en slik omlegging av straffeprosessen antas å ha for de impliserte i straffesaken. Utvalget skal også vurdere i hvilken grad de fornærmede har behov for partsrettigheter og om slike rettigheter vil være til gagn for fornærmede.

Dersom utvalget ikke foreslår at de fornærmede – generelt eller nærmere angitte grupper av dem – skal gis full partsstilling, skal det utredes hvordan fornærmedes prosessuelle stilling kan styrkes innenfor dagens ordning. Utvalget skal gå gjennom hver enkelt prosessuell rettighet for å avklare om de fornærmede bør gis denne rettigheten.

Utvalget skal også vurdere på hvilke stadier i saken fornærmede bør gis partsstilling, eventuelt enkeltstående prosessuelle rettigheter.

3. Utvalget skal vurdere om pårørende til fornærmede i straffesaker bør få de samme eller noen av de prosessuelle rettighetene som utvalget foreslår for fornærmede selv. Utvalget bes drøfte om rettighetene skal gjelde for pårørende generelt, eller for enkelte grupper av pårørende. Gruppen kan for eksempel avgrenses til saker der fornærmede har vært utsatt for nærmere angitte lovbrudd og/eller til enkelte pårørende, for eksempel foreldre eller ektefeller/samboere. Utvalget bes se hen til den avgrensningen som er gjort i lovvedtaket som følger opp forslagene i Ot.prp. nr. 45 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 91 (2003-2004).

Som for fornærmede, skal det vurderes på hvilke stadier rettighetene bør inntre.

4. Utvalget skal gå gjennom bistandsadvokatordningen (jf. straffeprosessloven kap. 9 a. Fornærmedes rett til advokat). Utvalget bes vurdere om adgangen til å få oppnevnt slik advokat skal utvides, for eksempel slik at fornærmede i saker om familievold (straffeloven § 228 fjerde ledd bokstav b til d) og menneskehandel (straffeloven § 224) får en ubetinget rett til bistandsadvokat.

Ikke alle land har samme ordninger for advokatbistand som Norge. Utvalget bes vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet, jf. Innst. S. nr. 189 (2003-2004) side 3, komiteens tilråding del II.

Utvalget skal for øvrig vurdere om reglene i straffeprosessloven kapittel 9 a kan klargjøres, jf. for eksempel uttalelsen i Innst. S. nr. 189 (2003-2004) side 2 om rett til bistandsadvokat i saker om tvangsekteskap.

Utvalget skal videre vurdere om advokatens rettigheter og plikter bør endres eller klargjøres.

Utvalget skal utrede forholdet mellom reglene om bistandsadvokatordningen og reglene om behandlingen av borgerlige rettskrav som fremmes i straffesaken, og bes vurdere om det er behov for at reglene avklares og/eller harmoniseres.

5. Utvalget skal påse at lovforslagene ligger innenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser. Utvalget bør også se hen til hvordan lovgivningen på dette feltet er utformet i de andre nordiske landene, jf. Rapport 2002: Kontradiksjon og verdighet. Utvalget bes kartlegge nærmere hvordan reglene i Finland og Sverige fungerer i praksis. Utvalget skal også kartlegge hvordan det arbeides med spørsmålet om fornærmedes straffeprosessuelle stilling i sentrale internasjonale organisasjoner, herunder EU.

6. Utvalgets forslag bør ivareta hensynet til et oversiktlig og enkelt regelverk, slik at det ikke etableres en rekke ulike regelsett for ulike grupper fornærmede.

Utvalget skal utrede de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser som forslagene kan medføre. Økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes opp mot forventet effekt av hvert enkelt tiltak. Utvalget skal avgi minst ett forslag som baseres på uendret ressursbruk.

Den budsjettmessige rammen for utvalgets arbeid vil bli fastsatt særskilt. Om godtgjøring gjelder bestemmelsene i Statens personalhåndbok om godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Om arkivordning m.m. gjelder regler for
ordning av utvalgets arkiv fastsatt av Riksarkivaren.

Til toppen