Historisk arkiv

Likeverd og tilgjengelighet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Alle med nedsatt funksjonsevne bør få styrket rettsstilling gjennom vern mot diskriminering og økte krav til tilrettelegging av samfunnet. Dette er hovedkonklusjonene til lovutvalget som overleverte sin utredning til justisministeren onsdag. (18.05)

Pressemelding

Nr.: 37 – 2005
Dato: 18.05.2005

Likeverd og tilgjengelighet

Alle med nedsatt funksjonsevne bør få styrket rettsstilling gjennom vern mot diskriminering og økte krav til tilrettelegging av samfunnet. Dette er hovedkonklusjonene til lovutvalget som i dag avgir sin utredning "Likeverd og tilgjengelighet" (NOU 2005: 8).

– Lovutvalget har gjort et meget viktig arbeid i kartlegge behovet for tilrettelegging og de funksjonshemmedes behov for rettslig vern mot diskriminering. Nå skal jeg studere utredningen nøye og ta forslagene med meg videre i arbeidet for stadig å forbedre oss på dette området, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Lovutvalget, som ble oppnevnt høsten 2002, har arbeidet under ledelse av professor dr. juris Aslak Syse.

I utvalgets egen pressemelding heter det:

Lovutvalget foreslår en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som skal gjelde generelt på alle samfunnsområder. Loven skal fastsette:

  • Aktivitetsplikt knyttet til å fremme lovens formål for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere i offentlig og privat sektor.
  • Forbud mot diskriminering, trakassering, instruks om å diskriminere eller trakassere og forbud mot gjengjeldelse mot klageren.
  • Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av virksomhet rettet mot allmennheten.
  • Plikt til individuell tilrettelegging innenfor arbeidsliv, skole og utdanning, barnehage og visse offentlige tjenestetilbud.
  • Plikt til universell utforming av nye bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten fra 1. januar 2009.
  • Plikt til universell utforming av eksisterende bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten fra 1. januar 2019.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven foreslås håndhevet av det nye håndhevingsapparatet for diskrimineringslovgivning; Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Etter reglene i diskrimineringsombudsloven vil dette apparatet kunne treffe vedtak om at det er skjedd diskriminering og pålegge retting, stansing eller andre nødvendige tiltak ved brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg vil krav om erstatning og oppreisning ved brudd på loven kunne bringes inn for domstolene.

Den foreslåtte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har til formål å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven ha til formål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Reglene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal gi et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, både mot diskriminering som skyldes fordommer og mot diskriminering i form av mangelfull tilrettelegging.

I tillegg foreslår lovutvalget å innføre personlig assistanse og dagaktivitet som obligatoriske deler av kommunenes tjenestetilbud, gjennom endringer i sosialtjenesteloven. Disse forslagene er særlig innrettet for å styrke likeverdet til mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Dessuten foreslås at prinsippet om universell utforming tas inn i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse.

Diskrimineringsbestemmelsene vil ha alminnelig samfunnsnytte og vil i beskjeden grad medføre økte kostnader. Reglene om tilrettelegging, og i særlig grad plikten til universell utforming av bygg mv. innen bestemte frister, vil derimot medføre en reell kostnadsøkning. Neddiskontert er det anslått en årlig utgift på ca. 2,0 milliarder kroner fram til år 2019, eller vel 0,1 prosent av BNP. Endringer i sosialtjenesteloven er anslått til ca. 40 millioner kroner (personlig assistanse) og 25 mill. kr. (dagaktivitet) på årsbasis.

Det foreligger enkelte dissenser i lovutvalget. Ett mindretall (to medlemmer) har reservert seg mot enkelte deler av forslaget, mens et annet mindretall (tre medlemmer) mener at utvalget på enkelte områder ikke går langt nok i å styrke det rettslige vernet mot diskriminering.


Aktuell lenke: