Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Strukturen for krisehåndtering i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Stortinget vedtok i juni en ny struktur for krisehåndtering i Norge. Målet er koordinert håndtering og klare ansvarslinjer ved omfattende kriser. Nye elementer er blant annet Regjeringens kriseråd og etablering av krisestøtteenhet.

Strukturen for krisehåndtering i Norge

Bakgrunn

Stortinget vedtok i juni 2005 å basere fremtidig strategisk krisehåndtering på tre hovedelementer:

  • forsterket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd
  • presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet (det departementet som er mest berørt av krisen)
  • etablering av ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering

Som grunnlag for denne strukturen ligger forskjellige utredninger og stortingsmeldinger fra de siste år, blant annet Sårbarhetsutvalgets rapport, ulike utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt om kritisk infrastruktur og 3 stortingsmeldinger: nr. 17 (2001-2002) om Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn, nr. 39 (2003-2004)Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid og nr. 37 Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering (2004-2005).

Erfaringer fra hendelser som 11. september 2001 i New York, Madrid-terroren 11. mars 2004, tsunamihåndteringen vinteren 2004 er inkorporert i dagens krisehåndteringssystem. Etter terrorhendelsene i Madrid ble det utarbeidet en egen rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som tok sikte på å se på det norske systemet i lys av erfaringer fra Madrid.

Regjeringen har videre satt ned Infrastrukturutvalget som skal vurdere sikkerheten for samfunnskritisk infrastruktur.

Hovedprinsipper for krisehåndtering

De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid i fred. Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå.

Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller sektordepartement ikke kan håndtere alene, og hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Behovet for en helhetlig og samordnet krisehåndtering går imidlertid ikke på tvers av nevnte prinsipper for krisehåndtering.

Retningslinjer for Regjeringens kriseråd

I komplekse krisesituasjoner vil det være behov for styrket koordinering mellom departementene. I slike situasjoner trer Regjeringens kriseråd i funksjon.

Deltakelse i kriserådet

Regjeringens kriseråd består av følgende faste medlemmer:

  • regjeringsråden ved Statsministerens kontor
  • departementsråden i Justisdepartementet
  • departementsråden i Forsvarsdepartementet
  • departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet
  • utenriksråden i Utenriksdepartementet

Alle departementsrådene kan ta initiativ til innkalling av Regjeringens kriseråd.

Regjeringens kriseråd vil være det overordnede administrative koordineringsorganet dersom krisen er av en slik karakter at flere departementer er involvert og det er behov for en omfattende koordinering.

Hovedoppgaven for regjeringens kriseråd er blant annet å sikre god koordinering av tiltak og informasjon til media og publikum.

Lederdepartementet

En følge av ansvarsprinsippet er at det departement som er mest berørt av krisen får et hovedansvar for å koordinere håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i det konstitusjonelle ansvarsforhold. Alle departementene beholder derfor ansvar for sine respektive ansvarsområder.

Ved valget av lederdepartement legges følgende kriterier til grunn:

  • krisens karakter. Det vil ofte være en klar sammenheng mellom hendelsene og et departements ansvarsområde i en normalsituasjon.
  • hvilket departement som har best tilgang til informasjon om krisen
  • hvilke departementer som har virkemidler for å håndtere krisen

I en krisesituasjon skal lederdepartementet:

  • utarbeide overordnede situasjonsrapporter, blant annet på bakgrunn av informasjon fra andre departementer, rapporter fra operative virksomheter, mediebildet mv.
  • identifisere og vurdere behov for tiltak på strategisk nivå
  • påse at nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverksatt, og ivareta nødvendig koordinering med andre departementer og etater
  • sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til media og befolkningen.

For å kunne ivareta disse funksjonene i en krisesituasjon skal lederdepartementet kunne hente bistand fra en egen krisestøtteenhet som er under etablering.

Det vil bli etablert en krisestøtteenhet som vil være administrativt underlagt Justisdepartementet og få ansvar for egne krisehåndteringslokaler i tilknytning til regjeringskvartalet. Enheten skal være døgnkontinuerlig tilgjengelig.

Enheten skal bistå lederdepartement og regjeringens kriseråd og øke de ressursene departementene kan trekke på i krisesituasjoner. Enheten skal bidra til å bygge opp et oppdatert situasjonsbilde, koordinere sikkerhets- og beredskapstiltak, tilby fellesressurser som departementene kan trekke på i krisesituasjoner, for eksempel mobilt teknisk utstyr, felles elektronisk loggføringssystem og telefonlinjekapasitet.

Enheten skal ha oversikt over ulike typer ressurser og informasjon av betydning for krisehåndteringen og legge til rette for et godt medie- og informasjonsarbeid som en integrert del av krisehåndteringen.

Krisestøtteenheten skal bestå av et mindre antall heltidsansatte medarbeidere, men vil i krisesituasjoner kunne utvides med forhåndsutpekt personell fra andre departementer og eventuelt direktorater, slik at enheten over et lengre tidsrom skal kunne støtte opp under krisehåndteringen i lederdepartementet og Regjeringens kriseråd. Dette skal sikre at det dras nytte av ulike fagmiljøers kunnskap og erfaringer.

Aktuelle lenker:

Til toppen